Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

2. Nidanavagga - Kapitlet om årsakssammenhenger
15. Kassapasamyutta - Samtaler om og med om Kassapa

Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Nidanavagga

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Kassapa er tilfreds med en hvilken som helst kappe, munker, og han snakker rosende om det å være tilfreds med en hvilken som helst kappe. Han gjør ikke noe upassende eller usømmelig for en kappes skyld. Har han ikke noen kappe, bryr han seg ikke om det. Har han en kappe, så bruker han den uten å klamre seg til den, siden han ser farene ved dette og klokelig er innstilt på å gjøre seg fri.

Kassapa er tilfreds med den maten han får, munker, og han snakker rosende om det å være tilfreds med den maten han får. Han gjør ikke noe upassende eller usømmelig for å få en spesiell rett. Har han ikke noen mat, bryr han seg ikke om det. Har han mat, så spiser han den uten å klamre seg til den, siden han ser farene ved dette og klokelig er innstilt på å gjøre seg fri.

Kassapa er tilfreds med den boligen han får, munker, og han snakker rosende om det å være tilfreds med den boligen han får. Han gjør ikke noe upassende eller usømmelig for å få en spesiell bolig. Har han ikke noe sted å bo, bryr han seg ikke om det. Har han en bolig, så bruker han den uten å klamre seg til den, siden han ser farene ved dette og klokelig er innstilt på å gjøre seg fri.

Kassapa er tilfreds med de medisinene han får, munker, og han snakker rosende om det å være tilfreds med de medisinene han får. Han gjør ikke noe upassende eller usømmelig for å få en spesiell medisin. Har han ikke noen medisin, bryr han seg ikke om det. Har han medisin, så tar han den uten å klamre seg til den, siden han ser farene ved dette og klokelig er innstilt på å gjøre seg fri.
Derfor bør dere trene slik, munker:

‘Vi vil være tilfredse med en hvilken som helst kappe, og vi vil snakke rosende om det å være tilfreds med en hvilken som helst kappe. Vi vil ikke gjøre noe upassende eller usømmelig for en kappes skyld. Har vi ikke noen kappe, vil vi ikke bry oss om det. Har vi en kappe, så vil vi bruke den uten å klamre oss til den, siden vi ser farene ved dette og klokelig er innstilt på å gjøre oss fri.

På samme måte vil vi være tilfredse med den maten vi får, den boligen vi får og de medisinene vi får. Vi vil ikke gjøre noe upassende eller usømmelig for å få noen spesiell mat, en spesiell bolig eller en spesiell medisin. Har vi ikke noen mat, bolig eller medisin, vil vi ikke bry oss om det. Har vi mat, bolig og medisin, vil vi bruke disse uten å klamre oss til dem, siden vi ser farene ved dette og klokelig er innstilt på å gjøre oss fri.'

Slik bør dere trene, munker. Jeg vil oppfordre dere til å ta Kassapa og hans likemenn som forbilde og prøve å ligne på dem."



2.5.2 (16.2) Den som ikke har respekt for andre
Anottappisutta

Slik har jeg hørt det:

En kveld da Sariputta og Kassapa den store var i hjorteparken Isipatana i Baranasi, reiste Sariputta seg etter meditasjonen og gikk bort til Kassapa. De snakket litt sammen, og så satte Sariputta seg ned hos Kassapa. Så sa han:

"Det sies at den som ikke er iherdig og som ikke viser respekt for andre, er ute av stand til å oppnå full oppvåkning, min venn Kassapa. Han er ute av stand til å oppnå nibbana og ute av stand til å legge fra seg alle bindinger. Men den som er iherdig og viser respekt for andre, er i stand til å oppnå full oppvåkning. Han er i stand til å oppnå nibbana og han er i stand til å legge fra seg alle bindinger."

"På hvilken måte er den som ikke er iherdig og som ikke viser respekt for andre, ute av stand til å oppnå full oppvåkning, min venn? På hvilken måte er han ute av stand til å oppnå nibbana og ute av stand til å legge fra seg alle bindinger? Og på hvilken måte er den som er iherdig og viser respekt for andre, i stand til å oppnå full oppvåkning? På hvilken måte er han i stand til å oppnå nibbana og til å legge fra seg alle bindinger?"

"Hvis en munk innser følgende: ‘I sinnet mitt finnes det ingen vonde og usunne elementer som kan gjøre skade hvis de skulle oppstå,' eller hvis han innser: ‘I sinnet mitt finnes det vonde og usunne elementer som kan gjøre skade hvis de ikke blir borte igjen,' eller hvis han innser: ‘I sinnet mitt finnes det ingen sunne elementer, og hvis de ikke oppstår, kan det gjøre skade,' eller hvis han innser: ‘I sinnet mitt finnes det sunne elementer, og hvis de blir borte, kan det gjøre skade', – hvis han ikke da handler iherdig ut fra slik innsikt, er han ikke iherdig.

Og hvordan viser han ingen respekt for andre? Hvis han innser disse tingene og ikke handler ut fra dette, viser han ingen respekt for andre. Da er han ikke iherdig og viser ingen respekt for andre, så da er han ute av stand til å oppnå nibbana og ute av stand til å legge fra seg alle bindinger.

Og hvordan er han iherdig og viser respekt for andre? Det gjør han ved å ta disse fire betraktningene på alvor. Slik er den som er iherdig og viser respekt for andre, i stand til å oppnå full oppvåkning, og slik er han i stand til å oppnå nibbana og til å legge fra seg alle bindinger."



2.5.3 (16.3) Vær som månen, munker!
Candupamasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Vær som månen, munker, når dere vandrer blant vanlige mennesker. Vær tilbakeholdne både i kropp og sinn, på samme måte som en nykommer som ikke vil stikke seg fram. En mann som ser ned i en gammel brønn, ut over et stup eller ned på en brusende elv vil ikke bøye seg for langt fram. På samme måte skal dere være tilbakeholdne både i kropp og sinn når dere vandrer blant vanlige mennesker, munker.

Kassapa vandrer som månen blant vanlige mennesker, munker. Han er tilbakeholden både i kropp og sinn, som en nykommer som ikke vil stikke seg fram.

Hva mener dere om dette, munker? Hva slags munk er verdig til å vandre blant vanlige mennesker?"

"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."

Mesteren løftet hånden og viftet i luften med den.

"Se her, munker. Hånden stanses ikke av noe, den blir ikke fanget og den setter seg ikke fast i noe. Slik skal også dere være når dere vandrer blant vanlige mennesker. Pass på at sinnet ikke stanser ved noe, at det ikke blir fanget og at det ikke setter seg fast i noe. Tenk slik: ‘Jeg håper at de som ønsker seg vinning, kan få vinning, og at de som ønsker å gjøre gode gjerninger, kan få gjøre gode gjerninger.' Vær like glad på andres vegne når de oppnår noe, som de selv er. En slik munk er verdig til å vandre blant vanlige mennesker.

Når Kassapa vandrer blant vanlige mennesker, lar han ikke sinnet stanse ved noe, han lar det ikke bli fanget og det setter seg ikke fast i noe. Han håper at de som ønsker seg vinning, skal få vinning, og at de som ønsker å gjøre gode gjerninger, skal få gjøre gode gjerninger. Han er like glad på andres vegne når de oppnår noe, som de selv er.

Hva mener dere om dette, munker? Hva slags munk gir en uren undervisning i læren, og hva slags munk gir en ren undervisning i læren?"

"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."

"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Den som underviser andre i læren med tanke på at de andre skal lytte, bli fornøyd med det de hører og deretter belønne ham for undervisningen, han gir en uren undervisning i læren.

Men den som underviser andre i læren med et ønske om at de skal lytte til læren fordi den læren som Mesteren har forklart så tydelig, kan ses her og nå, den gir umiddelbare resultater, den er åpen for inspeksjon og gir framgang og forstandige mennesker kan selv erkjenne den – som ønsker at de skal lytte og forstå læren og deretter praktisere det de har hørt, som gir undervisning ut fra omsorg og medfølelse med andre, han gir en ren undervisning i læren.

Kassapa gir undervisning i læren mens han tenker:

‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den. Så la meg fortelle andre om læren. Jeg håper de kan forstå det de hører og praktisere i samsvar med den.'

Dermed gir han andre undervisning i læren, i samsvar med sannheten og ut fra medfølelse med andre mennesker.

Slik bør dere trene, munker. Jeg vil oppfordre dere til å ta Kassapa og hans likemenn som forbilde og prøve å ligne på dem."



2.5.4 (16.4) Munker og vanlige mennesker
Kulupakasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Hva mener dere om dette, munker? Hva slags munk er verdig til å vandre blant vanlige mennesker? Hva slags munk er ikke verdig til å vandre blant vanlige mennesker?"

"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."

Mesteren sa:

"Sett at en munk vandrer blant vanlige mennesker med denne holdningen: ‘De bør gi meg gaver og ikke være knuslete! De bør gi meg mange gaver, og ikke bare noen få! De bør gi meg gaver av god kvalitet, ikke av dårlig kvalitet! De bør gi meg noe nå med samme, og ikke somle! De bør vise respekt når de gir meg gaver, og ikke vise mangel på respekt!'

Hvis munken har en slik holdning og han ikke får noen gaver, blir han irritert. Og dermed blir han også misfornøyd og lite tilfreds. Det samme skjer hvis folk bare gir ham noen få gaver, eller om de gir ham gaver av dårlig kvalitet, somler med gavene eller viser mangel på respekt. En slik munk er ikke verdig til å vandre blant vanlige mennesker.

Men sett at en munk vandrer blant vanlige mennesker med denne holdningen: ‘Hvordan kan jeg gå og tenke på at de bør gi meg gaver og ikke være knuslete? At de bør gi meg mange gaver og ikke bare noen få? At de bør gi meg gaver av god kvalitet, ikke av dårlig kvalitet? At de bør gi meg noe nå med samme, og ikke somle? At de bør vise respekt når de gir meg gaver, og ikke vise mangel på respekt?'

Hvis munken har en slik holdning og han ikke får noen gaver, blir han ikke irritert. Og dermed blir han heller ikke misfornøyd eller lite tilfreds. Det samme skjer hvis folk bare gir ham noen få gaver, eller om de gir ham gaver av dårlig kvalitet, somler med gavene eller viser mangel på respekt. En slik munk er verdig til å vandre blant vanlige mennesker.

Kassapa vandrer blant vanlige mennesker med denne holdningen: ‘Hvordan kan jeg gå og tenke på at de bør gi meg gaver og ikke være knuslete? At de bør gi meg mange gaver og ikke bare noen få? At de bør gi meg gaver av god kvalitet, ikke av dårlig kvalitet? At de bør gi meg noe nå med samme, og ikke somle? At de bør vise respekt når de gir meg gaver, og ikke vise mangel på respekt?'

Siden Kassapa har en slik holdning og han ikke får noen gaver, blir han ikke irritert. Og dermed blir han heller ikke misfornøyd eller lite tilfreds. Det samme skjer hvis folk bare gir ham noen få gaver, eller om de gir ham gaver av dårlig kvalitet, somler med gavene eller viser mangel på respekt.

Slik bør dere trene, munker. Jeg vil oppfordre dere til å ta Kassapa og hans likemenn som forbilde og prøve å ligne på dem."



2.5.5 (16.5) Alderdom
Jinnasutta

En gang da Mesteren var i Bambuslunden ved Rajagaha, kom Kassapa den store bort til ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham.

Mesteren sa:

"Du er gammel nå, Kassapa, og disse grove fillene du går i, er tunge. Derfor bør du heller kle deg i lettere kapper som borgerne her gir i gave, ta imot invitasjoner til å besøke dem og spise hos dem der, og bo her i nærheten av meg."

"Jeg har bodd lenge i skogen og snakket varmt om å bo i skogen, Mester. Jeg har spist det jeg har fått, og jeg har snakket varmt om å spise dem man får. Jeg har gått i kappe sydd sammen av filler, og jeg har snakket varmt om å gå i en slik kappe. Jeg har bare eid tre kapper, og jeg har snakket varmt om å eie bare tre kapper. Jeg har vært nøysom, og jeg har snakket varmt om å være nøysom. Jeg har vært tilfreds, og jeg har snakket varmt om å være tilfreds. Jeg har bodd alene, og jeg har snakket varmt om å bo alene. Jeg har snakket varmt om å være fri og ubundet og om å være energisk og iherdig."

"Hvilke fordeler ser du ved å leve slik, Kassapa?"

"Jeg ser to fordeler ved å leve på denne måten, Mester. Den ene er at jeg selv lever lykkelig her og nå. Den andre er at jeg viser omtanke for dem som kommer etter meg. De kan så lett få vrangforestillinger. Men hvis vet at den oppvåknedes elever har bodd lenge i skogen og snakket varmt om å bo i skogen, at de har spist det de har fått og har snakket varmt om å spise dem man får, at de har gått i kappe sydd sammen av filler og har snakket varmt om å gå i en slik kappe, at de har bare eid tre kapper og har snakket varmt om å eie bare tre kapper, at de har vært nøysomme og har snakket varmt om å være nøysom, at de har vært tilfreds og har snakket varmt om å være tilfreds, at de har bodd alene og har snakket varmt om å bo alene, at de har snakket varmt om å være fri og ubundet og om å være energisk og iherdig – da kan de finne fram til sannheten, og det vil være dem til nytte og glede i lang tid. Dette er de to fordelene jeg ser ved å leve på denne måten, Mester."

"Det er bra, Kassapa, det er bra! Du har omtanke for andre mennesker, og du har omsorg for deres lykke. Du har medfølelse med verden og du tenker på guders og menneskers beste. Derfor skal du fortsette å gå i fillekappen din. Du skal fortsette å spise det du får og du skal fortsatt bo i skogen!"



2.5.6 (16.6) En formaning
Ovadasutta

En gang da Mesteren var i Bambuslunden ved Rajagaha, kom Kassapa den store bort til ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham.

Mesteren sa:

"Gi en formaning til munkene, Kassapa, gi dem undervisning i læren. Enten du eller jeg må gi munkene en formaning og undervise dem."

"Disse munkene er vanskelig å snakke til nå, Mester. De oppfører seg dårlig, de er utålmodige og de er lite mottagelige for veiledninger. Nå nylig hørte jeg to munker snakke sammen – det var Bhanda som er kollega med Ananda, og Abhijika som er kollega med Anuruddha – og de sa til hverandre: ‘Kom igjen munk! Hvem av oss snakker mest? Hvem av oss snakker best? Hvem av oss snakker lengst?'"

Da henvendte Mesteren seg til en munk og sa:

"Gå til Bhanda som er kollega med Ananda, og Abhijika som er kollega med Anuruddha, og si til dem at Læreren ber dem komme!"

"Ja vel, Mester," svarte munken og gjorde som han ble bedt om.

De to munkene gikk fram til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Mesteren sa:

"Er det sant, munker, at dere har sagt: ‘Kom igjen munk! Hvem av oss snakker mest? Hvem av oss snakker best? Hvem av oss snakker lengst?'"

"Ja, Mester, det er sant," svarte de.

"Har jeg noen gang sagt at dere skal snakke slik?"

"Nei, Mester."

"Så jeg har ikke sagt dere skal snakke slik. Men likevel er dere så dumme at dere sier: ‘Kom igjen munk! Hvem av oss snakker mest? Hvem av oss snakker best? Hvem av oss snakker lengst?' Hvordan kan dere snakke slik når dere har sluttet dere til en lære og en disiplin som er tydelig forklart?"

Munkene kastet seg ned for Mesterens føtter og sa:

"Vi har begått en overtredelse, Mester, for vi var så dumme, så uvettige og lite forstandige at til tross for at vi har sluttet oss til en lære og en disiplin som er tydelig forklart, sa: ‘Kom igjen munk! Hvem av oss snakker mest? Hvem av oss snakker best? Hvem av oss snakker lengst?' Ta imot vårt skriftemål, Mester, og tilgi oss denne overtredelsen som vi bekjenner, så skal vi bedre oss for framtiden."

"Ja, det er sant, munker, at dere i dumhet, uvettighet og uforstand begikk en overtredelse da dere snakket slik. Men ettersom dere ser feilen deres som det den er og bekjenner den som rett er, skal vi ta imot skriftemålet og gi dere tilgivelse. For slik er det i den edles disiplin, at den som ser sin feil som det den er, og bekjenner den som rett er, han bedrer seg også for framtiden."



2.5.7 (16.7) En annen tekst om formaninger
Dutiyaovadasutta

En gang da Mesteren var i Bambuslunden ved Rajagaha, kom Kassapa den store bort til ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham.

Mesteren sa:

"Gi en formaning til munkene, Kassapa, gi dem undervisning i læren. Enten du eller jeg må gi munkene en formaning og undervise dem."

"Disse munkene er vanskelig å snakke til nå, Mester. De oppfører seg dårlig, de er utålmodige og de er lite mottagelige for veiledninger. Den som ikke har tillit til det som er sunt, som ikke har selvrespekt eller respekt for andre angående det som er sunt, som ikke trener iherdig i det som er sunt og som ikke har greie på hva som er sunt, kan regne med tilbakegang både dag og natt i det som er sunt, og ikke noen framgang.

Det er som månen i den perioden den minker, Mester. Da minker både fargen, måneskiven, lyset, omkretsen og hvor høyt den står på himmelen. Slik er det også med den som ikke har tillit til det som er sunt, som ikke har selvrespekt eller respekt for andre angående det som er sunt, som ikke trener iherdig i det som er sunt og som ikke har greie på hva som er sunt. Han kan regne med tilbakegang både dag og natt i det som er sunt, og ikke noen framgang.

En som ikke har tillit, er en det går tilbake med, Mester. En som ikke har selvrespekt, er en det går tilbake med. En som ikke har respekt for andre, er en det går tilbake med. En som er lat, er en det går tilbake med. En som har lite vett, er en det går tilbake med. En som er bråsint, er en det går tilbake med. En som bare vil kritisere andre, er en det går tilbake med, Mester. Slike munker nytter det ikke å gi noen formaninger, Mester, for det går bare tilbake med dem.

Men den som har tillit til det som er sunt, som har selvrespekt og respekt for andre angående det som er sunt, som trener iherdig i det som er sunt og som har greie på hva som er sunt, kan regne med framgang både dag og natt i det som er sunt, og ikke noen tilbakegang.

Det er som månen i den perioden den øker, Mester. Da øker både fargen, måneskiven, lyset, omkretsen og hvor høyt den står på himmelen. Slik er det også med den som som har tillit til det som er sunt, som har selvrespekt og respekt for andre angående det som er sunt, som trener iherdig i det som er sunt og som har greie på hva som er sunt, kan regne med framgang både dag og natt i det som er sunt, og ikke noen tilbakegang.

En som har tillit, er en det ikke går tilbake med, Mester. En som har selvrespekt, er en det ikke går tilbake med. En som har respekt for andre, er en det ikke går tilbake med. En som er iherdig, er en det ikke går tilbake med. En som har visdom, er en det ikke går tilbake med. En som ikke er bråsint, er en det ikke går tilbake med. En som ikke vil kritisere andre, er en det ikke går tilbake med, Mester. Slike munker nytter det å gi noen formaninger, Mester, for det går ikke tilbake med dem."

"Det er bra, Kassapa! Det er godt sagt"

Og Mesteren gjentok alt det Kassapa hadde sagt og godkjente det.



2.5.8 (16.8) Den tredje teksten om formaninger
Tatiyaovadasutta

En gang da Mesteren var ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom Kassapa den store bort til ham, hilste høflig og satte seg ned hos ham.

Mesteren sa:

"Gi en formaning til munkene, Kassapa, gi dem undervisning i læren. Enten du eller jeg må gi munkene en formaning og undervise dem."

"Disse munkene er vanskelig å snakke til nå, Mester. De oppfører seg dårlig, de er utålmodige og de er lite mottagelige for veiledninger."

"Men før i tiden var det slik at eldre munker bodde i skogen og snakket varmt om å bo i skogen, Kassapa. De spiste det de fikk, og de snakket varmt om å spise dem man får. De gikk i kapper sydd sammen av filler, og de snakket varmt om å gå i slike kapper. De eide bare tre kapper, og de snakket varmt om å eie bare tre kapper. De var nøysomme, og de snakket varmt om å være nøysom. De var tilfreds, og de snakket varmt om å være tilfreds. De bodde alene, og de snakket varmt om å bo alene. De var fri og ubundet, og de snakket varmt om å være fri og ubundet. De var energiske og iherdige, og de snakket varmt om å være energisk og iherdig.
Når det kom en munk som hadde disse kvalitetene, pleide de eldre munkene å invitere ham til å sitte ned:

‘Kom hit, munk! Hvem kan denne munken være? Dette er sannelig en bra munk, og han er glad i å trene! Kom hit, munk, og sett deg ned!'

Hvis det kom en nyordinert munk som hadde disse kvalitetene, pleide de eldre munkene å invitere ham på samme måte. De praktiserte for å oppnå slike kvaliteter, og dette ble dem til nytte og glede i lang tid.
Men nå til dags bor ikke de eldre munkene i skogen, og de snakker heller ikke varmt om å bo i skogen, Kassapa. De spiser ikke det de får som matgaver, og de snakker heller ikke varmt om å bare spise det de får som matgaver. De går ikke i kapper sydd sammen av filler, og de snakker heller ikke varmt om å gå i slike kapper. De eier ikke bare tre kapper, og de snakker heller ikke varmt om å eie bare tre kapper. De er ikke nøysomme, og de snakker heller ikke varmt om å være nøysom. De er ikke tilfreds, og de snakker heller ikke varmt om å være tilfreds. De bor ikke alene, og de snakker heller ikke varmt om å bo alene. De er ikke fri og ubundet, og de snakker heller ikke varmt om å være fri og ubundet. De er ikke energiske og iherdige, og de snakker heller ikke varmt om å være energisk og iherdig.

Når det kommer en munk som er kjent og berømt, og som mottar mange kapper, mye mat, fine boliger og nok av medisiner om han blir syk, inviterer de eldre munkene ham til å sitte ned:

‘Kom hit, munk! Hvem kan denne munken være? Dette er sannelig en bra munk, for han vil gjerne være sammen med likesinnede! Kom hit, munk, og sett deg ned!'

Da tenker nyordinerte munker som så, Kassapa:

‘Den munken er visst kjent og berømt, og han mottar mange kapper, mye mat, fine boliger og nok av medisiner om han blir syk. De eldre munkene inviterer ham til å sitte ned!'

Dermed praktiserer de for å bli som ham, og dette blir dem til ulempe og ulykke i lang tid. Derfor snakker de sant, Kassapa, de som sier at det opphøyde liv er vanskelig å gjennomføre for den som trår feil. Den som vil leve det opphøyde liv, må unngå blindveiene."



2.5.9 (16.9) Meditasjon og dyp kunnskap
Jhanabhiññasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Jeg kan isolere meg fra sansenytelser og usunne idéer og gå inn i første meditasjonstilstand, når jeg vil, munker – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og bli værende i den. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan bringe de innledende og fastholdende tanker til ro og gå inn i andre meditasjonstilstand når jeg vil, munker, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og bli værende i den. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan gi avkall på glede og hvile i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler jeg legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand når jeg vil, munker, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan forlate velvære og lidelse; jeg kan legge tidligere gleder og sorger bak meg og gå inn i fjerde meditasjonstilstand når jeg vil, munker, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og bli værende i den. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan heve meg over enhver formbevissthet når jeg vil, munker. Da føler jeg ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Da ser jeg rommet som uendelig, og med dette går jeg inn på rommets uendelighet og blir der. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan heve meg over rommets uendelighet når jeg vil, munker. Da ser jeg bevisstheten som uendelig, og med dette går jeg inn på bevissthetens uendelighet og blir der. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan heve meg over bevissthetens uendelighet når jeg vil, munker. Da ser jeg at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går jeg inn på intethet og blir der. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan heve meg over intethet når jeg vil, munker, og gå inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan heve meg over den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst når jeg vil, munker, og bringe alle sanseinntrykk og begreper til opphør. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan utøve forskjellige paranormale ferdigheter når jeg vil, munker, slik at fra å være én gjør jeg meg til mange, og fra å være mange gjør jeg meg til én. Og videre gjør jeg meg usynlig og kommer til syne igjen. Jeg går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Jeg dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Jeg går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes jeg gjennom luften som fuglen på vingene. Jeg berører og stryker over sola og månen med handa mi, enda så mektige og veldige de er, og jeg ferdes i mitt legeme helt opp til Brahmas verden. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan anvende den guddommelige hørsel når jeg vil, munker, slik at jeg med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan forstå andre menneskers sinn ut fra sitt eget sinn når jeg vil, munker, og erkjenne et grådig sinn som grådig, erkjenne et sinn uten grådighet som uten grådighet, erkjenne et hatefullt sinn som et hatefullt sinn og et sinn uten hat som et sinn uten hat, erkjenne et forblindet sinn som et forblindet sinn og et ikke forblindet sinn som et ikke forblindet sinn, erkjenne et innskrenket sinn som innskrenket og et adspredt sinn som adspredt, erkjenne et avansert sinn som avansert og et tilbakestående sinn som tilbakestående, erkjenne et laverestående sinn som laverestående og et uovertruffent sinn som uovertruffent, erkjenne et konsentrert sinn som konsentrert og et ukonsentrert sinn som ukonsentrert, erkjenne et frigjort sinn som frigjort og et ikke frigjort sinn som ikke frigjort. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan huske tidligere oppholdssteder når jeg vil, munker, slik at jeg husker en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og jeg kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen mange ganger, slik at jeg husker følgende: ‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og jeg husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her' – hvis jeg vil huske mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Det samme kan Kassapa.

Jeg kan utøve rent, himmelsk og overmenneskelig syn når jeg vil, munker, og se hvordan alle vesener oppstår og går under, slik at jeg ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slikt rent, himmelsk og overmenneskelig syn kan jeg utøve og se hvordan alle vesener oppstår og går under, slik at ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger. Det samme kan Kassapa.

Jeg har utslettet forurensningene i mitt eget sinn og forstår og erkjenner her og nå en frigjøring av sinnet, en frigjøring i visdom uten noen forurensninger. Det samme gjør Kassapa."



2.5.10 (16.10) Nonnenes hus
Upassayasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang holdt Kassapa den store til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi. En morgen da Ananda hadde stått opp og kledd på seg og tatt kappe og bolle, gikk han bort til Kassapa og sa:

"Skal vi gå bort til nonnenes hus, Kassapa?"

"Gå du, Ananda min venn. Du er jo en mann med mange oppgaver."

Ananda gjentok forslaget, men Kassapa svarte det samme. Men da Ananda for tredje gang satte fram forslaget, kledde Kassapa på seg, tok kappe og bolle og gikk bort til nonnenes hus mens Ananda gikk bak ham som hans lærling. Da han kom fram, satte han seg ned på en sitteplass som sto klar for ham. Mange av nonnene kom bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte Kassapa dem med ord om læren. Deretter reiste han seg og gikk.

Men nonnen Tissa den fete var ikke fornøyd, og hun sa:

"Hvordan kan Kassapa den store driste seg til å forklare læren når den vise Ananda er til stede? Det er som om en nåleselger skulle prøve å selge nåler når nålemakeren er til stede! Slik drister Kassapa den store seg til å forklare læren når den vise Ananda er til stede!"

Kassapa fikk høre hva nonnen Tissa den fete hadde sagt, og spurte Ananda:

"Hvordan er det, min venn Ananda? Er jeg nåleselgeren og du nålemakeren? Eller er jeg nålemakeren og du nåleselgeren?"

"Tilgi den kvinnen, mester Kassapa. Hun var bare dum."

"Kom nå, min venn Ananda, og ikke gi munkeordenen flere grunner til å granske deg. Hvordan var det, Ananda – da Mesteren sa at han kunne gå inn i første meditasjonstilstand når han ville – sa han da at det samme gjaldt for deg?"

"Nei, det gjorde han ikke."

"Men han sa at det samme gjaldt for meg. Da han sa at han kunne gå inn i de øvrige meditasjonstilstandene når han ville – sa han da at det samme gjaldt for deg?"

"Nei, det gjorde han ikke."

"Men han sa at det samme gjaldt for meg. Da han fortalte om de seks spesielle ferdighetene sine, sa han da at det samme gjaldt for deg?"

"Nei, det gjorde han ikke."

"Men han sa at det samme gjaldt for meg. Den som tror at de seks spesielle ferdighetene mine lar seg skjule, kan like gjerne tro det er mulig å skjule en kjempestor elefant under et palmeblad, min venn."

Nonnen Tissa den fete falt fra det opphøyde liv og forlot nonneordenen.



2.5.11 (16.11) Kappen
Civarasutta

En gang da Kassapa den store var ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, var Ananda på vandring i åsene i sør sammen med mange munker.

På den tiden hadde hele tretti munker, for det meste unge menn, fra Anandas gruppe forlatt treningen og vent tilbake til et vanlig liv. Da Ananda hadde vandret i åsene i sør så lenge det passet ham, kom han til Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. Der gikk han bort til Kassapa, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da Ananda hadde satt seg, sa Kassapa:

"Hvilke tre begrunnelser har Mesteren gitt for at munkene ikke skal være flere enn tre i følge når de mottar invitasjoner til å komme og spise hos legmannsfamilier, Ananda?"

"Mesteren har gitt disse tre begrunnelsene for at munkene ikke skal være flere enn tre i følge når de mottar invitasjoner til å komme og spise hos legmannsfamilier, Kassapa: Det er for å legge bånd på kranglevorne personer slik at gode munker skal leve i fred. Det er for at ikke partier med onde ønsker skal splitte munkefellesskapet. Og det er av omsorg for legmannsfamiliene. Dette er de tre begrunnelsene Mesteren har gitt for at munkene ikke skal være flere enn tre i følge når de mottar invitasjoner til å komme og spise hos legmannsfamilier."

"Så hvorfor i all verden reker du da rundt med alle disse uerfarne munkene som ikke vokter sansene sine, som ikke har magamål og som ikke praktiserer oppmerksomhet, min venn? Jeg synes du opptrer som en som tråkker ned kornet og tråkker ned familiene. Forsamlingen din rakner, Ananda! Ungdommene i flokken din går til grunne! Denne guttungen kjenner visst ikke sine begrensninger!"

"Håret mitt har begynt å bli grått, Kassapa, men likevel skjeller du meg ut for å være en guttunge?"

"Det er fordi du reker rundt med alle disse uerfarne munkene som ikke vokter sansene sine, som ikke har magamål og som ikke praktiserer oppmerksomhet, min venn! Jeg synes du opptrer som en som tråkker ned kornet og tråkker ned familiene. Forsamlingen din rakner, Ananda! Ungdommene i flokken din går til grunne! Denne guttungen kjenner visst ikke sine begrensninger!"

Nonnen Nanda den fete fikk høre dette, og tenkte:

"Nå driver visst Kassapa den store og skjeller ut vismannen Ananda og kaller ham guttunge!"

Hun gikk bort til Kassapa og ga uttrykk for sin misnøye:

"Hvordan kan du, Kassapa den store, tillate deg å skjelle ut vismannen Ananda, du som tidligere fulgte en annen lære?"

Kassapa hørte dette. Han vendte seg mot Ananda og sa:

"Denne nonnen Nanda den fete snakker sannelig brått og uten å tenke seg om, min venn. Helt fra jeg raket av meg hår og skjegg, iførte meg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet, har jeg bare fulgt én eneste lærer, og det er Mesteren, arahanten som har nådd fram til fullkommen oppvåkning.

Da jeg bodde hjemme, tenkte jeg dette: ‘Hjemmelivet er trangt og innestengt, og her virvles lidenskapene opp som støv. Men eneboerlivet er åpent og fritt! Det er sannelig ikke lett for den som bor hjemme å leve det opphøyde liv i fullkommen renhet, slik at det kan skinne som en blankpolert konkylie! Kanskje jeg skulle rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløsheten?'

En tid senere fikk jeg sydd meg en underkappe av filler, fulgte arahantenes eksempel her i denne verden, raket av meg hår og skjegg, iførte meg den gule kappen, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløshet. Mens jeg gikk bortover veien mellom Rajagaha og Nalanda, fikk jeg se Mesteren sitte ved den helligdommen der folk gikk for å be om å få mange barn. Da jeg så ham, slo det meg:

‘Der ser jeg læreren, jeg ser Mesteren! Der ser jeg den lykkelige, jeg ser Mesteren! Der ser jeg han som har nådd fram til fullkommen oppvåkning, jeg ser Mesteren!'

Jeg kastet meg til marken og bøyde hodet for føttene hans mens jeg sa:

‘Du er min lærer, Mester, jeg er din elev! Du er min lærer, Mester, jeg er din elev!'

Mesteren svarte:

"Hvis noen får en så hengiven elev, og så påstår at han vet, selv om han ikke vet, eller som påstår at han ser, selv om han ikke ser, så la hodet hans bli sprengt i småbiter! Men fordi jeg vet, sier jeg at jeg vet, og fordi jeg ser, sier jeg at jeg ser. Derfor bør du trene deg slik, Kassapa:

‘Jeg vil ha stor respekt og aktelse for eldre, mellomgamle og yngre munker!'

Du bør trene deg slik, Kassapa:

‘Når jeg hører gode læresetninger, vil jeg fokusere på dem, rette all min konsentrasjon mot dem og lytte oppmerksomt!'

Og du bør trene deg slik, Kassapa:

‘Jeg vil med glede øve oppmerksomhet på kroppen og ikke slippe taket i den!'

Da Mesteren hadde gitt meg denne undervisningen, reiste han seg fra plassen sin og gikk. I sju dager spiste jeg det folk ga meg før jeg nådde fram til full erkjennelse. Den åttende dagen fikk jeg full innsikt.

Deretter gikk Mesteren bort fra veien og bort til et tre. Jeg brettet underkappen min i fire lag og sa:

‘Sett deg her, Mester, så underkappen min kan bli til glede og nytte!'

Mesteren satte seg på den plassen jeg gjorde klar for ham, og han sa:

‘Denne underkappen din er myk, Kassapa.'

‘Vær så snill å motta underkappen min som gave, Mester!'

‘Men vil du da bruke kappen min som er fillete og utslitt, Kassapa?'

‘Jeg vil bruke den fillete og utslitte kappen din, Mester!'

Dermed ga jeg Mesteren min underkappe, sydd av filler, og overtok Mesterens fillete og utslitte kappe.

Den som vil uttale seg riktig om meg, bør derfor si:

‘Han er Mesterens egen sønn, født av Mesterens munn, født av læren, formet av læren og arving til læren. Han har mottatt Mesterens fillete og utslitte kappe.'

Jeg kan isolere meg fra sansenytelser og usunne idéer og gå inn i første meditasjonstilstand, når jeg vil, min venn – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og bli værende i den.

Jeg kan bringe de innledende og fastholdende tanker til ro og gå inn i andre meditasjonstilstand når jeg vil, min venn, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og bli værende i den.

Jeg kan gi avkall på glede og hvile i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler jeg legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand når jeg vil, min venn, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den.

Jeg kan forlate velvære og lidelse; jeg kan legge tidligere gleder og sorger bak meg og gå inn i fjerde meditasjonstilstand når jeg vil, min venn, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og bli værende i den.

Jeg kan heve meg over enhver formbevissthet når jeg vil, min venn. Da føler jeg ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Da ser jeg rommet som uendelig, og med dette går jeg inn på rommets uendelighet og blir der.

Jeg kan heve meg over rommets uendelighet når jeg vil, min venn. Da ser jeg bevisstheten som uendelig, og med dette går jeg inn på bevissthetens uendelighet og blir der.

Jeg kan heve meg over bevissthetens uendelighet når jeg vil, min venn. Da ser jeg at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går jeg inn på intethet og blir der.

Jeg kan heve meg over intethet når jeg vil, min venn, og gå inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst.

Jeg kan heve meg over den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst når jeg vil, min venn, og bringe alle sanseinntrykk og begreper til opphør.

Jeg kan utøve forskjellige paranormale ferdigheter når jeg vil, min venn, slik at fra å være én gjør jeg meg til mange, og fra å være mange gjør jeg meg til én. Og videre gjør jeg meg usynlig og kommer til syne igjen. Jeg går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Jeg dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Jeg går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes jeg gjennom luften som fuglen på vingene. Jeg berører og stryker over sola og månen med handa mi, enda så mektige og veldige de er, og jeg ferdes i mitt legeme helt opp til Brahmas verden.

Jeg kan anvende den guddommelige hørsel når jeg vil, min venn, slik at jeg med den rene, guddommelige og overmenneskelige hørsel kan høre både guddommelige og menneskelige lyder, både nære og fjerne.

Jeg kan forstå andre menneskers sinn ut fra sitt eget sinn når jeg vil, min venn, og erkjenne et grådig sinn som grådig, erkjenne et sinn uten grådighet som uten grådighet, erkjenne et hatefullt sinn som et hatefullt sinn og et sinn uten hat som et sinn uten hat, erkjenne et forblindet sinn som et forblindet sinn og et ikke forblindet sinn som et ikke forblindet sinn, erkjenne et innskrenket sinn som innskrenket og et adspredt sinn som adspredt, erkjenne et avansert sinn som avansert og et tilbakestående sinn som tilbakestående, erkjenne et laverestående sinn som laverestående og et uovertruffent sinn som uovertruffent, erkjenne et konsentrert sinn som konsentrert og et ukonsentrert sinn som ukonsentrert, erkjenne et frigjort sinn som frigjort og et ikke frigjort sinn som ikke frigjort.

Jeg kan huske tidligere oppholdssteder når jeg vil, min venn, slik at jeg husker en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og jeg kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen mange ganger, slik at jeg husker følgende: ‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og jeg husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her' – hvis jeg vil huske mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk.

Jeg kan utøve rent, himmelsk og overmenneskelig syn når jeg vil, min venn, og se hvordan alle vesener oppstår og går under, slik at jeg ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slikt rent, himmelsk og overmenneskelig syn kan jeg utøve og se hvordan alle vesener oppstår og går under, slik at ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger.

Jeg har utslettet forurensningene i mitt eget sinn og forstår og erkjenner her og nå en frigjøring av sinnet, en frigjøring i visdom uten noen forurensninger. Den som tror at de seks spesielle ferdighetene mine lar seg skjule, kan like gjerne tro det er mulig å skjule en kjempestor elefant under et palmeblad, min venn."

Nonnen Nanda den fete falt fra det opphøyde liv og forlot nonneordenen.



2.5.12 (16.12) Etter døden
Parammaranasutta

En kveld da Ananda, Sariputta og Kassapa den store var i hjorteparken Isipatana i Baranasi, reiste Sariputta seg etter kveldsmeditasjonen, gikk bort til Kassapa og pratet høflig med ham. Så sa han:

"Si meg, Kassapa, en som er kommet fram til sannheten, eksisterer han etter døden?"

"Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden."

"Er det da så at en som er kommet fram, ikke eksisterer etter døden?"

"Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, ikke eksisterer etter døden."

"Er det da så at en som er kommet fram, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden?"

"Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, både eksisterer og ikke eksisterer etter døden."

"Er det da så at en som er kommet fram, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden?"

"Mesteren har ikke sagt at den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden."

"Hvorfor har han ikke forklart noe om disse tingene, min venn?"

"Fordi det ikke er nyttig, og fordi det ikke har noe med den sanne virkelighet eller med den høyeste trening å gjøre. Det fører ikke til at tankene faller til ro, og heller ikke til løsrivelse, lidenskapsløshet, indre fred, erkjennelse, oppvåkning eller nibbana. Derfor har han ikke sagt noe om dette."

"Hva er det da Mesteren har forklart, min venn?"

"Han har forklart at ‘Dette er lidelse.' Han har forklart at ‘Dette er lidelsens opphav,' at ‘Dette er lidelsens opphør,' og at ‘Dette er veien som fører til lidelsens opphør.' Det er dette Mesteren har forklart."
"Hvorfor er det dette Mesteren har forklart, min venn?"

"Fordi det er dette som er nyttig, og fordi dette har med den sanne virkelighet og med den høyeste trening å gjøre. Det fører til at tankene faller til ro, og det fører til løsrivelse, lidenskapsløshet, indre fred, erkjennelse, oppvåkning og lindring. Det er derfor Mesteren har forklart det."



2.5.13 (16.13) Forfalskning av den sanne lære
Saddhammappatirupakasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom Kassapa den store bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Kassapa:

"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det tidligere var færre treningsregler, men flere munker som nådde fram til dyp innsikt? Hva er grunnen, hva er årsaken til at det nå til dags er flere treningsregler, men færre munker som når fram til dyp innsikt?"

"Det er riktig som du sier, Kassapa. Når det går tilbake med menneskene og når den sanne lære forsvinner, blir det flere treningsregler mens færre munker når fram til dyp innsikt. Men den sanne lære forsvinner ikke før en forfalskning av den sanne lære står fram i verden. Men når en forfalskning av den sanne lære står fram i verden, Kassapa, da forsvinner den sanne lære.

Det er akkurat som med gull, Kassapa. Ekte gull forsvinner ikke før uekte gull kommer i omløp. Men når uekte gull kommer i omløp, blir det ekte gullet borte. På samme måte forsvinner ikke den sanne lære før en forfalskning av den sanne lære står fram i verden. Men når en forfalskning av den sanne lære står fram i verden, Kassapa, da forsvinner den sanne lære.

Jordelementet får ikke den sanne lære til å forsvinne, Kassapa, og det gjør heller ikke vannelementet, ildelementet eller vindelementet. Men det kommer uforstandige mennesker, og det er de som får den sanne lære til å forsvinne. Det er som når et skip springer lekk, Kassapa. Da synker det. Men det er ikke slik den sanne lære forsvinner.

Det er fem negative faktorer som ødelegger den sanne lære og får den til å forsvinne. Hvilke fem? Det er når munker, nonner, legmenn og legkvinner mangler respekt for læreren og avviser ham, når de mangler respekt for læren, for fellesskapet av munker eller nonner, for treningsreglene eller for meditasjon og avviser disse. Det er de fem negative faktorene som ødelegger den sanne lære og får den til å forsvinne, Kassapa.

Det finnes også fem positive faktorer som styrker den sanne lære og får den til å bestå. Hvilke fem? Det er når munker, nonner, legmenn og legkvinner har respekt for læreren og aksepterer ham, når de har respekt for læren, for fellesskapet av munker eller nonner, for treningsreglene eller for meditasjon og aksepterer disse. Det er de fem positive faktorene som styrker den sanne lære og får den til å bestå, Kassapa."