Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

2. Nidanavagga - Kapitlet om årsakssammenhenger
18. Rahulasamyutta - Samtaler med Rahula


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Nidanavagga


2.7.1 Første kapittel
Pathamavagga

2.7.1.1 (18.1) Øyet
Cakkhusutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom Rahula bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Rahula:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet undervisning i læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake i ensomhet og praktisere dette energisk og iherdig!"

"Hva mener du om dette, Rahula: Er øyet varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er øret varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er nesa varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er tunga varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er kroppen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er sinnet varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på øyet, øret, nesa, tunga, kroppen og sinnet. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.2 (18.2) Former
Rupasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom Rahula bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Rahula:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet undervisning i læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake i ensomhet og praktisere dette energisk og iherdig!"

"Hva mener du om dette, Rahula: Er synlige former varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er lyder varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er dufter varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er smaker varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er berøringer varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er tanker varige eller uvarige?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på synsinntrykk, lyder, dufter, smaker, berøringer og tanker. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.3 (18.3) Bevisstheten
Viññanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er synsbevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er hørselsbevisstheten ... duftbevisstheten ... smaksbevisstheten ... kroppsbevisstheten ... sinnsbevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på synbevisstheten ... hørselsbevisstheten ... duftbevisstheten ... smaksbevisstheten ... kroppsbevisstheten ... sinnsbevisstheten. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.4 (18.4) Persepsjon
Samphassasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er synspersepsjon varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er hørselspersepsjon ... duftpersepsjon ... smakspersepsjon ... kroppspersepsjon ... sinnspersepsjon varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på synpersepsjon ... hørselspersepsjon ... duftpersepsjon ... smakspersepsjon ... kroppspersepsjon ... sinnspersepsjon. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.5 (18.5) Følelser
Vedanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er følelser betinget av synet varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er følelser betinget av hørsel ... duft ... smak ... kroppen ... sinnet varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på følelser betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.6 (18.6) Identifikasjoner
Saññasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er identifikasjoner betinget av synet varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er identifikasjoner betinget av hørsel ... duft ... smak ... kroppen ... sinnet varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på identifikasjoner betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.7 (18.7) Intensjoner
Sañcetanasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er intensjoner betinget av synet varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er intensjoner betinget av hørsel ... duft ... smak ... kroppen ... sinnet varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på intensjoner betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.8 (18.8) Begjær
Tanhasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er begjær betinget av synet varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er begjær betinget av hørsel ... duft ... smak ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på begjær betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.9 (18.9) Grunnegenskapene
Dhatusutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er jordegenskapen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er vannegenskapen ... ildegenskapen ... ildegenskapen ... romegenskapen ... bevissthetsegenskapen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på jordegenskapen ...vannegenskapen ... ildegenskapen ... ildegenskapen ... romegenskapen ... bevissthetsegenskapen. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.1.10 (18.10) Gruppene med personlighetsfaktorer
Khandhasutta

En gang da Mesteren oppholdt seg i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er former varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på former ... følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... den skjelnende bevisstheten. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.2 Andre kapittel
Dutiyavagga

2.7.2.1 (18.11) Øyet
Cakkhusutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, kom Rahula bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Rahula:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet undervisning i læren, Mester, slik at jeg kan trekke meg tilbake i ensomhet og praktisere dette energisk og iherdig!"

"Hva mener du om dette, Rahula: Er øyet varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er øret varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er nesa varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er tunga varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er kroppen varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Er sinnet varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Men det som er uvarig, er det godt eller vondt?"

"Vondt, Mester."

"Men er det fornuftig å betrakte det som er uvarig, vondt og forgjengelig av natur som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?

"Nei, Mester."

"Når den edles elev har lært mye, gir han slipp på øyet, øret, nesa, tunga, kroppen og sinnet. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.2.2–10 (18.12) De ni videre tekstene om former og så videre
Rupadisuttanavaka

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Hva mener du om dette, Rahula: Er synlige former varige eller uvarige ... lyder ... dufter ... smaker ... berøringer ....tanker

synbevisstheten ... hørselsbevisstheten ... duftbevisstheten ... smaksbevisstheten ... kroppsbevisstheten ... sinnsbevisstheten

synpersepsjon ... hørselspersepsjon ... duftpersepsjon ... smakspersepsjon ... kroppspersepsjon ... sinnspersepsjon

følelser betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn

identifikasjoner betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn

intensjoner betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn

begjær betinget av syn ... hørsel ... duft ... smak ... kropp ... sinn

jordegenskapen ...vannegenskapen ... ildegenskapen ... ildegenskapen ... romegenskapen ... bevissthetsegenskapen

former ... følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... den skjelnende bevisstheten. Han slipper taket i dem og mister lysten på dem. Når han mister lysten på dem, blir han fri, og da vet han at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."



2.7.2.11 (18.13) Tendenser til meg og mitt
Anusayasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, gikk Rahula bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Hvordan kan vi kunne vite og hvordan kan vi kunne se slik at sinnet på alle måter slipper taket i tendenser til å oppfatte noe som ‘meg' eller ‘mitt' både i denne kroppen og denne bevisstheten og i alle ytre ting, Mester?"

"Enhver form, Rahula, uansett om den er i fortid, nåtid eller framtid, om den er i oss selv eller utenfor oss selv, om den er liten eller stor, god eller dårlig, nær eller fjern – alle slike former skal du betrakte som ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv'. Hvis du klarer dette med oppmerksomhet og visdom, vil du finne full frihet."

Det samme gjelder for følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Uansett om disse er i oss selv eller utenfor oss selv, om de er små eller store, gode eller dårlige, nære eller fjerne – alle slike følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet skal du betrakte som ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv'. Hvis du vet og ser dette, vil sinnet på alle måter slippe taket i tendenser til å oppfatte noe som ‘meg' eller ‘mitt' både i denne kroppen og denne bevisstheten og i alle ytre ting."



2.7.2.12 (18.14) Ikke meg, ikke mitt
Apagatasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, gikk Rahula bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Hvordan kan vi kunne vite og hvordan kan vi kunne se slik at sinnet på alle måter slipper taket i tendenser til å oppfatte noe som ‘meg' eller ‘mitt' både i denne kroppen og denne bevisstheten og i alle ytre ting, og det slipper taket i selvgodheten og finner full frihet og fred fra den, Mester?"

"Enhver form, Rahula, uansett om den er i fortid, nåtid eller framtid, om den er i oss selv eller utenfor oss selv, om den er liten eller stor, god eller dårlig, nær eller fjern – alle slike former skal du betrakte som ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv'. Hvis du klarer dette med oppmerksomhet og visdom, vil du finne full frihet."

Det samme gjelder for følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet. Uansett om disse er i oss selv eller utenfor oss selv, om de er små eller store, gode eller dårlige, nære eller fjerne – alle slike følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet skal du betrakte som ‘dette er ikke meg, dette er ikke mitt, dette er ikke meg selv'. Hvis du klarer dette med oppmerksomhet og visdom, vil du finne full frihet."