Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

3. Khandhavagga - Kapitlet om personlighetsfaktorer
24. Ditthisamyutta - Samtaler om teorier

Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Khandhavagga

3.3.1.1 (24.1) Vind
Vatasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.2 (24.2) Dette er mitt
Etammamasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Dette er mitt, dette er meg, dette er mitt jeg', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.3 (24.3) Jeg er ett med verden
Soattasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Jeg er ett med verden, og senere kommer jeg til å bestå til evig tid uten alderdom eller forfall'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Jeg er ett med verden, og senere kommer jeg til å bestå til evig tid uten alderdom eller forfall'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Jeg er ett med verden, og senere kommer jeg til å bestå til evig tid uten alderdom eller forfall'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Jeg er ett med verden, og senere kommer jeg til å bestå til evig tid uten alderdom eller forfall', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Jeg er ett med verden, og senere kommer jeg til å bestå til evig tid uten alderdom eller forfall', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.4 (24.4) Hvis jeg ikke hadde eksistert
Nocamesiyasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Hvis jeg ikke hadde eksistert, ville det ikke ha vært mitt. Hvis jeg ikke eksisterer i framtiden, blir det ikke mitt'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Hvis jeg ikke hadde eksistert, ville det ikke ha vært mitt. Hvis jeg ikke eksisterer i framtiden, blir det ikke mitt'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Hvis jeg ikke hadde eksistert, ville det ikke ha vært mitt. Hvis jeg ikke eksisterer i framtiden, blir det ikke mitt'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Hvis jeg ikke hadde eksistert, ville det ikke ha vært mitt. Hvis jeg ikke eksisterer i framtiden, blir det ikke mitt', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Hvis jeg ikke hadde eksistert, ville det ikke ha vært mitt. Hvis jeg ikke eksisterer i framtiden, blir det ikke mitt', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.5 (24.5) Ingen gaver, ingen ofringer
Natthidinnasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Gaver, ofringer og velgjørenhet tjener ikke til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer, og det er ingen som blir gjenfødt. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om. Vi mennesker er sammensatt av de fire grunnelementene, og når vi dør går jordelementet opp i jord og blandes med omverdenen. Det samme skjer med ild-, vann– og vindelementene, mens sinnsevnene går ut i det tomme rom. Folk bærer den døde som femtemann på båra, og hele veien til kremasjonsplassen lyder lovsangene. Men der blekner knoklene hans og alle hans ofringer ender i aske. Alt dette om gaver er noe sludder, og de som sier det er noe nytte i slikt, farer med tomprat og løgn. Både dårer og vise går til grunne og blir tilintetgjort når kroppen går i oppløsning. De eksisterer ikke etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Gaver, ofringer og velgjørenhet tjener ikke til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer, og det er ingen som blir gjenfødt. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om. Vi mennesker er sammensatt av de fire grunnelementene, og når vi dør går jordelementet opp i jord og blandes med omverdenen. Det samme skjer med ild-, vann– og vindelementene, mens sinnsevnene går ut i det tomme rom. Folk bærer den døde som femtemann på båra, og hele veien til kremasjonsplassen lyder lovsangene. Men der blekner knoklene hans og alle hans ofringer ender i aske. Alt dette om gaver er noe sludder, og de som sier det er noe nytte i slikt, farer med tomprat og løgn. Både dårer og vise går til grunne og blir tilintetgjort når kroppen går i oppløsning. De eksisterer ikke etter døden.' Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Gaver, ofringer og velgjørenhet tjener ikke til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer, og det er ingen som blir gjenfødt. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om. Vi mennesker er sammensatt av de fire grunnelementene, og når vi dør går jordelementet opp i jord og blandes med omverdenen. Det samme skjer med ild-, vann– og vindelementene, mens sinnsevnene går ut i det tomme rom. Folk bærer den døde som femtemann på båra, og hele veien til kremasjonsplassen lyder lovsangene. Men der blekner knoklene hans og alle hans ofringer ender i aske. Alt dette om gaver er noe sludder, og de som sier det er noe nytte i slikt, farer med tomprat og løgn. Både dårer og vise går til grunne og blir tilintetgjort når kroppen går i oppløsning. De eksisterer ikke etter døden'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Gaver, ofringer og velgjørenhet tjener ikke til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer, og det er ingen som blir gjenfødt. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om. Vi mennesker er sammensatt av de fire grunnelementene, og når vi dør går jordelementet opp i jord og blandes med omverdenen. Det samme skjer med ild-, vann– og vindelementene, mens sinnsevnene går ut i det tomme rom. Folk bærer den døde som femtemann på båra, og hele veien til kremasjonsplassen lyder lovsangene. Men der blekner knoklene hans og alle hans ofringer ender i aske. Alt dette om gaver er noe sludder, og de som sier det er noe nytte i slikt, farer med tomprat og løgn. Både dårer og vise går til grunne og blir tilintetgjort når kroppen går i oppløsning. De eksisterer ikke etter døden', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Gaver, ofringer og velgjørenhet tjener ikke til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer, og det er ingen som blir gjenfødt. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om. Vi mennesker er sammensatt av de fire grunnelementene, og når vi dør går jordelementet opp i jord og blandes med omverdenen. Det samme skjer med ild-, vann– og vindelementene, mens sinnsevnene går ut i det tomme rom. Folk bærer den døde som femtemann på båra, og hele veien til kremasjonsplassen lyder lovsangene. Men der blekner knoklene hans og alle hans ofringer ender i aske. Alt dette om gaver er noe sludder, og de som sier det er noe nytte i slikt, farer med tomprat og løgn. Både dårer og vise går til grunne og blir tilintetgjort når kroppen går i oppløsning. De eksisterer ikke etter døden', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.6 (24.6) Den som selv utfører en handling
Karotosutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som selv utfører en handling, eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som selv utfører en handling, eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger.'

Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som selv utfører en handling, eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger.'

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Den som selv utfører en handling, eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Den som selv utfører en handling, eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.7 (24.7) Ingen årsak
Hetusutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Det finnes ingen årsak eller betingelse for et vesens fornedrelse, herre konge, – levende vesener fornedres uten årsak eller betingelse. Det finnes heller ingen årsak eller betingelse for et vesens foredling, – levende vesener foredles uten årsak eller betingelse. Det er ingen hjelp i egne eller andres handlinger, menneskets handlinger er nytteløse. Styrke og energi tjener ikke til noe, menneskets kraft og innsats er intet verdt. Alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse, og de kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. De opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Det finnes ingen årsak eller betingelse for et vesens fornedrelse, herre konge, – levende vesener fornedres uten årsak eller betingelse. Det finnes heller ingen årsak eller betingelse for et vesens foredling, – levende vesener foredles uten årsak eller betingelse. Det er ingen hjelp i egne eller andres handlinger, menneskets handlinger er nytteløse. Styrke og energi tjener ikke til noe, menneskets kraft og innsats er intet verdt. Alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse, og de kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. De opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Det finnes ingen årsak eller betingelse for et vesens fornedrelse, herre konge, – levende vesener fornedres uten årsak eller betingelse. Det finnes heller ingen årsak eller betingelse for et vesens foredling, – levende vesener foredles uten årsak eller betingelse. Det er ingen hjelp i egne eller andres handlinger, menneskets handlinger er nytteløse. Styrke og energi tjener ikke til noe, menneskets kraft og innsats er intet verdt. Alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse, og de kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. De opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Det finnes ingen årsak eller betingelse for et vesens fornedrelse, herre konge, – levende vesener fornedres uten årsak eller betingelse. Det finnes heller ingen årsak eller betingelse for et vesens foredling, – levende vesener foredles uten årsak eller betingelse. Det er ingen hjelp i egne eller andres handlinger, menneskets handlinger er nytteløse. Styrke og energi tjener ikke til noe, menneskets kraft og innsats er intet verdt. Alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse, og de kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. De opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Det finnes ingen årsak eller betingelse for et vesens fornedrelse, herre konge, – levende vesener fornedres uten årsak eller betingelse. Det finnes heller ingen årsak eller betingelse for et vesens foredling, – levende vesener foredles uten årsak eller betingelse. Det er ingen hjelp i egne eller andres handlinger, menneskets handlinger er nytteløse. Styrke og energi tjener ikke til noe, menneskets kraft og innsats er intet verdt. Alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse, og de kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. De opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.8 Den store teksten om teorier
Mahaditthisutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Det er sju substanser, som ikke er laget, som er ugjorte, uskapte, og som ingen har latt bli til. De er urokkelige og klippefaste og skaper ikke noe nytt. De er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler.
Hvilke sju? Jord, vann, ild, vind, lykke, lidelse og livsånden som den sjuende. Disse er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler. Så derfor er det ingen som dreper eller lar drepe, ingen som taler eller lytter, og det er ingen lærer eller elev. Den som hogger av et hode med et skarpslepent sverd, tar ikke livet av noen. Sverdet passerer bare gjennom åpninger mellom de sju substansene.

Det finnes fjorten hundre tusen hovedarter man kan bli født inn i, samt seks tusen og seks hundre underarter i tillegg. Det finnes fem hundre slags handlinger, videre fem (etter de fem sansene) og tre (tanke, tale og handling). Det finnes hele og halve handlinger. Det finnes sekstito veier, sekstito avsnitt i en verdenssyklus, seks samfunnsklasser, åtte avsnitt i menneskets liv, fire tusen ni hundre yrker, fire tusen ni hundre slags filosofer, eneboere, asketer og munker, fire tusen ni hundre drageboliger, to tusen evner, tre tusen pinesteder i skjærsilden og trettiseks steder hvor støvet samler seg. Videre finnes det sju typer animalsk forplantning, sju typer vegetabilsk forplantning og sju typer knoppskyting. Det finnes sju guder, sju mennesker og sju troll. Så er det sju sjøer, sju fjell og sju hundre til, sju bratte klipper og sju hundre til, sju drømmer og sju hundre til.
I åtte millioner fire hundre tusen store verdenssykluser skal både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene tar slutt. Det er fåfengt å tro at det går an å bringe sine umodnede handlinger til modning ved hjelp av den eller den moral, askese, seremoni eller edle livsførsel, eller at det går an å utslette de handlingene som er modnet etter hvert som man kommer i kontakt med dem. For all lykke og ulykke er tilmålt og begrenset i dette kretsløpet, og det finnes ingen framgang eller tilbakegang, ingen opphøyelse eller fornedrelse. Det er som når du kaster en ball i ei snor, så løper ballen akkurat så langt ut som snora rekker. Og nettopp slik må både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene skal ta slutt'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Det er sju substanser, som ikke er laget, som er ugjorte, uskapte, og som ingen har latt bli til. De er urokkelige og klippefaste og skaper ikke noe nytt. De er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler.
Hvilke sju? Jord, vann, ild, vind, lykke, lidelse og livsånden som den sjuende. Disse er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler. Så derfor er det ingen som dreper eller lar drepe, ingen som taler eller lytter, og det er ingen lærer eller elev. Den som hogger av et hode med et skarpslepent sverd, tar ikke livet av noen. Sverdet passerer bare gjennom åpninger mellom de sju substansene.

Det finnes fjorten hundre tusen hovedarter man kan bli født inn i, samt seks tusen og seks hundre underarter i tillegg. Det finnes fem hundre slags handlinger, videre fem (etter de fem sansene) og tre (tanke, tale og handling). Det finnes hele og halve handlinger. Det finnes sekstito veier, sekstito avsnitt i en verdenssyklus, seks samfunnsklasser, åtte avsnitt i menneskets liv, fire tusen ni hundre yrker, fire tusen ni hundre slags filosofer, eneboere, asketer og munker, fire tusen ni hundre drageboliger, to tusen evner, tre tusen pinesteder i skjærsilden og trettiseks steder hvor støvet samler seg. Videre finnes det sju typer animalsk forplantning, sju typer vegetabilsk forplantning og sju typer knoppskyting. Det finnes sju guder, sju mennesker og sju troll. Så er det sju sjøer, sju fjell og sju hundre til, sju bratte klipper og sju hundre til, sju drømmer og sju hundre til.

I åtte millioner fire hundre tusen store verdenssykluser skal både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene tar slutt. Det er fåfengt å tro at det går an å bringe sine umodnede handlinger til modning ved hjelp av den eller den moral, askese, seremoni eller edle livsførsel, eller at det går an å utslette de handlingene som er modnet etter hvert som man kommer i kontakt med dem. For all lykke og ulykke er tilmålt og begrenset i dette kretsløpet, og det finnes ingen framgang eller tilbakegang, ingen opphøyelse eller fornedrelse. Det er som når du kaster en ball i ei snor, så løper ballen akkurat så langt ut som snora rekker. Og nettopp slik må både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene skal ta slutt'.

Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Det er sju substanser, som ikke er laget, som er ugjorte, uskapte, og som ingen har latt bli til. De er urokkelige og klippefaste og skaper ikke noe nytt. De er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler.

Hvilke sju? Jord, vann, ild, vind, lykke, lidelse og livsånden som den sjuende. Disse er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler. Så derfor er det ingen som dreper eller lar drepe, ingen som taler eller lytter, og det er ingen lærer eller elev. Den som hogger av et hode med et skarpslepent sverd, tar ikke livet av noen. Sverdet passerer bare gjennom åpninger mellom de sju substansene.

Det finnes fjorten hundre tusen hovedarter man kan bli født inn i, samt seks tusen og seks hundre underarter i tillegg. Det finnes fem hundre slags handlinger, videre fem (etter de fem sansene) og tre (tanke, tale og handling). Det finnes hele og halve handlinger. Det finnes sekstito veier, sekstito avsnitt i en verdenssyklus, seks samfunnsklasser, åtte avsnitt i menneskets liv, fire tusen ni hundre yrker, fire tusen ni hundre slags filosofer, eneboere, asketer og munker, fire tusen ni hundre drageboliger, to tusen evner, tre tusen pinesteder i skjærsilden og trettiseks steder hvor støvet samler seg. Videre finnes det sju typer animalsk forplantning, sju typer vegetabilsk forplantning og sju typer knoppskyting. Det finnes sju guder, sju mennesker og sju troll. Så er det sju sjøer, sju fjell og sju hundre til, sju bratte klipper og sju hundre til, sju drømmer og sju hundre til.

I åtte millioner fire hundre tusen store verdenssykluser skal både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene tar slutt. Det er fåfengt å tro at det går an å bringe sine umodnede handlinger til modning ved hjelp av den eller den moral, askese, seremoni eller edle livsførsel, eller at det går an å utslette de handlingene som er modnet etter hvert som man kommer i kontakt med dem. For all lykke og ulykke er tilmålt og begrenset i dette kretsløpet, og det finnes ingen framgang eller tilbakegang, ingen opphøyelse eller fornedrelse. Det er som når du kaster en ball i ei snor, så løper ballen akkurat så langt ut som snora rekker. Og nettopp slik må både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene skal ta slutt'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Det er sju substanser, som ikke er laget, som er ugjorte, uskapte, og som ingen har latt bli til. De er urokkelige og klippefaste og skaper ikke noe nytt. De er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler.
Hvilke sju? Jord, vann, ild, vind, lykke, lidelse og livsånden som den sjuende. Disse er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler. Så derfor er det ingen som dreper eller lar drepe, ingen som taler eller lytter, og det er ingen lærer eller elev. Den som hogger av et hode med et skarpslepent sverd, tar ikke livet av noen. Sverdet passerer bare gjennom åpninger mellom de sju substansene.
Det finnes fjorten hundre tusen hovedarter man kan bli født inn i, samt seks tusen og seks hundre underarter i tillegg. Det finnes fem hundre slags handlinger, videre fem (etter de fem sansene) og tre (tanke, tale og handling). Det finnes hele og halve handlinger. Det finnes sekstito veier, sekstito avsnitt i en verdenssyklus, seks samfunnsklasser, åtte avsnitt i menneskets liv, fire tusen ni hundre yrker, fire tusen ni hundre slags filosofer, eneboere, asketer og munker, fire tusen ni hundre drageboliger, to tusen evner, tre tusen pinesteder i skjærsilden og trettiseks steder hvor støvet samler seg. Videre finnes det sju typer animalsk forplantning, sju typer vegetabilsk forplantning og sju typer knoppskyting. Det finnes sju guder, sju mennesker og sju troll. Så er det sju sjøer, sju fjell og sju hundre til, sju bratte klipper og sju hundre til, sju drømmer og sju hundre til.

I åtte millioner fire hundre tusen store verdenssykluser skal både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene tar slutt. Det er fåfengt å tro at det går an å bringe sine umodnede handlinger til modning ved hjelp av den eller den moral, askese, seremoni eller edle livsførsel, eller at det går an å utslette de handlingene som er modnet etter hvert som man kommer i kontakt med dem. For all lykke og ulykke er tilmålt og begrenset i dette kretsløpet, og det finnes ingen framgang eller tilbakegang, ingen opphøyelse eller fornedrelse. Det er som når du kaster en ball i ei snor, så løper ballen akkurat så langt ut som snora rekker. Og nettopp slik må både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene skal ta slutt', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Det er sju substanser, som ikke er laget, som er ugjorte, uskapte, og som ingen har latt bli til. De er urokkelige og klippefaste og skaper ikke noe nytt. De er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler.
Hvilke sju? Jord, vann, ild, vind, lykke, lidelse og livsånden som den sjuende. Disse er ubevegelige og uforgjengelige og kan ikke skade hverandre. Heller ikke er de i stand til å gi hverandre lykke eller lidelse eller begge deler. Så derfor er det ingen som dreper eller lar drepe, ingen som taler eller lytter, og det er ingen lærer eller elev. Den som hogger av et hode med et skarpslepent sverd, tar ikke livet av noen. Sverdet passerer bare gjennom åpninger mellom de sju substansene.

Det finnes fjorten hundre tusen hovedarter man kan bli født inn i, samt seks tusen og seks hundre underarter i tillegg. Det finnes fem hundre slags handlinger, videre fem (etter de fem sansene) og tre (tanke, tale og handling). Det finnes hele og halve handlinger. Det finnes sekstito veier, sekstito avsnitt i en verdenssyklus, seks samfunnsklasser, åtte avsnitt i menneskets liv, fire tusen ni hundre yrker, fire tusen ni hundre slags filosofer, eneboere, asketer og munker, fire tusen ni hundre drageboliger, to tusen evner, tre tusen pinesteder i skjærsilden og trettiseks steder hvor støvet samler seg. Videre finnes det sju typer animalsk forplantning, sju typer vegetabilsk forplantning og sju typer knoppskyting. Det finnes sju guder, sju mennesker og sju troll. Så er det sju sjøer, sju fjell og sju hundre til, sju bratte klipper og sju hundre til, sju drømmer og sju hundre til.

I åtte millioner fire hundre tusen store verdenssykluser skal både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene tar slutt. Det er fåfengt å tro at det går an å bringe sine umodnede handlinger til modning ved hjelp av den eller den moral, askese, seremoni eller edle livsførsel, eller at det går an å utslette de handlingene som er modnet etter hvert som man kommer i kontakt med dem. For all lykke og ulykke er tilmålt og begrenset i dette kretsløpet, og det finnes ingen framgang eller tilbakegang, ingen opphøyelse eller fornedrelse. Det er som når du kaster en ball i ei snor, så løper ballen akkurat så langt ut som snora rekker. Og nettopp slik må både dårer og vise gjennomløpe livets og dødens kretsløp før lidelsene skal ta slutt', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.9 (24.9) Verden er evig
Sassataditthisutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er evig'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er evig'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er evig'.
Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Verden er evig', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Verden er evig', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.10 (24.10) Verden er ikke evig
Asassataditthisutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er ikke evig'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er ikke evig'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er ikke evig'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Verden er ikke evig', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Verden er ikke evig', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.11 (24.11) Verden er avgrenset
Antavasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er avgrenset.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.12 (24.12) Verden er grenseløs
Anantavasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Verden er grenseløs.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.13 (24.13) Kropp og sjel er det samme
Tamjivamtamsarirasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Kropp og sjel er det samme.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.14 (24.14) Kroppen er én ting og sjelen en annen
Aññamjivamaññaüsarirasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Kroppen er én ting og sjelen en annen.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.15 (24.15) Den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden
Hotitathagatosutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.16 (24.16) Den som er kommet fram til sannheten, eksisterer ikke etter døden
Nahotitathagatosutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som er kommet fram til sannheten, eksisterer ikke etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.17 (24.17) Den som er kommet fram til sannheten, både eksisterer og eksisterer ikke etter døden
Hotinacahotitathagatosutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som er kommet fram til sannheten, både eksisterer og eksisterer ikke etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.1.18 (24.18) Den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden
Nevahotinanahotitathagatosutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.'.

Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Den som er kommet fram til sannheten, verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden.', munker?"

"Nei, Mester."

"Ettersom den edles elev har lagt bort all tvil om disse tingene, har han også lagt bort all tvil om lidelsen, all tvil om lidelsens årsak, all tvil om lidelsens opphør og all tvil om veien som fører til lidelsens opphør. Da kalles han den edles elev som har gått ut i strømmen. Da er han ikke er i stand til å falle tilbake, og da er han på sikker vei mot oppvåkning."



3.3.2 Kapitlet med den andre gjennomgangen
Dutiyagamanavagga

3.3.2.1 (24.19) Vind
Vatasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:
"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"

"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Primærsanseinntrykk må til, munker, primærsanseinntrykk er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe'. Følelser må til ... identifikasjoner må til ... reaksjoner må til ... skjelnende bevissthet må til, munker, skjelnende bevissthet er noe man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe'.
Hva mener dere om dette, munker: Er primærsanseinntrykkene varige eller uvarige?"

"Uvarige, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe', munker?"

"Nei, Mester."

"Er følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten varig eller uvarig?"

"Uvarig, Mester."

"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"

"Sorg, Mester."

"Men hvis man ikke involverer seg i det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, kan det da oppstå teorier som denne: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe', munker?"

"Nei, Mester."

"Men siden lidelse eksisterer, og siden man involverer seg i den og klamrer seg til den, kan det oppstå teorier som denne: ‘Vinden blåser ikke, elvene renner ikke, en gravid kvinne får ikke barn, sol og måne står ikke opp og går ikke ned, men alt står fast som en stolpe'."[Deretter følger de 17 resterende suttaene fra forrige kapittel, men med sluttavsnitt som i ovenstående sutta.]



3.3.2.19 (24.21) Selvet har form
Rupiattasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet har form og er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.2.20 (24.22) Selvet er uten form
Arupiattasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet er uten form, og er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.2.21 (24.23) Selvet er uten form
Rupicarupiattasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet både har form og er uten form, og er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.2.22 (24.24) Selvet er uten form
Nevarupinarupiattasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet har verken form eller ikke form, og er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.2.23 (24.25) Ren lykke
Ekantasukhisutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet er ren lykke, og er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.2.24 (24.26) Ren lidelse
Ekantadukkhisutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet er ren lidelse, men er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.2.25 (24.27) Både lykke og lidelse
Sukhadukkhisutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet opplever både lykke og lidelse, men er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.2.26 (24.26) Verken lykke eller lidelse
Adukkhamasukhisutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, sa han:

"Hva må til, munker, hva er det man må involvere seg i og klamre seg til for at denne teorien skal oppstå: ‘Selvet opplever verken lykke eller lidelse, og er uten sykdom etter døden.'?"

"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
...
Men siden lidelse eksisterer, ..."



3.3.3 Kapitlet med tredje gjennomgang
Tatiyagamanavagga

3.3.1. – 26 (24.29 – 24.30) Vinden og flere[Suttaene her er identiske med suttaene i kapittel 2.]



3.3.4 Kapitlet med fjerde gjennomgang
Catutthagamanavagga

3.4.1. – 26 (24.31 – 24.32) Vinden og flere[Suttaene her er identiske med suttaene i kapittel 2.]