Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

2. Nidanavagga - Boken om årsakssammenhenger
12. Nidanasamyutta - Samtaler om årsakssammenhenger


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Nidanavagga


2.1.1 Kapitlet om den oppvåknede
Buddhavagga

2.1.1.1 (12.1) Betinget tilblivelse
Paticcasamuppadasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Nå skal jeg forklare den betingede tilblivelsen for dere, munker. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hva er den betingede tilblivelsen, munker? Betinget av uvitenhet oppstår reaksjoner, betinget av reaksjoner oppstår skjelnende bevissthet, betinget av skjelnende bevissthet oppstår splittelsen i subjekt og objekt, betinget av splittelsen i subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjon, betinget av persepsjonen oppstår følelser, betinget av følelsene oppstår begjær, betinget av begjæret oppstår emosjonelle involveringer, betinget av de emosjonelle involveringene oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelsen oppstår forfall og undergang, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt, og det er dette som kalles betinget tilblivelse, munker.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."

Munkene ble fornøyd og gledet seg over Mesterens ord.


2.1.1.2 (12.2) Analyse
Vibhangasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Nå skal jeg forklare den betingede tilblivelsen for dere, munker. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hva er den betingede tilblivelsen, munker? Betinget av uvitenhet oppstår reaksjoner, betinget av reaksjoner oppstår skjelnende bevissthet, betinget av skjelnende bevissthet oppstår splittelsen i subjekt og objekt, betinget av splittelsen i subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjon, betinget av persepsjonen oppstår følelser, betinget av følelsene oppstår begjær, betinget av begjæret oppstår emosjonelle involveringer, betinget av emosjonelle involveringene oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelsen oppstår forfall og undergang, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt, og det er dette som kalles betinget tilblivelse, munker.

Hva er forfall og død, eller alderdom og død, munker? Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse eldes, når de blir gamle, når tennene faller ut og håret blir grått, når huden blir rynkete, livskraften ebber ut og sansene svekkes, da kalles det alderdom. Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse går bort, går i oppløsning, forsvinner, dør, slukner; – når tiden er ute, involveringsgruppene faller fra hverandre og det døde skallet blir liggende tilbake, – da kalles det død. Dette er alderdom og dette er død, så det blir kalt alderdom og død, munker

Hva er så tilblivelse, eller fødsel, munker? Når forskjellige vesener blir født, oppstår, trer fram og blir til innen en eller annen biologisk klasse, når involveringsgruppene kommer til syne og sansefunksjonsfeltene erverves, da kalles det fødsel, munker.

Hva er så forventningsmønstre, munker? Det er tre slags forventninger: forventninger om sansenytelser, forventninger om former og forventninger om formløshet. Dette kalles forventninger, munker.

Hva er så emosjonelle involveringer, munker? Det er fire slags emosjonelle involveringer: involvering i sansenytelser, involvering i teorier, involvering i ritualer og involvering i jeg-teorier. Dette kalles emosjonelle involveringer, munker.

Hva er så begjær, munker? Det er seks grupper av begjær: begjær etter former, begjær etter lyder, begjær etter dufter, begjær etter smaker, begjær etter berøringer og begjær etter intellektuelle opplevelser. Dette kalles begjær, munker.

Hva er så følelsene, munker? Det er seks grupper av følelser: følelser født av synspersepsjoner, følelser født av hørselspersepsjoner, følelser født av duftpersepsjoner, følelser født av smakspersepsjoner, følelser født av kroppspersepsjoner og følelser født av mentale persepsjoner. Dette kalles følelser, munker.

Hva er så persepsjoner, munker? Det er seks grupper av persepsjoner: synspersepsjoner, hørselspersepsjoner, duftpersepsjoner, smakspersepsjoner, kroppspersepsjoner og mentale persepsjoner. Dette kalles persepsjoner, munker.

Hva er så de seks sansefeltene, munker? Det er synssansen, hørselsansen, luktesansen, smakssansen, berøringssansen og sinnets sans. Dette kalles de seks sansefeltene, munker.

Hva er så splittelsen i subjekt og objekt, munker? Følelser, identifikasjoner, intensjoner, persepsjon og oppmerksomhet, dette utgjør subjektet. De fire grunnegenskapene og de formene som er avhengige av de fire grunnegenskapene, dette kalles objekt. Så dette er subjekt og dette er objekt, og dette kalles splittelsen i subjekt og objekt, munker.

Hva er så den skjelnende bevisstheten, munker? Det finnes seks grupper av bevissthet: synsbevissthet, hørselsbevissthet, duftbevissthet, smaksbevissthet, kroppsbevissthet og sinnsbevissthet. Dette kalles skjelnende bevissthet, munker.

Hva er så reaksjoner, munker? Det finnes tre slags reaksjoner: reagere med kroppen, reagere med ord og reagere med tanker. Dette er reaksjoner, munker.

Hva er så uvitenhet, munker? Det er uvitenhet om det som gjør vondt, uvitenhet om årsaken til det som gjør vondt, uvitenhet om slutten på det som gjør vondt og uvitenhet om veien til slutten på det som gjør vondt. Dette er uvitenhet, munker.

Da er det altså slik: Betinget av uvitenhet oppstår reaksjoner, betinget av reaksjoner oppstår skjelnende bevissthet, betinget av skjelnende bevissthet oppstår splittelsen i subjekt og objekt, betinget av splittelsen i subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjon, betinget av persepsjonen oppstår følelser, betinget av følelsene oppstår begjær, betinget av begjæret oppstår emosjonelle involveringer, betinget av de emosjonelle involveringene oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelsen oppstår forfall og undergang, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt, og det er dette som kalles betinget tilblivelse, munker.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.1.3 (12.3) Veien
Patipadasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Jeg skal forklare den feilaktige veien og den riktige veien for dere, munker. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hva er den feilaktige veien, munker? Betinget av uvitenhet oppstår reaksjoner, betinget av reaksjoner oppstår skjelnende bevissthet, betinget av skjelnende bevissthet oppstår splittelsen i subjekt og objekt, betinget av splittelsen i subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjon, betinget av persepsjonen oppstår følelser, betinget av følelsene oppstår begjær, betinget av begjæret oppstår emosjonelle involveringer, betinget av de emosjonelle involveringene oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelsen oppstår forfall og undergang, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt, og det er dette som kalles den feilaktige veien, munker.

Hva er den riktige veien, munker? Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt, og det er dette som er den riktige veien."


2.1.1.4 (12.4) Vipassi
Vipassisutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Før arahanten Mester Vipassi hadde nådd fram til fullkommen oppvåkning, mens han fortsatt lengtet etter oppvåkning, men ikke hadde våknet ennå, tenkte han:

‘Det er så mange problemer her i verden. Folk blir født, og så blir de gamle og dør, bare for å bli født på ny. Men det er ingen som vet hvordan vi kan unngå lidelse, det er ingen som vet hvordan vi kan unngå forfall og undergang! Når skal vi vel finne veien bort fra forfall og undergang, og fra lidelse?'

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for forfall og undergang? Hvilke betingelser er det som gjør at forfall og undergang oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge tilblivelse finnes, finnes også forfall og undergang. Tilblivelse er en betingelse for at forfall og undergang skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for tilblivelse? Hvilke betingelser er det som gjør at tilblivelse oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes forventningsmønstre, finnes også tilblivelse. Forventningsmønstre er en betingelse for at tilblivelse skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for forventningsmønstre? Hvilke betingelser er det som gjør at forventningsmønstre oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes emosjonelle involveringer, finnes også forventningsmønstre. Emosjonelle involveringer er en betingelse for at forventningsmønstre skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for emosjonelle involveringer? Hvilke betingelser er det som gjør at emosjonelle involveringer oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes begjær, finnes også emosjonelle involveringer. Begjær er en betingelse for at emosjonelle involveringer skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for begjær? Hvilke betingelser er det som gjør at begjær oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes følelser, finnes også begjær. Følelser er en betingelse for at begjær skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for følelser? Hvilke betingelser er det som gjør at følelser oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes sansekontakt, finnes også følelser. Sansekontakt er en betingelse for at følelser skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for persepsjoner? Hvilke betingelser er det som gjør at persepsjoner oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge de seks sansefeltene finnes, finnes også persepsjoner. De seks sansefeltene er en betingelse for at persepsjoner skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for de seks sansefeltene? Hvilke betingelser er det som gjør at de seks sansefeltene oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge vi splitter subjekt og objekt, finnes også de seks sansefeltene. Splittelsen i subjekt og objekt er en betingelse for at de seks sansefeltene skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for splittelsen i subjekt og objekt? Hvilke betingelser er det som gjør at splittelsen i subjekt og objekt oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes den skjelnende bevissthet, finnes også splittelse i subjekt og objekt. Den skjelnende bevissthet er en betingelse for at splittelsen i subjekt og objekt skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for den skjelnende bevissthet? Hvilke betingelser er det som gjør at den skjelnende bevissthet oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes reaksjoner, finnes også den skjelnende bevissthet. Reaksjoner er en betingelse for at den skjelnende bevissthet skal oppstå.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for reaksjoner? Hvilke betingelser er det som gjør at reaksjoner oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det finnes uvitenhet, finnes det også reaksjoner. Uvitenhet er en betingelse for at reaksjoner skal oppstå.

‘Så slik er det altså,' tenkte Vipassi. ‘Betinget av uvitenhet oppstår reaksjoner, betinget av reaksjoner oppstår skjelnende bevissthet, betinget av skjelnende bevissthet oppstår splittelsen i subjekt og objekt, betinget av splittelsen i subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjon, betinget av persepsjonen oppstår følelser, betinget av følelsene oppstår begjær, betinget av begjæret oppstår emosjonelle involveringer, betinget av de emosjonelle involveringene oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelsen oppstår forfall og undergang, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.'

På den måten fikk Vipassi, som lengtet etter oppvåkning, øynene opp for hvordan dette oppstår, noe ingen før ham hadde oppdaget. Han fikk innsikt, kunnskap og viten om dette, og innså han hadde kastet lys over saken.

Men så tenkte han:

‘Men hva er forutsetningen for at forfall og undergang ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt hvis forfall og undergang skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge tilblivelse ikke finnes, finnes heller ingen forfall og undergang. Tilblivelse må ta slutt for at forfall og undergang skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at tilblivelse ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at tilblivelse oppstår?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det ikke finnes forventningsmønstre, finnes det heller ingen tilblivelse. Forventningsmønstrene må ta slutt for at tilblivelse skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at forventningsmønstre ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at forventningsmønstrene skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det ikke finnes emosjonelle involveringer, finnes det heller ingen forventningsmønstre. Emosjonelle involveringer må ta slutt for at forventningsmønstrene skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at emosjonelle involveringer ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at emosjonelle involveringer skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det ikke finnes begjær, finnes det heller ingen emosjonelle involveringer. Begjæret må ta slutt for at emosjonelle involveringer skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at begjær ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at begjæret skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det ikke finnes følelser, finnes det heller intet begjær. Følelser må ta slutt for at begjæret skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at følelser ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at følelsene skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det ikke finnes persepsjon, finnes det heller ingen følelser. Persepsjonen må ta slutt for at følelsene skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at persepsjon ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at persepsjonen skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge de seks sansefeltene ikke finnes, finnes det heller ingen persepsjon. De seks sansefeltene må ta slutt for at persepsjonen skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at de seks sansefeltene ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at de seks sansefeltene skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge vi ikke skiller mellom subjekt og objekt, finnes heller ikke de seks sansefeltene. Splittelsen i subjekt og objekt må ta slutt for at de seks sansefeltene skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at splittelsen i subjekt og objekt ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at splittelsen i subjekt og objekt skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge den skjelnende bevissthet ikke finnes, finnes det heller ikke noen splittelse i subjekt og objekt. Den skjelnende bevissthet må ta slutt for at splittelsen i subjekt og objekt skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at den skjelnende bevissthet ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at den skjelnende bevissthet skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det ikke finnes reaksjoner, finnes det heller ikke noen skjelnende bevissthet. Reaksjonene må ta slutt for at den skjelnende bevissthet skal ta slutt.

Og han tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at det ikke skal finnes reaksjoner? Hva er det som må ta slutt for at reaksjonene skal ta slutt?'

Og da han hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså han at så lenge det ikke finnes uvitenhet, finnes det heller ikke noen reaksjoner. Uvitenheten må ta slutt for at reaksjonene skal ta slutt.

På den måten fikk Vipassi, som lengtet etter oppvåkning, øynene opp for hvordan dette tar slutt, noe ingen før ham hadde oppdaget. Han fikk innsikt, kunnskap og viten om dette, og innså han hadde kastet lys over saken."


2.1.1.5–9 (12.5–9) Sikhi, Vessabhå, Kakusandha, Konagamana og Kassapa

[Note: Vipassi var en mytisk buddha, en forgjenger for Gotama i en mytisk fortid. Han ble etterfulgt av fem andre mytiske buddhaer, og i disse suttaene blir det fortalt om dem i nøyaktig samme ordelag som i foregående sutta om Vipassi. Bare navnene er skiftet ut.]


2.1.1.10 (12.10) Gotama
Gotamasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Før jeg hadde nådd fram til fullkommen oppvåkning, mens jeg fortsatt lengtet etter oppvåkning, men ikke hadde våknet ennå, tenkte jeg:

‘Det er så mange problemer her i verden. Folk blir født, og så blir de gamle og dør, bare for å bli født på ny. Men det er ingen som vet hvordan vi kan unngå lidelse, det er ingen som vet hvordan vi kan unngå forfall og undergang! Når skal vi vel finne veien bort fra forfall og undergang, og fra lidelse?'

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for forfall og undergang? Hvilke betingelser er det som gjør at forfall og undergang oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge tilblivelse finnes, finnes også forfall og undergang. Tilblivelse er en betingelse for at forfall og undergang skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for tilblivelse? Hvilke betingelser er det som gjør at tilblivelse oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes forventningsmønstre, finnes også tilblivelse. Forventningsmønstre er en betingelse for at tilblivelse skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for forventningsmønstre? Hvilke betingelser er det som gjør at forventningsmønstre oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes emosjonelle involveringer, finnes også forventningsmønstre. Emosjonelle involveringer er en betingelse for at forventningsmønstre skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for emosjonelle involveringer? Hvilke betingelser er det som gjør at emosjonelle involveringer oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes begjær, finnes også emosjonelle involveringer. Begjær er en betingelse for at emosjonelle involveringer skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for begjær? Hvilke betingelser er det som gjør at begjær oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes følelser, finnes også begjær. Følelser er en betingelse for at begjær skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for følelser? Hvilke betingelser er det som gjør at følelser oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes persepsjon, finnes også følelser. Persepsjon er en betingelse for at følelser skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for persepsjoner? Hvilke betingelser er det som gjør at persepsjoner oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge de seks sansefeltene finnes, finnes også persepsjoner. De seks sansefeltene er en betingelse for at persepsjoner skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for de seks sansefeltene? Hvilke betingelser er det som gjør at de seks sansefeltene oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge vi splitter subjekt og objekt, finnes også de seks sansefeltene. Splittelsen i subjekt og objekt er en betingelse for at de seks sansefeltene skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for splittelsen i subjekt og objekt? Hvilke betingelser er det som gjør at splittelsen i subjekt og objekt oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes den skjelnende bevissthet, finnes også splittelse i subjekt og objekt. Den skjelnende bevissthet er en betingelse for at splittelsen i subjekt og objekt skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for den skjelnende bevissthet? Hvilke betingelser er det som gjør at den skjelnende bevissthet oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes reaksjoner, finnes også den skjelnende bevissthet. Reaksjoner er en betingelse for at den skjelnende bevissthet skal oppstå.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for reaksjoner? Hvilke betingelser er det som gjør at reaksjoner oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det finnes uvitenhet, finnes det også reaksjoner. Uvitenhet er en betingelse for at reaksjoner skal oppstå.

‘Så slik er det altså,' tenkte jeg. ‘Betinget av uvitenhet oppstår reaksjoner, betinget av reaksjoner oppstår skjelnende bevissthet, betinget av skjelnende bevissthet oppstår splittelsen i subjekt og objekt, betinget av splittelsen i subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjon, betinget av persepsjonen oppstår følelser, betinget av følelsene oppstår begjær, betinget av begjæret oppstår emosjonelle involveringer, betinget av de emosjonelle involveringene oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelsen oppstår forfall og undergang, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.'

På den måten fikk jeg øynene opp for hvordan dette oppstår, noe ingen før meg hadde oppdaget. Jeg fikk innsikt, kunnskap og viten om dette, og innså jeg hadde kastet lys over saken.

Men så tenkte jeg:

‘Men hva er forutsetningen for at forfall og undergang ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt hvis forfall og undergang skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge tilblivelse ikke finnes, finnes heller ingen forfall og undergang. Tilblivelse må ta slutt for at forfall og undergang skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at tilblivelse ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at tilblivelse oppstår?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det ikke finnes forventningsmønstre, finnes det heller ingen tilblivelse. Forventningsmønstrene må ta slutt for at tilblivelse skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at forventningsmønstre ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at forventningsmønstrene skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det ikke finnes emosjonelle involveringer, finnes det heller ingen forventningsmønstre. Emosjonelle involveringer må ta slutt for at forventningsmønstrene skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at emosjonelle involveringer ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at emosjonelle involveringer skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det ikke finnes begjær, finnes det heller ingen emosjonelle involveringer. Begjæret må ta slutt for at emosjonelle involveringer skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at begjær ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at begjæret skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det ikke finnes følelser, finnes det heller intet begjær. Følelser må ta slutt for at begjæret skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at følelser ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at følelsene skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det ikke finnes persepsjon, finnes det heller ingen følelser. Persepsjonen må ta slutt for at følelsene skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at persepsjon ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at persepsjonen skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge de seks sansefeltene ikke finnes, finnes det heller ingen persepsjon. De seks sansefeltene må ta slutt for at persepsjonen skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at de seks sansefeltene ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at de seks sansefeltene skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge vi ikke skiller mellom subjekt og objekt, finnes heller ikke de seks sansefeltene. Splittelsen i subjekt og objekt må ta slutt for at de seks sansefeltene skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at splittelsen i subjekt og objekt ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at splittelsen i subjekt og objekt skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge den skjelnende bevissthet ikke finnes, finnes det heller ikke noen splittelse i subjekt og objekt. Den skjelnende bevissthet må ta slutt for at splittelsen i subjekt og objekt skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at den skjelnende bevissthet ikke skal finnes? Hva er det som må ta slutt for at den skjelnende bevissthet skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det ikke finnes reaksjoner, finnes det heller ikke noen skjelnende bevissthet. Reaksjonene må ta slutt for at den skjelnende bevissthet skal ta slutt.

Og jeg tenkte videre:

‘Hva er det som er forutsetningen for at det ikke skal finnes reaksjoner? Hva er det som må ta slutt for at reaksjonene skal ta slutt?'

Og da jeg hadde tenkt nøye og metodisk gjennom dette spørsmålet, innså jeg at så lenge det ikke finnes uvitenhet, finnes det heller ikke noen reaksjoner. Uvitenheten må ta slutt for at reaksjonene skal ta slutt.

På den måten fikk jeg øynene opp for hvordan dette tar slutt, noe ingen før meg hadde oppdaget. Jeg fikk innsikt, kunnskap og viten om dette, og innså jeg hadde kastet lys over saken."



2.1.2 Kapitlet om ernæring
Aharavagga

2.1.2.1 (12.11) Ernæring
Aharasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det finnes fire slags ernæring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født, munker. Hvilke fire?

Det ene er grov eller fin materiell ernæring, det andre er sanseinntrykk, det tredje er vilje og det fjerde er bevissthet.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til disse fire formene for ernæring, munker? Hvordan oppstår de, hvordan blir de til?

Disse fire formene for ernæring har begjæret som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. De oppstår og blir til fra begjæret.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til begjæret, munker? Hvordan oppstår det, hvordan blir det til?

Begjæret har følelsene som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. Det oppstår og blir til fra følelsene.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til følelsene, munker? Hvordan oppstår de, hvordan blir de til?

Følelsene har persepsjon som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. De oppstår og blir til fra persepsjon.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til persepsjon, munker? Hvordan oppstår den, hvordan blir den til?

Persepsjon har de seks sansefeltene som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. Den oppstår og blir til fra de seks sansefeltene.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til de seks sansefeltene, munker? Hvordan oppstår de, hvordan blir de til?

De seks sansefeltene har spaltningen i subjekt og objekt som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. De oppstår og blir til fra spaltningen i subjekt og objekt.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til spaltningen i subjekt og objekt, munker? Hvordan oppstår den, hvordan blir den til?

Spaltningen i subjekt og objekt har den skjelnende bevissthet som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. De oppstår og blir til fra den skjelnende bevissthet.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til den skjelnende bevissthet, munker? Hvordan oppstår den, hvordan blir den til?

Den skjelnende bevissthet har reaksjoner som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. Den oppstår og blir til fra reaksjoner.

Hva er opphavet, hva er opprinnelsen til reaksjonene, munker? Hvordan oppstår de, hvordan blir de til?

Reaksjoner har uvitenhet som sitt opphav og sin opprinnelse, munker. De oppstår og blir til fra uvitenhet.

Det vil altså si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.2.2 (12.12) Phagguna
Moliyaphaggunasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, vendte han seg mot munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det finnes fire slags ernæring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født, munker. Hvilke fire?

Det ene er grov eller fin materiell ernæring, det andre er sanseinntrykk, det tredje er vilje og det fjerde er bevissthet."

Da Mesteren hadde sagt dette, spurte munken Moliyaphagguna:

"Hvem er det som ernærer seg av bevissthetsernæringen, Mester?"

"Det er ikke noe godt spørsmål," svarte Mesteren. "Jeg sa ikke ‘ernærer seg'. Hadde jeg sagt ‘ernærer seg', ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘hva er det som ernæres av bevissthetsernæringen'? Og svaret på det ville i så fall ha vært at bevissthetsernæringen er en betingelse for gjentatt tilblivelse i framtida. Når den er til stede, oppstår de seks sansefeltene, og disse betinger igjen persepsjonen."

"Hvem er det som opplever persepsjonen, Mester?"

"Det er ikke noe godt spørsmål," svarte Mesteren. "Jeg sa ikke at noen opplever persepsjon. Hadde jeg sagt at noen opplever persepsjon, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår persepsjon?' Og svaret på det ville i så fall ha vært at persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, og at persepsjon videre betinger følelsene."

"Hvem er det som opplever følelser, Mester?"

"Det er ikke noe godt spørsmål," svarte Mesteren. "Jeg sa ikke at noen opplever følelser. Hadde jeg sagt at noen opplever følelser, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår følelser?' Og svaret på det ville i så fall ha vært at følelsene er betinget av persepsjon, og at følelsene videre betinger begjæret."

"Hvem der det som opplever begjær, Mester?"

"Det er ikke noe godt spørsmål," svarte Mesteren. "Jeg sa ikke at noen opplever begjær. Hadde jeg sagt at noen opplever begjær, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår begjær?' Og svaret på det ville i så fall ha vært at begjæret er betinget av følelser, og at begjæret videre betinger involveringene."

"Hvem er det som involverer seg, Mester?"

"Det er ikke noe godt spørsmål," svarte Mesteren. "Jeg sa ikke at noen involverer seg. Hadde jeg sagt at noen involverer seg, ville spørsmålet ha vært helt i orden. Men jeg sa ikke dette, så det rette spørsmålet ville ha vært: ‘Hva er betingelsene for at det oppstår involveringer?' Og svaret på det ville i så fall ha vært at involveringene er betinget av begjæret, og at involveringene videre betinger forventningsmønstrene ... og slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.2.3 (12.13) Filosofer og brahmaner
Samanabrahmanasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Alle filosofer og brahmaner som ikke forstår forfall og undergang, som ikke forstår årsaken til forfall og undergang, som ikke forstår slutten på forfall og undergang og som heller ikke forstår den veien som fører til slutten på forfall og undergang; som ikke forstår tilblivelse ... forventningsmønstre ... emosjonelle involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevissthet ... reaksjoner, som ikke forstår årsaken til reaksjoner, som ikke forstår slutten på reaksjoner og som heller ikke forstår den veien som fører til slutten på reaksjoner – de vil jeg ikke regne som filosofer eller brahmaner, jeg vil ikke kalle dem filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner, og jeg vil heller ikke si at har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har heller ikke virkeliggjort eller sett meningen med å være dette.

Men alle filosofer og brahmaner som forstår forfall og undergang, som forstår årsaken til forfall og undergang, som forstår slutten på forfall og undergang og som forstår den veien som fører til slutten på forfall og undergang; som forstår tilblivelse ... forventningsmønstre ... emosjonelle involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevissthet ... reaksjoner, som forstår årsaken til reaksjoner, som forstår slutten på reaksjoner og som forstår den veien som fører til slutten på reaksjoner – de vil jeg regne som filosofer og brahmaner, jeg vil kalle dem filosofer blant filosofer og brahmaner blant brahmaner, og jeg vil si at de har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har virkeliggjort og sett meningen med å være dette."


2.1.2.4 (12.14) Filosofer og brahmaner 2
Dutiyasamanabrahmanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Alle filosofer og brahmaner som ikke forstår disse tingene, som ikke forstår årsaken til disse tingene, som ikke forstår slutten på disse tingene og som heller ikke forstår den veien som fører til slutten på disse tingene – og hvilke ting er det de ikke forstår, hvilke ting er de ikke forstår årsaken til, hvilke ting er det de ikke forstår slutten på og hvilke ting er det de ikke forstår veien som fører til slutten på dem?

De som ikke forstår forfall og undergang, som ikke forstår årsaken til forfall og undergang, som ikke forstår slutten på forfall og undergang og som heller ikke forstår den veien som fører til slutten på forfall og undergang; som ikke forstår tilblivelse ... forventningsmønstre ... emosjonelle involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevissthet ... reaksjoner, som ikke forstår årsaken til reaksjoner, som ikke forstår slutten på reaksjoner og som heller ikke forstår den veien som fører til slutten på reaksjoner – de vil jeg ikke regne som filosofer eller brahmaner, jeg vil ikke kalle dem filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner, og jeg vil heller ikke si at har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har heller ikke virkeliggjort eller sett meningen med å være dette.

Alle filosofer og brahmaner som forstår disse tingene, som forstår årsaken til disse tingene, som forstår slutten på disse tingene og som forstår den veien som fører til slutten på disse tingene – og hvilke ting er det de forstår, hvilke ting er de forstår årsaken til, hvilke ting er det de forstår slutten på og hvilke ting er det de forstår veien som fører til slutten på dem?

De som forstår forfall og undergang, som forstår årsaken til forfall og undergang, som forstår slutten på forfall og undergang og som forstår den veien som fører til slutten på forfall og undergang; som forstår tilblivelse ... forventningsmønstre ... emosjonelle involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevissthet ... reaksjoner, som forstår årsaken til reaksjoner, som forstår slutten på reaksjoner og som forstår den veien som fører til slutten på reaksjoner – de vil jeg regne som filosofer eller brahmaner, jeg vil kalle dem filosofer blant filosofer og brahmaner blant brahmaner, og jeg vil si at de har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har virkeliggjort eller sett meningen med å være dette.


2.1.2.5 (12.15) Munken fra Kaccana-klanen
Kaccanagottasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, gikk en munk fra Kaccana-klanen bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Man snakker om rett syn, Mester. I hvilken utstrekning kan man snakke om rett syn?"

"De fleste mener enten at verden eksisterer eller at den ikke eksisterer, Kaccana. De som har en rett forståelse av hvordan verden oppstår, vil ikke mene at den ikke eksisterer. Og de som har en rett forståelse av hvordan verden går til grunne, vil ikke mene at den eksisterer. De fleste her i verden er for opptatt av dogmer og binder seg opp til dem. Den som ikke er så opptatt av dogmer og som ikke binder seg til dem, mener ikke at han har et ‘jeg', Kaccana. Hvis han innser at lidelse er noe som skjer når det skjer og at lidelse er noe som opphører når det opphører, slipper han å bli så usikker og komme i tvil, for da har han kunnskap. Dette er rett syn, Kaccana.

Den ene ytterligheten er å mene at alt eksisterer. Den andre ytterligheten er å mene at alt er uten eksistens. Den som har kommet fram til sannheten, holder seg unna begge disse ytterlighetene og underviser i læren: Reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.2.6 (12.16) Han som underviser i læren
Dhammakathikasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, gikk en munk bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Man snakker om en som underviser i læren, Mester. I hvilken utstrekning er man en som underviser i læren?"

"Den som underviser i å bli lei av forfall og undergang, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan med rette sies å være en som underviser i læren. Hvis en munk er lei av forfall og undergang, hvis han mister lysten på den og gjør slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til forståelse av læren i alle dens aspekter. Hvis munken har nådd fram til full frihet gjennom å bli lei av forfall og undergang, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til full innsikt i læren.

Den som underviser i å bli lei av tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevissthet ... reaksjoner ... uvitenhet, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan med rette sies å være en som underviser i læren. Hvis en munk er lei av uvitenhet, hvis han mister lysten på den og gjør slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til forståelse av læren i alle dens aspekter. Hvis munken har nådd fram til full frihet gjennom å bli lei av uvitenhet, miste lysten på den og gjøre slutt på den, kan han med rette kalles en som har nådd fram til full innsikt i læren.


2.1.2.7 (12.17) Den nakne asketen
Acelakassapasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til byen for å motta matgaver. Den nakne asketen Kassapa fikk se Mesteren nærme seg, så han gikk bort til ham og snakket høflig litt med ham. Så ble han stående, og mens han sto der, sa han:

"Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar."

"Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen."

Men Kassapa gjentok:

"Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar."

"Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen."

For tredje gang sa Kassapa:

"Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar."

"Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen."

Men Kassapa sa:

"Men det er ikke så mye vi vil spørre deg om, Gotama."

"Så spør om hva du vil da, Kassapa."

"Hvordan er det, Gotama, er vi selv ansvarlig for de lidelser vi opplever?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa."

"Hvordan er det da, Gotama, er det andre som er ansvarlige for de lidelser vi opplever?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa."

"Hvordan er det da, Gotama, er det slik at både vi selv og andre er ansvarlige for de lidelser vi opplever?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa."

"Hvordan er det da, Gotama, er det slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for de lidelser vi opplever, men at de er et resultat av tilfeldigheter?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Kassapa."

"Hvordan er det, Gotama, eksisterer det ikke noen lidelse?"

"Det er ikke slik at det ikke eksisterer noen lidelse, Kassapa. Lidelser finnes jo."

"Da kan du verken kjenne eller se noen lidelse, Gotama."

"Det er ikke slik at jeg ikke kjenner eller ser noen lidelse, Kassapa. Jeg kjenner lidelsen, Kassapa. Jeg ser lidelsen."

"Hvordan kan du si at det ikke er slik jeg skal stille et spørsmål når jeg spør deg om vi selv er ansvarlig for de lidelser vi opplever, om andre er ansvarlig for dem, om både vi selv og andre er ansvarlig for dem eller om verken vi selv eller andre er ansvarlig for dem, Gotama? Hvordan kan du si at det eksisterer lidelse og at du både ser og kjenner lidelsen? Forklar lidelsen for meg, Mester. Gi meg undervisning i dette, Mester."

"Da du først spurte om vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for at den som utfører en handling er den som opplever resultatet, og dette tilsvarer eternalisme. Da du deretter spurte om det er andre som er ansvarlige for de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for en følelse av at én person utfører handlingene og en annen opplever resultatet, og dette tilsvarer nihilisme. Den som har kommet fram til sannheten, unngår begge disse ytterlighetene, Kassapa, og underviser heller i middelveien: Reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."

Da den nakne asketen Kassapa hørte dette, sa han:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, Mester."
"Den som kommer fra en annen sekt og ønsker utgang og opptak i denne lære og disiplin må vente fire måneder, Kassapa. Hvis munkene etter fire måneder er tilfreds med ham, gir de ham utgang og opptak som munk. Men dette kan jeg også tilpasse etter individuelle forskjeller."

"Hvis de som kommer fra andre sekter skal ha en prøvetid på fire måneder, da venter jeg gjerne fire år, Mester. La munkene gi meg utgang og opptak hvis de er tilfreds med meg etter fire år."

Den nakne asketen Kassapa fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Kassapa seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Kassapa en arahant.


2.1.2.8 (12.18) Timbaruka
Timbarukasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, fikk den omvandrende filosofen Timbaruka fikk se Mesteren nærme seg, så han gikk bort til ham og snakket høflig litt med ham. Så ble han stående, og mens han sto der, sa han:

"Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar."

"Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen."

Men Timbaruka gjentok:

"Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar."

"Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen."

For tredje gang sa Timbaruka:

"Vi har et spørsmål vi gjerne vil stille deg, Gotama, hvis du vil gi oss et svar."

"Det passer dårlig å komme med spørsmål nå som vi har gått inn i byen."

Men Timbaruka sa:

"Men det er ikke så mye vi vil spørre deg om, Gotama."

"Så spør om hva du vil da, Timbaruka."

"Hvordan er det, Gotama, er vi selv ansvarlig for den lykke og de lidelser vi opplever?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka."

"Hvordan er det da, Gotama, er det andre som er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka."

"Hvordan er det da, Gotama, er det slik at både vi selv og andre er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka."

"Hvordan er det da, Gotama, er det slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever, men at de er et resultat av tilfeldigheter?"

"Det er ikke slik du skal stille et spørsmål, Timbaruka."

"Hvordan er det, Gotama, eksisterer det ikke noen lykke eller lidelse?"

"Det er ikke slik at det ikke eksisterer noen lykke eller lidelse, Timbaruka. Lykke og idelser finnes jo."

"Da kan du verken kjenne eller se noen lykke eller lidelse, Gotama."

"Det er ikke slik at jeg ikke kjenner eller ser noen lykke eller lidelse, Timbaruka. Jeg kjenner lykke og lidelse, Timbaruka. Jeg ser lykke og lidelse."

"Hvordan kan du si at det ikke er slik jeg skal stille et spørsmål når jeg spør deg om vi selv er ansvarlig for den lykke og de lidelser vi opplever, om andre er ansvarlig for dem, om både vi selv og andre er ansvarlig for dem eller om verken vi selv eller andre er ansvarlig for dem, Gotama? Hvordan kan du si at det eksisterer lykke og lidelse og at du både ser og kjenner lykke og lidelse? Forklar lidelsen for meg, Mester. Gi meg undervisning i dette, Mester."

"Da du først spurte om vi selv er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for at følelsen er den som føler. Men dette er ikke slik jeg vil si det. Da du deretter spurte om det er andre som er ansvarlige for den lykke og de lidelser vi opplever, ga du uttrykk for en følelse av at følelser er én ting og den som føler, er noe annet. Men den som har kommet fram til sannheten, unngår begge disse ytterlighetene, Timbaruka, og underviser heller i middelveien: Reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."

Da Mesteren hadde sagt dette, sa den omvandrende filosofen Timbaruka:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.2.9 (12.19) Tosker og vismenn
Balapanditasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Kroppen til en tosk har vokst fram hemmet av uvitenhet og knyttet til begjær. Således har han denne kroppen og i tillegg skiller han mellom subjekt og objekt. Dette skaper en dualisme, og betinget av denne dualismen opplever han persepsjoner gjennom de seks sansefeltene. Når tosken blir berørt av disse to, eller av en av dem, opplever han lykke eller lidelse.

Kroppen til en vismann har også vokst fram hemmet av uvitenhet og knyttet til begjær. Således har han denne kroppen og i tillegg skiller han mellom subjekt og objekt. Dette skaper en dualisme, og betinget av denne dualismen opplever han persepsjoner gjennom de seks sansefeltene. Når vismannen blir berørt av disse to, eller av en av dem, opplever han lykke eller lidelse. Så hva er da forskjellen på en tosk og en vismann, munker? Hva er det som skiller dem?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Den uvitenheten som kroppen til en tosk er vokst fram av, som den er hemmet av og det begjæret som er knyttet til den – den uvitenheten har tosken ikke klart å kvitte seg med og det begjæret har han ikke klart å overvinne. Og hvorfor det? Det er fordi tosken ikke har praktisert det opphøyde liv for å utslette lidelsene fullstendig. Derfor klamrer han seg til denne kroppen selv når han dør, og han klarer ikke å fri seg fra tilblivelse, forfall og undergang, fra smerte, mismot, jammer og klage. Jeg sier at han klarer ikke å bli fri fra lidelsene.

Den uvitenheten som kroppen til en vismann er vokst fram av, som den er hemmet av og det begjæret som er knyttet til den – den uvitenheten har vismannen klart å kvitte seg med og det begjæret har han klart å overvinne. Og hvorfor det? Det er fordi vismannen har praktisert det opphøyde liv for å utslette lidelsene fullstendig. Derfor klamrer han seg ikke til denne kroppen når han dør, og han klarer å fri seg fra tilblivelse, forfall og undergang, fra smerte, mismot, jammer og klage. Jeg sier at han klarer å bli fri fra lidelsene. Det er dette som er forskjellen på en tosk og en vismann, munker. Det som skiller dem er praktisering av det opphøyde liv."


2.1.2.10 (12.20) Betinget tilblivelse
Paccayasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Jeg skal lære dere om den betingede tilblivelsen og de tingene oppstår ut fra betingelser, munker. Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hva er betinget tilblivelse, munker? Forfall og undergang er betinget av tilblivelse. Uansett om en som har kommet fram til sannheten, står fram i verden eller ikke, så består denne naturloven om at det ene er betinget av det andre. Dette er en naturlig sammenheng, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet til denne sannheten og forstår den fullt ut. Siden han har våknet og forstår dette, forklarer og underviser han andre om det, og han legger ut, fastslår, belyser, analyserer det og gjør det lett å forstå. ‘Se her,' sier han. ‘Forfall og undergang er betinget av tilblivelse, munker!'

Tilblivelse er betinget av forventningsmønstre ... forventningsmønstre er betinget av involveringer ... involveringer er betinget av begjær ... begjær er betinget av følelser ... følelser er betinget av persepsjoner ... persepsjoner er betinget av de seks sansefeltene ... de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt ... splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten ... den skjelnende bevisstheten er betinget av reaksjonene ... reaksjonene er betinget av uvitenhet. Uansett om en som har kommet fram til sannheten, står fram i verden eller ikke, så består denne naturloven om at det ene er betinget av det andre. Dette er en naturlig sammenheng, og han som har kommet fram til sannheten, har våknet til denne sannheten og forstår den fullt ut. Siden han har våknet og forstår dette, forklarer og underviser han andre om det, og han legger ut, fastslår, belyser, analyserer det og gjør det lett å forstå. ‘Se her,' sier han. ‘Reaksjoner er betinget av uvitenhet, munker!' På den måten er det ene betinget av det andre. Slik er det, og ikke annerledes. Dette kalles betinget tilblivelse, munker.

Hvilke ting er det så som oppstår ut fra betingelser, munker? Forfall og undergang er noe som er uvarig, sammensatt og oppstått ut fra betingelser, og det ligger i deres natur å gå til grunne, bli borte, gi avsmak og ta slutt. Tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ... reaksjoner ... uvitenhet er noe som er uvarig, sammensatt og oppstått ut fra betingelser, og det ligger i dens natur å gå til grunne, bli borte, gi avsmak og ta slutt. Dette er de tingene som oppstår ut fra betingelser, munker.

Når den edles elev ser og forstår som det er at ‘dette er betinget tilblivelse, og disse tingene er oppstått ut fra betingelser', da grubler han ikke over spørsmål om fortiden, som disse:

‘Eksisterte jeg før i tiden?'

‘Eksisterte jeg ikke før i tiden?'

‘Hva var jeg før i tiden?'

‘Hvordan var jeg før i tiden?'

‘Hva var jeg før det igjen?'

Han grubler heller ikke over spørsmål om framtiden, som disse:

‘Kommer jeg til å eksistere i framtiden?'

‘Kommer jeg ikke til å eksistere i framtiden?'

‘Hva kommer jeg til å bli i framtiden?'

‘Hvordan kommer jeg til å bli i framtiden?'

‘Hva blir jeg etter det igjen?'

Og han grubler heller ikke over spørsmål som gjelder nåtiden, som disse:

‘Eksisterer jeg?'

‘Eksisterer jeg ikke?'

‘Hva er jeg?'

‘Hvordan er jeg?'

‘Hvor er denne personen kommet fra?'

‘Hvor går jeg hen?'

Og hvorfor driver han ikke med slike grublerier? Det er fordi den edles elev ser og forstår som det er at ‘dette er betinget tilblivelse, og disse tingene er oppstått ut fra betingelser'"



2.1.3 Kapitlet om de ti kreftene
Dasabalavagga

2.1.3.1 (12.21) De ti kreftene
Dasabalasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Den som har kommet fram til sannheten, er utrustet med ti krefter og med fire grunnlag for selvtillit, munker. Han er en naturlig leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingen og setter det guddommelige hjul i omdreining, idet han sier: ‘Slik er from, slik oppstår form og slik opphører form. Slik er følelser, slik oppstår følelser og slik opphører følelser. Slik er identifikasjoner, slik oppstår identifikasjoner og slik opphører identifikasjoner. Slik er reaksjoner, slik oppstår reaksjoner og slik opphører reaksjoner. Slik er den skjelnende bevissthet, slik oppstår den skjelnende bevissthet og slik opphører den skjelnende bevissthet. Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.3.2 (12.22) En annen tekst om de ti kreftene
Dutiyadasabalasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Den som har kommet fram til sannheten, er utrustet med ti krefter og med fire grunnlag for selvtillit, munker. Han er en naturlig leder, brøler sitt løvebrøl i forsamlingen og setter det guddommelige hjul i omdreining, idet han sier: ‘Slik er from, slik oppstår form og slik opphører form. Slik er følelser, slik oppstår følelser og slik opphører følelser. Slik er identifikasjoner, slik oppstår identifikasjoner og slik opphører identifikasjoner. Slik er reaksjoner, slik oppstår reaksjoner og slik opphører reaksjoner. Slik er den skjelnende bevissthet, slik oppstår den skjelnende bevissthet og slik opphører den skjelnende bevissthet. Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt.
Slik har jeg forklart læren tydelig, munker. Jeg har gjort den tilgjengelig, åpnet den, kastet lys over den og fjernet sløret. Dette er tilstrekkelig for at en mann av god familie som har forlatt hjemmet ut fra tillit, setter inn alle krefter og treffer en beslutning: ‘Om så hud, sener og knokler skulle visne, om alt kjøtt i kroppen min skulle tørke inn, så vil jeg mandig sette inn alle krefter og all min styrke for å få framgang og oppnå det jeg ennå ikke har klart å oppnå!'

En latsabb har et dårlig liv, munker, for han blir overkjørt av vonde og usunne fenomener og klarer ikke å nå fram til det høye målet. Men den som er energisk og iherdig, lever et godt liv. Han rister av seg alle vonde og usunne fenomener og klarer å nå fram til det høye målet. En person av dårlig kvalitet når ikke toppen, munker, men en person av god kvalitet når toppen. Det opphøyde liv er noe dere bør nyte, munker, for dere har læreren her, like for øynene på dere. Derfor bør dere sette inn alle krefter for å klare det dere ennå ikke har klart, for å oppnå det dere ennå ikke har oppnådd og for å virkeliggjøre det dere ennå ikke har virkeliggjort.
Dere bør trene slik: ‘På denne måten skal det ikke være nytteløst at vi ble munker, det skal ikke være uten frukt eller resultat. Og vi skal også være til stor hjelp og nytte for dem som gjør at vi kan nyte godt av nødvendighetsartikler som kapper, mat, boliger og medisin.'

Når dere ser hva som er best for dere selv, bør det motivere dere til iherdighet, munker. Når dere ser hva som er best for andre, bør det motivere dere til iherdighet. Og når dere ser hva som er best for både dere selv og for andre, bør det motivere dere til iherdighet."


2.1.3.3 (12.23) Forutsetninger
Upanisasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"De negative tendensene i sinnet blir utryddet hos den som vet og ser, munker, ikke hos den som ikke vet og ikke ser, sier jeg. Hva vil det si at de negative tendensene i sinnet blir utryddet hos den som vet og ser? Slik er form, slik oppstår form og slik opphører form. Slik er følelser, slik oppstår følelser og slik opphører følelser. Slik er identifikasjoner, slik oppstår identifikasjoner og slik opphører identifikasjoner. Slik er reaksjoner, slik oppstår reaksjoner og slik opphører reaksjoner. Slik er den skjelnende bevissthet, slik oppstår den skjelnende bevissthet og slik opphører den skjelnende bevissthet. Hos den som vet og ser dette, blir de negative tendensene i sinnet utryddet.

Kunnskapen om opphør som opphør er noe som har en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at den ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen til kunnskapen om opphør? Svaret på det er frigjøring. Men frigjøring er også noe som har en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at den ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for frigjøring? Svaret på det er å dempe lidenskapene. Men det finnes også en forutsetning å dempe lidenskapene, munker. Jeg sier ikke at dette skjer uten forutsetning. Og hva skal så til for å dempe lidenskapene? Svaret på det er å miste lysten. Men det finnes også en forutsetning å miste lysten, munker. Jeg sier ikke at det å miste lysten ikke har noen forutsetning. Og hva skal så til for å miste lysten? Svaret er å se tingene som de er. Men det finnes også en forutsetning for å se tingene som de er, munker. Jeg sier ikke at det ikke finnes noen forutsetning for å se tingene som de er. Og hva skal så til for å se tingene som de er? Svaret på det dyp konsentrasjon. Men det finnes også en forutsetning for dyp konsentrasjon, munker. Jeg sier ikke at det ikke finnes noen forutsetning for dyp konsentrasjon. Og hva er forutsetningen for dyp konsentrasjon? Svaret er tilfredshet. Men tilfredshet er også noe som har en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at tilfredshet ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for tilfredshet? Svaret er sinnsro. Men det finnes også en forutsetning for sinnsro, munker. Jeg sier ikke at sinnsro ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for sinnsro? Svaret er glede. Glede er forutsetningen for sinnsro. Men det finnes også en forutsetning for glede, munker. Jeg sier ikke at glede ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for glede? Svaret er lykke. Men lykke har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at lykke ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for lykke? Svaret er tillit. Men tillit har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at tillit ikke har noen forutsetning.

Og hva er så forutsetningen for tillit? Svaret er lidelse. Men lidelse har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at lidelse ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for lidelse? Svaret er tilblivelse. Men tilblivelse har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at tilblivelse ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for tilblivelse? Svaret er forventningsmønstre. Men forventningsmønstre har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at forventningsmønstre ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for forventningsmønstre? Svaret er involveringer. Men involveringer har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at involveringer ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for involveringer? Svaret er begjær. Men begjær har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at begjær ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for begjær? Svaret er følelser. Men følelser har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at følelser ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for følelser? Svaret er persepsjoner. Men persepsjoner har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at persepsjoner ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for persepsjoner? Svaret er de seks sansefeltene. Men de seks sansefeltene har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at de seks sansefeltene ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for de seks sansefeltene? Svaret er splittelsen i subjekt og objekt. Men splittelsen i subjekt og objekt har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at splittelsen i subjekt og objekt ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for splittelsen i subjekt og objekt? Svaret er den skjelnende bevisstheten. Men den skjelnende bevisstheten har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at den skjelnende bevisstheten ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for den skjelnende bevisstheten? Svaret er reaksjoner. Men reaksjoner har også en forutsetning, munker. Jeg sier ikke at reaksjoner ikke har noen forutsetning. Og hva er så forutsetningen for reaksjoner? Svaret er uvitenhet.

På denne måten er altså uvitenhet en forutsetning for reaksjoner, reaksjoner er en forutsetning for den skjelnende bevisstheten, den skjelnende bevisstheten er en forutsetning for splittelsen i subjekt og objekt, splittelsen i subjekt og objekt er en forutsetning for de seks sansefeltene, de seks sansefeltene er en forutsetning for persepsjoner, persepsjoner er en forutsetning for følelser, følelser er en forutsetning for begjær, begjær er en forutsetning for involveringer, involveringer er en forutsetning for forventningsmønstre, forventningsmønstre er en forutsetning for tilblivelse, tilblivelse er en forutsetning for lidelse, lidelse er en forutsetning for tillit, tillit er en forutsetning for lykke, lykke er en forutsetning for glede, glede er en forutsetning for sinnsro, sinnsro er en forutsetning for tilfredshet, tilfredshet er en forutsetning for dyp konsentrasjon, dyp konsentrasjon er en forutsetning for å se tingene som de er, det å se tingene som de er, er en forutsetning for å miste lysten, det å miste lysten er en forutsetning for å dempe lidenskapene, det å dempe lidenskapene er en forutsetning for frigjøring, og frigjøring er en forutsetning for kunnskapen om opphør.

Det er som når regnet faller i store dråper oppe i fjellet, munker. Da vil vannet renne nedover fjellsiden gjennom kløfter og fordypninger, og det vil samle seg i små dammer. Når de små dammene er fulle, vil de renne over slik at vannet samler seg i større dammer. Fra disse dammene vil det renne små bekker som samler seg i mindre elver. Disse igjen samler seg til større elver som til slutt vil renne ut og fylle det store havet.

På samme måte er altså uvitenhet en forutsetning for reaksjoner, reaksjoner er en forutsetning for den skjelnende bevisstheten, den skjelnende bevisstheten er en forutsetning for splittelsen i subjekt og objekt, splittelsen i subjekt og objekt er en forutsetning for de seks sansefeltene, de seks sansefeltene er en forutsetning for persepsjoner, persepsjoner er en forutsetning for følelser, følelser er en forutsetning for begjær, begjær er en forutsetning for involveringer, involveringer er en forutsetning for forventningsmønstre, forventningsmønstre er en forutsetning for tilblivelse, tilblivelse er en forutsetning for lidelse, lidelse er en forutsetning for tillit, tillit er en forutsetning for lykke, lykke er en forutsetning for glede, glede er en forutsetning for sinnsro, sinnsro er en forutsetning for tilfredshet, tilfredshet er en forutsetning for dyp konsentrasjon, dyp konsentrasjon er en forutsetning for å se tingene som de er, det å se tingene som de er, er en forutsetning for å miste lysten, det å miste lysten er en forutsetning for å dempe lidenskapene, det å dempe lidenskapene er en forutsetning for frigjøring, og frigjøring er en forutsetning for kunnskapen om opphør."


2.1.3.4 (12.24) Andre filosofer
Aññatitthiyasutta

En gang oppholdt Mesteren seg i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen sto Sariputta opp, tok kappe og bolle og gikk inn til Rajagaha for å motta matgaver. Men så tenkte han:

"Det er for tidlig å gå til Rajagaha for å motta matgaver. Kanskje jeg heller skulle gå bort til parken der de andre filosofene holder til?"

Dermed gikk Sariputta bort til parken der de andre filosofene holdt til. Han utvekslet noen høflighetsfraser med dem og satte seg deretter ned hos dem. Så sa de andre filosofene:

"Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at vi selv er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Og det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Men så finnes det også filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv. Hva sier filosofen Gotama om dette, Sariputta? Hvordan skal vi sitere eller gjengi filosofen Gotama slik at vi ikke siterer ham feil eller lyver om ham, men gjengir læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere oss for det?"

"Mesteren sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse, mine venner. Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan dere sitere eller gjengi læren til Mesteren. Da vil dere ikke sitere ham feil eller lyve om ham, men gjengi læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere dere for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon."

Nå satt Ananda og lyttet til denne samtalen. Deretter gikk han til Rajagaha for å motta matgaver. Etter at han hadde spist, gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Deretter fortalte han Mesteren om samtalen mellom Sariputta og de andre filosofene.

"Det er bra, Ananda, Sariputta ga de andre filosofene et godt svar. For jeg sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse. Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan dere sitere eller gjengi min lære. Da vil dere ikke sitere meg feil eller lyve om meg, men gjengi læren min nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere dere for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon, Ananda.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon, Ananda.

Det var en gang da jeg var nettopp her i Bambuslunden i Rajagaha. Tidlig en morgen sto jeg, tok kappe og bolle og gikk inn til Rajagaha for å motta matgaver. Men så tenkte jeg:

'Det er for tidlig å gå til Rajagaha for å motta matgaver. Kanskje jeg heller skulle gå bort til parken der de andre filosofene holder til?'

Jeg gikk til parken og hilste på de andre filosofene. Jeg fikk det samme spørsmålet som Sariputta fikk, og jeg ga dem nøyaktig samme svar som Sariputta ga dem."

"Det er ypperlig, Mester, at meningen kan uttrykkes gjennom en enkel setning! Er det også mulig å forklare dette mer detaljert, slik at forklaringen blir dyp og slik at andre kan se at den er dyp?"

"Du kan prøve å besvare dette selv, Ananda."

"Hvis noen spør meg hva som er grunnen til forfall og undergang, hva som forårsaker den, hva årsaken og opphavet til den er, Mester, da svarer jeg at tilblivelse er grunnen til forfall og undergang. Det er dette som forårsaker den, som er årsaken og opphavet til den.

"Hvis noen spør meg hva som er grunnen til tilblivelse, hva som forårsaker den, hva årsaken og opphavet til den er, Mester, da svarer jeg at forventningsmønstre er grunnen til tilblivelse. Det er dette som forårsaker den, som er årsaken og opphavet til den.

"Hvis noen spør meg hva som er grunnen til forventningsmønstre, hva som forårsaker dem, hva årsaken og opphavet til dem er, Mester, da svarer jeg at involveringer er grunnen til foventningsmønstre. Det er dette som forårsaker dem, som er årsaken og opphavet til dem.

"Hvis noen spør meg hva som er grunnen til involveringer, hva som forårsaker dem, hva årsaken og opphavet til dem er, Mester, da svarer jeg at begjær er grunnen til involveringer. Det er dette som forårsaker dem, som er årsaken og opphavet til dem.

"Hvis noen spør meg hva som er grunnen til begjæret, hva som forårsaker det, hva årsaken og opphavet til det er, Mester, da svarer jeg at følelser er grunnen til begjæret. Det er dette som forårsaker det, som er årsaken og opphavet til det.

"Hvis noen spør meg hva som er grunnen til følelser, hva som forårsaker dem, hva årsaken og opphavet til dem er, Mester, da svarer jeg at persepsjon er grunnen til følelser. Det er dette som forårsaker dem, som er årsaken og opphavet til dem.

"Hvis noen spør meg hva som er grunnen til persepsjon, hva som forårsaker den, hva årsaken og opphavet til den er, Mester, da svarer jeg at de seks sansefeltene er grunnen til persepsjon. Det er dette som forårsaker den, som er årsaken og opphavet til den.

Hvis de seks sansefeltene tar fullstendig slutt uten at man lengter tilbake til dem, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Hvis involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det slutt på forfall og undergang, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik gjør vi slutt på alt det vi opplever som vondt.

Slik vil jeg svare på dette spørsmålet, Mester."


2.1.3.5 (12.25) Bhumija
Bhumijasutta

En kveld da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, reiste munken Bhumija seg fra sin meditasjon og gikk bort til Sariputta. De snakket litt sammen, og deretter satte Bhumija seg ned og sa til Sariputta:

"Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at vi selv er ansvarlig for de lidelser vi opplever, Sariputta. Det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Og det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Men så finnes det også filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv. Hva sier vår Mester om dette, Sariputta? Hvordan skal vi sitere eller gjengi Mesteren slik at vi ikke siterer ham feil eller lyver om ham, men gjengir læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere oss for det?"

"Mesteren sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse, Bhumija . Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan du sitere eller gjengi læren til Mesteren. Da vil du ikke sitere ham feil eller lyve om ham, men gjengi læren hans nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere deg for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon."

Nå satt Ananda og lyttet til denne samtalen. Deretter gikk han til Rajagaha for å motta matgaver. Etter at han hadde spist, gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Deretter fortalte han Mesteren om samtalen mellom Sariputta og de andre filosofene.

"Det er bra, Ananda, Sariputta ga de andre filosofene et godt svar. For jeg sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse. Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan dere sitere eller gjengi min lære. Da vil dere ikke sitere meg feil eller lyve om meg, men gjengi læren min nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere dere for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon, Ananda.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon, Ananda.

Hvis du har intensjoner om å foreta handlinger, kan handlingene dine gi deg lykke eller lidelse. Hvis du har intensjoner om å si noe, kan ordene dine gi deg lykke eller lidelse. Hvis du har intensjoner om å tenke noe, kan tankene dine gi deg lykke eller lidelse, alt ut fra uvitenhet.

Lykke og lidelse kan oppstå i deg ut fra legemlige reaksjoner i deg selv, eller de kan oppstå ut fra legemlige reaksjoner hos andre. Lykke og lidelse kan oppstå ut fra bevisste handlinger, eller de kan oppstå ut fra ubevisste handlinger.

Lykke og lidelse kan oppstå i deg ut fra dine egne ord, eller de kan oppstå ut fra andres ord. Lykke og lidelse kan oppstå ut fra bevisst tale, eller de kan oppstå ut fra ord sagt i tankeløshet.

Lykke og lidelse kan oppstå i deg ut fra dine egne tanker, eller de kan oppstå ut fra andres tanker. Lykke og lidelse kan oppstå ut fra bevisste tanker, eller de kan oppstå ut fra ubevisste tanker.

Disse tingene skyldes uvitenhet, Ananda. Men blir vi helt kvitt uvitenheten, begår vi ikke slike handlinger som skaper lykke eller lidelse for oss. Vi sier heller ikke slike ord og tenker heller ikke slike tanker som skaper lykke eller lidelse for oss. Da finnes det ingen åker, ingen grobunn og ingen anledning for at vi skal oppleve lykke eller lidelse."


2.1.3.6 (12.26) Upavana
Upavanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, kom munken Upavana bort til ham, hilste høflig og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at vi selv er ansvarlig for de lidelser vi opplever, Mester. Det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Og det er andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever. Men så finnes det også filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv. Hva sier du om dette, Mester? Hvordan skal vi sitere eller gjengi deg slik at vi ikke siterer deg feil eller lyver om deg, men gjengir læren din nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere oss for det?"

"Jeg sier at lidelse oppstår gjennom betinget tilblivelse, Upavana. Og hva er den betinget av? Den er betinget av persepsjon. Slik kan dere sitere eller gjengi læren min. Da vil dere ikke sitere meg feil eller lyve om meg, men gjengi læren min nøyaktig, slik at ikke noen kan kritisere dere for det.

Når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette betinget av persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette betinget av persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette betinget av persepsjon.

Det vil si at når noen filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at vi selv er ansvarlige for de lidelser vi opplever, er dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Når andre filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og sier at andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når andre filosofer og brahmaner snakker om handlinger og sier at både vi selv og andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon. Og når det også finnes filosofer og brahmaner som snakker om handlinger og som sier at verken vi selv eller andre er ansvarlig for de lidelser vi opplever, fordi de oppstår av seg selv, så er også dette noe de umulig kan ha opplevd uten persepsjon."


2.1.3.7 (12.27) Betinget tilblivelse
Paccayasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hva er så forfall og undergang, munker? Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse eldes, når de blir gamle, når tennene faller ut og håret blir grått, når huden blir rynkete, livskraften ebber ut og sansene svekkes, da kalles det forfall, munker. Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse går bort, går i oppløsning, forsvinner, dør, slokner; – når tiden er ute, involveringsgruppene faller fra hverandre og det døde skallet blir liggende tilbake, – da kalles det undergang, munker. Forfall og undergang oppstår fordi tilblivelsen oppstår, og de tar slutt fordi tilblivelsen tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til at forfall og undergang tar slutt: Rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Hva er så tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjon ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ...?

Hva er så reaksjoner, munker? Det finnes tre grupper av reaksjoner: kroppslige reaksjoner, muntlige reaksjoner og tankereaksjoner. Dette er reaksjoner. Reaksjonene oppstår fordi uvitenheten oppstår, og de tar slutt fordi uvitenheten tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til at reaksjonene tar slutt: Rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Når den edles elev således forstår betingelser, når han forstår betinget tilblivelse og når han forstår betinget avslutning, da forstår han også veien som fører til betinget avslutning. Da sier vi at den edles elev har kommet fram til innsikt, at han er en som ser, at han har kommet fram til læren om sannheten, at han er en som ser sannheten, at han har fullkommen kunnskap, at han har fullkommen viten, at han har gått ut i sannhetens strøm, at han er en edel person som vender seg bort og at han står og banker på døren til det som ikke dør."


2.1.3.8 (12.28) Munken
Bhikkhusutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"En munk forstår forfall og undergang, munker. Han forstår hvordan forfall og undergang oppstår og han forstår hvordan forfall og undergang tar slutt. Han forstår også veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Han forstår tilblivelse, forventningsmønstre, involveringer, begjær, følelser, persepsjoner, de seks sansefeltene, splittelsen i subjekt og objekt, den skjelnende bevisstheten og han forstår reaksjoner. Han forstår hvordan reaksjoner oppstår, han forstår hvordan de tar slutt og han forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt.

Hva er så forfall og undergang, munker? Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse eldes, når de blir gamle, når tennene faller ut og håret blir grått, når huden blir rynkete, livskraften ebber ut og sansene svekkes, da kalles det forfall, munker. Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse går bort, går i oppløsning, forsvinner, dør, slokner; – når tiden er ute, involveringsgruppene faller fra hverandre og det døde skallet blir liggende tilbake, – da kalles det undergang, munker. Forfall og undergang oppstår fordi tilblivelsen oppstår, og de tar slutt fordi tilblivelsen tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til at forfall og undergang tar slutt: Rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Hva er så tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjon ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ...?

Hva er så reaksjoner, munker? Det finnes tre grupper av reaksjoner: kroppslige reaksjoner, muntlige reaksjoner og tankereaksjoner. Dette er reaksjoner. Reaksjonene oppstår fordi uvitenheten oppstår, og de tar slutt fordi uvitenheten tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til at reaksjonene tar slutt: Rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Når munken forstår alt dette, sier vi at han har kommet fram til innsikt, at han er en som ser, at han har kommet fram til læren om sannheten, at han er en som ser sannheten, at han har fullkommen kunnskap, at han har fullkommen viten, at han har gått ut i sannhetens strøm, at han er en edel person som vender seg bort og at han står og banker på døren til det som ikke dør."


2.1.3.9 (12.29) Filosofer og brahmaner
Samanabrahmanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"En filosof eller en brahman som verken forstår forfall eller undergang, munker, som verken forstår hvordan forfall og undergang oppstår eller hvordan forfall og undergang tar slutt, han forstår heller ikke veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Han forstår verken tilblivelse, forventningsmønstre, involveringer, begjær, følelser, persepsjoner, de seks sansefeltene, splittelsen i subjekt og objekt, den skjelnende bevisstheten og han forstår heller ikke reaksjoner. Han forstår ikke hvordan reaksjoner oppstår, han forstår ikke hvordan de tar slutt og han forstår heller ikke veien som fører til at reaksjoner tar slutt. En slik en filosof eller brahman har ikke gjort seg fortjent til å bli kalt filosof eller brahman, og han har heller ikke nådd fram til poenget ved å være filosof eller brahman, siden han ikke ser selv her og nå og heller ikke har virkeliggjort sine idealer.

Men en filosof eller en brahman som forstår forfall og undergang, munker, som forstår hvordan forfall og undergang oppstår og hvordan forfall og undergang tar slutt, han forstår også veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Han forstår tilblivelse, forventningsmønstre, involveringer, begjær, følelser, persepsjoner, de seks sansefeltene, splittelsen i subjekt og objekt, den skjelnende bevisstheten og han forstår ikke reaksjoner. Han forstår hvordan reaksjoner oppstår, han forstår hvordan de tar slutt og han forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt. En slik en filosof eller brahman har gjort seg fortjent til å bli kalt filosof eller brahman, og han har nådd fram til poenget ved å være filosof eller brahman, siden han ser selv her og nå og heller har virkeliggjort sine idealer.


2.1.3.10 (12.30) En annen tekst om filosofer og brahmaner
Dutiyasamanabrahmanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"En filosof eller en brahman som verken forstår forfall eller undergang, munker, som verken forstår hvordan forfall og undergang oppstår eller hvordan forfall og undergang tar slutt, han forstår heller ikke veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Han forstår verken tilblivelse, forventningsmønstre, involveringer, begjær, følelser, persepsjoner, de seks sansefeltene, splittelsen i subjekt og objekt, den skjelnende bevisstheten og han forstår heller ikke reaksjoner. Han forstår ikke hvordan reaksjoner oppstår, han forstår ikke hvordan de tar slutt og han forstår heller ikke veien som fører til at reaksjoner tar slutt. Han vil heller ikke kunne overvinne sine reaksjoner. Noe slikt er umulig.

Men en filosof eller en brahman som forstår forfall og undergang, munker, som forstår hvordan forfall og undergang oppstår og hvordan forfall og undergang tar slutt, han forstår også veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Han forstår tilblivelse, forventningsmønstre, involveringer, begjær, følelser, persepsjoner, de seks sansefeltene, splittelsen i subjekt og objekt, den skjelnende bevisstheten og han forstår ikke reaksjoner. Han forstår hvordan reaksjoner oppstår, han forstår hvordan de tar slutt og han forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt. Han vil kunne overvinne sine reaksjoner. Dette er mulig.



2.1.4 Kapitlet med adelsmannen Kalara
Kalarakhattiyavagga

2.1.4.1 (12.31) Det som har blitt til
Bhutasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, vendte han seg til Sariputta og sa:

"Dette verset finnes i Ajitas spørsmål i Parayana-kapitlet, Sariputta:

Jeg spør hva slags visdom de har,
de som har mestret tingenes natur
og de mange som er under opplæring.
Svar meg på dette, min herre.

Hvordan vil du gi en nærmere forklaringen av denne knappe uttalelsen?"

Sariputta svarte ikke. Mesteren spurte ham igjen, men fikk fortsatt ikke noe svar. Og Sariputta forholdt seg taus også da han ble spurt for tredje gang.

"Ser du at dette har blitt til, Sariputta?"

"Dette har blitt til, Mester. Når man ser dette som det er, trener man på å vende seg bort fra det som har blitt til og på å miste lysten på det, slik at det skal ta slutt. Dette har blitt til som følge av næring. Når man ser dette som det er, trener man på å vende seg bort fra det som har blitt til og på å miste lysten på det, slik at det skal ta slutt. Det som har blitt til, tar slutt når det ikke får mer næring. Når man ser dette som det er, trener man på å seg bort fra det som har blitt til og på å miste lysten på det, slik at det skal ta slutt. Slik ser man det når man er under opplæring, Mester.

Hvordan ser man det når man har mestret tingenes natur, Mester?

Dette har blitt til, Mester. Når man ser dette som det er, vender man seg bort fra det som har blitt til og mister lysten på det, slik at det tar slutt, og man klamrer seg ikke til noe, men er fri. Dette har blitt til som følge av næring. Når man ser dette som det er, vender man seg bort fra det som har blitt til og mister lysten på det, slik at det tar slutt, og man klamrer seg ikke til noe, men er fri. Det som har blitt til, tar slutt når det ikke får mer næring. Når man ser dette som det er, vender man seg bort fra det som har blitt til og mister lysten på det, slik at det tar slutt, og man klamrer seg ikke til noe, men er fri. Slik ser man det når man har mestret tingenes natur, Mester. Slik er den detaljerte forklaringen jeg vil gi på den knappe uttalelsen i det verset du nevnte fra Ajitas spørsmål i Parayana-kapitlet:

Jeg spør hva slags visdom de har,
de som har mestret tingenes natur
og de mange som er under opplæring.
Svar meg på dette, min herre."

"Godt sagt, Sariputta!"


2.1.4.2 (12.32) Adelsmannen Kalara
Kalarasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, kom munken Kalara, som var av adelig slekt, bort til Sariputta. Han pratet høflig med ham en liten stund før han satte seg og sa:

"Munken Moliyaphagguna har forlatt munkeordenen og gått tilbake til det verdslige liv, Sariputta."

"Da har han ikke vært fornøyd med denne læren og denne treningsdisiplinen."

"Hva med deg, Sariputta? Er du fornøyd med denne læren og denne treningsdisiplinen?"

"Jeg har ingen tvil om dette, min venn."

"Hva med framtiden, min venn?"

"Det bekymrer jeg meg ikke om, min venn."

Munken Kalara reiste seg og gikk bort til Mesteren. Han bøyde seg høflig for Mesteren og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Den ærverdige Sariputta sier at han har vunnet kunnskap om at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår, Mester."

Mesteren snudde seg til en annen munk og sa:

"Gå til Sariputta, munk. Hils ham fra meg og si: ‘Mesteren ber deg komme, min venn Sariputta."

"Ja vel, Mester," svarte munken. Han gikk til Sariputta og overbrakte ham beskjeden.

"Ja vel, min venn," svarte Sariputta. Han gikk til Mesteren, bøyde seg høflig for ham og satte seg ned hos ham. Mesteren sa:

"Er det sant, Sariputta, at du sier du har vunnet kunnskap om at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"

"Jeg ga ikke uttrykk for saken med disse ordene, Mester."

"Uansett hvilke ord en sønn av god familie velger for å erklære sin innsikt, så er det slik det bør oppfattes."

"Men jeg sa jo at jeg ikke ga uttrykk for saken med disse ordene, Mester."

"Hva ville du svare hvis noen skulle stille deg dette spørsmålet, Sariputta: ‘Hvordan vet du og hvordan ser du at du har vunnet kunnskap om at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår, min venn?'"

"Hvis noen spør meg om dette, vil jeg svare at nøkkelen ligger i at det ikke oppstår noe nytt. Når jeg ser at det ikke oppstår, vet jeg at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."

"Hva ville du svare hvis noen spør deg hva som er årsak og opphav til at det oppstår noe nytt, årsak og opphav til tilblivelse, Sariputta?"

"Da vil jeg svare at forventningsmønstrene er årsak og opphav til tilblivelse, Mester."

"Hva ville du svare hvis noen spør deg hva som er årsak og opphav til at forventningsmønstrene, Sariputta?"

"Da vil jeg svare at involveringer er årsak og opphav til forventningsmønstrene, Mester."

"Hva ville du svare hvis noen spør deg hva som er årsak og opphav til at involveringene, Sariputta?"

"Da vil jeg svare at begjær er årsak og opphav til involveringer, Mester."

"Hva ville du svare hvis noen spør deg hva som er årsak og opphav til at begjæret, Sariputta?"

"Da vil jeg svare at følelser er årsak og opphav til begjæret, Mester."

"Hva vil du svare hvis du blir spurt om nytelse ikke er noe som er til stede i deg når du vet og ser dette, Sariputta?"

"Da vil jeg svare at det finnes tre slags følelser: gode følelser, vonde følelser og følelser som verken er vonde eller gode. Disse tre følelsene er uvarige, og det som er uvarig, innebærer lidelse. Derfor er det ikke noen nytelse til stede."

"Bra, Sariputta! Godt sagt! Slik kan du gi en kortfattet forklaring av at det som vi opplever av følelser, innebærer lidelse. Men hvis noen skulle spørre hva slags frigjøring du har oppnådd når du kan si at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"

"Da vil jeg svare at jeg har oppnådd en indre frigjøring ved å gi slipp på alle involveringer, og at jeg lever med klar oppmerksomhet slik at de negative tendensene i sinnet ikke oppstår på nytt, og jeg er nøye med meg selv. Slik vil jeg svare, Mester."

"Bra, Sariputta! Godt sagt! Slik kan du gi en kortfattet forklaring av denne saken. Jeg er ikke i tvil om det som filosofer omtaler som negative tendenser i sinnet. Jeg har fordrevet dem og bekymrer meg ikke mer om dem."

Slik talte Mesteren. Deretter reiste han seg fra plassen sin og gikk inn på rommet sitt. Litt etter at Mesteren hadde gått, henvendte Sariputta seg til de andre munkene og sa:

"Da Mesteren stilte det første spørsmålet, forsto jeg ikke helt hva han mente, for jeg tenkte meg ikke godt nok om, mine venner. Men da han godkjente det første svaret mitt, tenkte jeg: ‘Hvis Mesteren spør meg om dette og varierer ord og uttrykk gjennom en hel dag, gjennom en natt, gjennom et døgn, gjennom opp til sju døgn, så skal jeg besvare spørsmålet og forklare saken med forskjellige ord og uttrykk gjennom opp til sju døgn.'"

Deretter reiste munken Kalara seg fra plassen sin og gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han om Sariputtas løvebrøl angående spørsmål og svar.

"Sariputta har trengt dypt inn i sannhetens natur, munk. Hvis jeg skulle stille ham spørsmål i opp til sju døgn og variere ord og uttrykk hele tiden, vil han være i stand til å svare med like varierte ord og uttrykk hele tiden."


2.1.4.3 (12.33) Kunnskapens grunnlag
Ñanavatthusutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Jeg skal lære dere de førtifire grunnlagene for kunnskap, munker. Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hva er de førtifire grunnlagene for kunnskap? Det er kunnskap om forfall og undergang, kunnskap om årsaken til forfall og undergang, kunnskap om hvordan det blir slutt på forfall og undergang og kunnskap om veien som fører til å gjøre slutt på forfall og undergang. Det er kunnskap om tilblivelse, kunnskap om årsaken til tilblivelse, kunnskap om hvordan tilblivelsen tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på tilblivelse. Det er kunnskap om forventningsmønstre, kunnskap om årsaken til forventningsmønstre, kunnskap om hvordan forventningsmønstrene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på forventningsmønstre. Det er kunnskap om involveringer, kunnskap om årsaken til involveringer, kunnskap om hvordan involveringene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på involveringer. Det er kunnskap om begjær, kunnskap om årsaken til begjær, kunnskap om hvordan begjæret tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på begjær. Det er kunnskap om følelser, kunnskap om årsaken til følelser, kunnskap om hvordan følelsene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på følelser. Det er kunnskap om persepsjoner, kunnskap om årsaken til persepsjoner, kunnskap om hvordan persepsjonene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på persepsjoner. Det er kunnskap om de seks sansefeltene, kunnskap om årsaken til de seks sansefeltene, kunnskap om hvordan de seks sansefeltene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på de seks sansefeltene. Det er kunnskap om splittelsen i subjekt og objekt, kunnskap om årsaken til splittelsen i subjekt og objekt, kunnskap om hvordan splittelsen i subjekt og objekt tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på splittelsen i subjekt og objekt. Det er kunnskap om reaksjoner, kunnskap om årsaken til reaksjoner, kunnskap om hvordan reaksjonene tar slutt og kunnskap om veien som fører til at det blir slutt på reaksjoner. Dette er de førtifire grunnlagene for kunnskap, munker.

Hva er så forfall og undergang, munker? Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse eldes, når de blir gamle, når tennene faller ut og håret blir grått, når huden blir rynkete, livskraften ebber ut og sansene svekkes, da kalles det forfall eller alderdom, munker. Når forskjellige vesener innen en eller annen biologisk klasse går bort, går i oppløsning, forsvinner, dør, slokner; – når tiden er ute, involveringsgruppene faller fra hverandre og det døde skallet blir liggende tilbake, – da kalles det undergang eller død, munker.

Forfall og undergang skjer fordi tilblivelse skjer, og forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til slutten på forfall og undergang, det vil si et vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Når den edles elev således forstår forfall og undergang, når han forstår årsaken til forfall og undergang, når han forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og når han forstår veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, da har han kunnskap om sannhetens natur. Ut fra den kunnskapen han har om sannhetens natur, som er ubundet av tid, og som han har sett, forstått, oppnådd og fordypet seg i, trekker han følgende slutninger om fortid og framtid:

‘Alle de filosofer og brahmaner som tidligere har forstått forfall og undergang, som har forstått årsaken til forfall og undergang, som har forstått hvordan forfall og undergang tar slutt og som har forstått veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, har hatt samme forståelse som jeg har i dag. Og alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å forstå forfall og undergang, som kommer til å forstå årsaken til forfall og undergang, som kommer til å forstå hvordan forfall og undergang tar slutt og som kommer til å forstå veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, kommer til å ha samme forståelse som jeg har i dag.' Slik forstår han den lovmessige sammenhengen.

Når den edles elev har fullført og komplettert disse to kunnskapene, kunnskapen om sannhetens natur og kunnskapen om lovmessigheten, sier man at denne eleven har oppnådd rett syn og innsikt. Han har nådd fram til sannhetens natur og ser sannhetens natur. Han har fullført den kunnskapen og den viten som en student bør ha, han har åpnet sitt øre for sannheten, han har oppnådd edel nøysomhet og han har åpnet døren til det som ikke dør.

Hva er så tilblivelse, munker ... hva er forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevissthet ... Hva er så reaksjoner, munker? Det finnes tre slags reaksjoner: reagere med kroppen, reagere med ord og reagere med tanker. Dette er reaksjoner, munker.

Reaksjoner skjer på grunn av uvitenhet, og reaksjoner tar slutt når uvitenheten tar slutt. Dette er den edle åttedelte veien som fører til slutten på reaksjoner, det vil si et vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Når den edles elev således forstår reaksjoner, når han forstår årsaken til reaksjoner, når han forstår hvordan reaksjoner tar slutt og når han forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt, da har han kunnskap om sannhetens natur. Ut fra den kunnskapen han har om sannhetens natur, som er ubundet av tid, og som han har sett, forstått, oppnådd og fordypet seg i, trekker han følgende slutninger om fortid og framtid:

‘Alle de filosofer og brahmaner som tidligere har forstått reaksjoner, som har forstått årsaken til reaksjoner, som har forstått hvordan reaksjoner tar slutt og som har forstått veien som fører til at reaksjoner tar slutt, har hatt samme forståelse som jeg har i dag. Og alle de filosofer og brahmaner som i framtiden kommer til å forstå reaksjoner, som kommer til å forstå årsaken til reaksjoner, som kommer til å forstå hvordan reaksjoner tar slutt og som kommer til å forstå veien som fører til at reaksjoner tar slutt, kommer til å ha samme forståelse som jeg har i dag.' Slik forstår han den lovmessige sammenhengen.

Når den edles elev har fullført og komplettert disse to kunnskapene, kunnskapen om sannhetens natur og kunnskapen om lovmessigheten, sier man at denne eleven har oppnådd rett syn og innsikt. Han har nådd fram til sannhetens natur og ser sannhetens natur. Han har fullført den kunnskapen og den viten som en student bør ha, han har åpnet sitt øre for sannheten, han har oppnådd edel nøysomhet og han har åpnet døren til det som ikke dør."


2.1.4.4 (12.34) Den andre teksten om kunnskapens grunnlag
Dutiyañanavatthusutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Jeg skal lære dere de syttisju grunnlagene for kunnskap, munker. Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hva er de syttisju grunnlagene for kunnskap, munker? Det er kunnskapen om at forfall og undergang er betinget av tilblivelse, kunnskapen om at det ikke skjer noe forfall og undergang hvis det ikke har skjedd noen tilblivelse. Det er kunnskapen om at forfall og undergang i fortiden var betinget av tilblivelse, kunnskapen om at det ikke skjedde noe forfall og undergang i fortiden hvis det ikke hadde skjedd noen tilblivelse. Det er kunnskapen om at forfall og undergang i framtiden er betinget av tilblivelse, kunnskapen om at det ikke skjer noe forfall og undergang i framtiden hvis det ikke skjer noen tilblivelse. Og det er kunnskapen om at denne kunnskapen om naturens lovmessighet også er forgjengelig av natur, at den er noe som vil bli borte, noe man kan miste interessen for og som vil ta slutt.

Det samme gjelder kunnskapen om at tilblivelsen er betinget av forventningsmønstre, forventningsmønstre er betinget av involveringer, involveringer er betinget av begjær, begjær er betinget av følelser, følelser er betinget av persepsjoner, persepsjoner er betinget av de seks sansefeltene, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten, den skjelnende bevisstheten er betinget av reaksjoner... og kunnskapen om at reaksjoner er betinget av uvitenhet og kunnskapen om at det ikke skjer noen reaksjoner uten uvitenhet. Det er kunnskapen om at reaksjoner i fortiden var betinget av uvitenhet, kunnskapen om at det ikke hadde skjedd noen reaksjoner i fortiden hvis det ikke hadde vært noen uvitenhet. Det er kunnskapen om at reaksjoner i framtiden er betinget av uvitenhet, kunnskapen om at det ikke skjer noen reaksjoner i framtiden hvis det ikke foreligger noen uvitenhet. Og det er kunnskapen om at denne kunnskapen om naturens lovmessighet også er forgjengelig av natur, at den er noe som vil bli borte, noe man kan miste interessen for og som vil ta slutt. Dette er de syttisju grunnlagene for kunnskap, munker."


2.1.4.5 (12.35) Betinget av uvitenhet
Avijjapaccayasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Reaksjoner er betinget av uvitenhet, munker, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner ... slik oppstår alt det vi opplever som vondt."

"Hva er forfall og undergang, Mester? Og hvem er det som eier et slikt forfall og undergang?"

"Dette spørsmålet stiller du feil, munk. Du kan stille disse to spørsmålene, eller du kan spørre om det er slik at forfall og undergang er én ting, mens den som eier forfall og undergang er en annen ting. Men selv om ordene er forskjellige, ville meningen ha vært den samme. Det samsvarer ikke med det opphøyde liv å spørre om sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Den som har kommet fram til sannheten, holder seg unna begge disse ytterpunktene og underviser heller i middelveien: forfall og undergang er betinget av tilblivelse."

"Hva er da tilblivelse, Mester? Og hvem er det som eier en slik tilblivelse?"

"Dette spørsmålet stiller du feil, munk. Du kan stille disse to spørsmålene, eller du kan spørre om det er slik at tilblivelse er én ting, mens den som eier tilblivelsen er en annen ting. Men selv om ordene er forskjellige, ville meningen ha vært den samme. Det samsvarer ikke med det opphøyde liv å spørre om sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Den som har kommet fram til sannheten, holder seg unna begge disse ytterpunktene og underviser heller i middelveien: tilblivelse er betinget av forventningsmønstre."

"Hva er da forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ... reaksjoner, Mester? Og hvem er det som eier disse reaksjonene?"

"Dette spørsmålet stiller du feil, munk. Du kan stille disse to spørsmålene, eller du kan spørre om det er slik at reaksjoner er én ting, mens den som eier reaksjonene er en annen ting. Men selv om ordene er forskjellige, ville meningen ha vært den samme. Det samsvarer ikke med det opphøyde liv å spørre om sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Den som har kommet fram til sannheten, holder seg unna begge disse ytterpunktene og underviser heller i middelveien: reaksjoner er betinget av uvitenhet.

Det er uvitenhet som er opphav til disse forskjellige grubleriene og spekulasjonene som du gir uttrykk for, munk, når du spør om hva forfall og undergang er, og hvem som eier et slikt forfall og undergang, og spørsmål om hvorvidt forfall og undergang er én ting, mens den som eier forfall og undergang er en annen ting – spørsmål som springer ut av spørsmålet om hvorvidt sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Alt dette er noe du bør legge bak deg og skjære over ved roten slik man skjærer over et banyantre. Da vil de ikke dukke opp igjen senere.

Det er uvitenhet som er opphav til disse forskjellige grubleriene og spekulasjonene som du gir uttrykk for, munk, når du spør om hva tilblivelse er, og hvem som eier en slik tilblivelse, og spørsmål om hvorvidt tilblivelse er én ting, mens den som eier tilblivelse er en annen ting – spørsmål som springer ut av spørsmålet om hvorvidt sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Alt dette er noe du bør legge bak deg og skjære over ved roten slik man skjærer over et banyantre. Da vil de ikke dukke opp igjen senere.

Det er uvitenhet som er opphav til disse forskjellige grubleriene og spekulasjonene som du gir uttrykk for, munk, når du spør om hva forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten reaksjoner er, og hvem som eier slike reaksjoner, og spørsmål om hvorvidt reaksjoner er én ting, mens den som eier reaksjoner er en annen ting – spørsmål som springer ut av spørsmålet om hvorvidt sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Alt dette er noe du bør legge bak deg og skjære over ved roten slik man skjærer over et banyantre. Da vil de ikke dukke opp igjen senere."


2.1.4.6 (12.36) Den andre teksten om betinget av uvitenhet
Dutiyavijjapaccayasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Reaksjoner er betinget av uvitenhet, munker, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner ... slik oppstår alt det vi opplever som vondt.

Noen vil kanskje spørre ‘hva er forfall og undergang, og hvem er det som eier et slikt forfall og undergang?' eller noen kan spørre om det er slik at forfall og undergang er én ting, mens den som eier forfall og undergang er en annen ting. Men selv om ordene er forskjellige, ville meningen ha vært den samme. Det samsvarer ikke med det opphøyde liv å spørre om sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Den som har kommet fram til sannheten, holder seg unna begge disse ytterpunktene og underviser heller i middelveien: forfall og undergang er betinget av tilblivelse.

Om noen videre skulle spørre: ‘Hva er da tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ... reaksjoner, Mester? Og hvem er det som eier disse reaksjonene?' så er spørsmålet feil stilt. Du kan stille disse spørsmålene, eller du kan spørre om det er slik at reaksjoner er én ting, mens den som eier reaksjonene er en annen ting. Men selv om ordene er forskjellige, ville meningen ha vært den samme. Det samsvarer ikke med det opphøyde liv å spørre om sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Den som har kommet fram til sannheten, holder seg unna begge disse ytterpunktene og underviser heller i middelveien: reaksjoner er betinget av uvitenhet.

Det er uvitenhet som er opphav til disse forskjellige grubleriene og spekulasjonene som man gir uttrykk for, munker, når man spør om hva forfall og undergang er, og hvem som eier et slikt forfall og undergang, og spørsmål om hvorvidt forfall og undergang er én ting, mens den som eier forfall og undergang er en annen ting – spørsmål som springer ut av spørsmålet om hvorvidt sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Alt dette er noe du bør legge bak deg og skjære over ved roten slik man skjærer over et banyantre. Da vil de ikke dukke opp igjen senere.

Det er uvitenhet som er opphav til disse forskjellige grubleriene og spekulasjonene som man gir uttrykk for, munker, når man spør om hva tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten reaksjoner er, og hvem som eier slike reaksjoner, og spørsmål om hvorvidt reaksjoner er én ting, mens den som eier reaksjoner er en annen ting – spørsmål som springer ut av spørsmålet om hvorvidt sjelen og legemet er det samme, eller om sjelen er én ting og legemet en annen ting. Alt dette er noe du bør legge bak deg og skjære over ved roten slik man skjærer over et banyantre. Da vil de ikke dukke opp igjen senere."


2.1.4.7 (12.37) Den er ikke din
Natumhasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Denne kroppen er ikke din, og den tilhører heller ikke noen annen, munker. Den bør betraktes som et resultat av handlinger, tanker og følelser.

Når det gjelder dette, vil den edles elev tenke grundig og systematisk gjennom den betingede tilblivelsen: Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.4.8 (12.38) Vilje
Cetanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Det som vi ønsker, vil og er opptatt av, blir noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss slik at vi prøver gjøre det til virkelighet. Når vi går inn for å virkeliggjøre dette, kommer noe til å bli til, og dette fører igjen til forfall og undergang og til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men selv om vi verken ønsker eller vil, men bare er opptatt av noe, blir det likevel noe bevisstheten vår henger seg opp i. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss slik at vi prøver gjøre det til virkelighet. Når vi går inn for å virkeliggjøre dette, kommer noe til å bli til, og dette fører igjen til forfall og undergang og til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men hvis vi verken har ønske eller vilje til noe, og heller ikke er opptatt av det, blir det ikke til noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten ikke henger seg opp i, vil heller ikke vokse, og vi prøver heller ikke å gjøre det til virkelighet. Når vi ikke går inn for å virkeliggjøre det, skjer det heller ingen tilblivelse og heller ikke noe forfall og undergang, og det blir slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på det vi opplever som vondt."


2.1.4.9 (12.39) Den andre teksten om vilje
Dutiyacetanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Det som vi ønsker, vil og er opptatt av, blir noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og etablere et skille mellom subjekt og objekt. Betinget av skillet mellom subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjoner, betinget av persepsjoner oppstår føelser ... begjær ... involveringer ... forventningsmønstre ... tilblivelse ... forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men selv om vi verken ønsker eller vil, men bare er opptatt av noe, blir det likevel noe bevisstheten vår henger seg opp i. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og etablere et skille mellom subjekt og objekt. Betinget av skillet mellom subjekt og objekt oppstår de seks sansefeltene, betinget av de seks sansefeltene oppstår persepsjoner, betinget av persepsjoner oppstår føelser ... begjær ... involveringer ... forventningsmønstre ... tilblivelse ... forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men hvis vi verken har ønske eller vilje til noe, og heller ikke er opptatt av det, blir det ikke til noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten ikke henger seg opp i, vil heller ikke vokse, slik at det ikke blir etablert noe skille mellom subjekt og objekt. Når skillet mellom subjekt og objekt opphører, opphører også de seks sansefeltene ... Slik blir det slutt på det vi opplever som vondt."


2.1.4.10 (12.40) Den tredje teksten om vilje
Tatiyacetanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Det som vi ønsker, vil og er opptatt av, blir noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og skape tilbøyeligheter i sinnet. Tilbøyelighetene fører til aktiviteter som igjen fører til at noe slutter og noe begynner. Når noe slutter og noe begynner, medfører dette forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.
Men selv om vi verken ønsker eller vil, men bare er opptatt av noe, blir det likevel noe bevisstheten vår henger seg opp i. Og det som bevisstheten henger seg opp i, har lett for å vokse for oss og skape tilbøyeligheter i sinnet. Tilbøyelighetene fører til aktiviteter som igjen fører til at noe slutter og noe begynner. Når noe slutter og noe begynner, medfører dette forfall og undergang og sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Men hvis vi verken har ønske eller vilje til noe, og heller ikke er opptatt av det, blir det ikke til noe bevisstheten vår henger seg opp i, munker. Og det som bevisstheten ikke henger seg opp i, vil heller ikke vokse, slik at det ikke skapes noen tilbøyeligheter. Uten tilbøyeligheter skjer heller ikke noen aktiviteter. Ingenting kommer til å slutte eller begynne, og det skjer heller ikke noe forfall og undergang, ingen sorg, klage, smerte, mismot eller jammer. Slik blir det slutt på det vi opplever som vondt.



2.1.5 Kapitlet med husherrer
Gahapativagga

2.1.5.1 (12.41) Fem former for skremmende angst
Pañcaverabhayasuttasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, kom husherren Anathapindika bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da han hadde satt seg, sa Mesteren til ham:

"Når den edles elev har klart å legge fem formene for skremmende angst til ro, husherre, når han har utviklet fire faktorer som hjelper ham til å gå ut i strømmen, når han har edel kunnskap, når han virkelig ser visdommen og har trengt inn i den, da kan han avgi følgende erklæring om han vil:

‘Jeg kommer ikke til helvete, jeg kommer ikke til å bli gjenfødt som et dyr, jeg kommer ikke til å bli gjenfødt som sultent spøkelse, jeg kommer ikke til å havne i noen pine eller elendighet! Jeg har gått ut i strømmen og er sikret mot tilbakefall. Jeg er på trygg vei mot fullkommen oppvåkning!'

Hvilke fem former for skremmende angst er det han har lagt til ro, husherre? Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har drept et levende vesen. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å drepe noe levende vesen, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har tatt noe som ikke er blitt gitt ham. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å ta noe som ikke blir gitt ham, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har misbrukt seksualitet. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å misbruke seksualitet vesen, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har ført urett tale. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra urett tale, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har beruset seg. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å beruse seg, legger han denne skremmende angsten til ro.

Og hvilke er de fire faktorene han har utviklet, som hjelper ham til å gå ut i strømmen, husherre? Den edles elev har utviklet urokkelig tillit til den oppvåknede: ‘Han er en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har utviklet urokkelig tillit til læren: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har utviklet urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Han har utviklet en moral som de edle setter pris på. Den er uten brudd, skår eller pletter. Den er hel og frigjørende, og den er av en karakter som de vise roser. Den fører også til konsentrasjon av sinnet. Disse fire faktorene som hjelper ham til å gå ut i strømmen, har han utviklet.

Hvilken edel kunnskap, hvilken visdom har han sett og trengt inn i, husherre? Når det gjelder dette, vil den edles elev tenke grundig og systematisk gjennom den betingede tilblivelsen: Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.5.2 (12.42) Den andre teksten om fem former for skremmende angst
Dutiyapañcaverabhayasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Når den edles elev har klart å legge fem formene for skremmende angst til ro, munker, når han har utviklet fire faktorer som hjelper ham til å gå ut i strømmen, når han har edel kunnskap, når han virkelig ser visdommen og har trengt inn i den, da kan han avgi følgende erklæring om han vil:

‘Jeg kommer ikke til helvete, jeg kommer ikke til å bli gjenfødt som et dyr, jeg kommer ikke til å bli gjenfødt som sultent spøkelse, jeg kommer ikke til å havne i noen pine eller elendighet! Jeg har gått ut i strømmen og er sikret mot tilbakefall. Jeg er på trygg vei mot fullkommen oppvåkning!'

Hvilke fem former for skremmende angst er det han har lagt til ro, munker? Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har drept et levende vesen. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å drepe noe levende vesen, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har tatt noe som ikke er blitt gitt ham. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å ta noe som ikke blir gitt ham, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har misbrukt seksualitet. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å misbruke seksualitet vesen, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har ført urett tale. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra urett tale, legger han denne skremmende angsten til ro.

Det er den angsten han føler både for øyeblikket og for framtiden når han har beruset seg. Denne angsten skremmer ham og gjør ham trist til sinns. Men når han avstår fra å beruse seg, legger han denne skremmende angsten til ro.

Og hvilke er de fire faktorene han har utviklet, som hjelper ham til å gå ut i strømmen, munker? Den edles elev har utviklet urokkelig tillit til den oppvåknede: ‘Han er en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har utviklet urokkelig tillit til læren: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har utviklet urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Han har utviklet en moral som de edle setter pris på. Den er uten brudd, skår eller pletter. Den er hel og frigjørende, og den er av en karakter som de vise roser. Den fører også til konsentrasjon av sinnet. Disse fire faktorene som hjelper ham til å gå ut i strømmen, har han utviklet.

Hvilken edel kunnskap, hvilken visdom har han sett og trengt inn i, munker? Når det gjelder dette, vil den edles elev tenke grundig og systematisk gjennom den betingede tilblivelsen: Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.5.3 (12.43) Vonde opplevelser
Dukkhasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Jeg skal lære dere hvordan vonde opplevelser oppstår og tar slutt, munker. Så hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvordan oppstår vonde opplevelser, munker? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Slik oppstår vonde opplevelser, munker.

Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten ... nesen og dufter ... tungen og smaker ... kroppen og berøringer ... sinnet og ideer oppstår sinnsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Slik oppstår vonde opplevelser, munker.

Hvordan blir det slutt på vonde opplevelser, munker? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Ved å gjøre fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på involveringene, tar forventningsmønstrene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på forventningsmønstrene, tar tilblivelsen slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på tilblivelsen, tar forfall og undergang slutt, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt.

Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten ... nesen og dufter ... tungen og smaker ... kroppen og berøringer ... sinnet og ideer oppstår sinnsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Ved å gjøre fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på involveringene, tar forventningsmønstrene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på forventningsmønstrene, tar tilblivelsen slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på tilblivelsen, tar forfall og undergang slutt, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.5.4 (12.44) Verden
Lokasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Jeg skal lære dere hvordan verden oppstår og tar slutt, munker. Så hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvordan oppstår verden, munker? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjær oppstår involveringer, betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang som fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt. Slik oppstår verden, munker.

Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten ... nesen og dufter ... tungen og smaker ... kroppen og berøringer ... sinnet og ideer oppstår sinnsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjær oppstår involveringer, betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang som fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt. Slik oppstår verden, munker.

Hvordan blir det slutt på verden, munker? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Ved å gjøre fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på involveringene, tar forventningsmønstrene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på forventningsmønstrene, tar tilblivelsen slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på tilblivelsen, tar forfall og undergang slutt, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på verden.

Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten ... nesen og dufter ... tungen og smaker ... kroppen og berøringer ... sinnet og ideer oppstår sinnsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Ved å gjøre fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på involveringene, tar forventningsmønstrene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på forventningsmønstrene, tar tilblivelsen slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på tilblivelsen, tar forfall og undergang slutt, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på verden."


2.1.5.5 (12.45) Ñatika
Ñatikasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Mursteinhallen i Ñatika, satt han for seg selv og uttalte disse refleksjonene over læren:

"Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjær oppstår involveringer, betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang som fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten ... nesen og dufter ... tungen og smaker ... kroppen og berøringer ... sinnet og ideer oppstår sinnsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjær oppstår involveringer, betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre, betinget av forventningsmønstrene oppstår tilblivelse, betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang som fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Ved å gjøre fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på involveringene, tar forventningsmønstrene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på forventningsmønstrene, tar tilblivelsen slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på tilblivelsen, tar forfall og undergang slutt, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer.

Betinget av øret og lyder oppstår hørselsbevisstheten ... nesen og dufter ... tungen og smaker ... kroppen og berøringer ... sinnet og ideer oppstår sinnsbevisstheten. Når de tre kommer sammen, skjer det persepsjon. Betinget av persepsjonen oppstår følelser og betinget av følelser oppstår begjær. Ved å gjøre fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på involveringene, tar forventningsmønstrene slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på forventningsmønstrene, tar tilblivelsen slutt. Ved å gjøre fullstendig slutt på tilblivelsen, tar forfall og undergang slutt, og dermed blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer."

Akkurat da sto det en munk og lyttet til Mesteren. Mesteren fikk se ham og sa:

"Hørte du disse refleksjonene over læren, munk?"

"Ja, Mester, det gjorde jeg."

"Lær disse refleksjonene over læren, munk! Lær dem utenat og ta vare på dem i minnet. De kommer deg til nytte, munk, for disse refleksjonene over læren er inngangsporten til det opphøyde liv!"


2.1.5.6 (12.46) En brahman
Aññatarabrahmanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, kom en brahman bort og hilste høflig på ham. Deretter satte brahmanen seg ned og sa:

"Er det slik at den som utfører en handling, også opplever følgene av den, Gotama?"

"Det å si at den som utfører en handling, også opplever følgene av den, er den ene ytterligheten, brahman."

"Er det da slik at når én person utfører en handling, er det en annen som opplever følgene av den, Gotama?"

"Det å si at når én person utfører en handling, er det en annen som opplever følgene av den, er den andre ytterligheten, brahman. Den som har kommet fram til sannheten holder seg unna begge disse ytterlighetene og underviser i en lære om middelveien: Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.5.7 (12.47) Janussoni
Janussonisutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, kom brahmanen Janussoni bort og hilste høflig på ham. Deretter satte han seg ned og sa:

"Er det slik at alt eksisterer, Gotama?"

"Det å si at alt eksisterer, er den ene ytterligheten, brahman."

"Er det da slik at ingenting eksisterer, Gotama?"

"Det å si at ingenting eksisterer, er den andre ytterligheten, brahman. Den som har kommet fram til sannheten holder seg unna begge disse ytterlighetene og underviser i en lære om middelveien: Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen Janussoni:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.5.6 (12.48) Sofisten
Lokayatikasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, kom en brahman som var en sofist, bort og hilste høflig på ham. Deretter satte brahmanen seg ned og sa:

"Er det slik at alt eksisterer, Gotama?"

"Det å si at alt eksisterer, er den første formen for sofisme, brahman."

"Er det da slik at ingenting eksisterer, Gotama?"

"Det å si at ingenting eksisterer, er den andre formen for sofisme, brahman.

"Er det da slik at alt er ett, Gotama?"

"Det å si at alt er ett, er den tredje formen for sofisme, brahman."

"Er det da slik at alt er pluralistisk, Gotama?"

"Det å si at alt er pluralistisk, er den fjerde formen for sofisme, brahman."

Den som har kommet fram til sannheten holder seg unna alle disse ytterlighetene og underviser i en lære om middelveien: Det vil si at reaksjoner er betinget av uvitenhet, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjoner, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og dette fører til sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis uvitenheten tar fullstendig slutt, tar også reaksjonene slutt. Hvis reaksjonene tar slutt, tar også den skjelnende bevisstheten slutt. Hvis den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt. Hvis splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt. Hvis de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonen slutt. Hvis persepsjonen tar slutt, tar også følelsene slutt. Hvis følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt. Hvis begjæret tar slutt, tar også de emosjonelle involveringene slutt. Hvis de emosjonelle involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Hvis forventningsmønstrene tar slutt, tar også tilblivelsen slutt. Hvis tilblivelsen tar slutt, blir det også slutt på forfall og undergang, og da blir det også slutt på sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det altså slutt på alt det vi opplever som vondt."

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanen:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


2.1.5.9 (12.49) Den edles elev
Ariyasavakasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Den edles elev som har lært mye, grubler ikke over spørsmål som disse:

‘Hva er det som må eksistere for at noe annet skal eksistere? Hva oppstår ut fra hvilke forutsetninger? Hva er det som må finnes for at splittelsen i subjekt og objekt skal finnes? Hva er det som må finnes for at de seks sansefeltene skal finnes? Hva er det som må finnes for at persepsjoner skal finnes? Hva er det som må finnes for at følelser skal finnes? Hva er det som må finnes for at begjær skal finnes? Hva er det som må finnes for at involveringer skal finnes? Hva er det som må finnes for at forventningsmønstre skal finnes? Hva er det som må finnes for at tilblivelse skal skje? Hva er det som må finnes for at forfall og undergang skal skje?'

Den edles elev som har lært mye, trenger ikke å basere seg på andre for å vite at når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Det vil si at splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse. Da vet han at det er slik verden oppstår.

Den edles elev som har lært mye, grubler heller ikke over spørsmål som disse:

‘Hva er det som ikke må eksistere for at noe annet ikke skal eksistere? Hva er det som må ta slutt for at noe annet skal ta slutt? Hva er det som ikke må finnes for at splittelsen i subjekt og objekt ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at de seks sansefeltene ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at persepsjoner ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at følelser ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at begjær ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at involveringer skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at forventningsmønstre ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at tilblivelse ikke skal skje? Hva er det som ikke må finnes for at forfall og undergang ikke skal skje?'

Den edles elev som har lært mye, trenger ikke å basere seg på andre for å vite at når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at splittelsen i subjekt og objekt tar slutt når den skjelnende bevissthet tar slutt, de seks sansefeltene tar slutt når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, persepsjonen tar slutt når de seks sansefeltene tar slutt, følelsene tar slutt når persepsjonen tar slutt, begjæret tar slutt når følelsene tar slutt, involveringer tar slutt når begjæret tar slutt, forventningsmønstrene tar slutt når involveringer tar slutt, tilblivelse tar slutt når forventningsmønstre tar slutt, forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt. Da vet han at det er slik verden tar slutt.

Når den edles elev således forstår som det er hvordan verden oppstår og hvordan verden tar slutt, sier man at denne eleven har oppnådd rett syn og innsikt. Han har nådd fram til sannhetens natur og ser sannhetens natur. Han har fullført den kunnskapen og den viten som en student bør ha, han har åpnet sitt øre for sannheten, han har oppnådd edel nøysomhet og han har åpnet døren til det som ikke dør."


2.1.5.10 (12.50) Den andre teksten om den edles elev
Dutiyariyasavakasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Den edles elev som har lært mye, grubler ikke over spørsmål som disse:

‘Hva er det som må eksistere for at noe annet skal eksistere? Hva oppstår ut fra hvilke forutsetninger? Hva er det som må finnes for at reaksjonene skal finnes? Hva er det som må finnes for at den skjelnende bevisstheten skal finnes? Hva er det som må finnes for at splittelsen i subjekt og objekt skal finnes? Hva er det som må finnes for at de seks sansefeltene skal finnes? Hva er det som må finnes for at persepsjoner skal finnes? Hva er det som må finnes for at følelser skal finnes? Hva er det som må finnes for at begjær skal finnes? Hva er det som må finnes for at involveringer skal finnes? Hva er det som må finnes for at forventningsmønstre skal finnes? Hva er det som må finnes for at tilblivelse skal skje? Hva er det som må finnes for at forfall og undergang skal skje?'

Den edles elev som har lært mye, trenger ikke å basere seg på andre for å vite at når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Det vil si at reaksjonene er betinget av uvitenheten, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjonene, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse. Da vet han at det er slik verden oppstår.

Den edles elev som har lært mye, grubler heller ikke over spørsmål som disse:

‘Hva er det som ikke må eksistere for at noe annet ikke skal eksistere? Hva er det som må ta slutt for at noe annet skal ta slutt? Hva er det som ikke må finnes for at reaksjonene ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at den skjelnende bevisstheten ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at splittelsen i subjekt og objekt ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at de seks sansefeltene ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at persepsjoner ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at følelser ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at begjær ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at involveringer skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at forventningsmønstre ikke skal finnes? Hva er det som ikke må finnes for at tilblivelse ikke skal skje? Hva er det som ikke må finnes for at forfall og undergang ikke skal skje?'

Den edles elev som har lært mye, trenger ikke å basere seg på andre for å vite at når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre, og når det ene tar slutt, tar det andre slutt. Det vil si at reaksjonene tar slutt når uvitenheten tar slutt, den skjelnende bevissthet tar slutt når reaksjonene tar slutt, splittelsen i subjekt og objekt tar slutt når den skjelnende bevissthet tar slutt, de seks sansefeltene tar slutt når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, persepsjonen tar slutt når de seks sansefeltene tar slutt, følelsene tar slutt når persepsjonen tar slutt, begjæret tar slutt når følelsene tar slutt, involveringer tar slutt når begjæret tar slutt, forventningsmønstrene tar slutt når involveringer tar slutt, tilblivelse tar slutt når forventningsmønstre tar slutt, forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt. Da vet han at det er slik verden tar slutt.

Når den edles elev således forstår som det er hvordan verden oppstår og hvordan verden tar slutt, sier man at denne eleven har oppnådd rett syn og innsikt. Han har nådd fram til sannhetens natur og ser sannhetens natur. Han har fullført den kunnskapen og den viten som en student bør ha, han har åpnet sitt øre for sannheten, han har oppnådd edel nøysomhet og han har åpnet døren til det som ikke dør."



2.1.6 Kapitlet med lidelse
Dukkhavagga

2.1.6.1 (12.51) Grundige undersøkelser
Parivimaüsanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, talte han til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hvor mange måter bør en munk undersøke lidelse på hvis han skal foreta en grundig undersøkelse, munker?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"En munk som foretar grundige undersøkelser, undersøker saken slik: ‘Hva er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles forfall og undergang, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden? Hva må være til for at forfall og undergang skal skje? Hva er det som må være fraværende om forfall og undergang ikke skal skje?'

Når han undersøker dette grundig, forstår han det er tilblivelsen som er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles forfall og undergang, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden. Tilblivelse må være til for at forfall og undergang skal skje. Tilblivelse må være fraværende om forfall og undergang ikke skal skje.

Han forstår forfall og undergang, han forstår opphavet til forfall og undergang, han forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og han forstår veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Ut fra denne forståelsen praktiserer han læren i alle dens detaljer. Dette kalles en munk som er på vei til å utslette lidelse og gjøre slutt på forfall og undergang.

Videre undersøker han slik: ‘Hva er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles tilblivelse, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden? Hva må være til for at tilblivelse skal skje? Hva er det som må være fraværende om tilblivelse ikke skal skje?'

Når han undersøker dette grundig, forstår han det er forventningsmønstrene som er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles tilblivelse, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden. Forventningsmønstre må være til for at tilblivelse skal skje. Forventningsmønstrene må være fraværende om tilblivelse ikke skal skje.

Han forstår tilblivelse, han forstår opphavet til tilblivelse, han forstår hvordan tilblivelse tar slutt og han forstår veien som fører til at tilblivelse tar slutt. Ut fra denne forståelsen praktiserer han læren i alle dens detaljer. Dette kalles en munk som er på vei til å utslette lidelse og gjøre slutt på tilblivelse.

Videre undersøker han slik: ‘Hva er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevissthet ... reaksjoner, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden? Hva må være til for at reaksjoner skal skje? Hva er det som må være fraværende om reaksjoner ikke skal skje?'

Når han undersøker dette grundig, forstår han det er uvitenhet som er forutsetningen, opphavet, årsaken og grunnen til denne lidelsen som kalles reaksjoner, og som opptrer i så mange former og skikkelser her i verden. Uvitenhet må være til for at reaksjoner skal skje. Uvitenhet må være fraværende om reaksjoner ikke skal skje.

Han forstår reaksjoner, han forstår opphavet til reaksjoner, han forstår hvordan reaksjoner tar slutt og han forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt. Ut fra denne forståelsen praktiserer han læren i alle dens detaljer. Dette kalles en munk som er på vei til å utslette lidelse og gjøre slutt på reaksjoner.

Hvis en uvitende person reagerer med å planlegge å utføre en handling som gir gode resultater, blir bevisstheten hans opphengt på disse gode resultatene. Hvis han reagerer med å planlegge å gjøre noe som gir dårlige resultater, blir bevisstheten opphengt på disse dårlige resultatene. Hvis han reagerer med å planlegge å gjøre noe som gir likevektige resultater, blir bevisstheten opphengt på disse likevektige resultatene. Men når en munk legger uvitenheten bak seg og oppnår kunnskap, når han slipper taket i uvitenheten og kunnskapen oppstår i ham, reagerer han verken med å planlegge å utføre en handling som gir gode, dårlige eller likevektige resultater. Når han verken har reaksjoner eller intensjoner, binder han seg ikke til noe i verden. Siden han ikke binder seg, har han ingen bekymringer, og når han ikke har noen bekymringer, oppnår han fullkommen ro i sitt indre. Han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Hvis han opplever en behagelig følelse, vet han at den er forgjengelig og ikke noe å henge seg opp i, så han lar seg ikke lokke av den. Hvis han opplever en ubehagelig følelse, vet han at den er forgjengelig og ikke noe å henge seg opp i, så han lar seg ikke lokke av den. Hvis han opplever en følelse som verken er behagelig eller ubehagelig, vet han at den er forgjengelig og ikke noe å henge seg opp i, så han lar seg ikke lokke av den.
Opplever han en behagelig følelse, binder han seg ikke til den. Opplever han en ubehagelig følelse, binder han seg ikke til den. Og opplever han en følelse som verken er behagelig eller ubehagelig, binder han seg heller ikke til den.

Hvis han føler at kreftene tar slutt, vet han at han føler at kreftene tar slutt. Hvis han føler at livet går mot slutten, vet han at han føler at livet går mot slutten. Han vet at når kroppen går i oppløsning og livet er ser slutt, vil alle følelser miste sin forlokkelse og bli kalde, og bare knoklene blir liggende tilbake.

Det er som når en mann tar ut en varm krukke fra pottemakerovnen og setter den fra seg på et jevnt underlag, munker. Der vil den stå og bli kjølig mens leirgodset setter seg. På samme måte er det hvis munken føler at kreftene tar slutt, da vet han at han føler at kreftene tar slutt. Hvis han føler at livet går mot slutten, vet han at han føler at livet går mot slutten. Han vet at når kroppen går i oppløsning og livet er ser slutt, vil alle følelser miste sin forlokkelse og bli kalde, og bare knoklene blir liggende tilbake.

Hva mener dere om dette, munker: Vil en munk som har utslettet sine negative tendenser i sinnet planlegge en handling som gir gode resultater, en handling som gir dårlige resultater eller en handling som gir likevektige resultater?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes noen reaksjoner, vil da den skjelnende bevisstheten kunne oppstå ut fra mangel på reaksjoner?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes noen skjelnende bevissthet, vil da splittelsen mellom subjekt og objekt kunne oppstå ut fra mangel på skjelnende bevissthet?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes noen splittelse mellom subjekt og objekt, vil da de seks sansefeltene kunne oppstå ut fra mangel på splittelse mellom subjekt og objekt?"

"Nei, Mester."

"Hvis de seks sansefeltene ikke finnes, vil da persepsjoner kunne oppstå ut fra mangel på de seks sansefeltene?"

"Nei, Mester."

"Hvis persepsjonene ikke finnes, vil da følelser kunne oppstå ut fra mangel på persepsjoner?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes følelser, vil da begjær kunne oppstå ut fra mangel på følelser?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes noe begjær, vil da involveringer kunne oppstå ut fra mangel på begjær?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes noen involveringer, vil det da kunne oppstå noen forventningsmønstre ut fra mangel på involveringer?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes noen forventningsmønstre, vil det da kunne oppstå noen tilblivelse?"

"Nei, Mester."

"Hvis det ikke finnes noen tilblivelse, vil det da kunne oppstå forfall og undergang?"

"Nei, Mester."

"Bra, munker! Slik er det, og ikke annerledes. Stol på meg i dette, munker, og ha tillit til dette. Ikke ha noen tvil eller usikkerhet på dette området. Det er slik lidelsen tar slutt."


2.1.6.2 (12.52) Involveringer
Upadanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Det er som om noen skulle tenne et stort bål av ti, tjue, tretti eller førti kvistbunter, og deretter fra tid til annen kaste tørt gras, tørr kumøkk eller tørre kvister på bålet. Da ville det store bålet bli tilført næring slik at det kunne brenne lenge. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.

Det er om noen skulle tenne et stort bål av ti, tjue, tretti eller førti kvistbunter, men deretter ikke kaste mer brensel på bålet, verken tørt gras, tørr kumøkk eller tørre kvister. Da ville det store bålet dø ut og slokne, siden det ikke blir tilført mer næring. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.3 (12.53) Bindinger
Samyojanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til, vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Sett at det brenner en flamme i en oljelampe, en flamme som er avhengig av både olje og veke. Hvis en mann fyller på olje og regulerer veken fra tid til annen, kan lampen brenne lenge fordi flammen får næring. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til, vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.

Sett at det brenner en flamme i en oljelampe, en flamme som er avhengig av både olje og veke. Hvis ingen fyller på olje og regulerer veken fra tid til annen, kan ikke lampen brenne lenge, for flammen får ikke noen næring. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.4 (12.54) Den andre teksten om bindinger
Dutiyasamyojanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Sett at det brenner en flamme i en oljelampe, munker, en flamme som er avhengig av både olje og veke. Hvis en mann fyller på olje og regulerer veken fra tid til annen, kan lampen brenne lenge fordi flammen får næring. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Sett at det brenner en flamme i en oljelampe, munker, en flamme som er avhengig av både olje og veke. Hvis ingen fyller på olje og regulerer veken fra tid til annen, kan ikke lampen brenne lenge, for flammen får ikke noen næring. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.5 (12.55) Det store treet
Maharukkhasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Tenk dere et stort tre, munker. Røttene går dypt ned på kryss og tvers i jorden og fører saft opp i greinene. Når treet på denne måten får næring, kan det stå slik lenge. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.
Tenk dere et stort tre, munker. Så kommer det en mann med øks og kurv. Han hogger over røttene og graver dem opp, både de store og de små røttene. Deretter hogger han opp treet og kløyver veden. Så kutter han veden opp til fliser og lar dem tørke i solen og vinden. Deretter brenner han flisene til aske som han strør ut i vinden eller i elven. Da vil dette store treet være rykket opp med roten og aldri kunne vokse opp igjen. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.6 (12.56) Den andre teksten om det store treet
Dutiyamaharukkhasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Tenk dere et stort tre, munker. Røttene går dypt ned på kryss og tvers i jorden og fører saft opp i greinene. Når treet på denne måten får næring, kan det stå slik lenge. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Tenk dere et stort tre, munker. Så kommer det en mann med øks og kurv. Han hogger over røttene og graver dem opp, både de store og de små røttene. Deretter hogger han opp treet og kløyver veden. Så kutter han opp veden til fliser og lar dem tørke i solen og vinden. Deretter brenner han flisene til aske som han strør ut i vinden eller i elven. Da vil dette store treet være rykket opp med roten og aldri kunne vokse opp igjen. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.7 (12.57) Det unge treet
Tarunarukkhasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til, vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Tenk dere et ungt tre, munker. Hvis en mann fra tid til annen rydder rundt røttene, legger på mer jord og gir treet vann, vil treet vokse og bli stort fordi det får næring. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til, vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.
Tenk dere et ungt tre, munker. Så kommer det en mann med øks og kurv. Han hogger over røttene og graver dem opp, både de store og de små røttene. Deretter hogger han opp treet og kløyver veden. Så kutter han opp veden til fliser og lar dem tørke i solen og vinden. Deretter brenner han flisene til aske som han strør ut i vinden eller i elven. Da vil dette unge treet være rykket opp med roten og aldri kunne vokse opp igjen. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.8 (12.58) Splittelsen i subjekt og objekt
Namarupasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til, etablerer du en splittelse i subjekt og objekt. Splittelsen i subjekt og objekt fører til de seks sansefeltene, de seks sansefeltene fører til persepsjoner, persepsjoner fører til følelser, følelser fører til begjær, begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Tenk dere et stort tre, munker. Røttene går dypt ned på kryss og tvers i jorden og fører saft opp i greinene. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til. Da etablerer du en splittelse i subjekt og objekt. Splittelsen i subjekt og objekt fører til de seks sansefeltene, de seks sansefeltene fører til persepsjoner, persepsjoner fører til følelser, følelser fører til begjær, begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til, vil splittelsen i subjekt og objekt ta slutt. Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar de seks sansefeltene slutt. Når de seks sansefeltene tar slutt, tar persepsjonene slutt. Når persepsjonene tar slutt, tar følelsene slutt. Når følelsene tar slutt, tar begjæret slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.

Tenk dere et stort tre, munker. Så kommer det en mann med øks og kurv. Han hogger over røttene og graver dem opp, både de store og de små røttene. Deretter hogger han opp treet og kløyver veden. Så kutter han opp veden til fliser og lar dem tørke i solen og vinden. Deretter brenner han flisene til aske som han strør ut i vinden eller i elven. Da vil dette unge treet være rykket opp med roten og aldri kunne vokse opp igjen. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til. Da vil splittelsen i subjekt og objekt ta slutt. Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar de seks sansefeltene slutt. Når de seks sansefeltene tar slutt, tar persepsjonene slutt. Når persepsjonene tar slutt, tar følelsene slutt. Når følelsene tar slutt, tar begjæret slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.9 (12.59) Den skjelnende bevissthet
Viññanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til, etablerer du en skjelnende bevissthet. Den skjelnende bevisstheten fører til splittelse i subjekt og objekt, splittelsen i subjekt og objekt fører til de seks sansefeltene, de seks sansefeltene fører til persepsjoner, persepsjoner fører til følelser, følelser fører til begjær, begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Tenk dere et stort tre, munker. Røttene går dypt ned på kryss og tvers i jorden og fører saft opp i greinene. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan binde deg til. Da etablerer du en skjelnende bevissthet. Den skjelnende bevisstheten fører til splittelse i subjekt og objekt, splittelsen i subjekt og objekt fører til de seks sansefeltene, de seks sansefeltene fører til persepsjoner, persepsjoner fører til følelser, følelser fører til begjær, begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til, vil den skjelnende bevisstheten ta slutt. Når den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar splittelsen i subjekt og objekt slutt. Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar de seks sansefeltene slutt. Når de seks sansefeltene tar slutt, tar persepsjonene slutt. Når persepsjonene tar slutt, tar følelsene slutt. Når følelsene tar slutt, tar begjæret slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.

Tenk dere et stort tre, munker. Så kommer det en mann med øks og kurv. Han hogger over røttene og graver dem opp, både de store og de små røttene. Deretter hogger han opp treet og kløyver veden. Så kutter han opp veden til fliser og lar dem tørke i solen og vinden. Deretter brenner han flisene til aske som han strør ut i vinden eller i elven. Da vil dette unge treet være rykket opp med roten og aldri kunne vokse opp igjen. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan binde deg til. Da vil den skjelnende bevisstheten ta slutt. Når den skjelnende bevisstheten tar slutt, tar splittelsen i subjekt og objekt ta slutt. Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar de seks sansefeltene slutt. Når de seks sansefeltene tar slutt, tar persepsjonene slutt. Når persepsjonene tar slutt, tar følelsene slutt. Når følelsene tar slutt, tar begjæret slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."


2.1.6.10 (12.60) Årsakssammenhenger
Nidanasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang holdt Mesteren til i byen Kammasadamma i kuruenes land. Den ærverdige Ananda gikk bort og hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham. Da Ananda hadde satt seg, vendte han seg mot Mesteren og sa:
"Det er vidunderlig så dyp læren om den betingede tilblivelsesprosessen er, Mester, og den virker også svært dypsindig. Likevel synes jeg den er ganske lett å forstå."

"Si ikke det, Ananda. Læren om den betingede tilblivelsesprosessen både virker dyp og er dyp. Det er fordi folk ikke er klar over og forstår denne læren at de har viklet seg inn som garnfloker og grastuster, slik at de ikke klarer å løsrive seg fra den daglige tralten, men ender opp i pine og smerte og helveteslidelser.

"Hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Tenk deg et stort tre, Ananda. Røttene går dypt ned på kryss og tvers i jorden og fører saft opp i greinene. Når treet på denne måten får næring, kan det stå slik lenge. Slik er det også hvis du ser på fordelene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret øke. Begjæret fører til involveringer, involveringer fører til forventningsmønstre, forventningsmønstre fører til tilblivelse og tilblivelse fører til forfall og undergang, sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.

Hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i, vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt.

Tenk deg stort tre, Ananda. Så kommer det en mann med øks og kurv. Han hogger over røttene og graver dem opp, både de store og de små røttene. Deretter hogger han opp treet og kløyver veden. Så kutter han veden opp til fliser og lar dem tørke i solen og vinden. Deretter brenner han flisene til aske som han strør ut i vinden eller i elven. Da vil dette store treet være rykket opp med roten og aldri kunne vokse opp igjen. Slik er det også hvis du ser på ulempene ved alt du kan involvere deg i. Da vil begjæret ta slutt. Når begjæret tar slutt, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ingen forfall og undergang, og heller ikke noen sorg, klage, smerte, mismot og jammer. Slik blir det slutt på alt det vi opplever som vondt."



2.1.7 Det store kapitlet
Mahavagga

2.1.7.1 (12.61) Den som ikke har lært noe
Assutavasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Det kan godt tenkes at en som ikke har lært noe, kan bli lei av denne materielle kroppen, miste fascinasjonen for den og få lyst til å fri seg fra den, munker. Og hvorfor? Det er jo lett å se at denne kroppen som består av de fire grunnelementene, vokser og forfaller, tar til seg og gir fra seg. Derfor kan det godt tenkes at en som ikke har lært noe, kan bli lei av denne materielle kroppen, miste fascinasjonen for den og få lyst til å fri seg fra den.
Men en som ikke har lært noe, klarer ikke å bli lei av det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, og han klarer ikke å miste fascinasjonen for det eller få lyst til å fri seg fra det. Og hvorfor? Det er fordi han som ikke har lært noe, i lang tid har klamret seg til og degget for forestillingen om at ‘dette er mitt, dette er meg, dette har jeg full kontroll over.' Derfor klarer ikke den som ikke har lært noe, å bli lei av det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, og han klarer ikke å miste fascinasjonen for det eller få lyst til å fri seg fra det.

Det ville være bedre for den som ikke har lært noe, å betrakte denne materielle kroppen som sitt jeg, enn å mene at sinnet er det. Og hvorfor? Vi kan jo se at denne materielle kroppen består i ett år, to år, ja opp til hundre år eller mer. Men det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, munker, det skifter fra det ene øyeblikket til det neste. Det er som en ape på vei gjennom skogen, som griper tak i en grein, slipper den og griper den neste, bare for å slippe den og gripe tak i den neste igjen. Slik er også det vi kaller sinn, tanke eller bevissthet. Det skifter fra det ene øyeblikket til det neste.

Når det gjelder dette, munker, vil heller den edles elev som har lært mye, foreta en grundig og systematisk betraktning av den betingede tilblivelsesprosessen: ‘Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre. Det vil si at reaksjonene er betinget av uvitenheten, den skjelnende bevissthet er betinget av reaksjonene, splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevissthet, de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene, følelsene er betinget av persepsjonen, begjæret er betinget av følelsene, involveringer er betinget av begjæret, forventningsmønstrene er betinget av involveringer, tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, forfall og undergang er betinget av tilblivelse, og slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt.'

Når den edles elev som har lært mye, ser dette slik, slippe taket i former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Når han slipper taket i disse, mister han lysten på dem og blir fri fra dem. Og når han er blitt fri, vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."


2.1.7.2 (12.62) Den andre teksten om den som ikke har lært noe
Dutiyassutavasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Det kan godt tenkes at en som ikke har lært noe, kan bli lei av denne materielle kroppen, miste fascinasjonen for den og få lyst til å fri seg fra den, munker. Og hvorfor? Det er jo lett å se at denne kroppen som består av de fire grunnelementene, vokser og forfaller, tar til seg og gir fra seg. Derfor kan det godt tenkes at en som ikke har lært noe, kan bli lei av denne materielle kroppen, miste fascinasjonen for den og få lyst til å fri seg fra den.
Men en som ikke har lært noe, klarer ikke å bli lei av det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, og han klarer ikke å miste fascinasjonen for det eller få lyst til å fri seg fra det. Og hvorfor? Det er fordi han som ikke har lært noe, i lang tid har klamret seg til og degget for forestillingen om at ‘dette er mitt, dette er meg, dette har jeg full kontroll over.' Derfor klarer ikke den som ikke har lært noe, å bli lei av det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, og han klarer ikke å miste fascinasjonen for det eller få lyst til å fri seg fra det.

Det ville være bedre for den som ikke har lært noe, å betrakte denne materielle kroppen som sitt jeg, enn å mene at sinnet er det. Og hvorfor? Vi kan jo se at denne materielle kroppen består i ett år, to år, ja opp til hundre år eller mer. Men det som vi kaller sinn, tanke eller bevissthet, munker, det skifter fra det ene øyeblikket til det neste.

Når det gjelder dette, munker, vil heller den edles elev som har lært mye, foreta en grundig og systematisk betraktning av den betingede tilblivelsesprosessen: ‘Når det ene finnes, finnes det andre, og når det ene oppstår, oppstår det andre.

En god følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles godt, tar slutt, vil den gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En vond følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles vondt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles vondt, tar slutt, vil den vonde følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En følelse som verken er vond eller god, oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt, tar slutt, vil den verken vonde eller gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro.

Det er som om du skulle gni to trestykker mot hverandre så de blir varme. Men tar du dem bort fra hverandre igjen, blir de kalde. Slik vil også en god følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles godt, tar slutt, vil den gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En vond følelse oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles vondt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles vondt, tar slutt, vil den vonde følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro. En følelse som verken er vond eller god, oppstår ut fra persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt. Når denne persepsjonen av noe som kan føles verken vondt eller godt, tar slutt, vil den verken vonde eller gode følelsen som er oppstått ut fra dette, også ta slutt og falle til ro.

Når den edles elev som har lært mye, ser dette slik, slippe taket i persepsjoner, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Når han slipper taket i disse, mister han lysten på dem og blir fri fra dem. Og når han er blitt fri, vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."


2.1.7.3 (12.63) Barnekjøtt
Puttamamsasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire slags næring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født, munker. Hvilke fire? Det ene er grov eller fin materiell næring, det andre er persepsjoner, det tredje er vilje og det fjerde er bevissthet. Dette er de fire slags næring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født.

Hvordan bør man betrakte materiell næring, munker? Tenk dere to foreldre som tar med seg den lille sønnen sin, som de begge er glade i, på reise gjennom ødemarken. De har lite niste med seg, og snar er nisten brukt opp. Men de har fortsatt lang vei igjen gjennom ødemarken. Da tenker foreldrene:

‘Nå har vi ikke mer mat igjen, men fortsatt har vi langt å gå. Kanskje vi skulle drepe den lille gutten vår, som vi er så glade i? Da kan vi overleve på både ferskt og tørket kjøtt, og det er bedre enn om vi alle tre skulle omkomme her!'

Og dermed gjør de det. De dreper sin eneste sønn, spiser kjøttet hans ferskt og tørket og kommer seg på den måten gjennom ødemarken. Men mens de spiser barnekjøttet, slår de seg på brystet og jamrer: ‘Hvor er gutten vår? Hvor er gutten vår?'

Hva mener dere om dette, munker? Spiser de dette kjøttet bare for moro skyld? Eller spiser de det bare fordi de har lyst på det, for å nyte det og hygge seg?"

"Nei, Mester, det gjør de ikke."

"Eller spiser de kjøttet for å komme levende gjennom ødemarken?"

"Ja, Mester, det gjør de."

"Nettopp. Og det er slik dere bør betrakte materiell næring, munker. Når dere forstår materiell næring, forstår dere også den lidenskapen som er knyttet til de fem sansene. Når dere forstår den lidenskapen som er knyttet til de fem sansene, finnes det ikke noen binding som binder den edles elev til å vende tilbake til denne verden.

Og hvordan bør man betrakte persepsjoner som næring, munker? Der som om det skulle stå ei hudløs ku og lene seg inn til en vegg. Alle slags småkryp i veggen ville begynne å spise på den. Hvis den lener seg inn til et tre, vil alle slags småkryp i treet begynne å spise på den. Hvis den går ut i vannet, vil alle slags småkryp i vannet begynne å spise på den, og blir den stående på land, vil alle slags småkryp i lufta begynne å spise på den. Uansett hvor den hudløse kua prøver å stå, så vil forskjellige småkryp begynne å spise på den. Slik sier jeg man bør betrakte persepsjoner som næring, munker. Når dere forstår persepsjon som næring, forstår dere også de tre følelsene. Og når den edles elev forstår de tre følelsene, trenger han ikke å gjøre noe mer, sier jeg.

Og hvordan bør man betrakte vilje som næring, munker? Tenk dere en mer enn mannsdyp grop med glødende kull uten røyk. Så kommer det en mann som gjerne vil leve og ikke dø, som gjerne vil ha det godt og ikke vil ha noen smerter. Men hvis to kraftige menn tar ham i begge armene og drar ham bort mot kullgropa, vil han helst komme seg langt unna. Alt han tenker på og alt han håper på da, er å komme seg unna. Og hvorfor det? Jo, fordi han tenker: ‘Hvis jeg faller ned i den gropa, kommer jeg til å dø, og det kommer til å gjøre fryktelig vondt!' Slik sier jeg man bør betrakte vilje som næring. Når dere forstår vilje som næring, forstår dere også de tre formene for begjær. Og når den edles elev forstår de tre formene for begjær, trenger han ikke å gjøre noe mer, sier jeg.

Hvordan bør man betrakte bevisstheten som næring, munker? Tenk dere at noen griper en tyv, en illgjerningsmann, og fører ham fram for kongen og sier:

‘Dette er en tyv og en illgjerningsmann, herre konge. Gi ham den straffen du synes han fortjener.'

Og kongen sier:

‘Gå og la denne mannen bli rammet av hundre spyd ved soloppgang!'

De lar ham bli rammet av hundre spyd ved soloppgang og går deretter og forteller det til kongen. Han sier:

‘Og hvordan står det til med den mannen nå?'

‘Han er i live, herre konge.'

Og kongen sier:

‘Gå og la ham bli rammet av hundre spyd ved middagstid!'

Dette gjør de, og de forteller det til kongen. Han sier:

‘Og hvordan står det til med den mannen nå?'

‘Han er i live, herre konge.

‘Så la ham bli rammet av hundre spyd når kvelden kommer!'

Og når kvelden kommer, blir mannen rammet av hundre spyd. Hva mener dere om dette, munker? Tror dere mannen vil synes deg gjør vondt å bli rammet av hundre spyd tre ganger om dagen?"

"Det gjør jo fryktelig vondt å bli rammet av bare ett spyd, Mester! Så hvor vondt vil det da ikke være å bli rammet tre ganger av hundre spyd?"

"Slik sier jeg dere bør betrakte bevissthet som næring, munker. Når dere forstår bevisstheten som næring, forstår dere også splittelsen i subjekt og objekt. Og når den edles elev forstår splittelsen i subjekt og objekt, trenger han ikke å gjøre mer, sier jeg."


2.1.7.4 (12.64) Lidenskap
Atthiragasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire slags næring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født, munker. Hvilke fire? Det ene er grov eller fin materiell næring, det andre er persepsjoner, det tredje er vilje og det fjerde er bevissthet. Dette er de fire slags næring som opprettholder levende vesener eller slike som venter på å bli født.

Hvis man føler lidenskap, nytelse og begjær etter materiell næring, vil den skjelnende bevisstheten feste seg til dette og styrke seg. Når den skjelnende bevisstheten fester seg og styrker seg, blir det etablert et skille mellom subjekt og objekt. Når det blir etablert et skille mellom subjekt og objekt, vil det bli flere reaksjoner. Når det blir flere reaksjoner, vil dette også bli noe som gjentar seg i framtiden. Når dette er noe som gjentar seg i framtiden, vil det også skje forfall og undergang i framtiden. Og når det skjer forfall og undergang i framtiden, vil dette skape sorg, problemer og plager, sier jeg.

Hvis man føler lidenskap, nytelse og begjær etter persepsjoner, vilje eller bevissthet som næring, vil den skjelnende bevisstheten feste seg til dette og styrke seg. Når den skjelnende bevisstheten fester seg og styrker seg, blir det etablert et skille mellom subjekt og objekt. Når det blir etablert et skille mellom subjekt og objekt, vil det bli flere reaksjoner. Når det blir flere reaksjoner, vil dette også bli noe som gjentar seg i framtiden. Når dette er noe som gjentar seg i framtiden, vil det også skje forfall og undergang i framtiden. Og når det skjer forfall og undergang i framtiden, vil dette skape sorg, problemer og plager, sier jeg.

Det er som når en kunstner kan skape et fullkomment bilde av en mann eller en kvinne hvis han bare har maling, lakk, hvis han har rørt ut blått, rødt eller andre fargestoffer og hvis han har et trebrett, en vegg eller et lerret, munker. På samme måte er det hvis man føler lidenskap, nytelse og begjær etter materiell næring. Da vil den skjelnende bevisstheten feste seg til dette og styrke seg. Når den skjelnende bevisstheten fester seg og styrker seg, blir det etablert et skille mellom subjekt og objekt. Når det blir etablert et skille mellom subjekt og objekt, vil det bli flere reaksjoner. Når det blir flere reaksjoner, vil dette også bli noe som gjentar seg i framtiden. Når dette er noe som gjentar seg i framtiden, vil det også skje forfall og undergang i framtiden. Og når det skjer forfall og undergang i framtiden, vil dette skape sorg, problemer og plager, sier jeg.

Hvis man ikke føler lidenskap, nytelse og begjær etter materiell næring, vil den skjelnende bevisstheten ikke feste seg til dette og heller ikke styrke seg. Når den skjelnende bevisstheten verken fester seg eller styrker seg, blir det ikke etablert noe skille mellom subjekt og objekt. Når det ikke blir etablert noe skille mellom subjekt og objekt, vil det heller ikke bli flere reaksjoner. Når det ikke blir flere reaksjoner, vil dette heller ikke bli noe som gjentar seg i framtiden. Når dette ikke er noe som gjentar seg i framtiden, vil det ikke skje forfall og undergang i framtiden. Og når det ikke skjer forfall og undergang i framtiden, vil dette heller ikke skape sorg, problemer og plager, sier jeg.

Hvis man ikke føler lidenskap, nytelse og begjær etter persepsjoner, vilje eller bevissthet som næring, vil den skjelnende bevisstheten ikke feste seg til dette og heller ikke styrke seg. Når den skjelnende bevisstheten verken fester seg eller styrker seg, blir det ikke etablert noe skille mellom subjekt og objekt. Når det ikke blir etablert noe skille mellom subjekt og objekt, vil det heller ikke bli flere reaksjoner. Når det ikke blir flere reaksjoner, vil dette heller ikke bli noe som gjentar seg i framtiden. Når dette ikke er noe som gjentar seg i framtiden, vil det ikke skje forfall og undergang i framtiden. Og når det ikke skjer forfall og undergang i framtiden, vil dette heller ikke skape sorg, problemer og plager, sier jeg.

Tenk dere et hus med spisse gavler og med vinduer mot både nord, øst, sør og vest, munker. Hvis det kommer en solstråle inn av vinduet på østveggen, hva treffer den da?"

"Den treffer vestveggen, Mester."

"Hva treffer den hvis det ikke er noen vegg der?"

"Da treffer den marken, Mester."

"Hva treffer den hvis det ikke er noen mark der?"

"Da treffer den vannet, Mester."

"Men hva treffer den hvis det ikke er noe vann der, heller?"

"Da treffer den ikke noe, Mester."

"Nettopp, munker. Slik er det også hvis man ikke føler lidenskap, nytelse og begjær etter materiell næring. Da vil den skjelnende bevisstheten ikke feste seg til dette og heller ikke styrke seg. Når den skjelnende bevisstheten verken fester seg eller styrker seg, blir det ikke etablert noe skille mellom subjekt og objekt. Når det ikke blir etablert noe skille mellom subjekt og objekt, vil det heller ikke bli flere reaksjoner. Når det ikke blir flere reaksjoner, vil dette heller ikke bli noe som gjentar seg i framtiden. Når dette ikke er noe som gjentar seg i framtiden, vil det ikke skje forfall og undergang i framtiden. Og når det ikke skjer forfall og undergang i framtiden, vil dette heller ikke skape sorg, problemer og plager, sier jeg.

Hvis man ikke føler lidenskap, nytelse og begjær etter persepsjoner, vilje eller bevissthet som næring, vil den skjelnende bevisstheten ikke feste seg til dette og heller ikke styrke seg. Når den skjelnende bevisstheten verken fester seg eller styrker seg, blir det ikke etablert noe skille mellom subjekt og objekt. Når det ikke blir etablert noe skille mellom subjekt og objekt, vil det heller ikke bli flere reaksjoner. Når det ikke blir flere reaksjoner, vil dette heller ikke bli noe som gjentar seg i framtiden. Når dette ikke er noe som gjentar seg i framtiden, vil det ikke skje forfall og undergang i framtiden. Og når det ikke skjer forfall og undergang i framtiden, vil dette heller ikke skape sorg, problemer og plager, sier jeg."


2.1.7.5 (12.65) Den gamle byen
Nagarasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Før jeg hadde oppnådd full oppvåkning, før jeg hadde våknet, da jeg fremdeles var en som søkte oppvåkning, tenkte jeg som så: ‘Verden er sannelig full av problemer! Fenomener blir til, forfaller og går til grunne – fenomener oppstår og blir borte igjen. Ingen vet veien bort fra disse smertene som følger av at alt forfaller og går til grunne. Å, når skal jeg finne en slik vei?'

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for at fenomener forfaller og går til grunne? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at fenomener forfaller og går til grunne fordi de først blir til. At noe blir til, er forutsetningen for at det skal forfalle og gå til grunne, tilblivelse er betingelsen for forfall og undergang.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for at noe skal bli til? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at fenomener blir til som følge av forventningsmønstre. Forventningsmønstre er forutsetningen for at noe skal bli til, forventningsmønstre er betingelsen for tilblivelse.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for skapende prosesser? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at forventningsmønstre skyldes involveringer. Involveringer er forutsetningen for forventningsmønstre, involveringer er betingelsen for forventningsmønstre.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for involveringer? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at involveringer skyldes begjær. Begjær er forutsetningen for involveringer, begjær er betingelsen for involveringer.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for begjær? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at begjær skyldes følelser. Følelser er forutsetningen for begjær, følelser er betingelsen for begjær.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for følelser? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at følelser skyldes persepsjoner. Persepsjoner er forutsetningen for følelser, persepsjon er betingelsen for følelser.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for persepsjon? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at persepsjon skyldes de seks sansefeltene. De seks sansefeltene er forutsetningen for persepsjon, sansefeltene er betingelsen for persepsjon.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for de seks sansefeltene? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at de seks sansefeltene skyldes splittelsen i subjekt og objekt. Splittelsen i subjekt og objekt er forutsetningen for de seks sansefeltene, splittelsen i subjekt og objekt er betingelsen for de seks sansefeltene.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for splittelsen i subjekt og objekt? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at splittelsen i subjekt og objekt skyldes den skjelnende bevisstheten. Den skjelnende bevisstheten er forutsetningen for splittelsen i subjekt og objekt, den skjelnende bevisstheten er betingelsen for splittelsen i subjekt og objekt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva er forutsetningen for den skjelnende bevisstheten? Hvilke betingelser må oppfylles for at dette skal skje?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at bevisstheten skyldes splittelsen i subjekt og objekt. Splittelsen i subjekt og objekt er forutsetningen for den skjelnende bevisstheten, splittelsen i subjekt og objekt er betingelsen for den skjelnende bevisstheten.

Da tenkte jeg: ‘Denne skjelnende bevisstheten vender tilbake til seg selv og kommer ikke forbi splittelsen i subjekt og objekt. Det er slik tingene blir til, eldes, dør og blir borte og oppstår igjen, nemlig ved at splittelsen i subjekt og objekt former den skjelnende bevissthet, den skjelnende bevisstheten former splittelsen i subjekt og objekt, splittelsen i subjekt og objekt former de seks sansefeltene, de seks sansefeltene former persepsjonen, persepsjonen former følelsene, følelsene former begjær, begjær former involveringer, involveringer former forventningsmønstrene, forventningsmønstrene fører til tilblivelse, tilblivelse fører til forfall og undergang, og dette skaper sorg og smerte. Slik oppstår all denne sorgen og smerten.'

Slik oppstår det, slik oppstår det – jeg fikk øynene opp for dette og jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Videre tenkte jeg: ‘Hva må mangle for at forfall og undergang ikke skal skje? Hva må avsluttes for at forfall og undergang skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at når det ikke skjer noen tilblivelse, kan det heller ikke skje noe forfall og undergang. Når tilblivelsen blir avsluttet, blir også forfall og undergang avsluttet.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at tilblivelse ikke skal skje? Hva må avsluttes for at tilblivelse skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at når det ikke finnes forventningsmønstre, skjer det heller ingen tilblivelse. Når forventningsmønstrene blir avsluttet, blir også tilblivelsen avsluttet.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at forventningsmønstre ikke skal inntreffe? Hva må avsluttes for at forventningsmønstrene skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at forventningsmønstre skyldes involveringer. Når involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at involveringer ikke skal inntreffe? Hva må avsluttes for at involveringene skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at involveringer skyldes begjær. Når begjæret tar slutt, tar også involveringene slutt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at begjær ikke skal inntreffe? Hva må avsluttes for at begjæret skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at begjær skyldes følelser. Når følelsene tar slutt, tar også begjæret slutt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at følelsene ikke skal inntreffe? Hva må avsluttes for at følelsene skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at følelser skyldes persepsjoner. Når persepsjonene tar slutt, tar også følelsene slutt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at persepsjoner ikke skal inntreffe? Hva må avsluttes for at persepsjonene skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at persepsjoner skyldes de seks sansefeltene. Når de seks sansefeltene tar slutt, tar også persepsjonene slutt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at de seks sansefeltene ikke skal inntreffe? Hva må avsluttes for at de seks sansefeltene skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at de seks sansefeltene skyldes splittelsen i subjekt og objekt. Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også de seks sansefeltene slutt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at splittelsen i subjekt og objekt skal avsluttes? Hva må avsluttes for at splittelsen i subjekt og objekt skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at splittelsen i subjekt og objekt skyldes den skjelnende bevissthet. Når den skjelnende bevissthet tar slutt, tar også splittelsen i subjekt og objekt slutt.

Da tenkte jeg videre: ‘Hva må mangle for at den skjelnende bevissthet skal avsluttes? Hva må avsluttes for at den skjelnende bevissthet skal avsluttes?' Da jeg hadde tenkt grundig gjennom dette, forsto og innså jeg at når splittelsen i subjekt og objekt ikke finnes, finnes heller ikke den skjelnende bevissthet. Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar også den skjelnende bevissthet slutt.

Da innså jeg dette, munker: ‘Jeg har funnet veien til oppvåkning. Den er slik: Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar den skjelnende bevissthet slutt. Når den skjelnende bevissthet tar slutt, tar splittelsen i subjekt og objekt slutt. Når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt, tar de seks sansefeltene slutt. Når de seks sansefeltene tar slutt, tar persepsjonen slutt, osv. Dette er slutten på det som gjør vondt. Slik tar det slutt – slik tar det slutt!' Jeg fikk øynene opp for dette og jeg oppdaget denne læren som ingen andre hadde fortalt meg, og det oppsto erkjennelse, innsikt og viten i meg.

Det er som om en mann på vandring i skog og villmark skulle få øye på en gammel sti, en gammel vei som folk hadde ferdes på i gamle dager. Han følger veien og oppdager en gammel by, en gammel hovedstad, der det bodde folk i gamle dager. Byen er vakker. Den har hager, parker, dammer og grunnmurer. Så går han til kongen eller ministeren i landet og forteller om oppdagelsen, og ber dem bygge opp igjen byen. Det blir gjort, og byen blir rik og velstående og fylt av glade mennesker.

På samme måte har også jeg oppdaget en gammel sti, en gammel vei, som de oppvåknede fulgte før i tiden. Og hva er denne gamle stien, denne gamle veien som de oppvåknede fulgte før i tiden, munker? Det er den åttedelte veien: rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den gamle stien, denne gamle veien som de oppvåknede fulgte før i tiden. Jeg fulgte denne veien, og da fikk jeg innsikt i forfall og undergang. Jeg fikk innsikt i årsaken til forfall og undergang, hvordan forfall og undergang tar slutt og veien som fører til at forfall og undergang tar slutt. Jeg fulgte denne veien, og da fikk jeg innsikt i tilblivelse, i forventningsmønstre, involveringer, begjær, følelser, persepsjon, de seks sansefeltene, splittelsen i subjekt og objekt, og jeg fikk innsikt i den skjelnende bevissthet, årsaken til den skjelnende bevissthet, hvordan den skjelnende bevissthet tar slutt og veien som fører til at den skjelnende bevissthet tar slutt. Jeg fulgte denne veien, og da fikk jeg innsikt i reaksjoner, i årsaken til reaksjoner, hvordan reaksjoner tar slutt og veien som fører til at reaksjoner tar slutt.

Denne innsikten har jeg formidlet til munker, nonner, legmenn og legkvinner. Denne opphøyde levemåten har bredt seg til mange, og den har vokst og styrket seg slik at den er godt befestet blant både guder og mennesker."


2.1.7.6 (12.66) Full forståelse
Sammasasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang holdt Mesteren til blant kuruene, i en av byene deres som het Kammasadamma. Der henvendte Mesteren seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Mester," svarte de ham. Mesteren sa:

"Hvordan er det, munker, har dere full forståelse?"

En av munkene svarte:

"Ja, jeg har full forståelse, Mester."

"Hvordan er så forståelsen din, munk?"

Munken gjorde rede for sin forståelse, men Mesteren var ikke fornøyd. Da sa Ananda:

"Det ville passe bra om du kunne gjøre rede for hva som er full forståelse, Mester. Munkene vil huske det du sier."

"Så hør godt etter og følg godt med, Ananda, så skal jeg forklare det."

"Ja vel, Mester," svarte munkene. Mesteren sa:

"En munk som har full forståelse, innser at de mange forskjellige formene for lidelse som kan opptre her i verden, har sammenheng med forfall og undergang. Derfor spør han seg selv hva som er grunnlaget og årsaken til forfall og undergang, hva det er som opprettholder forfall og undergang og hva som skal til for å gjøre slutt på forfall og undergang. Når han forstår dette, innser han at de mange forskjellige formene for lidelse som kan opptre her i verden, og som har sammenheng med forfall og undergang, blir til ut fra bindinger. Disse bindingene opprettholder forfall og undergang, og blir det slutt på disse bindingene, blir det også slutt på forfall og undergang. Da forstår han forfall og undergang, han forstår årsaken til forfall og undergang, han forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og han forstår den rette veien til å gjøre slutt på forfall og undergang. Når han har kommet så langt, praktiserer han læren i dens minste detalj. Dette kalles en munk som har kommet fram til en fullstendig utslettelse av lidelsen og som har gjort slutt på forfall og undergang.

Når han har full forståelse, spør han seg også hva som er grunnlaget og årsaken til disse bindingene, hva det er som opprettholder dem og hva som skal til for å sette dem ut av kraft. Da innser han at det er begjæret som er grunnlaget og årsaken til disse bindingene, det er begjæret som opprettholder dem, og blir det slutt på begjæret, forsvinner også disse bindingene. Han forstår bindingene, han forstår hvordan de oppstår, hva som opprettholder dem og hvordan de tar slutt, og han forstår også veien til å gjøre slutt på dem. Dette kalles en munk som har kommet fram til en fullstendig utslettelse av lidelsen og som har gjort slutt på disse bindingene.

Når han har full forståelse, spør han seg også hvordan dette begjæret oppstår og hvor det etablerer seg. Da innser han at der vi finner noe vi liker her i verden, der oppstår dette begjæret og der etablerer det seg. Hva er det vi liker her i verden? Vi liker synsinntrykk. Der oppstår dette begjæret og der etablerer det seg. Vi liker hørselsinntrykk, dufter, smaksinntrykk, berøringer og ideer. Der oppstår dette begjæret og der etablerer det seg.

Alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betraktet det som deres eget, som sunnhet og fred, de fikk sterkere begjær, munker. Da begjæret ble sterkere, ble også bindingene sterkere, og da bindingene ble sterkere, ble også lidelsene sterkere. Siden lidelsene ble sterkere, slapp de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som kommer til å betrakte det som deres eget, som sunnhet og fred, de kommer til å få sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betrakter det som deres eget, som sunnhet og fred, de får sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Det er som et vakkert beger med velluktende og velsmakende drikke i, munker. Men det er blandet gift i drikken. Så kommer det en mann som er tørst, trett og utslitt av heten. De rekker ham begeret og sier:

‘Se her, min gode mann. I dette vakre begeret er en drikk som både lukter og smaker godt, men det er gift i den. Du kan drikke hvis du vil. Mens du drikker, vil du nyte skjønnhet, god duft og god smak. Men etter at du har drukket, kommer du til å få fryktelige smerter så du antagelig dør av det.'

Mannen tenker seg ikke om, men griper grådig etter begeret og tømmer det i ett drag. Deretter får han fryktelige smerter og dør. På samme måte er det med alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betraktet det som deres eget, som sunnhet og fred. De fikk sterkere begjær, munker. Da begjæret ble sterkere, ble også bindingene sterkere, og da bindingene ble sterkere, ble også lidelsene sterkere. Siden lidelsene ble sterkere, slapp de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som kommer til å betrakte det som deres eget, som sunnhet og fred, de kommer til å få sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som varig og lykkebringende, som betrakter det som deres eget, som sunnhet og fred, de får sterkere begjær, munker. Når begjæret blir sterkere, blir også bindingene sterkere, og når bindingene blir sterkere, blir også lidelsene sterkere. Siden lidelsene blir sterkere, slipper de ikke fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper ikke fri fra det som gjør vondt.

Men alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betraktet det som noe de ikke eide, som sykdom og problemer, de ble kvitt begjæret, munker. Da de ble kvitt begjæret, ble de også kvitt bindingene, og da de ble kvitt bindingene, ble de også kvitt lidelsene. Siden de ble kvitt lidelsene, slapp de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som kommer til å betrakte det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betrakter det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt.

Det er som et vakkert beger med velluktende og velsmakende drikke i, munker. Men det er blandet gift i drikken. Så kommer det en mann som er tørst, trett og utslitt av heten. De rekker ham begeret og sier:

‘Se her, min gode mann. I dette vakre begeret er en drikk som både lukter og smaker godt, men det er gift i den. Du kan drikke hvis du vil. Mens du drikker, vil du nyte skjønnhet, god duft og god smak. Men etter at du har drukket, kommer du til å få fryktelige smerter så du antagelig dør av det.'

Men mannen tenker:
‘Jeg kan slukke tørsten med øl, vann, suppe, surmelk eller salt velling. Men jeg vil ikke drikke noe som kommer til å bli til langvarig plage for meg.'

Dermed tar han ikke imot begeret, men avviser det. Og dermed får han heller ikke noen smerter og han dør ikke. På samme måtte er det med alle de filosofene og brahmanene som i tidligere tider betraktet det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betraktet det som noe de ikke eide, som sykdom og problemer. De ble kvitt begjæret, munker. Da de ble kvitt begjæret, ble de også kvitt bindingene, og da de ble kvitt bindingene, ble de også kvitt lidelsene. Siden de ble kvitt lidelsene, slapp de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slapp fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som i framtiden kommer til å betrakte det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som kommer til å betrakte det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt.

Alle de filosofene og brahmanene som nå for tiden betrakter det vi liker her i verden som uvarig og smertefullt, som betrakter det som noe de ikke eier, som sykdom og problemer, de blir kvitt begjæret, munker. Når de blir kvitt begjæret, blir de også kvitt bindingene, og når de blir kvitt bindingene, blir de også kvitt lidelsene. Siden de blir kvitt lidelsene, slipper de fri fra tilblivelse, forfall, undergang, sorg, jammer, smerter og mismot. Jeg sier dere at de slipper fri fra det som gjør vondt."


2.1.7.7 (12.67) Sivbunten
Nalaklapisutta

En kveld da Sariputta og Kotthika den store var i hjorteparken Isipatana i Baranasi, reiste Kotthika seg fra sin meditasjon og gikk bort til Sariputta. Han snakket litt med ham og satte seg så ned. Da han hadde satt seg, sa han:

"Hvordan er det, min venn Sariputta – er det vi selv som er ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang? Eller er det andre som er ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang? Er både vi selv og andre ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang? Eller er verken vi selv eller andre ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang? Er det noe som oppstår av seg selv?"

"Det er ikke vi selv som er ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang, min venn Kotthika. Det er heller ikke noen andre som er ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang. Det er ikke slik at både vi selv og andre er ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang. Og det er heller ikke slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for at vi opplever forfall og undergang. Det er ikke noe som oppstår av seg selv. Forfall og undergang er derimot betinget av tilblivelse."

"Hvordan er det, min venn Sariputta – er det vi selv som er ansvarlige for at vi opplever tilblivelse? Eller er det andre som er ansvarlige for at vi opplever tilblivelse? Er både vi selv og andre ansvarlige for at vi opplever tilblivelse? Eller er verken vi selv eller andre ansvarlige for at vi opplever tilblivelse? Er det noe som oppstår av seg selv?"

"Det er ikke vi selv som er ansvarlige for at vi opplever tilblivelse, min venn Kotthika. Det er heller ikke noen andre som er ansvarlige for at vi opplever tilblivelse. Det er ikke slik at både vi selv og andre er ansvarlige for at vi opplever tilblivelse. Og det er heller ikke slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for at vi opplever tilblivelse. Det er ikke noe som oppstår av seg selv. Tilblivelse er derimot betinget av forventningsmønstre."

"Hvordan er det, min venn Sariputta – er det vi selv som er ansvarlige for at vi opplever forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten? Eller er det andre som er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten? Er både vi selv og andre ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten? Eller er verken vi selv eller andre ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten? Er det noe som oppstår av seg selv?"

"Det er ikke vi selv som er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten, min venn Kotthika. Det er heller ikke noen andre som er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten. Det er ikke slik at både vi selv og andre er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten. Og det er heller ikke slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten. Det er ikke noe som oppstår av seg selv. Den skjelnende bevisstheten er derimot betinget av splittelsen i subjekt og objekt."

"Da forstår jeg deg slik, Sariputta: Det er ikke vi selv som er ansvarlige for at vi opplever splittelsen i subjekt og objekt. Det er heller ikke noen andre som er ansvarlige for at vi opplever splittelsen i subjekt og objekt. Det er ikke slik at både vi selv og andre er ansvarlige for at vi opplever splittelsen i subjekt og objekt. Og det er heller ikke slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for at vi opplever splittelsen i subjekt og objekt. Det er ikke noe som oppstår av seg selv. Splittelsen i subjekt og objekt er derimot betinget av den skjelnende bevisstheten.

Og jeg forstår deg slik: Det er ikke vi selv som er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten. Det er heller ikke noen andre som er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten. Det er ikke slik at både vi selv og andre er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten. Og det er heller ikke slik at verken vi selv eller andre er ansvarlige for at vi opplever den skjelnende bevisstheten. Det er ikke noe som oppstår av seg selv. Den skjelnende bevisstheten er derimot betinget av splittelsen i subjekt og objekt. Hvordan skal vi forstå meningen i det du her sier, Sariputta?"

"Da skal jeg fortelle deg en lignelse, min venn, for kloke mennesker forstår ofte meningen bedre gjennom en lignelse. Tenk dere to sivbunter som står lent mot hverandre. På samme måte er den skjelnende bevisstheten betinget av splittelsen i subjekt og objekt, og splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten. De seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene ... og slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt. Hvis jeg nå skulle trekke bort en av disse sivbuntene, ville den andre falle. Og hvis jeg skulle trekke bort den andre av dem, ville den første falle. På samme måte er den skjelnende bevisstheten betinget av splittelsen i subjekt og objekt, og splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten. De seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt, persepsjonen er betinget av de seks sansefeltene ... og slik oppstår altså alt det vi opplever som vondt."

"Bra, min venn Sariputta! Dette har du forklart godt! Vi takker deg for den forklaringen av de trettiseks grunnlagene du har gitt oss. Hvis en munk underviser i en lære som fører til at man vender seg bort fra forfall og undergang, mister lysten på dem og avslutter dem, kan han med rette kalles en munk som forklarer læren, og han kan med rette kalles en munk som forstår læren i alle dens detaljer. Hvis han selv praktiserer denne læren og har funnet frihet fra forfall og undergang, kan han med rette kalles en munk som har oppnådd nibbana her og nå. Hvis en munk underviser i en lære som fører til at man vender seg bort fra tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ... reaksjoner ... uvitenhet, mister lysten på den og avslutter den, kan han med rette kalles en munk som forklarer læren, og han kan med rette kalles en munk som forstår læren i alle dens detaljer. Hvis han selv praktiserer denne læren og har funnet frihet fra uvitenhet, kan han med rette kalles en munk som har oppnådd nibbana her og nå."


2.1.7.8 (12.68) I Kosambi
Kosambisutta

En gang da munkene Musila, Pavittha, Narada og Ananda holdt til i Ghosita-parken i Kosambi, sa Pavittha til Musila:

"Har du noen direkte kunnskap om at forfall og undergang er betinget av tilblivelse, min venn Musila? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at forfall og undergang er betinget av tilblivelse. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier, min venn Pavittha."

"Har du noen direkte kunnskap om at tilblivelse er betinget av forventningsmønstre ... forventningsmønstre er betinget av involveringer ... involveringer er betinget av begjær ... begjær er betinget av følelser ... følelser er betinget av de seks sansefeltene ... de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt ... splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten ... den skjelnende bevisstheten er betinget av reaksjoner ... reaksjoner er betinget av uvitenhet? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at reaksjoner er betinget av uvitenhet. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier."

"Har du noen direkte kunnskap om at forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt, min venn Musila? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier, min venn Pavittha."

"Har du noen direkte kunnskap om at tilblivelse tar slutt når forventningsmønstrene tar slutt ... forventningsmønstrene tar slutt når involveringene tar slutt ... involveringene tar slutt når begjæret tar slutt ... begjæret tar slutt når følelsene tar slutt ... følelsene tar slutt når de seks sansefeltene tar slutt ... de seks sansefeltene tar slutt når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt ... splittelsen i subjekt og objekt tar slutt når den skjelnende bevisstheten tar slutt ... den skjelnende bevisstheten tar slutt når av reaksjoner ... reaksjonene tar slutt når uvitenheten tar slutt? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at reaksjonene tar slutt når uvitenheten tar slutt. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier."

"Har du noen sikker kunnskap om at slutten på tilblivelsen er det samme som nibbana? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Da er du en arahant som har utslettet alle negative tendenser i sinnet, Musila?"

Musila forholdt seg taus.

Da sa Narada til Pavittha:

"Det hadde vært bra om også jeg kunne få dette spørsmålet, Pavittha. Still meg samme spørsmål, så skal jeg svare på det."

"Da får du samme spørsmål, Narada. Jeg vil spørre deg om deg samme, så gi meg svar på dette spørsmålet:

"Har du noen direkte kunnskap om at forfall og undergang er betinget av tilblivelse, min venn Narada? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at forfall og undergang er betinget av tilblivelse. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier, min venn Pavittha."

"Har du noen direkte kunnskap om at tilblivelse er betinget av forventningsmønstre ... forventningsmønstre er betinget av involveringer ... involveringer er betinget av begjær ... begjær er betinget av følelser ... følelser er betinget av de seks sansefeltene ... de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt ... splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten ... den skjelnende bevisstheten er betinget av reaksjoner ... reaksjoner er betinget av uvitenhet? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at reaksjoner er betinget av uvitenhet. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier."

"Har du noen direkte kunnskap om at forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt, min venn Narada? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at forfall og undergang tar slutt når tilblivelse tar slutt. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier, min venn Pavittha."

"Har du noen direkte kunnskap om at tilblivelse tar slutt når forventningsmønstrene tar slutt ... forventningsmønstrene tar slutt når involveringene tar slutt ... involveringene tar slutt når begjæret tar slutt ... begjæret tar slutt når følelsene tar slutt ... følelsene tar slutt når de seks sansefeltene tar slutt ... de seks sansefeltene tar slutt når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt ... splittelsen i subjekt og objekt tar slutt når den skjelnende bevisstheten tar slutt ... den skjelnende bevisstheten tar slutt når av reaksjoner ... reaksjonene tar slutt når uvitenheten tar slutt? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Jeg vet og jeg ser at reaksjonene tar slutt når uvitenheten tar slutt. Dette er ikke noe jeg tror, det er ikke noe jeg gjerne vil tro, det er ikke noe jeg har hørt, det er ikke noe jeg har tenkt ut, og jeg har heller ikke noen spesiell forkjærlighet for å lage teorier."

"Har du noen sikker kunnskap om at slutten på tilblivelsen er det samme som nibbana? Eller er dette noe du tror, noe du gjerne vil tro, noe du har hørt, eller noe du har tenkt ut fordi du har en spesiell forkjærlighet for å lage teorier?"

"Da er du en arahant som har utslettet alle negative tendenser i sinnet, Narada?"

"Jeg har forstått det som det er, med sann visdom, at slutten på tilblivelsen er det samme som nibbana, min venn. Men jeg er ikke noen arahant som har utslettet alle negative tendenser i sinnet.

Det er som om en mann skulle komme til en dyp brønn i ørkenen, men så er det ikke noe tau eller bøtte der. Så selv om mannen er utmattet av heten, sliten og tørst, kan han se på vannet og vite at det er vann der, men han klarer ikke å få tak i det. Slik er det også med meg. Jeg har forstått det som det er, med sann visdom, at slutten på tilblivelsen er det samme som nibbana, min venn. Men jeg er ikke noen arahant som har utslettet alle negative tendenser i sinnet."

Da Narada hadde sagt dette, vendte Pavittha seg mot Ananda og spurte:

"Hva vil du si om Narada når han sier noe slikt?"

"Når han sier dette, har jeg ikke noe annet enn godt å si om ham."


2.1.7.9 (12.69) Når havet flør
Upayantisutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Når havet flør, stiger vannet i de store elvene, munker. Når vannet stiger i de store elvene, stiger det også i de mindre elvene, noe som igjen får vannet til å stige i innsjøer og tjern. Slik er det også når uvitenheten øker. Da øker også reaksjonene. Når reaksjonene øker, øker den skjelnende bevisstheten, og når den øker, øker også splittelsen i subjekt og objekt. Når den øker, øker videre de seks sansefeltene, noe som fører til at persepsjonene øker. Når disse øker, øker også følelsene, noe som fører til at begjæret øker. Når dette øker, øker også involveringene, noe som videre fører til at det blir mer tilblivelse, og dette gjør igjen at det blir mer forfall og undergang.

Når det blir fjære i havet, synker vannet i de store elvene, munker. Når vannet synker i de store elvene, synker det også i de mindre elvene, noe som igjen får vannet til å ynke i innsjøer og tjern. Slik er det også når uvitenheten minker. Da minker også reaksjonene. Når reaksjonene minker, minker den skjelnende bevisstheten, og når den minker, minker også splittelsen i subjekt og objekt. Når den minker, minker videre de seks sansefeltene, noe som fører til at persepsjonene minker. Når disse minker, minker også følelsene, noe som fører til at begjæret minker. Når dette minker, minker også involveringene, noe som videre fører til at det blir mindre tilblivelse, og dette gjør igjen at det blir mindre forfall og undergang.


2.1.7.10 (12.70) Susima
Susimasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden var Mesteren høyt respektert og hedret, og han fikk mange gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner. Munkefellesskapet var også høyt respektert og hedret, og de fikk mange gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner. Omvandrende asketer som tilhørte andre skoler, derimot, var ikke respektert og ble ikke hedret, og de fikk ingen gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner.

Samtidig var det en omvandrende asket i byen ved navn Susima, og han var sammen med en stor flokk andre omvandrende asketer. De andre asketene sa til ham:

"Gå og slutt deg til filosofen Gotama, min venn Susima. Finn ut hva læren hans går ut på, og kom og fortell det til oss. Da kan vi predike samme lære til folk i byen, og da kommer de til å respektere og hedre oss, og vi kommer til å få mange gaver i form av kapper, mat, boliger og medisiner."

"Ja vel, mine venner," svarte Susima og gikk bort til Ananda. Han snakket høflig litt med ham og satte seg deretter ned sammen med ham. Så sa han:

"Jeg vil gjerne praktisere det høyverdige liv i samsvar med denne læren og denne treningsdisiplinen, min venn."

Da tok Ananda med seg Susima og gikk bort til Mesteren. Han hilste på ham og satte seg. Så sa han:

"Dette er den omvandrende asketen Susima, Mester. Han sier at han gjerne vil praktisere det høyverdige liv i samsvar med denne læren og denne treningsdisiplinen."

"Så gi ham utgang, Ananda."

Susima fikk utgang og opptak i Mesterens nærvær.

På den tiden var det mange munker som proklamerte sin innsikt framfor Mesteren:

"Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."

Susima fikk høre dette, så han gikk bort til disse munkene og spurte om det var riktig at de hadde avgitt en slik erklæring.

"Ja, min venn, det er riktig," svarte de.

"Når dere vet og ser dette, mestrer dere sikkert slike paranormale ferdigheter som disse, mine herrer: Fra å være en gjør dere dere til mange, og fra å være mange gjør dere dere til en. Dere gjør dere usynlig og kommer til syne igjen. Dere går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Dere dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Dere går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes dere gjennom luften som fuglen på vingene. Dere berører og stryker over sola og månen med handa, enda så mektige og veldige de er, og dere ferdes i deres legemer helt opp til Brahmas verden?"

"Nei, min venn."

"Men når dere vet og ser dette, har dere sikkert også utviklet den guddommelige hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan dere høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne?"

"Nei, min venn."

"Men når dere vet og ser dette, så retter dere sikkert også sinnet mot psykologisk innsikt. Ut fra dere selv forstår dere andre menneskers sinn, og erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner dere som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner dere som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner dere som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner dere som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner dere som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner dere som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner dere som adspredt. Et avansert sinn erkjenner dere som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner dere som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner dere som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner dere som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner dere som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner dere som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner dere som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner dere som ikke frigjort?"

"Nei, min venn."

"Men når dere vet og ser dette, mestrer dere sikkert også kunsten å huske tidligere oppholdssteder. Dere husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker dere en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og dere kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og dere husker følgende:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og dere husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker dere mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk?"

"Nei, min venn."

"Men når dere vet og ser dette, har dere fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at dere ser hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår dere hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Har dere fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at dere ser han hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår dere hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger?"

"Nei, min venn."

"Men når dere vet og ser dette, kan dere få direkte kontakt med slike fredelige og frigjorte immaterielle tilstander som transcenderer det materielle?"

"Nei, min venn."

"Men hvordan kan det ha seg at dere svarer nei på alle disse spørsmålene og sier at dere ikke har oppnådd disse tilstandene?"

"Vi har nådd fram til frihet gjennom visdom, min venn."

"Jeg forstår ikke helt det korte svaret du gir. Det hadde vært fint om du kunne forklare dette slik at jeg kan forstå det korte svaret ditt."

"Uansett om du forstår det eller ikke, min venn Susima, så har vi nådd fram til frihet gjennom visdom."

Da reiste Susima seg og gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så fortalte han ham om den samtalen han hadde hatt.

"Først kommer kunnskap om lovmessigheten, Susima. Deretter kommer kunnskap om nibbana."

"Jeg forstår ikke helt det korte svaret du gir, Mester. Det hadde vært fint om du kunne forklare dette slik at jeg kan forstå det korte svaret ditt."

"Uansett om du forstår det eller ikke, Susima, så kommer kunnskap om lovmessigheten først. Deretter kommer kunnskap om nibbana. Hva mener du om dette, Susima: Er materielle former varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?"

"Lidelse, Mester."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Susima: Er følelser varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?"

"Lidelse, Mester."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Susima: Er identifikasjoner varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?"

"Lidelse, Mester."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Susima: Er reaksjoner varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?"

"Lidelse, Mester."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Susima: Er bevissthetstilstander varige eller uvarige?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, medfører det lidelse eller lykke?"

"Lidelse, Mester."

"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"

"Nei, Mester."

"Derfor bør alle materielle former betraktes slik, Susima: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle følelser bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle identifikasjoner bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle reaksjoner bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Alle bevissthetstilstander bør betraktes slik: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom.

Når en velinformert elev av de edle ser dette, Susima, slipper han taket i materielle former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthetsformer. Når han har sluppet taket i dem, er han ikke lenger opptatt av dem. Når han ikke lenger er opptatt av dem, blir han fri. Og når han blir fri, vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Ser du at forfall og undergang er betinget av tilblivelse, Susima?"

"Ja, Mester."

"Ser du at tilblivelse er betinget av forventningsmønstre, Susima?"

"Ja, Mester."

"Ser du at forventningsmønstre er betinget av involveringer ... at involveringer er betinget av begjær ... at begjær er betinget av følelser ... at følelser er betinget av persepsjon ... at persepsjon er betinget av de seks sansefeltene ... at de seks sansefeltene er betinget av splittelsen i subjekt og objekt ... at splittelsen i subjekt og objekt er betinget av den skjelnende bevisstheten ... at den skjelnende bevisstheten er betinget av reaksjoner ... at reaksjoner er betinget av uvitenhet, Susima?"

"Ja, Mester."

"Ser du at tilblivelsen tar slutt når forventningsmønstrene tar slutt, Susima?"

"Ja, Mester."

"Ser du forventningsmønstrene tar slutt når involveringene tar slutt ... at involveringene tar slutt når begjæret tar slutt ... at begjæret tar slutt når følelsene tar slutt ... at følelsene tar slutt når persepsjonen tar slutt ... at persepsjonen tar slutt når de seks sansefeltene tar slutt ... at de seks sansefeltene tar slutt når splittelsen i subjekt og objekt tar slutt ... at splittelsen i subjekt og objekt tar slutt når den skjelnende bevisstheten tar slutt ... at den skjelnende bevisstheten tar slutt når reaksjonene tar slutt ... at reaksjonene tar slutt når uvitenheten tar slutt, Susima?"

"Ja, Mester."

"Men når du vet og ser dette, mestrer du sikkert slike paranormale ferdigheter som disse, Susima: Fra å være en gjør du deg til mange, og fra å være mange gjør du deg til en. Du gjør deg usynlig og kommer til syne igjen. Du går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Du dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Du går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes du gjennom luften som fuglen på vingene. Du berører og stryker over sola og månen med handa, enda så mektige og veldige de er, og du ferdes i ditt legemer helt opp til Brahmas verden?"

"Nei, Mester."

"Men når du vet og ser dette, har du sikkert også utviklet den guddommelige hørsel. Med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan du høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne?"

"Nei, Mester."

"Men når du vet og ser dette, så retter du sikkert også sinnet mot psykologisk innsikt. Ut fra deg selv forstår du andre menneskers sinn, og erkjenner et grådig sinn som grådig, og et sinn uten grådighet erkjenner du som uten grådighet. Et hatefullt sinn erkjenner du som et hatefullt sinn, og et sinn uten hat erkjenner du som et sinn uten hat. Et forblindet sinn erkjenner du som et forblindet sinn, og et ikke forblindet sinn erkjenner du som et ikke forblindet sinn. Et innskrenket sinn erkjenner du som innskrenket, og et adspredt sinn erkjenner du som adspredt. Et avansert sinn erkjenner du som avansert, og et tilbakestående sinn erkjenner du som tilbakestående. Et laverestående sinn erkjenner du som laverestående, og et uovertruffent sinn erkjenner du som uovertruffent. Et konsentrert sinn erkjenner du som konsentrert, og et ukonsentrert sinn erkjenner du som ukonsentrert. Et frigjort sinn erkjenner du som frigjort, og et ikke frigjort sinn erkjenner du som ikke frigjort?"

"Nei, Mester."

"Men når du vet og ser dette, mestrer du sikkert også kunsten å huske tidligere oppholdssteder. Du husker mange tidligere oppholdssteder. Således husker du en fødsel, to fødsler og vidu opp til flere hundre tusen fødsler, og du kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og du husker følgende:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og du husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker du mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk?"

"Nei, Mester."

"Men når du vet og ser dette, har du fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at du ser hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår du hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Har du fått et rent, himmelsk og overmenneskelig syn slik at du ser han hvordan alle vesener oppstår og går under? Ser og forstår du hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger?"

"Nei, Mester."

"Men når du vet og ser dette, kan du få direkte kontakt med slike fredelige og frigjorte immaterielle tilstander som transcenderer det materielle?"

"Nei, Mester."

"Men hvordan kan det ha seg at du svarer nei på alle disse spørsmålene og sier at du ikke har oppnådd disse tilstandene?"

Da kastet Susima ned for Mesterens føtter og sa:

"Jeg har begått en overtredelse, Mester, jeg har vært dum og uvettig! Jeg kom som en tyv for å stjele denne læren og treningsdisiplinen som er forklart så tydelig. Vær så snill å tilgi meg, Mester, så skal jeg sørge for at det ikke gjentar seg!"

"Ja, det er riktig at du har begått en overtredelse, Susima. Det var dumt og uvettig av deg å komme som en tyv for å stjele denne læren og treningsdisiplinen som er forklart så tydelig.

Det er som om en tyv skulle bli tatt på fersk gjerning. De fører ham fram for kongen og sier: ‘Denne tyven tok vi på fersk gjerning, herre konge. La ham bli dømt til den straffen han fortjener.' Og kongen sier: ‘Bind armene hans med sterke tau, rak håret av hodet hans og før ham rundt i byen fra gate til gate og fra gatekryss til gatekryss mens det blir slått på skarptromme. Deretter skal han bli ført ut til retterstedet sør for byen og halshogd!' Dette blir gjort. Tror du denne mannen da opplever sorg og smerte, Susima?"

"Ja, Mester."

"Den sorgen og den smerten den mannen da ville oppleve, er ikke så stor og så bitter som den sorgen og den smerten som rammer den som kommer som en tyv for å stjele denne læren og treningsdisiplinen som du har forklart så tydelig. Men siden du innser og innrømmer din overtredelse, skal vi tilgi deg. For slik er det i den edles disiplin, at den som ser sin feil som den er, og bekjenner den som rett er, han bedrer seg også for framtiden."



2.1.8 Kapitlet om filosofer og brahmaner
Samanabrahmanavagga

2.1.8.1 (12.71) Forfall og undergang
Jaramaranasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"En filosof eller brahman som ikke forstår forfall og undergang, som ikke forstår årsaken til forfall og undergang, som ikke forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og som heller ikke forstår den veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, vil jeg ikke anerkjenne som filosof blant filosofer eller som brahman blant brahmaner, og han har ikke oppnådd noen innsikt her og nå i hva det vil si å være filosof eller brahman.

Men en filosof eller brahman som forstår forfall og undergang, som forstår årsaken til forfall og undergang, som forstår hvordan forfall og undergang tar slutt og som også forstår den veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, vil jeg anerkjenne som filosof blant filosofer og som brahman blant brahmaner, og han har oppnådd innsikt her og nå i hva det vil si å være filosof eller brahman."


2.1.8.2–11 (12.72) Ti tekster om tilblivelse og så videre
Jatisuttadidasakam

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"En filosof eller brahman som ikke forstår tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ... reaksjoner, som ikke forstår årsaken til reaksjoner, som ikke forstår hvordan reaksjoner tar slutt og som heller ikke forstår den veien som fører til at reaksjoner tar slutt, vil jeg ikke anerkjenne som filosof blant filosofer eller som brahman blant brahmaner, og han har ikke oppnådd noen innsikt her og nå i hva det vil si å være filosof eller brahman.

Men en filosof eller brahman som forstår reaksjoner, som forstår årsaken til reaksjoner, som forstår hvordan reaksjoner tar slutt og som også forstår den veien som fører til at reaksjoner tar slutt, vil jeg anerkjenne som filosof blant filosofer og som brahman blant brahmaner, og han har oppnådd innsikt her og nå i hva det vil si å være filosof eller brahman."



2.1.9 Kapitlet med forkortede tekster
Antarapeyyalam

2.1.9.1 (12.73) Læreren
Satthusutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Den som ikke forstår forfall og undergang, munker, som ikke ser dette som det er, bør oppsøke en lærer som forstår forfall og undergang som det er. Den som ikke forstår årsaken til forfall og undergang, som ikke ser dette som det er, bør oppsøke en lærer som forstår forfall og undergang som det er. Den som ikke forstår hvordan forfall og undergang tar slutt, som ikke ser det som det er, bør oppsøke en lærer som forstår det som det er hvordan forfall og undergang tar slutt. Og den som ikke forstår veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, bør oppsøke en lærer som forstår veien som fører til at forfall og undergang tar slutt, som den er.


2.1.9.2–11 (12.74) Ti videre tekster om lærere
Dutiyasatthusuttadidasakam

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Den som ikke forstår tilblivelse ... forventningsmønstre ... involveringer ... begjær ... følelser ... persepsjoner ... de seks sansefeltene ... splittelsen i subjekt og objekt ... den skjelnende bevisstheten ... reaksjoner, munker, som ikke ser dette som det er, bør oppsøke en lærer som forstår reaksjoner som det de er. Den som ikke forstår årsaken til reaksjoner, som ikke ser dette som det er, bør oppsøke en lærer som forstår reaksjoner som det de er. Den som ikke forstår hvordan reaksjoner tar slutt, som ikke ser det som det er, bør oppsøke en lærer som forstår det som det er hvordan reaksjoner tar slutt. Og den som ikke forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt, bør oppsøke en lærer som forstår veien som fører til at reaksjoner tar slutt, som den er.


2.1.9.12 (12.75) Elleve tekster om trening
Sikkhasuttadipeyyalaekadasakam

Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... årsaken til forfall og undergang ... slutten på forfall og undergang ... veien til å gjøre slutt på forfall og undergang som det er, bør man trene så man får kunnskap om det.
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man meditere ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man ha vilje ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man sette inn kreftene ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man ikke gi opp ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man være ivrig ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man være energisk ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man være utholdende ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man øve oppmerksomhet ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man øve klar forståelse ...
Hvis man ikke ser og kjenner forfall og undergang ... bør man være flittig ...