Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
2. Nidanavagga - Boken om årsakssammenhenger
13. Abhisamayasamyutta - Samtaler om dyp forståelse
2.2.1 (13.1) Negletuppen
Nakhasikhasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, tok han en klype jord og la ytterst på neglen sin. Så sa han til munkene:
"Hva mener dere, munker? Hvor er det mest jord? Her på negletuppen min, eller i resten av verden?"
"Det er naturligvis i resten av verden, Mester. Det lille grannet jord du har på negletuppen, er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av all jord som finnes i verden!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.2 (13.2) Lotusdammen
Pokkharanisutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere en lotusdam som er femti mil lang, femti mil bred og femti mil dyp munker. Vannstand er så høy at kråka kan drikke rett fra bredden. Så kommer en mann og tar opp en dråpe vann på spissen av et strå. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest vann? I denne dråpen, eller i resten av dammen?"
"Det er naturligvis i resten av dammen, Mester. Den lille vanndråpen på spissen av strået er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av det vannet som finnes i resten av dammen!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.3 (13.3) Vannet fra de store elvene
Sambhejjaudakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere det stedet der de store elvene Ganges, Yamuna, Aciravati, Sarabhu og Mahi flyter sammen, munker. Så kommer en mann og tar opp to-tre dråper med vann. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest vann? I disse dråpene, eller i resten av elvene?"
"Det er naturligvis i resten av elvene, Mester. De få vanndråpene han tar opp, er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av det vannet som finnes i resten av elvene!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.4 (13.4) Den andre teksten om vannet fra de store elvene
Dutiyasambhejjaudakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere det stedet der de store elvene Ganges, Yamuna, Aciravati, Sarabhu og Mahi flyter sammen, munker. Hva mener dere, munker? Hvis nå alt dette vannet tørker inn og blir borte, bortsett fra to-tre vanndråper, hvilken vannmengde er da størst? Den som har tørket inn og blitt borte, eller de to-tre dråpene som ligger igjen?"
"Det er naturligvis den vannmengden som har tørket inn og blitt borte, Mester. De få vanndråpene som ligger igjen, er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av det vannet som har tørket inn og blitt borte!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.5 (13.5) Jorden
Pathavisutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere at man legger sju små leirkuler ned på bakken, munker. Hvor er det mest materiale? I de sju små leirkulene eller i hele den store jorden de ligger på? Hva mener dere, munker?"
"Det er naturligvis i hele den store jorden, Mester. De sju små leirkulene er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av hele den store jorden!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.6 (13.6) Den andre teksten om jorden
Dutiyapathavisutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere at hele den store jorden skulle forsvinne, munker, bortsett fra sju små leirkulene. Hvor er det mest materiale? I de sju små leirkulene eller i hele den store jorden som har forsvunnet? Hva mener dere, munker? "
"Det er naturligvis i hele den store jorden, Mester. De sju små leirkulene er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av hele den store jorden!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.7 (13.7) Havet
Samuddasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere at en mann tar to-tre dråper vann fra storhavet. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest vann? I de to-tre dråpene eller i storhavet?"
"Det er naturligvis i storhavet, Mester. De to-tre dråpene med vann er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av storhavet!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.8 (13.8) Den andre teksten om havet
Dutiyasamuddasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere at storhavet tørker inn og forsvinner, munker, bortsett fra to eller tre vanndråper. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest vann? I de to-tre dråpene eller i storhavet som har tørket inn og forsvunnet?"
"Det er naturligvis i storhavet, Mester. De to-tre dråpene med vann er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av storhavet!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.9 (13.9) Fjellet
Pabbatasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere at en mann kaster sju sandkorn på Himalaya, fjellenes konge. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest materiale? I de sju sandkornene, eller i Himalaya, fjellenes konge?
"Det er naturligvis i Himalaya, Mester. De sju sandkornene er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av Himalaya!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.10 (13.10) Den andre teksten om fjellet
Dutiyapabbatasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere at Himalaya, fjellenes konge, forsvinner og blir borte, munker, bortsett fra sju små sandkorn. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest materiale? I de sju sandkornene, eller i Himalaya, som er blitt borte?
"Det er naturligvis i Himalaya, Mester. De sju sandkornene er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av Himalaya!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."
2.2.11 (13.11) Den tredje teksten om fjellet
Tatiyapabbatasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tenk dere at en mann kaster sju småsteiner på Sineru, fjellenes konge. Hva mener dere, munker? Hvor er det mest materiale? I de sju småsteinene, eller i Sineru, fjellenes konge?
"Det er naturligvis i Sineru, Mester. De sju småsteinene er jo ikke engang så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av Sineru!"
"På samme måte har den edles elev med innsikt og dyp forståelse lagt det aller meste av lidelser bak seg og er kvitt dem, og det er en helt ubetydelig mengde som gjenstår. Det som måtte gjenstå av lidelser for ham, ja, selv om han må gjennomgå det opp til sju ganger, er ikke så mye som en hundredel, en tusendel eller en hundretusendel av de lidelsene han har lagt bak seg og er kvitt.
Så stor nytte har man av å oppnå dyp forståelse, munker. Så stor nytte har man av å få øynene opp for sannheten."