Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
2. Nidanavagga - Boken om årsakssammenhenger
14. Dhatusamyutta - Samtaler om grunnelementer
2.3.1 Kapitlet om forskjeller
Nanattavagga
2.3.1.1 (14.1) Forskjellige grunnelementer
Dhatunanattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Jeg skal fortelle dere om de forskjellige grunnelementene, munker. Så hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hvordan er de forskjellige grunnelementene, munker? Det er øyet, synlige former og synsbevissthet; øret, lyder og hørselsbevissthet; nesen, dufter og duftbevissthet; tungen, smaker og smaksbevissthet; kroppen, berøringer og kroppsbevissthet; sinnet, ideer og sinnsbevissthet. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker."
2.3.1.2 (14.2) Forskjellige persepsjoner
Phassananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av de forskjellige grunnelementene oppstår forskjellige persepsjoner, munker. Hvordan er så de forskjellige grunnelementene? Det er syn, hørsel, duft, smak, kropp og sinn. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Hvordan oppstår de forskjellige persepsjonene betinget av forskjellige grunnelementer? Betinget av øyet oppstår synspersepsjon. Betinget av øret oppstår hørselspersepsjon. Betinget av nesen oppstår duftpersepsjon. Betinget av tungen oppstår smakspersepsjon. Betinget av kroppen oppstår berøringspersepsjon. Og betinget av sinnet oppstår sinnspersepsjon. Slik oppstår forskjellige persepsjoner betinget av grunnelementene, munker."
2.3.1.3 (14.3) Ikke på denne måten
Nophassananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av de forskjellige grunnelementene oppstår forskjellige persepsjoner, munker. Det er ikke slik at forskjellige grunnelementer oppstår på grunn av forskjellige persepsjoner. Hvordan er så de forskjellige grunnelementene? Det er syn, hørsel, duft, smak, kropp og sinn. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Hvordan oppstår de forskjellige persepsjonene betinget av forskjellige grunnelementer, og ikke omvendt? Betinget av øyet oppstår synspersepsjon, og ikke omvendt. Betinget av øret oppstår hørselspersepsjon, og ikke omvendt. Betinget av nesen oppstår duftpersepsjon, og ikke omvendt. Betinget av tungen oppstår smakspersepsjon, og ikke omvendt. Betinget av kroppen oppstår berøringspersepsjon, og ikke omvendt. Og betinget av sinnet oppstår sinnspersepsjon, og ikke omvendt. Slik oppstår forskjellige persepsjoner betinget av grunnelementene, munker, og ikke omvendt."
2.3.1.4 (14.4) Forskjellige følelser
Vedanananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av de forskjellige grunnelementene oppstår forskjellige persepsjoner, og betinget av forskjellige persepsjoner oppstår forskjellige følelser, munker. Hvordan er så de forskjellige grunnelementene? Det er syn, hørsel, duft, smak, kropp og sinn. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Hvordan oppstår de forskjellige persepsjonene betinget av forskjellige grunnelementer og forskjellige følelser betinget av forskjellige persepsjoner? Betinget av øyet oppstår synspersepsjon og betinget av synspersepsjon oppstår følelser relatert til denne. Betinget av øret oppstår hørselspersepsjon og betinget av hørselspersepsjon oppstår følelser relatert til denne. Betinget av nesen oppstår duftpersepsjon og betinget av duftpersepsjon oppstår følelser relatert til denne. Betinget av tungen oppstår smakspersepsjon og betinget av smakspersepsjon oppstår følelser relatert til denne. Betinget av kroppen oppstår berøringspersepsjon og betinget av berøringspersepsjon oppstår følelser relatert til denne. Og betinget av sinnet oppstår sinnspersepsjon og betinget av sinnspersepsjon oppstår følelser relatert til denne. Slik oppstår forskjellige persepsjoner betinget av grunnelementene og forskjellige følelser oppstår betinget av de forskjellige persepsjonene, munker."
2.3.1.5 (14.5) Den andre teksten om forskjellige følelser
Dutiyavedanananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av de forskjellige grunnelementene oppstår forskjellige persepsjoner, og betinget av forskjellige persepsjoner oppstår forskjellige følelser, munker. Det er ikke slik at forskjellige persepsjoner oppstår betinget av forskjellige følelser eller at de forskjellige grunnelementene oppstår betinget av forskjellige persepsjoner. Hvordan er så de forskjellige grunnelementene? Det er syn, hørsel, duft, smak, kropp og sinn. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Hvordan oppstår de forskjellige persepsjonene betinget av forskjellige grunnelementer og forskjellige følelser betinget av forskjellige persepsjoner, mens det ikke er slik at forskjellige persepsjoner oppstår betinget av forskjellige følelser eller at de forskjellige grunnelementene oppstår betinget av forskjellige persepsjoner? Betinget av øyet oppstår synspersepsjon og betinget av synspersepsjon oppstår følelser relatert til denne, men det er ikke er slik at synspersepsjon oppstår betinget av følelser eller at øyet oppstår betinget av synspersepsjon. Betinget av øret ... Og betinget av sinnet oppstår sinnspersepsjon og betinget av sinnspersepsjon oppstår følelser relatert til denne, men det er ikke slik at sinnspersepsjon oppstår betinget av følelser eller at sinnet oppstår betinget av sinnspersepsjoner. Slik oppstår forskjellige persepsjoner betinget av grunnelementene og forskjellige følelser oppstår betinget av de forskjellige persepsjonene, munker, og det er ikke slik at forskjellige persepsjoner oppstår betinget av forskjellige følelser eller at de forskjellige grunnelementene oppstår betinget av forskjellige persepsjoner. "
2.3.1.6 (14.6) De primære grunnelementene
Bahiradhatunanattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Jeg skal fortelle dere om de forskjellige grunnelementene, munker. Så hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Hvordan er de forskjellige grunnelementene, munker? Det er øyet, øret, nesen, tungen, kroppen og sinnet. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker."
2.3.1.7 (14.7) Forskjellige identifikasjoner
Saññananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner. Betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner. Betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster. Betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper. Betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler.
Hvordan er de forskjellige grunnelementene, munker? Det er øyet, øret, nesen, tungen, kroppen og sinnet. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Og hvordan forholder det seg med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler, munker?
Betinget av formelementet oppstår identifikasjon av former, munker. Betinget av identifikasjon av former oppstår reaksjon på former. Betinget av reaksjon på former oppstår lyst på former. Betinget av lyst på former oppstår lidenskap overfor former. Betinget av lidenskap overfor former oppstår lengsel etter former. ... Betinget av idéelementet oppstår identifikasjon av en idé. Betinget av identifikasjon av en idé oppstår reaksjon på en idé. Betinget av reaksjon på en idé oppstår lyst på en idé. Betinget av lyst på en idé oppstår lidenskap overfor en idé, og betinget av lidenskap overfor en idé oppstår lengsel etter ideen.
Slik forholder det seg med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler, munker."
2.3.1.8 (14.8) Det er ikke slik det fungerer
Nopariyesanananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner. Betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner. Betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster. Betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper. Betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler. Det er ikke slik at forskjellige lidenskaper oppstår betinget av forskjellige lengsler, forskjellige lyster oppstår betinget av forskjellige lidenskaper, forskjellige reaksjoner oppstår betinget av forskjellige lyster, forskjellige identifikasjoner oppstår betinget av forskjellige reaksjoner eller at forskjellige grunnelementer oppstår betinget av forskjellige identifikasjoner.
Hvordan er de forskjellige grunnelementene, munker? Det er øyet, øret, nesen, tungen, kroppen og sinnet. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Og hvordan forholder det seg med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler; mens det ikke er slik at forskjellige lidenskaper oppstår betinget av forskjellige lengsler, forskjellige lyster oppstår betinget av forskjellige lidenskaper, forskjellige reaksjoner oppstår betinget av forskjellige lyster, forskjellige identifikasjoner oppstår betinget av forskjellige reaksjoner eller at forskjellige grunnelementer oppstår betinget av forskjellige identifikasjoner, munker?
Betinget av formelementet oppstår identifikasjon av former, munker. Betinget av identifikasjon av former oppstår reaksjon på former. Betinget av reaksjon på former oppstår lyst på former. Betinget av lyst på former oppstår lidenskap overfor former. Betinget av lidenskap overfor former oppstår lengsel etter former. ... Betinget av idéelementet oppstår identifikasjon av en idé. Betinget av identifikasjon av en idé oppstår reaksjon på en idé. Betinget av reaksjon på en idé oppstår lyst på en idé. Betinget av lyst på en idé oppstår lidenskap overfor en idé, og betinget av lidenskap overfor en idé oppstår lengsel etter ideen. Det er ikke slik at lidenskap etter en idé oppstår betinget av lengsel etter ideen, at lyst på ideen oppstår betinget av lidenskap for ideen, at reaksjon på ideen oppstår betinget av lyst på ideen, at identifikasjon av en idé oppstår betinget av reaksjon på ideen eller at idéelementet oppstår betinget av identifikasjon av ideen.
Slik forholder det seg altså med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler; mens det ikke er slik at forskjellige lidenskaper oppstår betinget av forskjellige lengsler, forskjellige lyster oppstår betinget av forskjellige lidenskaper, forskjellige reaksjoner oppstår betinget av forskjellige lyster, forskjellige identifikasjoner oppstår betinget av forskjellige reaksjoner eller at forskjellige grunnelementer oppstår betinget av forskjellige identifikasjoner, munker."
2.3.1.9 (14.9) Forskjellige persepsjoner
Bahiraphassananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner. Betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner. Betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster. Betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper. Betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler. Betinget av lengsler oppstår forskjellige ervervelser.
Hvordan er de forskjellige grunnelementene, munker? Det er øyet, øret, nesen, tungen, kroppen og sinnet. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Og hvordan forholder det seg med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler, og betinget av lengsler oppstår forskjellige ervervelser, munker?
Betinget av formelementet oppstår identifikasjon av former, munker. Betinget av identifikasjon av former oppstår reaksjon på former. Betinget av reaksjon på former oppstår lyst på former. Betinget av lyst på former oppstår lidenskap overfor former. Betinget av lidenskap overfor former oppstår lengsel etter former. Betinget av lengsler erverver man seg forskjellige former. ... Betinget av idéelementet oppstår identifikasjon av en idé. Betinget av identifikasjon av en idé oppstår reaksjon på en idé. Betinget av reaksjon på en idé oppstår lyst på en idé. Betinget av lyst på en idé oppstår lidenskap overfor en idé, betinget av lidenskap overfor en idé oppstår lengsel etter ideen og betinget av lengsel etter en idé erverver man seg ideen.
Slik forholder det seg med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler, og betinget av lengsler oppstår forskjellige ervervelser, munker."
2.3.1.10 (14.10) Den andre teksten om forskjellige persepsjoner
Dutiyabahiraphassananattasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner. Betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner. Betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster. Betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper. Betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler. Betinget av lengsler oppstår forskjellige ervervelser. Det er ikke slik at forskjellige lengsler oppstår av forskjellige ervervelser, forskjellige lidenskaper oppstår betinget av forskjellige lengsler, forskjellige lyster oppstår betinget av forskjellige lidenskaper, forskjellige reaksjoner oppstår betinget av forskjellige lyster, forskjellige identifikasjoner oppstår betinget av forskjellige reaksjoner eller at forskjellige grunnelementer oppstår betinget av forskjellige identifikasjoner.
Hvordan er de forskjellige grunnelementene, munker? Det er øyet, øret, nesen, tungen, kroppen og sinnet. Dette kalles de forskjellige grunnelementene, munker.
Og hvordan forholder det seg med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler og betinget av lengsler oppstår forskjellige ervervelser; mens det ikke er slik at forskjellige lengsler oppstår av forskjellige ervervelser, forskjellige lidenskaper oppstår betinget av forskjellige lengsler, forskjellige lyster oppstår betinget av forskjellige lidenskaper, forskjellige reaksjoner oppstår betinget av forskjellige lyster, forskjellige identifikasjoner oppstår betinget av forskjellige reaksjoner eller at forskjellige grunnelementer oppstår betinget av forskjellige identifikasjoner, munker?
Betinget av formelementet oppstår identifikasjon av former, munker. Betinget av identifikasjon av former oppstår reaksjon på former. Betinget av reaksjon på former oppstår lyst på former. Betinget av lyst på former oppstår lidenskap overfor former. Betinget av lidenskap overfor former oppstår lengsel etter former. Betinget av lengsel etter former erverver man seg forskjellige former... Betinget av idéelementet oppstår identifikasjon av en idé. Betinget av identifikasjon av en idé oppstår reaksjon på en idé. Betinget av reaksjon på en idé oppstår lyst på en idé. Betinget av lyst på en idé oppstår lidenskap overfor en idé, betinget av lidenskap overfor en idé oppstår lengsel etter ideen og betinget av lengsel etter ideen skaffer man seg den. Det er ikke slik at lengsel etter en idé oppstår fordi man skaffer seg den, at lidenskap etter en idé oppstår betinget av lengsel etter ideen, at lyst på ideen oppstår betinget av lidenskap for ideen, at reaksjon på ideen oppstår betinget av lyst på ideen, at identifikasjon av en idé oppstår betinget av reaksjon på ideen eller at idéelementet oppstår betinget av identifikasjon av ideen.
Slik forholder det seg altså med dette at betinget av forskjellige grunnelementer oppstår forskjellige identifikasjoner, betinget av forskjellige identifikasjoner oppstår forskjellige reaksjoner, betinget av forskjellige reaksjoner oppstår forskjellige lyster, betinget av forskjellige lyster oppstår forskjellige lidenskaper, betinget av forskjellige lidenskaper oppstår forskjellige lengsler og betinget av lengsler oppstår forskjellige ervervelser; mens det ikke er slik at forskjellige lengsler oppstår av forskjellige ervervelser, forskjellige lidenskaper oppstår betinget av forskjellige lengsler, forskjellige lyster oppstår betinget av forskjellige lidenskaper, forskjellige reaksjoner oppstår betinget av forskjellige lyster, forskjellige identifikasjoner oppstår betinget av forskjellige reaksjoner eller at forskjellige grunnelementer oppstår betinget av forskjellige identifikasjoner, munker."
2.3.2 Andre kapittel
Dutiyavagga
2.3.2.1 (14.11) Sju grunnelementer
Sattadhatusutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Det finnes sju grunnelementer, munker. Hvilke sju? Det er stråleelementet, skjønnhetselementet, det uendelige roms element, den uendelige bevissthets element, intethetens element, elementet der det verken er sansning eller ikke-sansning, og elementet der all sansning og følelse opphører. Dette er de sju grunnelementene, munker."
Da Mesteren hadde sagt dette, var det en munk som sa:
"Hvordan kan vi kjenne disse elementene du nevner, Mester"
"Stråleelementet kan vi kjenne i forhold til mørket, munk. Skjønnhetselementet kan vi kjenne i forhold til det stygge. Det uendelige roms element kan vi kjenne i forhold til former. Den uendelige bevissthets element kan vi kjenne i forhold til det uendelige rom. Intethetens element kan vi kjenne i forhold til den uendelige bevissthets element. Det elementet der det verken er sansning eller ikke sansning, kan vi kjenne i forhold til intetheten. Og det elementet der all sansning og følelse opphører, kan vi kjenne i forhold til avslutningen."
"Og hvordan kan vi nå fram til disse elementene, Mester?"
"Stråleelementet, skjønnhetselementet, det uendelige roms element, den uendelige bevissthets element og intethetens element når man fram til ved å oppnå sanseidentifikasjon. Elementet der det verken er sansning eller ikke sansning når man fram til gjennom de øvrige reaksjonsaktivitetene. Og elementet der all sansning og følelse opphører, når man fram til gjennom å oppnå opphør, munk."
2.3.2.2 (14.12) Med årsaksgrunnlag
Sanidanasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Tanker om sanselighet oppstår ut fra en årsak, munker. De oppstår ikke uten grunn. Tanker om vold oppstår ut fra en årsak, munker. De oppstår ikke uten grunn. Tanker om grusomhet oppstår ut fra en årsak, munker. De oppstår ikke uten grunn.
Hvordan skjer dette? Man observerer sanselighet ut fra sanselige fenomener. Fordi man observerer sanselighet, oppstår tanker om sanselighet. Fordi det oppstår tanker om sanselighet, får man lyst på sanselige opplevelser. Fordi man får lyst på sanselighet, oppstår en brennende trang til sanselighet. Fordi det oppstår en brennende trang til sanselighet, oppsøker man sanselighet. Og et vanlig menneske, som ikke har lært så mye, og som oppsøker sanselighet, begår tre former for ugjerninger: med kroppen, med talen og med sinnet.
Hvordan skjer dette? Man observerer vold ut fra voldelige fenomener. Fordi man observerer vold, oppstår tanker om vold. Fordi det oppstår tanker om vold, får man lyst på voldelige opplevelser. Fordi man får lyst på vold, oppstår en brennende trang til vold. Fordi det oppstår en brennende trang til vold, oppsøker man vold. Og et vanlig menneske, som ikke har lært så mye, og som oppsøker vold, begår tre former for ugjerninger: med kroppen, med talen og med sinnet.
Hvordan skjer dette? Man observerer grusomhet ut fra grusomme fenomener. Fordi man observerer grusomhet, oppstår tanker om grusomhet. Fordi det oppstår tanker om grusomhet, får man lyst på grusomme opplevelser. Fordi man får lyst på grusomhet, oppstår en brennende trang til grusomhet. Fordi det oppstår en brennende trang til grusomhet, oppsøker man grusomhet. Og et vanlig menneske, som ikke har lært så mye, og som oppsøker grusomhet, begår tre former for ugjerninger: med kroppen, med talen og med sinnet.
Det er som om en mann skulle kaste en brennende fakkel ned i en haug med tørt gras og ikke slukke den straks med hender eller føtter. Da ville de småkrypene som lever der i graset, straks omkomme. Og en filosof eller en brahman som opplever uharmoniske inntrykk og som ikke er rask til å slukke dem, gjøre ende på dem og ikke la dem få vokse og utvikle seg, vil oppleve lidelse, fortvilelse og et feberhett sinn trang her og nå. Og etter at han er død og kroppen er gått i oppløsning, kan han regne med å havne i vonde tilstander.
"Tanker på å gi avkall oppstår ut fra en årsak, munker. De oppstår ikke uten grunn. Tanker om ikke-vold oppstår ut fra en årsak, munker. De oppstår ikke uten grunn. Tanker om å avstå fra grusomhet oppstår ut fra en årsak, munker. De oppstår ikke uten grunn.
Hvordan skjer dette? Man observerer det å gi avkall ut fra andre som gir avkall på noe. Fordi man ser noen gi avkall, får man selv tanker om å gi avkall. Når man får tanker om å gi avkall, får man også lyst til å gi avkall. Fordi man får lyst til å gi avkall, oppstår en brennende trang til å gi avkall. Og fordi det oppstår en brennende trang til å gi avkall, prøver man å praktisere det å gi avkall. Den edles elev som praktiserer å gi avkall, gjør tingene riktig på tre måter: med kroppen, med talen og med sinnet.
Man observerer ikke-vold ut fra andre som praktiserer ikke-vold. Fordi man ser noen praktisere ikke-vold, får man selv tanker om å praktisere ikke-vold. Når man får tanker om å praktisere ikke-vold, får man også lyst til å praktisere ikke-vold. Fordi man får lyst til å praktisere ikke-vold, oppstår en brennende trang til å praktisere ikke-vold. Og fordi det oppstår en brennende trang til å praktisere ikke-vold, prøver man å praktisere ikke-vold. Den edles elev som praktiserer ikke-vold, gjør tingene riktig på tre måter: med kroppen, med talen og med sinnet.
Hvordan skjer dette? Man observerer det å avstå fra grusomhet ut fra andre som avstår fra grusomhet. Fordi man ser noen avstå fra grusomhet, får man selv tanker om å avstå fra grusomhet. Når man får tanker om å avstå fra grusomhet, får man også lyst til å avstå fra grusomhet. Fordi man får lyst til å avstå fra grusomhet, oppstår en brennende trang til å avstå fra grusomhet. Og fordi det oppstår en brennende trang til å avstå fra grusomhet, prøver man å praktisere det å avstå fra grusomhet. Den edles elev som praktiserer å avstå fra grusomhet, gjør tingene riktig på tre måter: med kroppen, med talen og med sinnet.
Det er som om en mann skulle kaste en brennende fakkel ned i en haug med tørt gras og straks slukke den med hender eller føtter. Da ville de småkrypene som lever der i graset, ikke omkomme. Og en filosof eller en brahman som opplever uharmoniske inntrykk og som er rask til å slukke dem, gjøre ende på dem og ikke la dem få vokse og utvikle seg, vil oppleve lykke, glede og svalende sinnsro her og nå. Og etter at han er død og kroppen er gått i oppløsning, kan han regne med å havne i gode tilstander.
2.3.2.3 (14.13) Mursteinshallen
Giñjakavasathasutta
En gang da Mesteren var i mursteinshallen i ¥atika, talte han til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Identifikasjoner oppstår betinget av et fysisk grunnlag, noe som videre fører til en oppfatning som fører til tanker."
Da han hadde sagt dette, spurte Kaccana:
"Hva er grunnlaget for den oppfatningen at det skal finnes fullkomment oppvåknede blant dem som ikke er fullkomment oppvåknet, Mester?"
"Det elementet som kalles uvitenhet, er stort og omfattende, Kaccana. Ut fra et dårlig grunnlag oppstår dårlige identifikasjoner, dårlige oppfatninger, dårlige tanker, dårlige intensjoner, dårlige målsettinger, dårlige beslutninger, en dårlig person og dårlig tale. Han kommer med dårlige uttalelser og det han doserer, forklarer, fastslår, analyserer og belyser er også dårlig. Jeg vil si han får en dårlig framtid.
Ut fra et middelmådig grunnlag oppstår middelmådige identifikasjoner, middelmådige oppfatninger, middelmådige tanker, middelmådige intensjoner, middelmådige målsettinger, middelmådige beslutninger, en middelmådig person og middelmådig tale. Han kommer med middelmådige uttalelser og det han doserer, forklarer, fastslår, analyserer og belyser er også middelmådig. Jeg vil si han får en middelmådig framtid.
Ut fra et fremragende grunnlag oppstår fremragende identifikasjoner, fremragende oppfatninger, fremragende tanker, fremragende intensjoner, fremragende målsettinger, fremragende beslutninger, en fremragende person og fremragende tale. Han kommer med fremragende uttalelser og det han doserer, forklarer, fastslår, analyserer og belyser er også fremragende. Jeg vil si han får en fremragende framtid.
2.3.2.4 (14.14) Dårlig smak
Hinadhimuttisutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De med dårlig smak kommer sammen med og treffes med andre med dårlig smak, og de med god smak kommer sammen med og treffes med andre med god smak. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden."
2.3.2.5 (14.15) De som vandrer sammen
Cankamasutta
En gang da Mesteren var på Gribbetoppen ved Rajagaha, vandret Sariputta fram og tilbake der sammen med mange munker. Moggallana den store vandret også fram og tilbake sammen med mange munker, og Kassapa den store, Anuruddha, Punna, Mantanis sønn, Upali, Ananda og Devadatta vandret også fram og tilbake sammen med hver sin gruppe munker.
Mesteren snudde seg mot munkene og sa:
"Ser dere Sariputta som vandrer der sammen med mange andre munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene har stor visdom. Ser dere Moggallana den store som vandrer der sammen med mange munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene har store krefter. Ser dere Kassapa som vandrer der sammen med mange munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene snakker om hard trening. Ser dere Anuruddha som vandrer der sammen med mange munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene er klarsynte. Ser dere Punna, Mantanis sønn, som vandrer der sammen med mange munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene snakker om læren. Ser dere Upali som vandrer der sammen med mange munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene kjenner treningsdisiplinen. Ser dere Ananda som vandrer der sammen med mange munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene er meget lærde. Ser dere Devadatta som vandrer der sammen med mange munker?"
"Ja, Mester."
"Alle de munkene har onde ønsker. Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De med dårlig smak kommer sammen med og treffes med andre med dårlig smak, og de med god smak kommer sammen med og treffes med andre med god smak. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden."
2.3.2.6 (14.16) En tekst med vers
Sagathasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De med dårlig smak kommer sammen med og treffes med andre med dårlig smak. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Det er som når møkk renner sammen med møkk, urin renner sammen med urin, spytt renner sammen med spytt, puss renner sammen med puss og blod renner sammen med blod. På samme måte kommer folk sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De med dårlig smak kommer sammen med og treffes med andre med dårlig smak. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De med god smak kommer sammen med og treffes med andre med god smak. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Det er som når melk renner sammen med melk, olje renner sammen med olje, smeltet smør renner sammen med smeltet smør, honning renner sammen med honning og sirup renner sammen med sirup. På samme måte kommer folk sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De med god smak kommer sammen med og treffes med andre med god smak. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden."
Slik talte Mesteren, og han føyde til disse versene:
"Lystenes villnis oppstår i samkvem
og brytes når samkvemet tar slutt.
Det som når en mann klamrer seg
til en planke i havet, og synker.
På samme måte synker den gode
når han har samkvem med latsabber.
Hold dere derfor borte fra latsabber,
fra folk som lever i slapphet og latskap.
Det er bedre å pleie omgang
med ensomme vismenn
som alltid er iherdige
og praktiserer sin meditasjon."
2.3.2.7 (14.17) Samkvem med dem som ikke har tillit
Assaddhasamsandanasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, de som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, de som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, de uvitende kommer sammen med de uvitende, latsabbene kommer sammen med latsabber, de uoppmerksomme kommer sammen med de uoppmerksomme, og de dumme kommer sammen med de dumme. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, de som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, de lærde kommer sammen med de lærde, de iherdige kommer sammen med de iherdige, de som praktiserer oppmerksomhet kommer sammen med de som praktiserer oppmerksomhet, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
2.3.2.8 (14.18) Med utgangspunkt i dem som ikke har tillit
Assaddhamulakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, de som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, og de dumme kommer sammen med de dumme. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, de som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, og de dumme kommer sammen med de dumme. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, de uvitende kommer sammen med de uvitende, og de dumme kommer sammen med de dumme. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de lærde kommer sammen med de lærde, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, latsabbene kommer sammen med latsabber, og de dumme kommer sammen med de dumme. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de iherdige kommer sammen med de iherdige, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, de uoppmerksomme kommer sammen med de uoppmerksomme, og de dumme kommer sammen med de dumme. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de som praktiserer oppmerksomhet kommer sammen med de som praktiserer oppmerksomhet, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden."
2.3.2.9 (14.19) Med utgangspunkt i dem som ikke har respekt for andre
Ahirikamulakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, de som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, og de dumme kommer sammen med de dumme. De som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, de som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
De som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, de uvitende kommer sammen med de uvitende, og de dumme kommer sammen med de dumme. De som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, de lærde kommer sammen med de lærde, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
De som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, latsabbene kommer sammen med latsabber, og de dumme kommer sammen med de dumme. De som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, de iherdige kommer sammen med de iherdige, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
De som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, de uoppmerksomme kommer sammen med de uoppmerksomme, og de dumme kommer sammen med de dumme. De som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, de som praktiserer oppmerksomhet, kommer sammen med de som praktiserer oppmerksomhet, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
2.3.2.10 (14.20) Med utgangspunkt i dem som mangler selvrespekt
Anottappamulakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, de uvitende kommer sammen med de uvitende og de dumme kommer sammen med de dumme. De som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, de lærde kommer sammen med de lærde, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
De som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, latsabbene kommer sammen med latsabber og de dumme kommer sammen med de dumme. De som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, de iherdige kommer sammen med de iherdige, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
De som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, de uoppmerksomme kommer sammen med de uoppmerksomme og de dumme kommer sammen med de dumme. De som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, de iherdige kommer sammen med de iherdige, de som praktiserer oppmerksomhet, kommer sammen med de som praktiserer oppmerksomhet, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
2.3.2.11 (14.21) Med utgangspunkt i de uvitende
Appassutamulakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som er uvitende, kommer sammen med de uvitende, latsabbene kommer sammen med latsabber og de dumme kommer sammen med de dumme. De lærde kommer sammen med de lærde, de iherdige komme sammen med de iherdige og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
De som er uvitende, kommer sammen med de uvitende, de uoppmerksomme kommer sammen med de uoppmerksomme og de dumme kommer sammen med de dumme. De som praktiserer oppmerksomhet, kommer sammen med de som praktiserer oppmerksomhet, de iherdige komme sammen med de iherdige og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
2.3.2.12 (14.22) Med utgangspunkt i latsabbene
Kusitamulakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. Latsabbene kommer sammen med latsabber, de uoppmerksomme kommer sammen med de uoppmerksomme og de dumme kommer sammen med de dumme. De iherdige komme sammen med de iherdige, de som praktiserer oppmerksomhet, kommer sammen med de som praktiserer oppmerksomhet, og de kloke kommer sammen med de kloke. Slik var det før i tiden, slik kommer det til å bli, og slik er det nå for tiden.
2.3.3 Kapitlet om forskjellige handlinger
Kammapathavagga
2.3.3.1 (14.23) De ukonsentrerte
Asamahitasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, de som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, de som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, de ukonsentrerte kommer sammen med de ukonsentrerte, og de dumme kommer sammen med de dumme.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, de som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, de som har konsentrasjon, kommer sammen med de som har konsentrasjon, og de kloke kommer sammen med de kloke.
2.3.3.2 (14.24) Dårlig moral
Dussilasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som mangler tillit, kommer sammen med dem som ikke har tillit, de som mangler respekt for andre, kommer sammen med dem som ikke har respekt for andre, de som mangler selvrespekt, kommer sammen med dem som ikke har selvrespekt, de som har dårlig moral, kommer sammen med de som har dårlig moral og de dumme kommer sammen med de dumme.
Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De tillitsfulle kommer sammen med dem som har tillit, de som har respekt for andre, kommer sammen med dem som har respekt for andre, de som har selvrespekt, kommer sammen med dem som har selvrespekt, de som har god moral, kommer sammen med de som har god moral, og de kloke kommer sammen med de kloke.
2.3.3.3 (14.25) De fem treningsreglene
Pañcasikkhapadasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som dreper levende vesener, kommer sammen med dem som dreper levende vesener. De som tar det som ikke er deres, kommer sammen med dem som tar det som ikke er deres. De som misbruker seksualitet, kommer sammen med dem som misbruker seksualitet. De som praktiserer urett tale, kommer sammen med dem som praktiserer urett tale. Og de som beruser seg med rusdrikk, kommer sammen med dem som beruser seg med rusdrikk.
De som avstår fra å drepe levende vesener, kommer sammen med dem som avstår fra å drepe levende vesener. De som lar være å ta det som ikke er deres, kommer sammen med dem som lar være å ta det som ikke er deres. De som ikke misbruker seksualitet, kommer sammen med dem som ikke misbruker seksualitet. De som avstår fra urett tale, kommer sammen med dem som avstår fra urett tale. Og de som lar være å beruserseg med rusdrikk, kommer sammen med dem som lar være å beruse seg med rusdrikk.
2.3.3.4 (14.26) De sju handlemåtene
Sattakammapathasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som dreper levende vesener, kommer sammen med dem som dreper levende vesener. De som tar det som ikke er deres, kommer sammen med dem som tar det som ikke er deres. De som misbruker seksualitet, kommer sammen med dem som misbruker seksualitet. De som farer med løgn, kommer sammen med dem som farer med løgn. De som baktaler folk, kommer sammen med dem som baktaler folk. De som skjeller ut folk, kommer sammen med dem som skjeller ut folk. Og de som bare farer med tomprat, kommer sammen med dem som bare farer med tomprat.
De som avstår fra å drepe levende vesener, kommer sammen med dem som avstår fra å drepe levende vesener. De som lar være å ta det som ikke er deres, kommer sammen med dem som lar være å ta det som ikke er deres. De som ikke misbruker seksualitet, kommer sammen med dem som ikke misbruker seksualitet. De som avstår fra løgn, kommer sammen med dem som avstår fra løgn. De som lar være å baktale folk, kommer sammen med dem som lar være å baktale folk. De som lar være å skjelle ut folk, kommer sammen med dem som lar være å skjelle ut folk. Og de som avstår fra tomprat, kommer sammen med dem som avstår fra tomprat.
2.3.3.5 (14.27) De ti handlemåtene
Dasakammapathasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som dreper levende vesener, kommer sammen med dem som dreper levende vesener. De som tar det som ikke er deres, kommer sammen med dem som tar det som ikke er deres. De som misbruker seksualitet, kommer sammen med dem som misbruker seksualitet. De som farer med løgn, kommer sammen med dem som farer med løgn. De som baktaler folk, kommer sammen med dem som baktaler folk. De som skjeller ut folk, kommer sammen med dem som skjeller ut folk. De som bare farer med tomprat, kommer sammen med dem som bare farer med tomprat. De grådige kommer sammen med de grådige. De ondskapsfulle kommer sammen med de ondskapsfulle. Og de som har feilaktige teorier, kommer sammen med dem som har feilaktige teorier.
De som avstår fra å drepe levende vesener, kommer sammen med dem som avstår fra å drepe levende vesener. De som lar være å ta det som ikke er deres, kommer sammen med dem som lar være å ta det som ikke er deres. De som ikke misbruker seksualitet, kommer sammen med dem som ikke misbruker seksualitet. De som avstår fra løgn, kommer sammen med dem som avstår fra løgn. De som lar være å baktale folk, kommer sammen med dem som lar være å baktale folk. De som lar være å skjelle ut folk, kommer sammen med dem som lar være å skjelle ut folk. De som avstår fra tomprat, kommer sammen med dem som avstår fra tomprat. De som ikke er grådige, kommer sammen med dem som ikke er grådige. De som ikke er ondskapsfulle, kommer sammen med dem som ikke er ondskapsfulle. Og de som har rett forståelse, kommer sammen med dem som har rett forståelse.
2.3.3.6 (14.28) De åtte faktorene
Atthangikasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som har feilaktige teorier, kommer sammen med dem som har feilaktige teorier. De som tar feilaktige beslutninger, kommer sammen med dem som tar feilaktige beslutninger. De som uttaler seg feil, kommer sammen med dem som uttaler seg feil. De som handler feilaktig, kommer sammen med dem som handler feilaktig. De som har feilaktig levemåte, kommer sammen med dem som har feilaktig levemåte. De som bestreber seg feilaktig, kommer sammen med dem som bestreber seg feilaktig. De som har feil oppmerksomhet, kommer sammen med dem som har feil oppmerksomhet. Og de som konsentrerer seg feil, kommer sammen med dem som konsentrerer seg feil.
De som har rett forståelse, kommer sammen med dem som har rett forståelse. De som tar rette beslutninger, kommer sammen med dem som tar rette beslutninger. De som uttaler seg riktig, kommer sammen med dem som uttaler seg riktig. De som handler riktig, kommer sammen med dem som handler riktig. De som har rett levemåte, kommer sammen med dem som har rett levemåte. De som ha rett bestrebelse, kommer sammen med dem som har rett bestrebelse. De som praktiserer rett oppmerksomhet, kommer sammen med dem som praktiserer rett oppmerksomhet. Og de som praktiserer rett konsentrasjon, kommer sammen med dem som praktiserer rett konsentrasjon.
2.3.3.7 (14.29) De ti faktorene
Dasangasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Folk kommer sammen og treffes på forskjellige grunnlag, munker. De som har feilaktige teorier, kommer sammen med dem som har feilaktige teorier. De som tar feilaktige beslutninger, kommer sammen med dem som tar feilaktige beslutninger. De som uttaler seg feil, kommer sammen med dem som uttaler seg feil. De som handler feilaktig, kommer sammen med dem som handler feilaktig. De som har feilaktig levemåte, kommer sammen med dem som har feilaktig levemåte. De som bestreber seg feilaktig, kommer sammen med dem som bestreber seg feilaktig. De som har feil oppmerksomhet, kommer sammen med dem som har feil oppmerksomhet. De som konsentrerer seg feil, kommer sammen med dem som konsentrerer seg feil. De som har feil kunnskap, kommer sammen med dem som har feil kunnskap. Og de som har feilaktig frigjøring, kommer sammen med dem som har feilaktig frigjøring.
De som har rett forståelse, kommer sammen med dem som har rett forståelse. De som tar rette beslutninger, kommer sammen med dem som tar rette beslutninger. De som uttaler seg riktig, kommer sammen med dem som uttaler seg riktig. De som handler riktig, kommer sammen med dem som handler riktig. De som har rett levemåte, kommer sammen med dem som har rett levemåte. De som ha rett bestrebelse, kommer sammen med dem som har rett bestrebelse. De som praktiserer rett oppmerksomhet, kommer sammen med dem som praktiserer rett oppmerksomhet. De som praktiserer rett konsentrasjon, kommer sammen med dem som praktiserer rett konsentrasjon. De som har rett kunnskap, kommer sammen med dem som har rett kunnskap. Og de som har rett frigjøring, kommer sammen med dem som har rett frigjøring.
2.3.4 Fjerde kapittel
Catutthavagga
2.3.4.1 (14.30) De fire grunnegenskapene
Catudhatusutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:
"Det finnes fire grunnegenskaper, munker. Hvilke fire? Det er jordegenskapen, vannegenskapen, ildegenskapen og vindegenskapen. Dette er de fire grunnegenskapene."
2.3.4.2 (14.31) Før oppvåkningen
Pubbesambodhasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Før jeg hadde oppnådd full oppvåkning, før jeg hadde våknet, da jeg fremdeles var en som søkte oppvåkning, tenkte jeg som så: ‘Hva er fordelen ved jordegeneskapen? Hva er ulempen med den? Og hvordan blir jeg fri fra den?' Og de samme spørsmålene stilte jeg meg angående vannegenskapen, ildegenskapen og vindegenskapen.
Da tenkte jeg videre, munker: ‘Fordelen ved jordegenskapen er den glede og lykke som oppstår betinget av den. Ulempen ved den er at den er kortvarig, vond og forgjengelig. For å bli fri fra den, må man drive ut lidenskapelig lyst på den og slippe taket i den.' Og det samme tenkte jeg angående vannegenskapen, ildegenskapen og vindegenskapen.
Så lenge jeg ikke fullt ut forsto fordelene med disse fire grunnegenskapene, og heller ikke forsto ulempene ved fordelene eller frigjøring fra ulempene, forsto jeg ikke hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var ikke en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Men da jeg fullt ut forsto fordelene, ulempene og frigjøringen fra disse fire grunnegenskapene, forsto jeg også hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var blitt en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Jeg så og visste at min frigjøring var urokkelig, at dette var min siste tilblivelse og at det ikke ville bli noe mer etter dette."
2.3.4.3 (14.32) Jeg gikk
Acarimsutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Jeg gikk og lurte på hva som var fordelen med jordegenskapen, munker. Jeg fant ut hva fordelen var, slik at jeg så dette tydelig. Jeg gikk og lurte på hva som var ulempen med jordegenskapen var. Jeg fant ut hva ulempen var, slik at jeg så dette tydelig. Jeg lurte på hvordan man kan bli fri fra jordegenskapen. Jeg fant ut hvordan man blir fri, slik at jeg så dette tydelig.
Jeg gikk og lurte på hva som var fordelen med vannegenskapen ... ildegenskapen ... vindegenskapen, munker. Jeg fant ut hva fordelen var, slik at jeg så dette tydelig. Jeg gikk og lurte på hva som var ulempen med vindegenskapen var. Jeg fant ut hva ulempen var, slik at jeg så dette tydelig. Jeg lurte på hvordan man kan bli fri fra vindegenskapen. Jeg fant ut hvordan man blir fri, slik at jeg så dette tydelig.
Så lenge jeg ikke fullt ut forsto fordelene med disse fire grunnegenskapene, og heller ikke forsto ulempene ved fordelene eller frigjøring fra ulempene, forsto jeg ikke hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var ikke en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Men da jeg fullt ut forsto fordelene, ulempene og frigjøringen fra disse fire grunnegenskapene, forsto jeg også hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var blitt en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Jeg så og visste at min frigjøring var urokkelig, at dette var min siste tilblivelse og at det ikke ville bli noe mer etter dette."
2.3.4.4 (14.33) Hvis det ikke hadde vært
Nocedamsutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Hvis det ikke hadde vært noen fordeler ved jordegenskapen, ville ikke folk ha følt seg knyttet til den, munker. Men siden det finnes fordeler ved jordegenskapen, føler folk seg knyttet til den. Hvis det ikke hadde vært noen ulemper ved jordegenskapen, ville ikke folk ha mistet lysten på den. Men siden det finnes ulemper ved jordegenskapen, mister folk lysten på den. Hvis det ikke hadde vært mulig å frigjøre seg fra jordegenskapen, ville ikke folk ha gjort seg fri fra den. Men siden det er mulig å frigjøre seg fra jordegenskapen, gjør folk seg fri fra den.
Hvis det ikke hadde vært noen fordeler ved vann ... ild ... vindegenskapen, ville ikke folk ha følt seg knyttet til den, munker. Men siden det finnes fordeler ved vindegenskapen, føler folk seg knyttet til den. Hvis det ikke hadde vært noen ulemper ved vindegenskapen, ville ikke folk ha mistet lysten på den. Men siden det finnes ulemper ved vindegenskapen, mister folk lysten på den. Hvis det ikke hadde vært mulig å frigjøre seg fra vindegenskapen, ville ikke folk ha gjort seg fri fra den. Men siden det er mulig å frigjøre seg fra vindegenskapen, gjør folk seg fri fra den.
Så lenge folk ikke fullt ut forstår fordelene med disse fire grunnegenskapene, og heller ikke forstår ulempene ved fordelene eller frigjøring fra ulempene, klarer de ikke å fri seg, løsrive seg og rive tankene løs fra denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men når de fullt ut forstår fordelene, ulempene og frigjøringen fra disse fire grunnegenskapene, kan de klare å fri seg, løsrive seg og rive tankene løs fra denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. "
2.3.4.5 (14.34) Ekstreme smerter
Ekantadukkhasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Hvis jordegenskapen hadde medført ekstreme smerter, slik at man hadde blitt så overveldet av smerter at man ikke kunne oppleve noen lykke, ville folk ikke ha vært så betatt av den. Men ettersom jordegenskapen er behagelig, slik at man kan bli overveldet av lykke og ikke oppleve noen smerter, blir folk betatt av jordegenskapen.
Hvis vann ... ild ... vindegenskapen hadde medført ekstreme smerter, slik at man hadde blitt så overveldet av smerter at man ikke kunne oppleve noen lykke, ville folk ikke ha vært så betatt av den. Men ettersom vindegenskapen er behagelig, slik at man kan bli overveldet av lykke og ikke oppleve noen smerter, blir folk betatt av vindegenskapen.
Hvis jordegenskapen hadde medført ekstrem lykke, slik at man hadde blitt så overveldet av lykke at man ikke kunne oppleve noen smerter, ville folk ikke ha blitt lei av den. Men ettersom jordegenskapen medfører smerter, slik at man kan bli overveldet av smerter og ikke oppleve noen lykke, blir folk lei av jordegenskapen.
Hvis vann ... ild ... vindegenskapen hadde medført ekstrem lykke, slik at man hadde blitt så overveldet av lykke at man ikke kunne oppleve noen smerter, ville folk ikke ha blitt lei av den. Men ettersom vindegenskapen medfører smerter, slik at man kan bli overveldet av smerter og ikke oppleve noen lykke, blir folk lei av vindegenskapen."
2.3.4.6 (14.35) Å glede seg over noe
Abhinandasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Den som gleder seg over jordegenskapen, gleder seg over smerte, munker. Og den som gleder seg over smerter, blir ikke fri fra dem, sier jeg. Den som gleder seg over vann ... ild ... vindegenskapen, gleder seg over smerte, munker. Og den som gleder seg over smerter, blir ikke fri fra dem, sier jeg.
Den som ikke gleder seg over jordegenskapen, gleder seg ikke over smerte, munker. Og den som ikke gleder seg over smerter, blir fri fra dem, sier jeg. Den som ikke gleder seg over vann ... ild ... vindegenskapen, gleder seg ikke over smerte, munker. Og den som ikke gleder seg over smerter, blir fri fra dem, sier jeg."
2.3.4.7 (14.36) Tilblivelse
Uppadasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Når jordegenskapen oppstår, befester seg, dukker opp på nytt og kommer til syne, oppstår også smerter, sykdommer befester seg og forfall og undergang kommer til syne. Når vann ... ild ... vindegenskapen oppstår, befester seg, dukker opp på nytt og kommer til syne, oppstår også smerter, sykdommer befester seg og forfall og undergang kommer til syne.
Når jordegenskapen tar slutt, svinner hen og blir borte, tar også smertene slutt, sykdommene svinner hen og forfall og undergang blir borte. Når vann ... ild ... vindegenskapen tar slutt, svinner hen og blir borte, tar også smertene slutt, sykdommene svinner hen og forfall og undergang blir borte.
2.3.4.8 (14.37) Filosofer og brahmaner
Samanabrahmanasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Det finnes fire grunnegenskaper, munker. Hvilke fire? Det er jordegenskapen, vannegenskapen, ildegenskapen og vindegenskapen. Dette er de fire grunnegenskapene. Filosofer og brahmaner som ikke forstår fordelene og ulempene ved disse fire grunnegenskapene, og som heller ikke forstår hvordan de kan fri seg fra dem, vil jeg ikke regne som filosofer eller brahmaner, jeg vil ikke kalle dem filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner, og jeg vil heller ikke si at har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har heller ikke virkeliggjort eller sett meningen med å være dette.
Men alle filosofer og brahmaner som forstår fordelene og ulempene ved disse fire grunnegenskapene, og som også forstår hvordan de kan fri seg fra dem, vil jeg regne som filosofer og brahmaner, jeg vil kalle dem filosofer blant filosofer og brahmaner blant brahmaner, og jeg vil si at de har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har virkeliggjort og sett meningen med å være dette."
2.3.4.9 (14.38) Den andre teksten om filosofer og brahmaner
Dutiyasamanabrahmanasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Det finnes fire grunnegenskaper, munker. Hvilke fire? Det er jordegenskapen, vannegenskapen, ildegenskapen og vindegenskapen. Dette er de fire grunnegenskapene. Filosofer og brahmaner som ikke forstår hvordan disse grunnegenskapene oppstår og blir borte igjen, og som ikke forstår fordelene og ulempene ved disse fire grunnegenskapene, og som heller ikke forstår hvordan de kan fri seg fra dem, vil jeg ikke regne som filosofer eller brahmaner, jeg vil ikke kalle dem filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner, og jeg vil heller ikke si at har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har heller ikke virkeliggjort eller sett meningen med å være dette.
Men alle filosofer og brahmaner som forstår hvordan disse grunnegenskapene oppstår og blir borte igjen, og som forstår fordelene og ulempene ved disse fire grunnegenskapene, og som også forstår hvordan de kan fri seg fra dem, vil jeg regne som filosofer og brahmaner, jeg vil kalle dem filosofer blant filosofer og brahmaner blant brahmaner, og jeg vil si at de har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har virkeliggjort og sett meningen med å være dette."
2.3.4.10 (14.39) Den tredje teksten om filosofer og brahmaner
Tatiyasamanabrahmanasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:
"Filosofer og brahmaner som ikke forstår jordegenskapen, som ikke forstår hvordan jordegenskapen oppstår, som ikke forstår hvordan jordegenskapen blir borte og som ikke forstår veien til at jordegenskapen skal bli borte ... som ikke forstår vannegenskapen ... som ikke forstår ildegenskapen ... som ikke forstår vindegenskapen, som ikke forstår hvordan vindegenskapen oppstår, som ikke forstår hvordan vindegenskapen blir borte og som ikke forstår veien til at vindegenskapen skal bli borte, vil jeg ikke regne som filosofer eller brahmaner, jeg vil ikke kalle dem filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner, og jeg vil heller ikke si at har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har heller ikke virkeliggjort eller sett meningen med å være dette.
Men alle filosofer og brahmaner som forstår jordegenskapen, som forstår hvordan jordegenskapen oppstår, som forstår hvordan jordegenskapen blir borte og som forstår veien til at jordegenskapen skal bli borte ... som forstår vannegenskapen ... som forstår ildegenskapen ... som forstår vindegenskapen, som forstår hvordan vindegenskapen oppstår, som forstår hvordan vindegenskapen blir borte og som forstår veien til at vindegenskapen skal bli borte, vil jeg regne som filosofer og brahmaner, jeg vil kalle dem filosofer blant filosofer og brahmaner blant brahmaner, og jeg vil si at de har sett og erkjent her og nå hva det vil si å være filosof eller brahman, og de har virkeliggjort og sett meningen med å være dette."