Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
4. Salayatanavagga - Boken om de seks sansefelter
35. Salayatanasamyutta - Om de seks sansefelter
4.1.1 Kapitlet om forgjengelighet
Aniccavagga
4.1.1.1 (35.1) Forgjengelighet i ens indre
Ajjhattaniccasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Øyet er forgjengelig, munker. Det som er forgjengelig, innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Øret er forgjengelig ... nesa ... tunga er forgjengelig. Det som er forgjengelig, innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Kroppen er forgjengelig ... sinnet er forgjengelig. Det som er forgjengelig, innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i øyet, han slipper taket i øret ... nesa ... tunga ... kroppen, han slipper taket i sinnet. Når han slipper taket, stilner lidenskapene og han blir fri. Når han er blitt fri, vet han at han er blitt fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.1.2 (35.2) Lidelse i ens indre
Ajjhattadukkhasutta
"Øyet innebærer lidelse, munker. Det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Øret innebærer lidelse ... ... nesa ... tunga innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Kroppen innebærer lidelse ... sinnet innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i øyet, han slipper taket i øret ... nesa ... tunga ... kroppen, han slipper taket i sinnet. Når han slipper taket, stilner lidenskapene og han blir fri. Når han er blitt fri, vet han at han er blitt fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.1.3 (35.3) Det man ikke har kontroll over i sitt indre
Ajjhattanattasutta
"Øyet er noe ikke vi har kontroll over, munker, og det man ikke har kontroll over, bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... er noe ikke vi har kontroll over, og det man ikke har kontroll over, bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i øyet, han slipper taket i øret ... nesa ... tunga ... kroppen, han slipper taket i sinnet. Når han slipper taket, stilner lidenskapene og han blir fri. Når han er blitt fri, vet han at han er blitt fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.1.4 (35.4) Forgjengelighet i den ytre verden
Bahiraniccasutta
"Synlige former er forgjengelige, munker. Det som er forgjengelig, innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger er forgjengelige. Det som er forgjengelig, innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i synlige former ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger. Når han slipper taket, stilner lidenskapene og han blir fri. Når han er blitt fri, vet han at han er blitt fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.1.5 (35.5) Lidelse i den ytre verden
Bahiradukkhasutta
"Synlige former innebærer lidelse, munker. Det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger innebærer lidelse, og det som innebærer lidelse, er ikke noe vi har kontroll over, og det bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i synlige former ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger. Når han slipper taket, stilner lidenskapene og han blir fri. Når han er blitt fri, vet han at han er blitt fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.1.6 (35.6) Det man ikke har kontroll over i den ytre verden
Bahiranattasutta
"Synlige former er noe ikke vi har kontroll over, munker, og det man ikke har kontroll over, bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger er noe ikke vi har kontroll over, og det man ikke har kontroll over, bør man betrakte med visdom og se det som det er: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv.'
Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i synlige former ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger . Når han slipper taket, stilner lidenskapene og han blir fri. Når han er blitt fri, vet han at han er blitt fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.1.7 (35.7) Forgjengelighet i det indre i fortid, framtid og nåtid
Ajjhattaniccatitanagatasutta
"Øyet er forgjengelig, munker. Det var det i fortiden og det kommer til å bli det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
Øret er forgjengelig ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig. Det var det i fortiden og det kommer til å bli det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning."
4.1.1.8 (35.8) Lidelse i det indre i fortid, framtid og nåtid
Ajjhattadukkhatitanagatasutta
"Øyet innebærer lidelse, munker. Det var det i fortiden og det kommer til å bli det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
Øret innebærer lidelse ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet innebærer lidelse. Det gjorde det i fortiden og det kommer til å gjøre det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning."
4.1.1.9 (35.9) Det man ikke har kontroll over i sitt indre i fortid, framtid og nåtid
Ajjhattanattatitanagatasutta
"Øyet er noe man ikke har kontroll over, munker. Det var det i fortiden og det kommer til å bli det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
Øret er noe man ikke har kontroll over ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er noe man ikke har kontroll over. Det var det i fortiden og det kommer til å bli det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning."
4.1.1.10 (35.10) Forgjengelighet i den ytre verden i fortid, framtid og nåtid
Bahiraniccatitanagatasutta
"Synlige former er forgjengelige, munker. De var det i fortiden og de kommer til å bli det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger er forgjengelige. De var det i fortiden og de kommer til å bli det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
4.1.1.11 (35.11) Lidelse i den ytre verden i fortid, framtid og nåtid
Bahiradukkhatitanagatasutta
"Synlige former innebærer lidelse, munker. De gjorde det i fortiden og de kommer til å gjøre det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger innebærer lidelse. De gjorde det i fortiden og de kommer til å gjøre det i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
4.1.1.12 (35.12) Det man ikke har kontroll over i den ytre verden i fortid, framtid og nåtid
Bahiranattatitanagatasutta
"Synlige former er noe man ikke har kontroll over, munker. Slik var de i fortiden og slik kommer de å bli i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lenger han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... forestillinger er noe man ikke har kontroll over, munker. Slik var de i fortiden og slik kommer de å bli i framtiden, for ikke da å snakke om nåtiden. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, lengter han ikke tilbake til fortiden, han gleder seg ikke til framtiden og han slipper taket i nåtiden, stilner lidenskapene og oppnår avslutning.
4.1.2 Kapitlet med par-tekster
Yamakavagga
4.1.2.1 (35.13) Den første teksten om tiden før oppvåkningen
Pathamapubbesambodhasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:
"Før jeg nådde oppvåkningen, munker, mens jeg fortsatt var en som søkte oppvåkning uten å ha funnet den, tenkte jeg som så: ‘Hva er nytelsen ved øyet, hva er ulempen og hvordan blir jeg fri fra det? Hva er nytelsen ved øret ... nesa ... tunga ... kroppen ...hva er nytelsen ved sinnet, hva er ulempen og hvordan blir jeg fri fra det?'
Videre tenkte jeg som så: ‘Den gleden som øyet gir, det er nytelsen ved øyet. Det at øyet er forgjengelig, medfører lidelse og er foranderlig av natur, det er ulempen ved øyet. Det å slippe taket i lyster og lidenskaper som oppstår gjennom øyet, det er å bli fri fra det. Den gleden som øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet gir, det er nytelsen ved sinnet. Det at sinnet er forgjengelig, medfører lidelse og er foranderlig av natur, det er ulempen ved sinnet. Det å slippe taket i lyster og lidenskaper som oppstår gjennom sinnet, det er å bli fri fra det.
Så lenge jeg ikke så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, så lenge jeg ikke så dette slik det virkelig er, så lenge var jeg heller ikke i stand til å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men da jeg så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, da jeg så dette slik det virkelig er, da klarte jeg å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Da fant jeg innsikt og kunnskap om at min frigjøring var urokkelig, dette var min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne."
4.1.2.2 (35.14) Den andre teksten om tiden før oppvåkningen
Dutiyapubbesambodhasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:
"Før jeg nådde oppvåkningen, munker, mens jeg fortsatt var en som søkte oppvåkning uten å ha funnet den, tenkte jeg som så: ‘Hva er nytelsen ved synlige former, hva er ulempen og hvordan blir jeg fri fra det? Hva er nytelsen ved lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ...hva er nytelsen ved sinnstilstander, hva er ulempen og hvordan blir jeg fri fra dem?'
Videre tenkte jeg som så: ‘Den gleden som synlige former gir, det er nytelsen ved synlige former. Det at synlige former er forgjengelige, medfører lidelse og er foranderlige av natur, det er ulempen ved synlige former. Det å slippe taket i lyster og lidenskaper som oppstår gjennom synlige former, det er å bli fri fra dem. Den gleden som lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... sinnstilstander gir, det er nytelsen ved sinnstilstander . Det at sinnstilstander er forgjengelige, medfører lidelse og er foranderlige av natur, det er ulempen ved sinnstilstander. Det å slippe taket i lyster og lidenskaper som oppstår gjennom sinnstilstander, det er å bli fri fra dem.
Så lenge jeg ikke så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks ytre sansefeltene, så lenge jeg ikke så dette slik det virkelig er, så lenge var jeg heller ikke i stand til å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men da jeg så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks ytre sansefeltene, da jeg så dette slik det virkelig er, da klarte jeg å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Da fant jeg innsikt og kunnskap om at min frigjøring var urokkelig, dette var min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne."
4.1.2.3 (35.15) Den første teksten om å lete etter nytelse
Pathamassadapariyesanasutta
"Jeg var på leting etter øyets nytelser, munker, og jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klart sett alle de nytelser øyet kan gi. Jeg var på leting etter øyets ulemper, og jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klar sett alle de ulemper øyet kan gi. Jeg var på leting etter frigjøring fra øyet, og jeg fant den. Med min innsikt har jeg klart sett hvordan man kan frigjøre seg fra øyet.
Jeg var på leting etter ørets ... nesas ... tungas ... kroppens ... sinnets nytelser, og jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klart sett alle de nytelser sinnet kan gi. Jeg var på leting etter sinnets ulemper, og jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klar sett alle de ulemper sinnet kan gi. Jeg var på leting etter frigjøring fra sinnet , og jeg fant den. Med min innsikt har jeg klart sett hvordan man kan frigjøre seg fra sinnet.
Så lenge jeg ikke så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, så lenge jeg ikke så dette slik det virkelig er, så lenge var jeg heller ikke i stand til å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men da jeg så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, da jeg så dette slik det virkelig er, da klarte jeg å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Da fant jeg innsikt og kunnskap om at min frigjøring var urokkelig, dette var min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne."
4.1.2.4 (35.16) Den andre teksten om å lete etter nytelse
Dutiyassadapariyesanasutta
"Jeg var på leting etter nytelsene ved synlige former, munker, og jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klart sett alle de nytelser synlige former kan gi. Jeg var på leting etter ulempene ved synlige former, og jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klar sett alle de ulemper synlige former kan gi. Jeg var på leting etter frigjøring fra synlige former, og jeg fant den. Med min innsikt har jeg klart sett hvordan man kan frigjøre seg fra synlige former.
Jeg var på leting etter nytelsene ved lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... sinnstilstander, og jeg jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klart sett alle de nytelser sinnstilstander kan gi. Jeg var på leting etter ulempene ved sinnstilstander, og jeg fant dem. Med min innsikt har jeg klar sett alle de ulemper sinnstilstander kan gi. Jeg var på leting etter frigjøring fra sinnstilstander, og jeg fant den. Med min innsikt har jeg klart sett hvordan man kan frigjøre seg fra sinnstilstander.
Så lenge jeg ikke så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks ytre sansefeltene, så lenge jeg ikke så dette slik det virkelig er, så lenge var jeg heller ikke i stand til å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men da jeg så nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks ytre sansefeltene, da jeg så dette slik det virkelig er, da klarte jeg å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Da fant jeg innsikt og kunnskap om at min frigjøring var urokkelig, dette var min siste fødsel, og det blir ingen ny eksistens etter denne."
4.1.2.5 (35.17) Hvis det ikke hadde vært noen nytelse, første tekst
Pathamanoceassadasutta
"Hvis ikke øyet hadde gitt noen nytelser, ville ikke levende vesener ha vært så lidenskapelig opptatt av det, munker. Men siden øyet gir nytelser, er levende vesener lidenskapelig opptatt av det. Hvis ikke øyet hadde gitt noen lidelser, ville levende vesener ikke ha klart å slippe taket i det. Men siden øyet gir lidelser, klarer levende vesener å slippe taket i det. Hvis det ikke hadde vært mulig å bli fri fra øyet, ville ikke levende vesener ha klart å gjøre seg fri fra det. Men siden det er mulig å bli fri fra øyet, klarer levende vesener å bli fri fra det.
Hvis ikke øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet hadde gitt noen nytelser, ville ikke levende vesener ha vært så lidenskapelig opptatt av det, munker. Men siden sinnet gir nytelser, er levende vesener lidenskapelig opptatt av det. Hvis ikke sinnet hadde gitt noen lidelser, ville levende vesener ikke ha klart å slippe taket i det. Men siden sinnet gir lidelser, klarer levende vesener å slippe taket i det. Hvis det ikke hadde vært mulig å bli fri fra sinnet, ville ikke levende vesener ha klart å gjøre seg fri fra det. Men siden det er mulig å bli fri fra sinnet, klarer levende vesener å bli fri fra det.
Så lenge levende vesener ikke ser nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, så lenge de ikke ser dette slik det virkelig er, så lenge er de heller ikke i stand til å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men når de ser nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, når de ser dette slik det virkelig er, da klarer de å løsrive seg fra denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Da bryter de lenkene og blir fri og river ned alle sperrer i sinnet."
4.1.2.6 (35.18) Hvis det ikke hadde vært noen nytelse, andre tekst
Dutiyanoceassadasutta
"Hvis ikke synlige former hadde gitt noen nytelser, ville ikke levende vesener ha vært så lidenskapelig opptatt av dem, munker. Men siden synlige former gir nytelser, er levende vesener lidenskapelig opptatt av dem. Hvis ikke synlige former hadde gitt noen lidelser, ville levende vesener ikke ha klart å slippe taket i dem. Men siden synlige former gir lidelser, klarer levende vesener å slippe taket i dem. Hvis det ikke hadde vært mulig å bli fri fra synlige former, ville ikke levende vesener ha klart å gjøre seg fri fra dem. Men siden det er mulig å bli fri fra synlige former, klarer levende vesener å bli fri fra dem.
Hvis ikke lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... sinnstilstander hadde gitt noen nytelser, ville ikke levende vesener ha vært så lidenskapelig opptatt av dem, munker. Men siden sinnstilstander gir nytelser, er levende vesener lidenskapelig opptatt av dem. Hvis ikke sinnstilstander hadde gitt noen lidelser, ville levende vesener ikke ha klart å slippe taket i dem. Men siden sinnstilstander gir lidelser, klarer levende vesener å slippe taket i dem. Hvis det ikke hadde vært mulig å bli fri fra sinnstilstander, ville ikke levende vesener ha klart å gjøre seg fri fra dem. Men siden det er mulig å bli fri fra sinnstilstander, klarer levende vesener å bli fri fra dem.
Så lenge levende vesener ikke ser nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks ytre sansefeltene, så lenge de ikke ser dette slik det virkelig er, så lenge er de heller ikke i stand til å oppnå den fulle og uforlignelige oppvåkningen her i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Men når de ser nytelsen som nytelse, ulempene som ulemper og frigjøringen som frigjøring i forbindelse med disse seks indre sansefeltene, når de ser dette slik det virkelig er, da klarer de å løsrive seg fra denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Da bryter de lenkene og blir fri og river ned alle sperrer i sinnet."
4.1.2.7 (35.19) Den første teksten om å nyte
Pathamabhinandasutta
"Den som nyter øyet, nyter også lidelse, munker. Den som nyter lidelse, blir ikke fri fra lidelsen, sier jeg. Den som nyter øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, nyter også lidelse. Den som nyter lidelse, blir ikke fri fra lidelsen, sier jeg.
Den som ikke nyter øyet, nyter heller ikke lidelse. Den som ikke nyter lidelse, er fri fra lidelsen, sier jeg. Den som ikke nyter øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, nyter heller ikke lidelse. Den som ikke nyter lidelse, er fri fra lidelsen, sier jeg."
4.1.2.8 (35.20) Den andre teksten om å nyte
Dutiyabhinandasutta
"Den som nyter synlige former, nyter også lidelse, munker. Den som nyter lidelse, blir ikke fri fra lidelsen, sier jeg. Den som nyter lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... sinnstilstander, nyter også lidelse. Den som nyter lidelse, blir ikke fri fra lidelsen, sier jeg.
Den som ikke nyter synlige former, nyter heller ikke lidelse. Den som ikke nyter lidelse, er fri fra lidelsen, sier jeg. Den som ikke nyter lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... sinnstilstander, nyter heller ikke lidelse. Den som ikke nyter lidelse, er fri fra lidelsen, sier jeg."
4.1.2.9 (35.21) Den første teksten om hvordan lidelsen blir til
Pathamadukkhuppadasutta
"Når øyet oppstår, befester seg, blir til og kommer til syne, da oppstår lidelse, da befester sykdommer seg og da kommer alderdom og død til syne. Når øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet oppstår, befester seg, blir til og kommer til syne, da oppstår lidelse, da befester sykdommer seg og da kommer alderdom og død til syne.
Når øyet tar slutt, opphører og blir borte, da tar lidelsene slutt, da opphører sykdommene og da blir alderdom og død borte. Når øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet tar slutt, opphører og blir borte, da tar lidelsene slutt, da opphører sykdommene og da blir alderdom og død borte."
4.1.2.10 (35.22) Den andre teksten om hvordan lidelsen blir til
Dutiyadukkhuppadasutta
"Når synlige former oppstår, befester seg, blir til og kommer til syne, da oppstår lidelse, da befester sykdommer seg og da kommer alderdom og død til syne. Når lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... sinnstilstander oppstår, befester seg, blir til og kommer til syne, da oppstår lidelse, da befester sykdommer seg og da kommer alderdom og død til syne.
Når synlige former tar slutt, opphører og blir borte, da tar lidelsene slutt, da opphører sykdommene og da blir alderdom og død borte. Når lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... sinnstilstander tar slutt, opphører og blir borte, da tar lidelsene slutt, da opphører sykdommene og da blir alderdom og død borte."
4.1.3 Kapitlet om alt
Sabbavagga
4.1.3.1 (35.23) Alt
Sabbasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:
"Jeg skal forklare alt for dere, munker, så hør etter og følg godt med. Hva er alt, munker? Det er øyet og synlige former, øret og lyder, nesa og dufter, tunga og smaksinntrykk, kroppen og berøringer, og sinnet og sinnstilstander. Dette kalles alt, munker. Hvis noen skulle avvise at dette er alt og vil proklamere noe annet som alt, ville det bare være tomt prat fra hans side. Får han spørsmål om dette, så kan han ikke svare, men roter seg bare inn i flere uklarheter. Og hvorfor? Jo, fordi det han snakker om, ikke finnes."
4.1.3.2 (35.24) Om å slippe taket
Pahanasutta
"Jeg skal lære dere å slippe taket i alt, munker, så hør etter og følg godt med. Hvordan er læren om å slippe taket i alt? Dere bør slippe taket i øyet, og dere bør slippe taket i synlige former, slippe taket i synsbevissthet, slippe taket i synspersepsjon, og dere bør også slippe taket i gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra synspersepsjon. Dere bør slippe taket i øret ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra hørselspersepsjon ... nesa ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra duftpersepsjon ... tunga ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra smakspersepsjon ... kroppen ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra berøringspersepsjon ... sinnet , munker. Dere bør slippe taket i sinnstilstander, dere bør slippe taket i sinnsbevisstheten, dere bør slippe taket i sinnspersepsjon, og dere bør også slippe taket i gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra sinnspersepsjon. Dette er læren om å slippe taket i alt, munker."
4.1.3.3 (35.25) Om å slippe taket ut fra kunnskap og forståelse
Abhiññapariññapahanasutta
"Jeg skal lære dere å slippe taket i alt ut fra kunnskap og forståelse, munker, så hør etter og følg godt med. Hvordan er læren om å slippe taket i alt ut fra kunnskap og forståelse? Dere bør slippe taket i øyet ut fra kunnskap og forståelse, og dere bør slippe taket i synlige former ut fra kunnskap og forståelse, slippe taket i synsbevissthet ut fra kunnskap og forståelse, slippe taket i synspersepsjon ut fra kunnskap og forståelse, og dere bør også slippe taket i gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra synspersepsjon ut fra kunnskap og forståelse. Dere bør slippe taket i øret ut fra kunnskap og forståelse ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra hørselspersepsjon ut fra kunnskap og forståelse ... nesa ut fra kunnskap og forståelse ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra duftpersepsjon ut fra kunnskap og forståelse ... tunga ut fra kunnskap og forståelse ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra smakspersepsjon ut fra kunnskap og forståelse ... kroppen ut fra kunnskap og forståelse ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra berøringspersepsjon ut fra kunnskap og forståelse ... sinnet ut fra kunnskap og forståelse , munker. Dere bør slippe taket i sinnstilstander ut fra kunnskap og forståelse, dere bør slippe taket i sinnsbevisstheten ut fra kunnskap og forståelse, dere bør slippe taket i sinnspersepsjon ut fra kunnskap og forståelse, og dere bør også slippe taket i gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår ut fra sinnspersepsjon ut fra kunnskap og forståelse. Dette er læren om å slippe taket i alt ut fra kunnskap og forståelse, munker."
4.1.3.4 (35.26) Den første teksten om manglende forståelse
Pathamaparijananasutta
"Den som ikke kjenner og forstår alt, og som ikke mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er ute av stand til å slukke lidelsene. Hva er det man ikke kjenner og forstår, hva er det man ikke mister lidenskapen etter og slipper tak i slik at man ikke er i stand til å slukke lidelsene, munker?
Når man ikke kjenner og forstår øyet, når man ikke mister lidenskapen etter det og ikke slipper taket i det, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår synlige former, når man ikke mister lidenskapen etter dem og ikke slipper taket i dem, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår synsbevisstheten, når man ikke mister lidenskapen etter den og ikke slipper taket i den, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår synspersepsjonen, når man ikke mister lidenskapen etter den og ikke slipper taket i den, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår betinget av synspersepsjonen, når man ikke mister lidenskapen etter dem og ikke slipper taket i dem, er man ute av stand til å slukke lidelsene.
Når man ikke kjenner og forstår øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, når man ikke mister lidenskapen etter det og ikke slipper taket i det, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår sinnstilstander, når man ikke mister lidenskapen etter dem og ikke slipper taket i dem, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår sinnsbevisstheten, når man ikke mister lidenskapen etter den og ikke slipper taket i den, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår sinnspersepsjonen, når man ikke mister lidenskapen etter den og ikke slipper taket i den, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Når man ikke kjenner og forstår de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår betinget av sinnspersepsjonen, når man ikke mister lidenskapen etter dem og ikke slipper taket i dem, er man ute av stand til å slukke lidelsene. Dette er alt det man verken kjenner eller forstår, og den som ikke mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er ute av stand til å slukke lidelsene.
Den som derimot kjenner og forstår alt, og som mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er i stand til å slukke lidelsene. Hva er det man kjenner og forstår, hva er det man mister lidenskapen etter og slipper tak i og blir i stand til å slukke lidelsene, munker?
Når man kjenner og forstår øyet, når man mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår synlige former, når man mister lidenskapen etter dem og slipper taket i dem, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår synsbevisstheten, når man mister lidenskapen etter den og slipper taket i den, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår synspersepsjonen, når man mister lidenskapen etter den og slipper taket i den, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår betinget av synspersepsjonen, når man mister lidenskapen etter dem og slipper taket i dem, er man i stand til å slukke lidelsene.
Når man kjenner og forstår øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, når man mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår sinnstilstander, når man mister lidenskapen etter dem og slipper taket i dem, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår sinnsbevisstheten, når man mister lidenskapen etter den og slipper taket i den, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår sinnspersepsjonen, når man mister lidenskapen etter den og slipper taket i den, er man i stand til å slukke lidelsene. Når man kjenner og forstår de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår betinget av sinnspersepsjonen, når man mister lidenskapen etter dem og slipper taket i dem, er man i stand til å slukke lidelsene. Dette er alt det man verken kjenner eller forstår, og den som mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er i stand til å slukke lidelsene. Dette er alt det man bør kjenne og forstå, og den som mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er i stand til å slukke lidelsene."
4.1.3.5 (35.27) Den andre teksten om manglende forståelse
Dutiyaparijananasutta
"Den som ikke kjenner og forstår alt, og som ikke mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er ute av stand til å slukke lidelsene. Hva er det man ikke kjenner og forstår, hva er det man ikke mister lidenskapen etter og slipper tak i slik at man ikke er i stand til å slukke lidelsene, munker?
Det er øyet, det er synlige former, det er synsbevisstheten og det er de ideene som oppstår ut fra synsbevisstheten. Det er øret ... det er nesa ... det er tunga ... det er kroppen ... det er sinnet, det er ideer, det er sinnsbevisstheten og det er de ideene som oppstår ut fra sinnsbevisstheten. Dette er alt det man verken kjenner eller forstår, og den som ikke mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er ute av stand til å slukke lidelsene.
Den som derimot kjenner og forstår alt, og som mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er i stand til å slukke lidelsene. Hva er det man kjenner og forstår, hva er det man mister lidenskapen etter og slipper tak i og blir i stand til å slukke lidelsene, munker?
Det er øyet, det er synlige former, det er synsbevisstheten og det er de ideene som oppstår ut fra synsbevisstheten. Det er øret ... det er nesa ... det er tunga ... det er kroppen ... det er sinnet, det er ideer, det er sinnsbevisstheten og det er de ideene som oppstår ut fra sinnsbevisstheten. Dette er alt det man bør kjenne og forstå, og den som mister lidenskapen etter det og slipper taket i det, er i stand til å slukke lidelsene.
4.1.3.6 (35.28) Alt brenner
Adittasutta
En gang da Mesteren var på Gayatoppen ved Gaya sammen med tusen munker, henvendte han seg til munkene og sa:
"Alt brenner, munker. Og hva er alt dette som brenner?
Øyet brenner, munker. De synlige formene brenner, synsbevisstheten brenner, synspersepsjonen brenner, og alle de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, de brenner også, munker. Men hva brenner de med? De brenner med lidenskapenes, hatets og dumhetens ild. Og de brenner med sorgens, klagenes, smertenes, tungsinnets og mismotets ild, sier jeg.
Øret brenner, munker. Lydene brenner, hørselsbevisstheten brenner, hørselspersepsjonen brenner, og alle de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av hørselspersepsjon, de brenner også, munker. Men hva brenner de med? De brenner med lidenskapenes, hatets og dumhetens ild. Og de brenner med sorgens, klagenes, smertenes, tungsinnets og mismotets ild, sier jeg.
Nesa brenner, munker. Duftene brenner, luktebevisstheten brenner, luktepersepsjonen brenner, og alle de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av luktepersepsjon, de brenner også, munker. Men hva brenner de med? De brenner med lidenskapenes, hatets og dumhetens ild. Og de brenner med sorgens, klagenes, smertenes, tungsinnets og mismotets ild, sier jeg.
Tunga brenner, munker. Smaksinntrykkene brenner, smaksbevisstheten brenner, smakspersepsjonen brenner, og alle de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av smakspersepsjon, de brenner også, munker. Men hva brenner de med? De brenner med lidenskapenes, hatets og dumhetens ild. Og de brenner med sorgens, klagenes, smertenes, tungsinnets og mismotets ild, sier jeg.
Kroppen brenner, munker. Berøringene brenner, berøringsbevisstheten brenner, berøringspersepsjonen brenner, og alle de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av berøringspersepsjon, de brenner også, munker. Men hva brenner de med? De brenner med lidenskapenes, hatets og dumhetens ild. Og de brenner med sorgens, klagenes, smertenes, tungsinnets og mismotets ild, sier jeg.
Sinnet brenner, munker. Tankeobjektene brenner, tankebevisstheten brenner, tankepersepsjonen brenner, og alle de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon, de brenner også, munker. Men hva brenner de med? De brenner med lidenskapenes, hatets og dumhetens ild. Og de brenner med sorgens, klagenes, smertenes, tungsinnets og mismotets ild, sier jeg.
Når den edles elev har lært mye og sett hvordan dette forholder seg, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder ... nese og dufter ... tunge og smak ... kropp og berøring ... sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot ordene hans. Mens Mesteren ga disse forklaringene, ble alle de tusen munkenes sinn befridd fra alle forurensninger.
4.1.3.7 (35.29) Alt blir styrt
Addhabhutasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:
"Alt blir styrt, munker. Hva er dette alt som blir styrt? Øyet blir styrt, munker. Synlige former, synsbevisstheten og synspersepsjonen blir styrt. De gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår betinget av synspersepsjonen, blir også styrt. Hva blir de styrt av? De blir styrt av fødsel og død, av sorger, klager, smerter, tungsinn og mismot, sier jeg. Øret ... nesa ... tunga ...kroppen ... sinnet blir styrt, munker. Tankene blir styrt, tankebevisstheten og tankepersepsjonen blir også styrt. Hva blir de styrt av? De blir styrt av fødsel og død, av sorger, klager, smerter, tungsinn og mismot, sier jeg.
Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder ... nese og dufter ... tunge og smak ... kropp og berøring ... sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.3.8 (35.30) Om å fjerne alle vrangforestillinger
Samugghatasaruppasutta"
Jeg skal forklare den rette måten å fjerne alle vrangforestillinger på, munker. Hør godt og følg godt med. Hvordan er så den rette måten å fjerne alle vrangforestillinger på, munker?
Det er når en munk ikke forestiller seg øyet og heller ikke forestiller seg at han er i øyet eller kommer fra øyet, og heller ikke at han har et øye. Han forestiller seg ikke noen synlige former, han forestiller seg ikke at han er i synlige former, kommer fra synlig former eller har noen synlige former. Han forestiller seg ikke noen synsbevissthet, han forestiller seg ikke at han er i synsbevissthet, kommer fra synsbevissthet eller har noen synsbevissthet. Han forestiller seg ikke noen synspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i synspersepsjon, kommer fra synspersepsjon eller har noen synspersepsjon. Han forestiller seg ikke noen gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra synspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i disse, kommer fra disse, eller har disse følelsene.
Det er når han ikke forestiller seg øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, og heller ikke forestiller seg at han er i sinnet eller kommer fra sinnet, og heller ikke at han har et sinn. Han forestiller seg ikke noen tanker, han forestiller seg ikke at han er i tanker, kommer fra tanker eller har noen tanker. Han forestiller seg ikke noen sinnsbevissthet, han forestiller seg ikke at han er i sinnsbevissthet, kommer fra sinnsbevissthet eller har noen sinnsbevissthet. Han forestiller seg ikke noen sinnspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i sinnspersepsjon, kommer fra sinnspersepsjon eller har noen sinnspersepsjon. Han forestiller seg ikke noen gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra sinnspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i disse, kommer fra disse, eller har disse følelsene.
Han forestiller seg ikke noe som helst. Han forestiller seg ikke at han er i noe som helst eller kommer fra noe som helst, og han forestiller seg ikke at noe som helst er hans. Når han ikke har noen slike vrangforestillinger, binder han seg ikke til noe i verden. Når han ikke binder seg til noe, føler han ingen frykt, og når han ikke føler noen frykt, finner han fullkommen fred i sitt indre. Han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette. Dette er den rette måten å fjerne alle vrangforestillinger på, munker."
4.1.3.9 (35.31) Den første teksten om en metode som passer til å fjerne vrangforestillinger
Pathamasamugghatasappayasutta
"Jeg skal lære dere en metode som passer til å fjerne vrangforestillinger, munker, så hør godt etter! Og hvordan er denne metoden som passer til å fjerne vrangforestillinger?
Det er når en munk ikke forestiller seg øyet og heller ikke forestiller seg at han er i øyet eller kommer fra øyet, og heller ikke at han har et øye. Han forestiller seg ikke noen synlige former, han forestiller seg ikke at han er i synlige former, kommer fra synlig former eller har noen synlige former. Han forestiller seg ikke noen synsbevissthet, han forestiller seg ikke at han er i synsbevissthet, kommer fra synsbevissthet eller har noen synsbevissthet. Han forestiller seg ikke noen synspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i synspersepsjon, kommer fra synspersepsjon eller har noen synspersepsjon. Han forestiller seg ikke noen gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra synspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i disse, kommer fra disse, eller har disse følelsene. Det man har av slike forestillinger – hvis man forestiller seg å være i noe av dette, hvis man forestiller seg å komme fra noe av dette, eller hvis man forestiller seg at man eier noe av dette, så vil det forandre seg og bli annerledes. Verden liker slike forandringer fordi de medfører at det oppstår noe nytt.
Det er når han ikke forestiller seg øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, og heller ikke forestiller seg at han er i sinnet eller kommer fra sinnet, og heller ikke at han har et sinn. Han forestiller seg ikke noen tanker, han forestiller seg ikke at han er i tanker, kommer fra tanker eller har noen tanker. Han forestiller seg ikke noen sinnsbevissthet, han forestiller seg ikke at han er i sinnsbevissthet, kommer fra sinnsbevissthet eller har noen sinnsbevissthet. Han forestiller seg ikke noen sinnspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i sinnspersepsjon, kommer fra sinnspersepsjon eller har noen sinnspersepsjon. Han forestiller seg ikke noen gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra sinnspersepsjon, han forestiller seg ikke at han er i disse, kommer fra disse, eller har disse følelsene. Det man har av slike forestillinger – hvis man forestiller seg å være i noe av dette, hvis man forestiller seg å komme fra noe av dette, eller hvis man forestiller seg at man eier noe av dette, så vil det forandre seg og bli annerledes. Verden liker slike forandringer fordi de medfører at det oppstår noe nytt.
Men den som ikke lager seg noen slike forestillinger om personlighetsfaktorer, om grunnegenskaper eller om sansefelt, forestiller seg heller ikke at han er i dette, at han kommer fra dette eller at noe av det er hans eget. Når han ikke har noen slike vrangforestillinger, binder han seg ikke til noe i verden. Når han ikke binder seg til noe, føler han ingen frykt, og når han ikke føler noen frykt, finner han fullkommen fred i sitt indre. Han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette. Dette er en metode som passer til å fjerne vrangforestillinger, munker."
4.1.3.10 (35.32) Den andre teksten om en metode som passer til å fjerne vrangforestillinger
Dutiyasamugghatasappayasutta
"Jeg skal lære dere en metode som passer til å fjerne vrangforestillinger, munker, så hør godt etter! Og hvordan er denne metoden som passer til å fjerne vrangforestillinger?
Hva mener dere, munker, er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Er gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra synspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er tanker ... sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Er gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra sinnspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder ... nese og dufter ... tunge og smak ... kropp og berøring ... sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette. Slik er denne metoden som passer til å fjerne vrangforestillinger, munker."
4.1.4 Kapitlet om det som er av en slik natur at det har oppstått
Jatidhammavagga
4.1.4.1–10 (35.33) Ti tekster om det som er av en slik natur at det har oppstått
Jatidhammadisuttadasaka
1) En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:
"Alt er av en slik natur at det har oppstått, munker. Hva er dette alt som er av en slik natur at det har oppstått? Øyet er av en slik natur at det har oppstått. Synlige former er av en slik natur at de har oppstått. Synsbevissthet ... synspersepsjon er av en slik natur at den har oppstått. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, er av en slik natur at de har oppstått. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er av en slik natur at det har oppstått. Tanker er av en slik natur at de har oppstått. Sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon er av en slik natur at den har oppstått. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, er av en slik natur at de har oppstått.
Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder ... nese og dufter ... tunge og smak ... kropp og berøring ... sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."2) Alt er av en slik natur at det blir eldre ...3) Alt er av en slik natur at det er utsatt for sykdom ...4) Alt er av en slik natur at det må dø ...5) Alt er av en slik natur at det kan skape sorg ...6) Alt er forurenset av natur ...7) Alt er av en slik natur at det vil gå i oppløsning ...8) Alt er av en slik natur at det vil forfalle ...9) Alt er av en slik natur at det har oppstått ...10) Alt er av en slik natur at det vil ta slutt ..."
4.1.5 Kapitlet om at alt er forgjengelig
Sabbaniccavagga
4.1.5.1–9 (35.34) Ni tekster om forgjengelighet
Aniccadisuttanavaka
1) En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, sa han:
"Alt er forgjengelig, munker. Hva er dette alt som er forgjengelig? Øyet er forgjengelig, synlige former er forgjengelige, synsbevissthet er forgjengelig, synspersepsjon er forgjengelig og gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, er forgjengelige. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig. Tanker er forgjengelige, sinnsbevissthet er forgjengelig, sinnspersepsjon er forgjengelig og gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen er forgjengelige.
Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder ... nese og dufter ... tunge og smak ... kropp og berøring ... sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."2) Alt er utilfredsstillende ...3) Alt ligger utenfor vår kontroll ...4) Alt bør forstås ...5) Alt bør erkjennes ...6) Alt bør man slippe taket i ...7) Alt bør realiseres ...8) Alt bør forstås med dyp innsikt ...9) Alt bør beseires ...
4.1.5.10 (35.35) Overvinnelse
Upassatthasutta"
"Alt bør overvinnes, munker. Hva er dette alt som bør overvinnes? Øyet bør overvinnes, synlige former bør overvinnese, synsbevissthet bør overvinnes, synspersepsjon bør overvinnes og gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, bør overvinnes. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet bør overvinnes. Tanker bør overvinnes, sinnsbevissthet bør overvinnes, sinnspersepsjon bør overvinnes og gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen bør overvinnes.
Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder ... nese og dufter ... tunge og smak ... kropp og berøring ... sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.6 Kapitlet om uvitenhet
Avijjavagga
4.1.6.1 (35.36) Om å kvitte seg med uvitenhet
Avijjapahanasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom en munk bort og hilste høflig på ham. Deretter satte munken seg ned og sa:
"Hvordan kan man vite og se slik at man slipper taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap, Mester?"
"Når man vet og ser at øyet er forgjengelig, slipper man taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap, munk. Når man vet og ser at synlige former er forgjengelige, slipper man taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap. Når man vet og ser at synsbevissthet ... synspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelig, slipper man taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap.
Når man vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, slipper man taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap, munk. Når man vet og ser at tanker er forgjengelige, slipper man taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap. Når man vet og ser at sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelig, slipper man taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap. Slik kan man vite og se slik at man slipper taket i uvitenheten og det oppstår kunnskap, munk."
4.1.6.2 (35.37) Om å fri seg fra bindinger
Samyojanapahanasutta
"Hvordan kan man vite og se slik at man frir seg fra bindinger, Mester?"
"Når man vet og ser at øyet er forgjengelig, frir man seg fra bindinger, munk. Når man vet og ser at synlige former er forgjengelige, frir man seg fra bindinger. Når man vet og ser at synsbevissthet ... synspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelig, frir man seg fra bindinger.
Når man vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, frir man seg fra bindinger, munk. Når man vet og ser at tanker er forgjengelige, frir man seg fra bindinger. Når man vet og ser at sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelig, frir man seg fra bindinger. Slik kan man vite og se slik at man frir seg fra bindinger."
4.1.6.3 (35.38) Om å fjerne bindinger
Samyojanasamugghatasutta
"Hvordan kan man vite og se slik at man fjerner bindinger, Mester?"
"Når man vet og ser at øyet er forgjengelig, fjerner man bindinger, munk. Når man vet og ser at synlige former er forgjengelige, fjerner man bindinger. Når man vet og ser at synsbevissthet ... synspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelig, fjerner man bindinger.
Når man vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, fjerner man bindinger, munk. Når man vet og ser at tanker er forgjengelige, fjerner man bindinger. Når man vet og ser at sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelig, fjerner man bindinger. Slik kan man vite og se slik at man fjerner man bindinger."
4.1.6.4 (35.39) Om å fri seg fra negative tendenser i sinnet
Asavapahanasutta
"Hvordan kan man vite og se slik at man frir seg fra negative tendenser i sinnet, Mester?"
"Når man vet og ser at øyet er forgjengelig, frir man seg fra negative tendenser i sinnet, munk. Når man vet og ser at synlige former er forgjengelige, frir man seg fra negative tendenser i sinnet. Når man vet og ser at synsbevissthet ... synspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelig, frir man seg fra negative tendenser i sinnet.
Når man vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, frir man seg fra negative tendenser i sinnet, munk. Når man vet og ser at tanker er forgjengelige, frir man seg fra negative tendenser i sinnet. Når man vet og ser at sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelig, frir man seg fra negative tendenser i sinnet. Slik kan man vite og se slik at man frir seg fra negative tendenser i sinnet."
4.1.6.5 (35.40) Om å fjerne negative tendenser i sinnet
Asavasamugghatasutta
"Hvordan kan man vite og se slik at man fjerner negative tendenser i sinnet, Mester?"
"Når man vet og ser at øyet er forgjengelig, fjerner man negative tendenser i sinnet, munk. Når man vet og ser at synlige former er forgjengelige, fjerner man negative tendenser i sinnet. Når man vet og ser at synsbevissthet ... synspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelig, fjerner man negative tendenser i sinnet.
Når man vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, fjerner man negative tendenser i sinnet, munk. Når man vet og ser at tanker er forgjengelige, fjerner man negative tendenser i sinnet. Når man vet og ser at sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelig, fjerner man negative tendenser i sinnet. Slik kan man vite og se slik at man fjerner man negative tendenser i sinnet."
4.1.6.6 (35.41) Om å fri seg fra latente tendenser
Anusayapahanasutta
"Hvordan kan man vite og se slik at man frir seg fra latente tendenser, Mester?"
"Når man vet og ser at øyet er forgjengelig, frir man seg fra latente tendenser, munk. Når man vet og ser at synlige former er forgjengelige, frir man seg fra latente tendenser. Når man vet og ser at synsbevissthet ... synspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelig, frir man seg fra latente tendenser.
Når man vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, frir man seg fra latente tendenser, munk. Når man vet og ser at tanker er forgjengelige, frir man seg fra latente tendenser. Når man vet og ser at sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelig, frir man seg fra latente tendenser. Slik kan man vite og se slik at man frir seg fra latente tendenser."
4.1.6.7 (35.42) Om å fjerne latente tendenser
Anusayasamugghatasutta
"Hvordan kan man vite og se slik at man fjerner latente tendenser, Mester?"
"Når man vet og ser at øyet er forgjengelig, fjerner man latente tendenser, munk. Når man vet og ser at synlige former er forgjengelige, fjerner man latente tendenser. Når man vet og ser at synsbevissthet ... synspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelig, fjerner man latente tendenser.
Når man vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, fjerner man latente tendenser, munk. Når man vet og ser at tanker er forgjengelige, fjerner man latente tendenser. Når man vet og ser at sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelig, fjerner man latente tendenser. Slik kan man vite og se slik at man fjerner man latente tendenser."
4.1.5.8 (35.43) Om å forstå alle involveringer
Sabbupadanapariññasutta
"Jeg skal lære dere hvordan dere skal kunne forstå alle involveringer, munker, så hør godt etter!
Og hvordan er læren om hvordan dere skal forstå alle involveringer? Synsbevisstheten oppstår betinget av øyet og synlige former. Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i øyet og han slipper taket i synlige former. Han slipper taket i synsbevisstheten, synspersepsjonen og følelsene. Når han slipper taket i disse, faller lidenskapene til ro og han blir fri. Når han er fri, forstår han alle involveringer.
Hørselsbevisstheten oppstår betinget av øret og lyder ... luktebevisstheten oppstår betinget av nesa og dufter ... smaksbevisstheten oppstår betinget av tunga og smaksinntrykk ... kroppsbevisstheten oppstår betinget av kropp og berøringer ... sinnsbevisstheten oppstår betinget av sinn og ideer. Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i sinnet og han slipper taket i ideene. Han slipper taket i sinnsbevisstheten, sinnspersepsjonen og følelsene. Når han slipper taket i disse, faller lidenskapene til ro og han blir fri. Når han er fri, forstår han alle involveringer. Slik er læren om hvordan dere skal forstå alle involveringer, munker."
4.1.6.9 (35.44) Den første teksten om å gjøre slutt på alle involveringer
Pathamasabbupadanapariyadanasutta
"Jeg skal lære dere hvordan dere gjør slutt på alle involveringer, munker, så hør godt etter!
Hvordan er læren om hvordan dere gjør slutt på alle involveringer? Synsbevisstheten oppstår betinget av øyet og synlige former. Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i øyet og han slipper taket i synlige former. Han slipper taket i synsbevisstheten, synspersepsjonen og følelsene. Når han slipper taket i disse, faller lidenskapene til ro og han blir fri. Når han er fri, gjør han slutt på alle involveringer.
Hørselsbevisstheten oppstår betinget av øret og lyder ... luktebevisstheten oppstår betinget av nesa og dufter ... smaksbevisstheten oppstår betinget av tunga og smaksinntrykk ... kroppsbevisstheten oppstår betinget av kropp og berøringer ... sinnsbevisstheten oppstår betinget av sinn og ideer. Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Når den edles elev har fått opplæring og ser det på denne måten, slipper han taket i sinnet og han slipper taket i ideene. Han slipper taket i sinnsbevisstheten, sinnspersepsjonen og følelsene. Når han slipper taket i disse, faller lidenskapene til ro og han blir fri. Når han er fri, gjør han slutt på alle involveringer. Slik er læren om hvordan dere gjør slutt på alle involveringer, munker."
4.1.6.10 (35.45) Den andre teksten om å gjøre slutt på alle involveringer
Dutiyasabbupadanapariyadanasutta
"Jeg skal lære dere hvordan dere gjør slutt på alle involveringer, munker, så hør godt etter! Hvordan er læren om hvordan dere gjør slutt på alle involveringer?
Hva mener dere, munker, er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Er gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra synspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er tanker ... sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Er gode, vonde eller nøytrale følelser som kommer fra sinnspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til synssansen eller til det han ser, munker, og heller ikke til synsbevisstheten, synspersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon. Han binder seg heller ikke lenger til hørsel og lyder ... nese og dufter ... tunge og smak ... kropp og berøring ... sinn og tankeobjekter, munker, og heller ikke til tankebevisstheten, tankepersepsjonen eller til de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av tankepersepsjon.
Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette. Slik er læren om hvordan dere gjør slutt på alle involveringer, munker."
4.1.7 Kapitlet om Migajala
Migajalavagga
4.1.7.1 (35.46) Eneboer og samboer. Den første samtalen med Migajala
Pathamamigajalasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom munken Migajala bort til ham, hilste høflig på ham og sa:
"Hva vil det si å være eneboer, og hva vil det si å være samboer, Mester?"
"Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du gleder deg over dem, ønsker dem velkommen og frydes over dem, da oppstår lyst. Av lyst oppstår lidenskap og av lidenskap oppstår lenker. Når du lever lenket til denne lysten og denne lidenskapen, da har du en samboer, Migajala.
Det samme kan vi si om øret og lyder, nesa og dufter, kroppen og berøringer, sinnet og ideer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du gleder deg over dem, ønsker dem velkommen og frydes over dem, da oppstår lyst. Av lyst oppstår lidenskap og av lidenskap oppstår lenker. Når du lever lenket til denne lysten og denne lidenskapen, da har du en samboer, Migajala. Selv om du lever i stillhet og ensomhet langt ute i skogen, langt fra mengdens ståk og larm, har du likevel en samboer. Hvorfor? Jo, fordi du lever lenket til lyst og lidenskap.
Med øyet kan vi altså se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du imidlertid lar være å glede deg over dem, lar være å ønske dem velkommen og ikke frydes over dem, da svinner lysten hen. Når det ikke finnes noen lyst, oppstår det heller ingen lidenskap og dermed oppstår det heller ingen lenker. Når du ikke er lenket til lyst og lidenskap, da er du en eneboer, Migajala.
Det samme kan vi si om øret og lyder, nesa og dufter, kroppen og berøringer, sinnet og ideer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du imidlertid lar være å glede deg over dem, lar være å ønske dem velkommen og ikke frydes over dem, da svinner lysten hen. Når det ikke finnes noen lyst, oppstår det heller ingen lidenskap og dermed oppstår det heller ingen lenker. Når du ikke er lenket til lyst og lidenskap, da er du en eneboer, Migajala. Selv om du lever midt i en by eller en landsby, omgitt av andre munker og nonner, legmenn og legkvinner, konger, ministere og slike som følger andre læremestre, er du likevel en eneboer, Migajala. Hvorfor? Jo, fordi du har forlatt din samboer, begjæret."
4.1.7.2 (35.47) Den andre samtalen med Migajala
Dutiyamigajalasutta
Munken Migajala kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og sa:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid."
"Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du gleder deg over dem, ønsker dem velkommen og frydes over dem, da oppstår lyst. Av lyst oppstår smerte, sier jeg.
Det samme kan vi si om øret og lyder, nesa og dufter, kroppen og berøringer, sinnet og ideer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du gleder deg over dem, ønsker dem velkommen og frydes over dem, da oppstår lyst. Av lyst oppstår oppstår smerte, sier jeg.
Med øyet kan vi altså se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du imidlertid lar være å glede deg over dem, lar være å ønske dem velkommen og ikke frydes over dem, da svinner lysten hen. Når det ikke finnes noen lyst, oppstår det heller ingen smerte, sier jeg.
Det samme kan vi si om øret og lyder, nesa og dufter, kroppen og berøringer, sinnet og ideer som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du imidlertid lar være å glede deg over dem, lar være å ønske dem velkommen og ikke frydes over dem, da svinner lysten hen. Når det ikke finnes noen lyst, oppstår det heller ingen smerte, sier jeg."
Migajala gledet seg over Mesterens ord og takket ham for dem. Deretter reiste han seg opp, tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og så gikk han. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Migajala en arahant.
4.1.7.3 (35.48) Samiddhis spørsmål om Mara
Pathamasamiddhimarapañhasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom munken Samiddhi bort og hilste høflig på ham. Han satte seg ned og spurte:
"Folk snakker om Mara, Mester. Hva er denne Mara? Hva er det som kjennetegner Mara?"
"Der hvor det finnes et øye, Samiddhi, der hvor det finnes synlige former, der hvor det finnes en synsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på synsbevisstheten – der finnes også Mara, og der finnes også det som kjennetegner Mara. Der hvor det finnes et øre, der hvor det finnes lyder, der hvor det finnes en hørselsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på hørselsbevisstheten – der finnes også Mara, og der finnes også det som kjennetegner Mara. Der hvor det finnes ei nese, der hvor det finnes dufter, der hvor det finnes en luktebevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på luktebevisstheten – der finnes også Mara, og der finnes også det som kjennetegner Mara. Der hvor det finnes ei tunge, der hvor det finnes smaksinntrykk, der hvor det finnes en smaksbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på smaksbevisstheten – der finnes også Mara, og der finnes også det som kjennetegner Mara. Der hvor det finnes en kropp, der hvor det finnes berøringer, der hvor det finnes en kroppsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på kroppsbevisstheten – der finnes også Mara, og der finnes også det som kjennetegner Mara. Der hvor det finnes et sinn, der hvor det finnes tanker, der hvor det finnes en sinnsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på sinnsbevisstheten – der finnes også Mara, og der finnes også det som kjennetegner Mara.
Der hvor det ikke finnes et øye, Samiddhi, der hvor det ikke finnes synlige former, der hvor det ikke finnes en synsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på synsbevisstheten – der finnes ikke Mara, og der finnes heller ikke det som kjennetegner Mara. Der hvor det ikke finnes et øre, der hvor det ikke finnes lyder, der hvor det ikke finnes en hørselsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på hørselsbevisstheten – der finnes ikke Mara, og der finnes heller ikke det som kjennetegner Mara. Der hvor det ikke finnes ei nese, der hvor det ikke finnes dufter, der hvor det ikke finnes en luktebevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på luktebevisstheten – der finnes ikke Mara, og der finnes heller ikke det som kjennetegner Mara. Der hvor det ikke finnes ei tunge, der hvor det ikke finnes smaksinntrykk, der hvor det ikke finnes en smaksbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på smaksbevisstheten – der finnes ikke Mara, og der finnes heller ikke det som kjennetegner Mara. Der hvor det ikke finnes en kropp, der hvor det ikke finnes berøringer, der hvor det ikke finnes en kroppsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på kroppsbevisstheten – der finnes ikke Mara, og der finnes heller ikke det som kjennetegner Mara. Der hvor det ikke finnes et sinn, der hvor det ikke finnes tanker, der hvor det ikke finnes en sinnsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på sinnsbevisstheten – der finnes ikke Mara, og der finnes heller ikke det som kjennetegner Mara."
4.1.7.4 (35.49) Samiddhis spørsmål om et levende vesen
Samiddhisattapañhasutta
"Folk snakker om levende vesener, Mester. Hva er et levende vesen, og hva er det som kjennetegner et levende vesen?"
"Der hvor det finnes et øye ... der finnes det et levende vesen." (fortsetter som i ovenstående sutta).
4.1.7.5 (35.50) Samiddhis spørsmål om lidelse
Samiddhidukkhapañhasutta
"Folk snakker om lidelse, Mester. Hva er lidelse, og hva er det som kjennetegner lidelse?"
"Der hvor det finnes et øye ... der finnes det lidelse." (fortsetter som i ovenstående sutta).
4.1.7.6 (35.51) Samiddhis spørsmål om verden
Samiddhilokapañhasutta
"Folk snakker om verden, Mester. Hva er verden, og hva er det som kjennetegner verden?"
"Der hvor det finnes et øye, Samiddhi, der hvor det finnes synlige former, der hvor det finnes en synsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på synsbevisstheten – der finnes også verden, og der finnes også det som kjennetegner verden. Der hvor det finnes et øre, der hvor det finnes lyder, der hvor det finnes en hørselsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på hørselsbevisstheten – der finnes også verden, og der finnes også det som kjennetegner verden. Der hvor det finnes ei nese, der hvor det finnes dufter, der hvor det finnes en luktebevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på luktebevisstheten – der finnes også verden, og der finnes også det som kjennetegner verden. Der hvor det finnes ei tunge, der hvor det finnes smaksinntrykk, der hvor det finnes en smaksbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på smaksbevisstheten – der finnes også verden, og der finnes også det som kjennetegner verden. Der hvor det finnes en kropp, der hvor det finnes berøringer, der hvor det finnes en kroppsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på kroppsbevisstheten – der finnes også verden, og der finnes også det som kjennetegner verden. Der hvor det finnes et sinn, der hvor det finnes tanker, der hvor det finnes en sinnsbevissthet, der hvor det finnes forestillinger basert på sinnsbevisstheten – der finnes også verden, og der finnes også det som kjennetegner verden.
Der hvor det ikke finnes et øye, Samiddhi, der hvor det ikke finnes synlige former, der hvor det ikke finnes en synsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på synsbevisstheten – der finnes ikke verden, og der finnes heller ikke det som kjennetegner verden. Der hvor det ikke finnes et øre, der hvor det ikke finnes lyder, der hvor det ikke finnes en hørselsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på hørselsbevisstheten – der finnes ikke verden, og der finnes heller ikke det som kjennetegner verden. Der hvor det ikke finnes ei nese, der hvor det ikke finnes dufter, der hvor det ikke finnes en luktebevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på luktebevisstheten – der finnes ikke verden, og der finnes heller ikke det som kjennetegner verden. Der hvor det ikke finnes ei tunge, der hvor det ikke finnes smaksinntrykk, der hvor det ikke finnes en smaksbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på smaksbevisstheten – der finnes ikke verden, og der finnes heller ikke det som kjennetegner verden. Der hvor det ikke finnes en kropp, der hvor det ikke finnes berøringer, der hvor det ikke finnes en kroppsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på kroppsbevisstheten – der finnes ikke verden, og der finnes heller ikke det som kjennetegner verden. Der hvor det ikke finnes et sinn, der hvor det ikke finnes tanker, der hvor det ikke finnes en sinnsbevissthet, der hvor det ikke finnes forestillinger basert på sinnsbevisstheten – der finnes ikke verden, og der finnes heller ikke det som kjennetegner verden."
4.1.7.7 (35.52) Upasena og den giftige slangen
Upasenaasivisasutta
En gang da munkene Sariputta og Upasena var i Rajagaha, oppholdt de seg i Slangeskjoldgrotten i Den kjølige lunden. Da falt det en giftslange ned på Upasena. Upasena sa:
"Legg denne kroppen på ei feltseng og bær den ut, min venn. Deretter kan du spre den for alle vinder som støv og rusk."
Sariputta svarte:
"Men jeg ser ikke noen forandringer på kroppen din, min venn. Jeg kan ikke se noen endring til det verre! Likevel ber du meg legge kroppen din på ei feltseng, bære den ut og spre den som støv og rusk!"
"Hvis en person mener at ‘jeg er øyet' eller ‘øyet er mitt', hvis han mener at ‘jeg er øret', ‘øret er mitt', ‘jeg er nesa', ‘nesa er mi', ‘jeg er tunga', ‘tunga er mi', ‘jeg er kroppen', kroppen er min', eller hvis han mener at ‘jeg er sinnet' eller ‘sinnet er mitt', da kan det tenkes man ville kunne se noen forandringer på kroppen hans. Da kunne man nok se en endring til det verre. Men jeg mener ikke dette at ‘jeg er øyet' eller ‘øyet er mitt', hvis han mener at ‘jeg er øret', ‘øret er mitt', ‘jeg er nesa', ‘nesa er mi', ‘jeg er tunga', ‘tunga er mi', ‘jeg er kroppen', kroppen er min', eller hvis han mener at ‘jeg er sinnet' eller ‘sinnet er mitt', min venn. Så hvordan skal man da kunne se noen forandringer på kroppen? Hvordan skal man da kunne se en endring til det verre?"
På den måten rykket Upasena opp alle tendenser til følelser av meg og mitt. Derfor mente han ikke at ‘jeg er øyet' eller ‘øyet er mitt', hvis han mener at ‘jeg er øret', ‘øret er mitt', ‘jeg er nesa', ‘nesa er mi', ‘jeg er tunga', ‘tunga er mi', ‘jeg er kroppen', kroppen er min', eller hvis han mener at ‘jeg er sinnet' eller ‘sinnet er mitt'. Derfor tok munkene kroppen hans, la den på ei feltseng, bar den ut og strødde den for alle vinder som støv og rusk.
4.1.7.8 (35.53) Upavanas spørsmål om at sannheten er lett å se
Upavanasanditthikasutta
Munken Upavana gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om at sannheten er lett å se, Mester. Hva vil det si at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre?"
"Sett nå at du ser en synlig form med øyet ditt, Upavana, og er deg dette synsinntrykket bevisst, og at du også er klar over de lidenskaper som oppstår i deg med hensyn til dette synsinntrykket. Da vet du at du at du har lidenskaper som er knyttet til dette synsinntrykket, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.
Sett nå videre at du registrerer inntrykk gjennom de andre sansene, Upavana, og at du er deg disse inntrykkene bevisst, og at du også er klar over de lidenskaper som oppstår i deg med hensyn til disse sanseinntrykkene.Da vet du at du at du har lidenskaper som er knyttet til disse sanseinntrykkene, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.
Sett nå videre at du har en ide i sinnet ditt, Upavana, og at du er deg denne ideen bevisst, og at du også er klar over de lidenskaper som oppstår i deg med hensyn til denne ideen.Da vet du at du at du har lidenskaper som er knyttet til denne ideen, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.
Men sett nå at du ser en synlig form med øyet ditt, Upavana, og er deg dette synsinntrykket bevisst, og at du også er klar over du ikke har noen lidenskaper som knytter seg til dette synsinntrykket.Da vet du at du at du ikke har lidenskaper som er knyttet til dette synsinntrykket, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.
Sett nå videre at du registrerer inntrykk gjennom de andre sansene, Upavana, og at du er deg disse inntrykkene bevisst, og at du også er klar over at du ikke har noen lidenskaper som knytter seg til disse sanseinntrykkene.Da vet du at du at du ikke har lidenskaper som er knyttet til disse sanseinntrykkene, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.
Sett nå videre at du har en ide i sinnet ditt, Upavana, og at du er deg denne ideen bevisst, og at du også er klar over at du ikke har noen lidenskaper som knytter seg til denne ideen.Da vet du at du at du ikke har lidenskaper som er knyttet til denne ideen, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre."
4.1.7.9 (35.54) Den første teksten om de seks sansefeltene
Pathamachaphassayatanasutta
"En munk som ikke forstår fullt ut hvordan de seks sansefeltene oppstår og blir borte, som ikke forstår fordelene og farene ved dem og heller ikke forstår hvordan han skal fri seg fra dem, han har ikke praktisert den riktige treningen, og han står fjernt fra denne læren og denne treningsdisiplinen, munker."
Da Mesteren hadde sagt dette, var det en munk som grep ordet og sa:
"Nå ble jeg deprimert, Mester. For jeg forstår ikke fullt ut hvordan de seks sansefeltene oppstår og blir borte, jeg forstår ikke fordelene og farene ved dem, og jeg forstår heller ikke hvordan jeg skal fri meg fra dem."
"Hvordan er det munk, mener du at ‘øyet er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Bra, munk! Når du ikke mener dette, at ‘øyet er mitt, dette er meg, dette er mitt selv', da ser du dette med klar visdom slik det virkelig er, og slik gjør du slutt på lidelsene. Mener du at ‘øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Bra, munk! Når du ikke mener dette, at ‘sinnet er mitt, dette er meg, dette er mitt selv', da ser du dette med klar visdom slik det virkelig er, og slik gjør du slutt på lidelsene. "
4.1.7.10 (35.55) Den andre teksten om de seks sansefeltene
Dutiyachaphassayatanasutta
"En munk som ikke forstår fullt ut hvordan de seks sansefeltene oppstår og blir borte, som ikke forstår fordelene og farene ved dem og heller ikke forstår hvordan han skal fri seg fra dem, han har ikke praktisert den riktige treningen, og han står fjernt fra denne læren og denne treningsdisiplinen, munker."
Da Mesteren hadde sagt dette, var det en munk som grep ordet og sa:
"Nå ble jeg deprimert, Mester. For jeg forstår ikke fullt ut hvordan de seks sansefeltene oppstår og blir borte, jeg forstår ikke fordelene og farene ved dem, og jeg forstår heller ikke hvordan jeg skal fri meg fra dem."
"Hvordan er det munk, mener du at ‘øyet er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv'?"
"Ja, Mester."
"Bra, munk! Når du mener dette, at ‘øyet er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', da ser du dette med klar visdom slik det virkelig er, og slik gjør du slutt på lidelsene. Dermed har du sluppet taket i det første av de seks sansefeltene slik at det ikke oppstår på nytt. Mener du at ‘øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv'?"
"Ja, Mester."
"Bra, munk! Når du mener dette, at ‘sinnet er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', da ser du dette med klar visdom slik det virkelig er, og slik gjør du slutt på lidelsene. Dermed har du sluppet taket i de seks sansefeltene slik at de ikke oppstår på nytt."
4.1.7.11 (35.56) Den tredje teksten om de seks sansefeltene
Tatiyachaphassayatanasutta
"En munk som ikke forstår fullt ut hvordan de seks sansefeltene oppstår og blir borte, som ikke forstår fordelene og farene ved dem og heller ikke forstår hvordan han skal fri seg fra dem, han har ikke praktisert den riktige treningen, og han står fjernt fra denne læren og denne treningsdisiplinen, munker."
Da Mesteren hadde sagt dette, var det en munk som grep ordet og sa:
"Nå ble jeg deprimert, Mester. For jeg forstår ikke fullt ut hvordan de seks sansefeltene oppstår og blir borte, jeg forstår ikke fordelene og farene ved dem, og jeg forstår heller ikke hvordan jeg skal fri meg fra dem."
"Hva mener du om dette, munk, er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til øyet, øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.8 Kapitlet om sykdom
Gilanavagga
4.1.8.1 (35.57) Den første samtalen med en syk munk
Pathamagilanasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom en munk bort til ham, hilste høflig på ham og sa:
"Der borte bor det en ny munk som ikke kjenner noen her, Mester. Han er meget syk og har store smerter. Det hadde vært fint om du kunne vise medfølelse og gå bort og hilse på ham."
Da Mesteren hørte at munken var ny og ikke kjente noen der, og at han var syk, gikk han bort til der han bodde. Munken fikk se ham komme og prøvde å sette seg opp fra senga si. Men Mesteren sa:
"Bare bli liggende, munk, og ikke prøv å sette deg opp. Her er det jo andre sitteplasser jeg kan bruke."
Og Mesteren satte seg ned på sitteplass som sto klar der. Så sa han:
"Hvordan står det til med deg, munk? Merker du noen bedring? Blir smertene svakere og ikke sterkere? Blir du bedre eller blir du dårligere?"
"Det står dårlig til, Mester. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere."
"Har du noen bekymringer, munk? Er det noe du angrer på?"
"Jeg har mange bekymringer, Mester. Jeg har mye jeg angrer på."
"Klandrer du deg selv for et uetisk liv, Vakkali?"
"Nei, jeg klandrer ikke meg selv for et uetisk liv, Mester."
"Men hvis du ikke klandrer deg selv for et uetisk liv, hva er det da du bekymrer deg over? Hva er det da du angrer på?"
"Jeg forstår ikke den læren om et fullkomment etisk liv som du underviser i, Mester."
"Men hvis du ikke forstår den læren om et fullkomment etisk liv som jeg underviser i, hva er det da du forstår av læren min, munk?"
"Jeg forstår din lære om å fri seg fra lidenskaper, Mester."
"Det er bra, munk, det er bra at du forstår den læren om å fri seg fra lidenskaper som jeg underviser i. Hva mener du om dette: er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til øyet, øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
Slik talte Mesteren, og munken gledet seg over Mesterens ord. Og mens Mesteren sa dette, fikk munken øynene opp for den plettfrie og lidenskapsløse sannhet om at alt som er av en slik natur at det oppstår, også er av en slik natur at det blir borte igjen.
4.1.8.2 (35.58) Den andre samtalen med en syk munk
Dutiyagilanasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom en munk bort til ham, hilste høflig på ham og sa:
"Der borte bor det en ny munk som ikke kjenner noen her, Mester. Han er meget syk og har store smerter. Det hadde vært fint om du kunne vise medfølelse og gå bort og hilse på ham."
Da Mesteren hørte at munken var ny og ikke kjente noen der, og at han var syk, gikk han bort til der han bodde. Munken fikk se ham komme og prøvde å sette seg opp fra senga si. Men Mesteren sa:
"Bare bli liggende, munk, og ikke prøv å sette deg opp. Her er det jo andre sitteplasser jeg kan bruke."
Og Mesteren satte seg ned på sitteplass som sto klar der. Så sa han:
"Hvordan står det til med deg, munk? Merker du noen bedring? Blir smertene svakere og ikke sterkere? Blir du bedre eller blir du dårligere?"
"Det står dårlig til, Mester. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere."
"Har du noen bekymringer, munk? Er det noe du angrer på?"
"Jeg har mange bekymringer, Mester. Jeg har mye jeg angrer på."
"Klandrer du deg selv for et uetisk liv, Vakkali?"
"Nei, jeg klandrer ikke meg selv for et uetisk liv, Mester."
"Men hvis du ikke klandrer deg selv for et uetisk liv, hva er det da du bekymrer deg over? Hva er det da du angrer på?"
"Jeg forstår ikke den læren om et fullkomment etisk liv som du underviser i, Mester."
"Men hvis du ikke forstår den læren om et fullkomment etisk liv som jeg underviser i, hva er det da du forstår av læren min, munk?"
"Jeg forstår din lære om å finne den endelige fred i sinnet uten noen involveringer, Mester."
"Det er bra, munk, det er bra at du forstår den læren om å finne den endelige fred i sinnet uten noen involveringer som jeg underviser i. Hva mener du om dette: er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til øyet, øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
Slik talte Mesteren, og munken gledet seg over Mesterens ord. Og mens Mesteren sa dette, ble munkens sinn frigjort fra alle involveringer og negative tendenser.
4.1.8.3 (35.59) Samtale med Radha om det som er uvarig
Radhaniccasutta
Munken Radha gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid."
"Du bør slippe taket i lysten på det som er uvarig, Radha. Og hva er det som er uvarig, som du bør slippe taket i lysten på? Øyet er uvarige, synlige former er uvarige, synsbevisstheten er uvarig, synspersepsjonen er uvarig, de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjonen er uvarige. Du bør slippe taket i lysten på alle disse. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen er uvarige. Du bør slippe taket i lysten på alle disse. Dette er det som er uvarig, og som du bør slippe taket i lysten på."
4.1.8.4 (35.60) Samtale med Radha om det som er utilfredsstillende
Radhadukkhasutta
Munken Radha gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid."
"Du bør slippe taket i lysten på det som er utilfredsstillende, Radha. Og hva er det som er utilfredsstillende, som du bør slippe taket i lysten på? Øyet er utilfredsstillende, synlige former er utilfredsstillende, synsbevisstheten er utilfredsstillende, synspersepsjonen er utilfredsstillende, de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjonen er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på alle disse. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på alle disse. Dette er det som er utilfredsstillende, og som du bør slippe taket i lysten på."
4.1.8.5 (35.61) Samtale med Radha om det som ikke er oss selv
Radhanattasutta
Munken Radha gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg ned og sa:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid."
"Du bør slippe taket i lysten på det som ikke er deg selv, Radha. Og hva er det som ikke er deg selv, som du bør slippe taket i lysten på? Øyet er ikke deg selv, synlige former er ikke deg selv, synsbevisstheten er ikke deg selv, synspersepsjonen er ikke deg selv, de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjonen er ikke deg selv. Du bør slippe taket i lysten på alle disse. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen er ikke deg selv. Du bør slippe taket i lysten på alle disse. Dette er det som ikke er deg selv, og som du bør slippe taket i lysten på."
4.1.8.6 (35.62) Den første teksten om å bli kvitt uvitenheten
Pathamavijjapahanasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg og sa:
"Finnes det én ting som er slik at hvis man kvitter seg med den, så blir man også kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap, Mester?"
"Ja, munk. Det finnes én ting som er slik at hvis man kvitter seg med den, så blir man også kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap."
"Men hva er så denne ene tingen som er slik at hvis man kvitter seg med den, så blir man også kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap?"
"Uvitenheten er den ene tingen man bør kvitte seg med. Da er man kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap."
"Men hvordan kan man vite, hvordan kan man se at man blir kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap, Mester?"
"Når en munk vet og ser at øyet er uvarig, blir han kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap. Når han vet og ser at synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, er uvarige, blir han kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap. Når han vet og ser at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, er uvarige, blir han kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap. Slik kan en munk vite og se at han er kvitt uvitenheten og at det har oppstått kunnskap."
4.1.8.7 (35.63) Den andre teksten om å bli kvitt uvitenheten
Dutiyavijjapahanasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg og sa:
"Finnes det én ting som er slik at hvis man kvitter seg med den, så blir man også kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap, Mester?"
"Ja, munk. Det finnes én ting som er slik at hvis man kvitter seg med den, så blir man også kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap."
"Men hva er så denne ene tingen som er slik at hvis man kvitter seg med den, så blir man også kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap?"
"Uvitenheten er den ene tingen man bør kvitte seg med. Da er man kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap."
"Men hvordan kan man vite, hvordan kan man se at man blir kvitt uvitenheten og det oppstår kunnskap, Mester?"
"Sett at en munk har hørt en annen munk si at ingenting er bryet verdt å henge seg opp i. Hvis han har hørt at ingenting er bryet verdt å henge seg opp i, da forstår han alle ting. Når han forstår alle ting, har han dyp innsikt i alle ting, og når han har dyp innsikt i alle ting, betrakter han alle foreteelser som noe som ikke angår ham. Han ser øyet som noe som ikke angår ham, han ser synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, som noe som ikke angår ham. Han ser øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, som noe som ikke angår ham. Slik kan en munk vite og se at han er kvitt uvitenheten og at det har oppstått kunnskap."
4.1.8.8 (35.64) Flere munker
Sambahulabhikkhusutta
Flere munker gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa de:
"Omvandrende asketer som følger andre læremestere spør oss hva som er hensikten med å praktisere den treningsveien som filosofen Gotama legger fram. Når de spør oss om dette, svarer vi at vi praktiserer Mesterens treningsvei for å oppnå full forståelse av lidelse. Vi sier vel ikke noe galt om deg når vi besvarer spørsmålene slik, Mester? Vi forklarer det vel ikke slik at andre som følger denne læren kan få grunn til å kritisere oss for det?"
"Når dere besvarer spørsmålene på denne måten, sier dere slett ikke noe galt om meg, og andre som følger denne læren, har ingen grunn til å kritisere dere for dette. Vi praktiserer treningsveien for å oppnå full forståelse av lidelse. Og hvis omvandrende asketer som følger andre læremestere spør dere hva denne lidelsen er, som dere praktiserer treningsveien for å oppnå en full forståelse av, skal dere svare slik:
‘Øyet innebærer lidelse, min venn, og det er for å oppnå en full forståelse av dette at vi praktiserer Mesterens treningsvei. Synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, innebærer lidelse, og det er for å oppnå en full forståelse av dette at vi praktiserer Mesterens treningsvei. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, innebærer lidelse, og det er for å oppnå en full forståelse av dette at vi praktiserer Mesterens treningsvei. Dette er den lidelsen som vi praktiserer Mesterens treningsvei for å oppnå full forståelse av'
Slik skal dere besvare slike spørsmål fra omvandrende asketer som følger andre læremestere, munker."
4.1.8.9 (35.65) Et spørsmål om verden
Lokapañhasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg og sa:
"Folk snakker om verden, Mester. Hva menes med verden?"
"Verden (loko) kalles så fordi den blir brutt ned (lujjati), munk. Øyet blir brutt ned. Synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, blir brutt ned. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, blir brutt ned. Det er derfor dette blir omtalt som verden, munk."
4.1.8.10 (35.66) Phaggunas spørsmål
Phaggunapañhasutta
Munken Phagguna gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg og sa:
"Finnes det et øye som kan registrere fortidens oppvåknede, de som har funnet fullkommen ro, som har skåret bort alle negative tendenser i sinnet, som har avsluttet prosessene, som har fullført kretsløpet, som har unnsluppet alle lidelser, slik at man kan si at slik var det, Mester? Finnes det et øre ... ei nese ... ei tunge ... en kropp ... et sinn som kan registrere fortidens oppvåknede, de som har funnet fullkommen ro, som har skåret bort alle negative tendenser i sinnet, som har avsluttet prosessene, som har fullført kretsløpet, som har unnsluppet alle lidelser, slik at man kan si at slik var det?"
"Nei, Pagghuna. Noe slikt som du spør om, finnes ikke."
4.1.9 Kapitlet med Channa
Channavagga
4.1.9.1 (35.67) Verden er forgjengelig av natur
Palokadhammasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom Ananda bort til ham, hilste høflig på ham og sa:
"Folk snakker om verden, Mester. Hva menes med verden?"
"Verden (loko) kalles så i de edles treningsdisiplin fordi den er forgjengelig av natur (paloko), Ananda. Og hva er det som er forgjengelig av natur? Øyet er forgjengelig av natur. Synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelige av natur. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... ideer ... sinnsbevisstheten ... sinnspersepsjonen ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, er forgjengelige av natur. Det er derfor dette blir omtalt som i de edles treningsdisiplin blir kalt verden, fordi den er forgjengelig av natur, Ananda."
4.1.9.2 (35.68) Verden er tom
Suññatalokasutta
En gang da Mesteren holdt til i Savatthi, kom Ananda bort til ham, hilste høflig på ham og sa:
"Folk sier at verden er tom, Mester. Hva vil det si at verden er tom?"
"Verden er tom, Ananda, fordi den er tom for et selv og for noe som tilhører en selv. Og hva er det som er tomt for et selv og for noe som tilhører en selv? Øyet er tomt for et selv og for noe som tilhører en selv. Synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, er tomt for en selv og for noe som tilhører en selv. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... tanker ... sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, er tomt for en selv og for noe som tilhører en selv. Derfor er verden tom tom for et selv og for noe som tilhører en selv, Ananda."
4.1.9.3 (35.69) En kortfattet undervisning
Samkhittadhammasutta
Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og sa:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg et kortfattet sammendrag av læren, Mester, slik at jeg kan være for meg selv og praktisere læren med iver og flid."
"Hva mener du om dette, Ananda: er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til øyet, øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.9.4 (35.70) Samtalen med Channa
Channasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, holdt munkene Sariputta, Cunda den store og Channa til på Gribbetoppen. På den tiden var Channa meget syk og hadde store smerter.
En kveld da Sariputta hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han bort til Cunda og sa:
"La oss gå bort til Channa og høre hvordan det går med ham!"
"Ja, det gjør vi," svarte Cunda.
Dermed gikk Sariputta og Cunda den store bort til Channa. De satte seg ned hos ham, og Sariputta spurte:
"Hvordan står det til med deg, min venn? Merker du noen bedring? Blir smertene svakere og ikke sterkere? Blir du bedre eller blir du dårligere?"
"Det står dårlig til, min venn. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere. Hodet mitt kjennes som om en kraftig mann skulle gjennombore det med et skarpt sverd. Akkurat slik raser smertene gjennom hodet mitt. Så det står dårlig til, min venn. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere. Hodet mitt kjennes som om en kraftig mann skulle stramme et bånd rundt det. Akkurat slik raser smertene gjennom hodet mitt. Så det står dårlig til, min venn. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere. Det kjennes som om en slakter eller læregutten hans skulle skjære opp magen min med en skarp kniv. Akkurat slik raser smertene gjennom magen min. Så det står dårlig til, min venn. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere. Det er som om to kraftige menn skulle gripe en svakere mann i armene og begrave ham i en grop med glødende kull. Akkurat slik brenner det i hele kroppen min. Så det står dårlig til, min venn. Jeg merker ikke noen bedring. Smertene blir bare sterkere og ikke svakere. Jeg blir ikke bedre, men dårligere. Jeg tror jeg vil gripe til kniven, min venn Sariputta. Dette livet holder jeg ikke ut!"
"Ikke grip til kniven, Channa! Hold ut, Channa, vi vil så gjerne at du skal holde ut! Hvis du ikke har sunn mat, skal jeg sørge for at du får det. Hvis du ikke har riktige medisiner, skal jeg sørge for medisiner til deg. Hvis du ikke har riktig stell og pleie, skal jeg pleie deg selv. Ikke grip til kniven, Channa! Hold ut, Channa, vi vil så gjerne at du skal holde ut!"
"Jeg mangler ikke sunn mat, min venn. Jeg mangler ikke riktige medisiner, og jeg mangler ikke godt stell. Dessuten har jeg i lang tid stelt for Mesteren med glede – ikke uten glede. Det er jo slikt som sømmer seg for en elev: å stelle for sin lærer med glede, og ikke uten glede. Derfor skal ingen klandre meg om jeg nå griper til kniven, og dette bør du ta på alvor, Sariputta."
"Vi har et spørsmål om et punkt i læren vi gjerne vil stille deg, Channa, hvis du ikke har noe imot det."
"Bare spør, Sariputta. Når jeg har hørt det, vet jeg om jeg er i form til å svare."
"Betrakter du øyet, synsbevisstheten og det du oppfatter gjennom synsbevisstheten som ditt, som noe du er, eller som noe som er ditt jeg? Betrakter du øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, sinnsbevisstheten og det du oppfatter gjennom sinnsbevisstheten som ditt, som noe du er, eller som noe som er ditt jeg?"
"Øyet og det andre du spør om, betrakter jeg slik, min venn: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.'"
"Hva er det du har sett, hva er det du har forstått når du svarer at du ikke betrakter øyet og så videre som ditt, som noe du er, eller som noe som er ditt jeg, Channa?"
"Jeg har sett at øyet, synsbevisstheten og det jeg oppfatter gjennom synsbevisstheten, tar slutt. Dette har jeg forstått, min venn Sariputta. Derfor betrakter jeg verken øyet, synsbevisstheten eller det jeg oppfatter gjennom synsbevisstheten som mitt, ikke som noe jeg er og ikke som noe som er mitt jeg. Det samme gjelder de resterende sansene."
Da Cunda hørte dette, sa han:
"Ja, så derfor bør du alltid huske Mesterens ord om at den som klamrer seg til noe, han vakler, og den som ikke klamrer seg til noe, vakler ikke. Når han ikke vakler, finner han fred i sinnet. Den som har fred i sinnet, har ingen preferanser. Den som ikke har noen preferanser, bryr seg ikke om han kommer eller går. Den som ikke kommer eller går, opplever heller ikke noen død eller gjenfødelse. Og for den som ikke opplever noen død eller gjenfødelse, finnes det ikke noe her, ikke noe hinsidig, og heller ikke noen overgang mellom her og hinsidig. Dette er slutten på lidelsen."
Da Sariputta og Cunda den store hadde gitt Channa denne veiledningen, reiste de seg og gikk. Kort tid etter at de hadde gått, tok Channa livet av seg med en kniv.
Da gikk Sariputta bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så sa han:
"Channa har tatt livet av seg med en kniv, Mester. Hvordan vil det gå med ham? Hva blir hans framtidige tilstand?"
"Var du ikke til stede da Channa erklærte at han ikke kunne klandres om han brukte kniven, Sariputta?"
"Det finnes en vajji-landsby som heter Pubbevijjana, Mester. Der hadde Channa mange venner, og de er å klandre for dette."
"Det er sant, Sariputta. De vennene han hadde der, kan klandres. Men jeg vil ikke klandre noen for det som har skjedd. Dersom noen legger fra seg ett legeme for å bli gjenfødt i et annet legeme, vil jeg klandre ham for det. Men slik var det ikke med Channa. Channa kan ikke klandres for at han brukte kniven. Slik skal du huske det, Sariputta."
4.1.9.5 (35.71) Punna
Punnasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. En kveld reiste munken Punna seg fra sin meditasjon, gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen."
"Så hør etter og følg godt med Punna, så skal jeg gi deg en slik veiledning."
"Ja vel, Mester," svarte Punna.
Mesteren sa:
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, blir han bundet til dem. Og når han nyter dem, hilser dem velkommen og blir bundet til dem, oppstår nytelse i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at nytelser fører til lidelser. På samme måte finnes det tiltalende lyder som øret kan høre, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, dufter som nesa kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, smaksinntrykk som tunga kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, blir han bundet til dem. Og når han nyter dem, hilser dem velkommen og blir bundet til dem, oppstår nytelse i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at nytelser fører til lidelser.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, blir han ikke bundet til dem. Og når han verken nyter dem, hilser dem velkommen eller blir bundet til dem, tar nytelsen slutt i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at når nytelsene tar slutt, tar lidelsene også slutt. På samme måte finnes det tiltalende lyder som øret kan høre, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, dufter som nesen kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, smaksinntrykk som tunga kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, blir han ikke bundet til dem. Og når han verken nyter dem, hilser dem velkommen eller blir bundet til dem, tar nytelsen slutt i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at når nytelsene tar slutt, tar lidelsene også slutt.
Nå som jeg har gitt deg en kortfattet veiledning, Punna, hvilket distrikt har du tenkt å slå deg ned i?"
"Nå som du har gitt meg en kortfattet veiledning, har jeg tenkt å slå meg ned i det distriktet som kalles Sunaparanta, Mester."
"Men folk i Sunaparanta er oppfarende og voldsomme av seg, Punna. Hva vil du gjøre hvis de skjeller deg ut i grove ordelag?"
"Hvis de skjeller meg ut, vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke slår meg med nevene, Mester."
"Men hva vil du gjøre hvis de slår deg med nevene, Punna?"
"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke kaster stein på meg, Mester."
"Men hva vil du gjøre hvis de kaster stein på deg, Punna?"
"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke slår meg med stokker, Mester."
"Men hva vil du gjøre hvis de slår deg med stokker, Punna?"
"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke stikker med kniver, Mester."
"Men hva vil du gjøre hvis de stikker deg med kniver, Punna?"
"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke dreper meg med knivstikkene sine, Mester."
"Men hva vil du gjøre hvis de dreper deg med knivstikk, Punna?"
"Da vil jeg tenke som så at noen av Mesterens elever skammer seg så over kroppen sin og føler så stor avsky overfor den at de leter etter en kniv for å bruke den på seg selv. Men jeg har funnet en kniv uten å lete etter den. Dette vil jeg tenke da, Mester."
"Bra, Punna! Med en slik ro og selvkontroll kan du klare deg i Sunaparanta. Så nå kan du dra når det passer for deg."
Punna gledet seg over veiledningen, reiste seg fra plassen sin og tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Så ryddet han sakene sine, tok kappe og bolle og ga seg på vandring til Sunaparanta, der han slo seg ned. I løpet av et år hadde han fått fem hundre legmenn og fem hundre legkvinner som tilhengere, og han oppnådde den trefoldige kunnskap. Noe senere døde han.
Da gikk noen munker til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa de:
"Den unge Punna, som du nylig snakket med og ga en kortfattet veiledning, er død. Hvor er det blitt av ham? Hvordan går det med ham videre?"
"Den unge Punna var en klok mann, munker. Han fulgte lærens vei med omhu og han plaget meg ikke med spørsmål om læren. Nå har han oppnådd det endelige nibbana."
4.1.9.6 (35.72) Bahiya
Bahiyasutta
Bahiya gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen."
"Hva mener du om dette, Bahiya: er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til øyet, øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
Bahiya gledet seg over Mesterens ord og takket ham for dem. Deretter reiste han seg opp, tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og så gikk han. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Bahiya en arahant.
4.1.9.7 (35.73) Den første samtalen om begjær
Pathamaejasutta
"Begjær er som sykdom, munker, det er som en byll og som en torn. Derfor lever den som har nådd fram til sannheten, uten begjær, fordi han har trukket ut tornen. Så hvis du har lyst til å trekke ut tornen og leve uten begjær, skal du ikke forestille deg noe øye, munk. Du skal ikke forestille deg noe i øyet, du skal ikke forestille deg noe forårsaket av øyet, og du skal heller ikke forestille deg at øyet er ditt. Ikke forestill deg noen synlige former, ikke forestill deg noe som er i synlige former, ikke forestill deg noe som er forårsaket av synlige former, og forestill deg heller ikke at synlige former er dine. Ikke forestill deg noen synsbevissthet, ikke forestill deg noe som er i synsbevisstheten, ikke forestill deg noe som er forårsaket av synsbevisstheten, og forestill deg heller ikke at synsbevisstheten er din. Ikke forestill deg noen synspersepsjon, ikke forestill deg noe som er i synspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er forårsaket av synspersepsjonen, og forestill deg heller ikke at synspersepsjonen er din. Ikke forestill deg noen gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er i disse følelsene, ikke forestill deg noe som er forårsaket av disse følelsene, og forestill deg heller ikke at disse følelsene er dine.
Ikke forestill deg noe øre ... nese ... tunge ... kropp ... sinn. Ikke forestill deg noe i sinnet, du skal ikke forestille deg noe forårsaket av sinnet, og du skal heller ikke forestille deg at sinnet er ditt. Ikke forestill deg noen ideer, ikke forestill deg noe som er i ideer, ikke forestill deg noe som er forårsaket av ideer, og forestill deg heller ikke at ideene er dine. Ikke forestill deg noen sinnsbevissthet, ikke forestill deg noe som er i sinnsbevisstheten, ikke forestill deg noe som er forårsaket av sinnsbevisstheten, og forestill deg heller ikke at sinnsbevisstheten er din. Ikke forestill deg noen sinnspersepsjon, ikke forestill deg noe som er i sinnspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er forårsaket av sinnspersepsjonen, og forestill deg heller ikke at sinnspersepsjonen er din. Ikke forestill deg noen gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er i disse følelsene, ikke forestill deg noe som er forårsaket av disse følelsene, og forestill deg heller ikke at disse følelsene er dine.
Når du ikke forestiller deg noe av dette, binder du deg ikke til noe i verden. Når du ikke binder seg til noe, føler du ingen frykt, og når du ikke føler noen frykt, finner du fullkommen fred i ditt indre. Du vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.9.8 (35.74) Den andre samtalen om begjær
Dutiyaejasutta
"Begjær er som sykdom, munker, det er som en byll og som en torn. Derfor lever den som har nådd fram til sannheten, uten begjær, fordi han har trukket ut tornen. Så hvis du har lyst til å trekke ut tornen og leve uten begjær, skal du ikke forestille deg noe øye, munk. Du skal ikke forestille deg noe i øyet, du skal ikke forestille deg noe forårsaket av øyet, og du skal heller ikke forestille deg at øyet er ditt. Ikke forestill deg noen synlige former, ikke forestill deg noe som er i synlige former, ikke forestill deg noe som er forårsaket av synlige former, og forestill deg heller ikke at synlige former er dine. Ikke forestill deg noen synsbevissthet, ikke forestill deg noe som er i synsbevisstheten, ikke forestill deg noe som er forårsaket av synsbevisstheten, og forestill deg heller ikke at synsbevisstheten er din. Ikke forestill deg noen synspersepsjon, ikke forestill deg noe som er i synspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er forårsaket av synspersepsjonen, og forestill deg heller ikke at synspersepsjonen er din. Ikke forestill deg noen gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er i disse følelsene, ikke forestill deg noe som er forårsaket av disse følelsene, og forestill deg heller ikke at disse følelsene er dine. Det du danner deg forstillinger om, det du forestiller deg noe befinner seg i, det du forestiller deg forsårsaker noe, og det du forestiller deg som ditt, det vil forandre seg og bli annerledes. Verden vikler seg inn i forandringer og frydes ved å bli til noe som er annerledes.
Ikke forestill deg noe øre ... nese ... tunge ... kropp ... sinn. Ikke forestill deg noe i sinnet, du skal ikke forestille deg noe forårsaket av sinnet, og du skal heller ikke forestille deg at sinnet er ditt. Ikke forestill deg noen ideer, ikke forestill deg noe som er i ideer, ikke forestill deg noe som er forårsaket av ideer, og forestill deg heller ikke at ideene er dine. Ikke forestill deg noen sinnsbevissthet, ikke forestill deg noe som er i sinnsbevisstheten, ikke forestill deg noe som er forårsaket av sinnsbevisstheten, og forestill deg heller ikke at sinnsbevisstheten er din. Ikke forestill deg noen sinnspersepsjon, ikke forestill deg noe som er i sinnspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er forårsaket av sinnspersepsjonen, og forestill deg heller ikke at sinnspersepsjonen er din. Ikke forestill deg noen gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, ikke forestill deg noe som er i disse følelsene, ikke forestill deg noe som er forårsaket av disse følelsene, og forestill deg heller ikke at disse følelsene er dine. Verden vikler seg inn i forandringer og frydes ved å bli til noe som er annerledes.
Du bør ikke forestille deg noe som helst, ikke engang personlighetsfaktorene, grunnegenskapene og sansefeltene. Du bør ikke forestille deg noe som er i disse, ikke noe som forårsakes av disse, og heller ikke at noen av disse tilhører deg. år du ikke forestiller deg noe av dette, binder du deg ikke til noe i verden. Når du ikke binder deg til noe, føler du ingen frykt, og når du ikke føler noen frykt, finner du fullkommen fred i ditt indre. Du vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.9.9 (35.75) Den første teksten om det som opptrer i par
Pathamadvayasutta
"Jeg skal lære dere hva som opptrer i par, munker, så hør godt etter. Hva er det som opptrer i par? Det er øyet og synlige former, øret og lyder, nesa og dufter, tunga og smaksinntrykk, kroppen og berøringer, og det er sinnet og ideer – disse opptrer i par, munker.
Hvis noen skulle si at han avviser disse parene og proklamere noen andre par, ville det bare være tomt prat fra hans side. Får han spørsmål om dette, så kan han ikke svare, men roter seg bare inn i flere uklarheter. Og hvorfor? Jo, fordi det han snakker om, ikke finnes."
4.1.9.10 (35.76) Den andre teksten om det som opptrer i par
Dutiyadvayasutta
"Den skjelnende bevisstheten oppstår betinget av noe som opptrer i par, munker. Og hva er dette? Synsbevisstheten oppstår betinget av øyet og synlige former. Øyet er uvarig. Det vil forandre seg og bli annerledes. Synlige former er uvarige. De vil forandre seg og bli annerledes. Disse to vibrerer og skjelver. De er uvarige, de vil forandre seg og de vil bli annerledes. Synsbevisstheten er uvarig. Den vil forandre seg og bli annerledes. Det som er årsaken og betingelsen for at synsbevisstheten skal oppstå, denne årsaken og betingelsen er uvarig, den vil forandre seg og bli annerledes. Og hvordan kan synsbevisstheten være permanent hvis den er oppstått ut fra årsaker og betingelser som er uvarige? Når disse tre prosessene møtes, kommer sammen og påvirker hverandre, kalles det synspersepsjon. Synspersepsjonen er også uvarig, den vil forandre seg og bli annerledes. Det som er årsaken og betingelsen for at synspersepsjonen skal oppstå, denne årsaken og betingelsen er uvarig, den vil forandre seg og bli annerledes. Og hvordan kan synspersepsjonen være permanent hvis den er oppstått ut fra årsaker og betingelser som er uvarige? Ut fra persepsjonen oppstår følelser, ut fra persepsjonen oppstår tanker og ut fra persepsjonen oppstår viten. Disse prosessene vibrerer og skjelver også. De er uvarige, de vil forandre seg og de vil bli annerledes.
Hørselsbevisstheten oppstår betinget av øret og lyder ... luktebevisstheten ... smaksbevisstheten ... kroppsbevisstheten ... sinnsbevissstheten oppstår betinget av sinnet og ideer. Sinnet er uvarig. Det vil forandre seg og bli annerledes. Ideer er uvarige. De vil forandre seg og bli annerledes. Disse to vibrerer og skjelver. De er uvarige, de vil forandre seg og de vil bli annerledes. Sinnsbevisstheten er uvarig. Den vil forandre seg og bli annerledes. Det som er årsaken og betingelsen for at sinnsbevisstheten skal oppstå, denne årsaken og betingelsen er uvarig, den vil forandre seg og bli annerledes. Og hvordan kan sinnsbevisstheten være permanent hvis den er oppstått ut fra årsaker og betingelser som er uvarige? Når disse tre prosessene møtes, kommer sammen og påvirker hverandre, kalles det sinnspersepsjon. Sinnspersepsjonen er også uvarig, den vil forandre seg og bli annerledes. Det som er årsaken og betingelsen for at sinnspersepsjonen skal oppstå, denne årsaken og betingelsen er uvarig, den vil forandre seg og bli annerledes. Og hvordan kan sinnspersepsjonen være permanent hvis den er oppstått ut fra årsaker og betingelser som er uvarige? Ut fra persepsjonen oppstår følelser, ut fra persepsjonen oppstår tanker og ut fra persepsjonen oppstår viten. Disse prosessene vibrerer og skjelver også. De er uvarige, de vil forandre seg og de vil bli annerledes. Slik oppstår den skjelnende bevissthet i parsammensetninger."
4.1.10 Kapitlet om de seks sansefeltene
Salavagga
14.1.10.1 (35.77) Utemmet og ubehersket
Adantaguttasutta
En gang var Mesteren i Savatthi, sa han:
"Det finnes seks persepsjoner som fører til lidelse når de er utemmet, ubehersket, ukontrollert og uten styring. Hvilke seks? Øyet gir en persepsjon som fører til lidelse når den er utemmet, ubehersket, ukontrollert og uten styring. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet gir en persepsjon som fører til lidelse når den er utemmet, ubehersket, ukontrollert og uten styring. Dette er de seks persepsjoner som fører til lidelse når de er utemmet, ubehersket, ukontrollert og uten styring, munker.
Det finnes seks persepsjoner som fører til lykke når de er temmet, behersket, kontrollert og med god styring. Hvilke seks? Øyet gir en persepsjon som fører til lykke når den er temmet, behersket, kontrollert og med god styring. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet gir en persepsjon som fører til lykke når den er temmet, behersket, kontrollert og med god styring. Dette er de seks persepsjoner som fører til lykke når de er temmet, behersket, kontrollert og med god styring."
Slik talte Mesteren, og han føyde til disse versene:
"Hvis dere ikke har kontroll over de seks persepsjonene,
vil dere oppleve lidelser, munker.
Den som derimot har lært å kontrollere disse,
og som har tillit, vil leve lykkelig.
Når du ser noe som er vakkert og som gjør deg glad,
og når du ser noe som er motbydelig og som gjør deg trist,
så fordriv den lidenskapelige lysten etter det du liker.
Ikke la deg forderve av lystene dine.
Og hører du lyder, tiltalende eller utiltalende,
så ikke la deg henrive av det du liker,
og fordriv misnøyen med det du ikke liker.
Ikke la deg forderve av lystene dine.
Når nesa pirres av deilige dufter,
eller rynker seg av en vemmelig stank,
så fordriv motviljen mot det som er ubehagelig,
og ikke la deg forføre av det som lukter godt.
Når du nyter en utsøkt herlig smak,
eller du smaker noe som er bittert,
så ikke bind deg til det som er søtt,
og vend deg ikke bort i avsky fra det bitre.
Når du kjenner en berøring, så ikke la deg henføre
av det som er behagelig, og ikke la deg ryste av smerter.
Betrakt behag og ubehag med ro i sinnet
og ikke la deg besnære eller opprøre av noen av dem.
Folk har så mange forvirrede ideer,
og de løper etter disse fantasiene.
Men den som ser at alt verdslig er et produkt av sinnet,
driver det ut og er mer opptatt av å slippe taket.
Hvis du har utviklet ditt sinn og betrakter de seks sansefeltene slik,
vil du ikke bli rystet av noe som skjer.
Hvis du har overvunnet lidenskap og motvilje,
går du langt forbi fødsel og død og når fram til målet."
4.1.10.2 (35.78) Malukyaputta
Malukyaputtasutta
Munken Malukyaputta gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham, satte seg og sa:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen."
"Men det er jo slikt som jeg forklarer for de unge munkene, Malukyaputta! Hvorfor i all verden vil du, som er gammel, som er langt opp i årene og som nærmer deg slutten på livet, ha en slik kortfattet veiledning?"
"Det er riktig at jeg er gammel, jeg er langt opp i årene og jeg nærmer meg slutten på livet, Mester. Men likevel ber jeg deg gi meg en kortfattet veiledning. Det kan hende jeg kan forstå det du sier, og det kan hende jeg kan bli en arving til læren!"
"Så hva mener du om dette, Malukyaputta? Føler du lengsel, begjær eller dragning mot synlige former du ikke har sett, som du aldri har sett før, som du ikke ser nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få se?"
"Nei, Mester."
"Føler du lengsel, begjær eller dragning mot lyder du ikke har hørt, som du aldri har hørt før, som du ikke hører nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få høre?"
"Nei, Mester."
"Føler du lengsel, begjær eller dragning mot dufter du ikke har luktet, som du aldri har luktet før, som du ikke lukter nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få lukte?"
"Nei, Mester."
"Føler du lengsel, begjær eller dragning mot smaker du ikke har kjent, som du aldri har smakt før, som du ikke smaker nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få smake?"
"Nei, Mester."
"Føler du lengsel, begjær eller dragning mot berøringer du ikke har kjent, som du aldri har kjent før, som du ikke kjenner nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få kjenne?"
"Nei, Mester."
"Føler du lengsel, begjær eller dragning mot tanker du ikke har tenkt, som du aldri har tenkt før, som du ikke tenker nå og som du heller ikke har noen forventninger om å få tenke?"
"Nei, Mester."
"Når du ser, hører eller opplever noe, Malukyaputta, skal du derfor bare ta det du ser som det du ser, det du hører bare som det du hører, det du ellers sanser bare som det du ellers sanser og det du tenker bare som det du tenker. Da vil du ikke bli dominert av lengsel og begjær etter det du opplever og tenker, verken nå eller senere. Dette er slutten på det som gjør vondt."
"Den kortfattede veiledningen du her ga, Mester, forstår jeg slik i utvidet form:
Om du betrakter synlige former
med sviktende oppmerksomhet
og bare ser det du ønsker å se,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter alt det vakre du ser.
Og lengselen får de synlige
formene til å øke i glans
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg –
fjernt fra den svale, kjølige lindring.
Om du lytter til hørbare lyder
med sviktende oppmerksomhet
og bare hører det du vil høre,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter alt det vakre du hører.
Og lengselen får de hørbare
lyder til å øke i velklang
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg –
fjernt fra den svale, kjølige lindring.
Om du trekker inn alle slags dufter
med sviktende oppmerksomhet
og bare kjenner de dufter du vil,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter alle de deilige dufter.
Og lengselen får de deilige
dufter til å øke i sødme
mens sinnet plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg –
fjernt fra den svale, kjølige lindring.
Om du smaker forskjellig slags smak
med sviktende oppmerksomhet
og bare kjenner den smak du ønsker,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter det som smaker så godt.
Og lengselen får den deilige
smaken til å øke i fylde
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg,
fjernt fra den svale, kjølige lindring.
Om du kjenner hudens berøring
med sviktende oppmerksomhet
og bare er vár den berøring du ønsker,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter den deiligste berøring.
Og lengselen får berøringen
til å øke i mykhet og varme
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg,
fjernt fra den svale, kjølige lindring.
Om du betrakter tanker og ideer
med sviktende oppmerksomhet
og bare tenker det du vil tenke,
brenner lidenskapen i sinnet,
flommer hjertet over av lengsel
etter de store ideenes verden.
Og lengselen får tankene
og ideene til å øke i glans
mens sinnet ditt plages av begjær,
grådighet og grusomhet.
Slik samler du lidelsen i deg,
fjernt fra den svale, kjølige lindring.
Om du betrakter synlige former
med fullkommen oppmerksomhet
og ser ting akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig,
uavhengig av hva du ser.
Når du slik betrakter en form,
betrakter du også din lengsel –
du ser at den falmer og svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.
Om du lytter til hørbare lyder
med fullkommen oppmerksomhet
og hører dem akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av hva du hører.
Når du slik lytter til en lyd
hører du også din lengsel –
du hører den fjerne seg, svinne bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.
Om du trekker inn alle slags dufter
med fullkommen oppmerksomhet
og lukter dem akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av lukten du kjenner.
Når du slik trekker inn en duft
lukter du også din lengsel –
den svekkes i hjertet ditt, svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.
Om du smaker forskjellig slags smak
med fullkommen oppmerksomhet
og smaker alt akkurat slik det er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av smaken du kjenner.
Når du slik kjenner på en smak
smaker du også din lengsel –
den svekkes i hjertet ditt, svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.
Om du kjenner hudens berøring
med fullkommen oppmerksomhet
og føler alt akkurat slik det er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av berøringen du kjenner.
Når du slik blir var en berøring
kjenner du også din lengsel –
den svekkes i hjertet ditt, svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.
Om du betrakter tanker og ideer
med fullkommen oppmerksomhet
og ser dem akkurat slik de er,
pines du ikke av lidenskap,
slår ditt hjerte jevnt og rolig
uavhengig av hva du tenker.
Når du slik betrakter en idé
betrakter du også din lengsel –
du ser at den falmer og svinner bort
under din skarpe oppmerksomhet.
Lidelsen slipper taket i deg
og du når den svale, kjølige lindring.
Den kortfattede veiledningen du her ga, Mester, forstår jeg slik i utvidet form."
"Det er bra, det er utmerket at du forstår veiledningen slik du her har gitt uttrykk for den, Malukyaputta! Det er nettopp slik man bør betrakte den!"
Malukyaputta gledet seg over Mesterens ord og takket ham for dem. Deretter reiste han seg opp, tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, og så gikk han. Deretter trakk han seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og nå var Malukyaputta en arahant.
4.1.10.3 (35.79) Bortfall
Parihanadhammasutta
"Jeg skal lære dere hva som gir bortfall og hva som ikke gir bortfall, munker, så hør godt etter. Så hva er det som gir bortfall? Sett at en munk får øye på noe som skaper usunne, skadelige og negative bindinger i ham. Hvis denne munken holder fast på disse bindingene, og ikke driver dem ut, kvitter seg med dem, gjør ende på dem og avslutter dem, bør han være klar over at han faller bort fra det som er sunt. Det er dette som Mesteren kaller bortfall.
Sett videre at en munk får høre ... lukte ... smake ... kjenne ... tenke på noe som skaper usunne, skadelige og negative bindinger i ham. Hvis denne munken holder fast på disse bindingene, og ikke driver dem ut, kvitter seg med dem, gjør ende på dem og avslutter dem, bør han være klar over at han faller bort fra det som er sunt. Det er dette som Mesteren kaller bortfall.
Så hva er det som ikke gir bortfall? Sett at en munk får øye på noe som skaper usunne, skadelige og negative bindinger i ham. Hvis denne munken ikke holder fast på disse bindingene, men driver dem ut, kvitter seg med dem, gjør ende på dem og avslutter dem, bør han være klar over at han ikke faller bort fra det som er sunt. Det er dette som Mesteren kaller ikke bortfall.
Sett videre at en munk får høre ... lukte ... smake ... kjenne ... tenke på noe som skaper usunne, skadelige og negative bindinger i ham. Hvis denne munken ikke holder fast på disse bindingene, men driver dem ut, kvitter seg med dem, gjør ende på dem og avslutter dem, bør han være klar over at han ikke faller bort fra det som er sunt. Det er dette som Mesteren kaller ikke bortfall.
Hva menes med de seks overvinnelsesområdene? Sett at en munk får øye på noe som skaper usunne, skadelige og negative bindinger i ham. Hvis denne munken ikke holder fast på disse bindingene, men driver dem ut, kvitter seg med dem, gjør ende på dem og avslutter dem, kan han være klar over at han har overvunnet dem. Dette er et av de seks overvinnelsesområdene Mesteren snakker om.
Sett videre at en munk får høre ... lukte ... smake ... kjenne ... tenke på noe som skaper usunne, skadelige og negative bindinger i ham. Hvis denne munken ikke holder fast på disse bindingene, men driver dem ut, kvitter seg med dem, gjør ende på dem og avslutter dem, kan han være klar over at han har overvunnet dem. Dette er et av de seks overvinnelsesområdene Mesteren snakker om. Så dette er de seks overvinnelsesområdene, munker."
4.1.10.4 (35.80) Et liv i sløvhet
Pamadaviharisutta
"Jeg skal forklare for dere hva som menes med et liv i sløvhet, munker og jeg skal forklare for dere hva som menes med et liv i iherdighet, så hør godt etter. Hva er så et liv i sløvhet? Den som ikke kan styre blikket sitt, får sinnet overflømmet med inntrykk. Disse synsinntrykkene hos en som får sinnet overflømmet, gir ingen glede, og når de ikke gir noen glede, skaper de heller ikke noen interesse. Når de ikke skaper noen interesse, gir de heller ikke ro i sinnet, og den som ikke finner ro i sinnet, føler seg elendig. Når han føler seg elendig, finner han heller ikke noen konsentrasjon, og et ukonsentrert sinn kan ikke erkjenne fenomenene slik de er. Når han ikke erkjenner fenomenene slik de er, sies det at han lever et liv i sløvhet.
Den som ikke kan styre hørselen ... luktesansen ... smakssansen ... berøringssansen ... tankene sine, får sinnet overflømmet med inntrykk. Disse synsinntrykkene hos en som får sinnet overflømmet, gir ingen glede, og når de ikke gir noen glede, skaper de heller ikke noen interesse. Når de ikke skaper noen interesse, finner han heller ikke ro, og den som ikke finner ro, føler seg elendig. Når han føler seg elendig, finner han heller ikke noen konsentrasjon, og et ukonsentrert sinn kan ikke erkjenne fenomenene slik de er. Når han ikke erkjenner fenomenene slik de er, sies det at han lever et liv i sløvhet.
Hva er så et liv i iherdighet? Den som kan styre blikket sitt, får ikke sinnet overflømmet med inntrykk. Når han ikke får sinnet overflømmet av synsinntrykk, finner han glede, og når han finner glede, skaper det interesse. Når han får interesse, finner han også ro i kroppen, og den som finner ro i kroppen, føler seg vel. Når han føler seg vel, finner han også konsentrasjon, og et konsentrert sinn kan erkjenne fenomenene slik de er. Når han erkjenner fenomenene slik de er, sies det at han lever et liv i iherdighet.
Den som kan styre hørselen ... luktesansen ... smakssansen ... berøringssansen ... tankene sine, får ikke sinnet overflømmet med inntrykk. Når han ikke får sinnet overflømmet, finner han glede, og når han finner glede, skaper det interesse. Når han får interesse, finner han også ro i kroppen, og den som finner ro i kroppen, føler seg vel. Når han føler seg vel, finner han også konsentrasjon, og et konsentrert sinn kan erkjenne fenomenene slik de er. Når han erkjenner fenomenene slik de er, sies det at han lever et liv i iherdighet."
4.1.10.5 (35.81) Selvbeherskelse
Samvarasutta
"Jeg skal forklare selvbeherskelse og mangel på selvbeherskelse for dere, munker, så hør godt etter. Hva er så mangel på selvbeherskelse? Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, blir han bundet til dem. Og når han nyter dem, hilser dem velkommen og blir bundet til dem, bør han være klar over at han faller bort fra det som er sunt.
Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaker ... berøringer ... ideer som sinnet kan oppfatte, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, blir han bundet til dem. Og når han nyter dem, hilser dem velkommen og blir bundet til dem, bør han være klar over at han faller bort fra det som er sunt.
Hva er så selvbeherskelse? Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, blir han ikke bundet til dem. Og når han ikke nyter dem, ikke hilser dem velkommen og ikke blir bundet til dem, bør han være klar over at han ikke faller bort fra det som er sunt.
Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaker ... berøringer ... ideer som sinnet kan oppfatte, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, blir han ikke bundet til dem. Og når han ikke nyter dem, ikke hilser dem velkommen og ikke blir bundet til dem, bør han være klar over at han ikke faller bort fra det som er sunt."
4.1.10.6 (35.82) Konsentrasjon
Samadhisutta
"Dere bør utvikle konsentrasjon, munker. Når en munk konsentrerer seg, forstår han tingene slik de virkelig er. Og hva er det han forstår slik det virkelig er? Han forstår at øyet er forgjengelig, slik det virkelig er. Han forstår at synlige former er forgjengelige, slik de virkelig er. Han forstår at synsbevisstheten er forgjengelig, slik den virkelig er. Han forstår at synspersepsjonen er forgjengelig, slik den virkelig er. Og han forstår at gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, slik de virkelig er.
Han forstår at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, slik det virkelig er. Han forstår at ideer er forgjengelige, slik de virkelig er. Han forstår at sinnsbevisstheten er forgjengelig, slik den virkelig er. Han forstår at sinnspersepsjonen er forgjengelig, slik den virkelig er. Og han forstår at gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, slik de virkelig er.
Derfor bør dere utvikle konsentrasjon, munker. Når en munk konsentrerer seg, forstår han tingene slik de virkelig er."
4.1.10.7 (35.83) Å være alene
Patisallanasutta
"Dere bør være mest mulig alene, munker. Når en munk er alene, forstår han tingene slik de virkelig er. Og hva er det han forstår slik det virkelig er? Han forstår at øyet er forgjengelig, slik det virkelig er. Han forstår at synlige former er forgjengelige, slik de virkelig er. Han forstår at synsbevisstheten er forgjengelig, slik den virkelig er. Han forstår at synspersepsjonen er forgjengelig, slik den virkelig er. Og han forstår at gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, slik de virkelig er.
Han forstår at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, slik det virkelig er. Han forstår at ideer er forgjengelige, slik de virkelig er. Han forstår at sinnsbevisstheten er forgjengelig, slik den virkelig er. Han forstår at sinnspersepsjonen er forgjengelig, slik den virkelig er. Og han forstår at gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, slik de virkelig er.
Derfor bør dere være mest mulig alene, munker. Når en munk er alene, forstår han tingene slik de virkelig er."
4.1.10.8 (35.84) Den første teksten om det som ikke tilhører dere
Pathamanatumhakamsutta
"Slipp taket i det som ikke tilhører dere, munker. Når dere klarer å slippe taket, blir det til nytte og glede for dere. Og hva er det som ikke tilhører dere? Øyet tilhører ikke dere, munker, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere. Synlige former tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere. Synsbevisstheten tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Synspersepsjonen tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.
Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet tilhører ikke dere, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere. Ideene tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere. Sinnsbevisstheten tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Sinnspersepsjonen tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.
Det er som om en mann skulle samle sammen greiner, kvister, stilker og løv her i Jetalunden og bære det bort eller brenne det. Ville dere da tenke som så:
‘Det er oss han bærer bort, det er oss han brenner!'"?
"Nei, Mester."
"Hvorfor ikke?"
"Dette er jo ikke oss, det er ikke noe som tilhører oss, Mester."
"På samme måte er også øyet og det andre jeg nevnte over, noe som ikke tilhører dere, munker. Slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere.
4.1.10.9 (35.85) Den andre teksten om det som ikke tilhører dere
Dutiyanatumhakamsutta
"Slipp taket i det som ikke tilhører dere, munker. Når dere klarer å slippe taket, blir det til nytte og glede for dere. Og hva er det som ikke tilhører dere? Øyet tilhører ikke dere, munker, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere. Synlige former tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere. Synsbevisstheten tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Synspersepsjonen tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.
Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet tilhører ikke dere, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere. Ideene tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere. Sinnsbevisstheten tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Sinnspersepsjonen tilhører ikke dere, så slipp taket i den. Når dere slipper taket i den, blir det til nytte og glede for dere. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjonen, tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere."
4.1.10.10 (35.86) Udaka
Udakasutta
"Uddaka Ramaputta sier følgende, munker:
‘Hør her! Jeg har kunnskap!
Hør her! Jeg har overvunnet alt!
Hør her! Jeg har skåret bort byllens rot,
den som aldri før var skåret bort!'
Til tross for at Uddaka Ramaputta ikke har kunnskap, sier han altså: ‘Jeg har kunnskap!' Til tross for at han ikke har overvunnet alt, sier han: ‘Jeg har overvunnet alt!' Og til tross for at han ikke har skåret bort byllens rot, den som aldri før var skåret bort, sier han: ‘Jeg har skåret bort byllens rot, den som aldri før var skåret bort!'
Nå skal jeg fortelle dere hvordan en munk med rette kan si dette verset:
Hør her! Jeg har kunnskap!
Hør her! Jeg har overvunnet alt!
Hør her! Jeg har skåret bort byllens rot,
den som aldri før var skåret bort!
Hva vil det si at man har kunnskap, munker? Det er når man forstår de seks persepsjonsfeltene og ser hvordan de oppstår og hvordan de blir borte, når man kjenner fordelene og ulempene ved dem og ser hvordan man frir seg fra dem. Når man ser dette som det virkelig er, har man kunnskap.
Hva vil det si at man har overvunnet alt, munker? Det er når man forstår de seks persepsjonsfeltene og ser hvordan de oppstår og hvordan de blir borte, når man kjenner fordelene og ulempene ved dem, ser hvordan man frir seg fra dem, slik at man frir seg fra alle involveringer. Da har man overvunnet alt.
Hva vil det si at man har skåret bort byllens rot, den som aldri før var skåret bort, munker? Byllen står her for kroppen, den som er sammensatt av de fire grunnelementene, som er sprunget ut fra foreldrene, som blir opprettholdt av ris og surmelk, som er uvarig og som slites ned med alderen, som ut fra sin natur vil bli brutt ned og gå i oppløsning. Byllens rot står her for begjær, munker. Når en munk har sluppet taket i begjæret og skåret det over ved roten slik at det er som et banyantre som ikke kan vokse opp igjen, da har han har skåret bort byllens rot, den som aldri før var skåret bort, munker.
Uddaka Ramaputta sier følgende, munker:
‘Hør her! Jeg har kunnskap!
Hør her! Jeg har overvunnet alt!
Hør her! Jeg har skåret bort byllens rot,
den som aldri før var skåret bort!'
Til tross for at Uddaka Ramaputta ikke har kunnskap, sier han altså: ‘Jeg har kunnskap!' Til tross for at han ikke har overvunnet alt, sier han: ‘Jeg har overvunnet alt!' Og til tross for at han ikke har skåret bort byllens rot, den som aldri før var skåret bort, sier han: ‘Jeg har skåret bort byllens rot, den som aldri før var skåret bort!'
Men nå har jeg fortalt dere hvordan en munk med rette kan si dette verset:
Hør her! Jeg har kunnskap!
Hør her! Jeg har overvunnet alt!
Hør her! Jeg har skåret bort byllens rot,
den som aldri før var skåret bort!"
4.1.11 Kapitlet om å finne fred
Yogakkhemivagga
4.1.11.1 (35.87) Om å finne fred
Yogakkhemisutta
En gang var Mesteren i Savatthi, sa han:
"Jeg skal forklare dere hvordan dere skal trene slik at dere kan finne fram til fred og sannhet, munker, så hør godt etter. Så hvordan skal dere trene slik at dere finner fram til fred og sannhet? Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Den som har kommet fram til sannheten, frir seg fra disse og skjærer dem over ved roten slik at de er som et banyantre som ikke kan vokse opp igjen. Dette er treningen. Derfor sies det at den som har kommet fram til sannheten, har gjennomført den treningen som fører til fred.
Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaker ... berøringer ... ideer som sinnet kan oppfatte, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Den som har kommet fram til sannheten, frir seg fra disse og skjærer dem over ved roten slik at de er som et banyantre som ikke kan vokse opp igjen. Dette er treningen. Derfor sies det at den som har kommet fram til sannheten, har gjennomført den treningen som fører til fred.
4.1.11.2 (35.88) Betingelser
Upadayasutta
"Hva er det som må eksistere for at vi skal føle glede og sorg, munker? Hva er betingelsene for at dette skal oppstå?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Når øyet eksisterer, føler vi glede og sorg betinget av øyet. Når øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet eksisterer, føler vi glede og sorg betinget av sinnet. Hva mener dere, munker, er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Og det som er uvarig – gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men er det mulig at det kan oppstå sorg eller glede i ditt indre uten at du involverer deg i det som er forgjengelig og som gir sorg?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Og det som er uvarig – gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men er det mulig at det kan oppstå sorg eller glede i ditt indre uten at du involverer deg i det som er forgjengelig og som gir sorg?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev har lært dette og ser det slik, binder han seg ikke lenger til øyet ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Når du ikke binder deg til noe, faller lidenskapene til ro, og når lidenskapene faller til ro, blir du fri. Du vet at du er fri, og du vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.11.3 (35.89) Hvordan lidelsen oppstår
Dukkhasamudayasutta
"Jeg skal forklare dere hvordan lidelsen oppstår og tar slutt, munker, så hør godt etter. Hvordan oppstår lidelsen? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Slik oppstår lidelse. Betinget av øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet oppstår sinnsbevisstheten. Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Slik oppstår lidelsen, munker.
Hvordan tar lidelsen slutt, munker? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Gjør du fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, blir det også slutt på forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Det betyr at all denne lidelsen tar slutt. Slik tar lidelsen slutt. Betinget av øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet oppstår sinnsbevisstheten. Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Gjør du fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, blir det også slutt på forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Det betyr at all denne lidelsen tar slutt. Slik tar lidelsen slutt, munker.
4.1.11.4 (35.90) Hvordan verden oppstår
Lokasamudayasutta
"Jeg skal forklare dere hvordan verden oppstår og tar slutt, munker, så hør godt etter. Hvordan oppstår verden? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjæret oppstår involveringer. Betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre. Betinget av forventningsmønstrene skjer det tilblivelse. Betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Slik oppstår verden.
Betinget av øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet oppstår sinnsbevisstheten. Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjæret oppstår involveringer. Betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre. Betinget av forventningsmønstrene skjer det tilblivelse. Betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Slik oppstår verden, munker.
Hvordan tar så verden slutt, munker? Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Gjør du fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, blir det også slutt på forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Det betyr at all denne lidelsen tar slutt. Slik tar verden slutt. Betinget av øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet oppstår sinnsbevisstheten. Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Gjør du fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar også forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, blir det også slutt på forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Det betyr at all denne lidelsen tar slutt. Slik tar verden slutt, munker.
4.1.11.5 (35.91) Jeg er bedre
Seyyohamasmisutta
"Hva er årsaken og betingelsen, munker, hva er det man klamrer seg til hvis man mener at man er bedre enn andre, likeverdig med andre eller dårligere enn andre?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Øyet er årsaken og betingelsen, munker. Det er øyet man klamrer seg til hvis man mener at man er bedre enn andre, likeverdig med andre eller dårligere enn andre. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er årsaken og betingelsen, munker. Det er sinnet man klamrer seg til hvis man mener at man er bedre enn andre, likeverdig med andre eller dårligere enn andre.
Hva mener dere, munker, er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Og det som er uvarig – gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men når det er uvarig, gir sorg og er av en foranderlig natur, er det da noe å klamre seg til for å hevde at man er bedre enn andre, likeverdig med andre eller dårligere enn andre?"
"Nei, Mester."
"Hva mener dere, munker, er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Og det som er uvarig – gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men når det er uvarig, gir sorg og er av en foranderlig natur, er det da noe å klamre seg til for å hevde at man er bedre enn andre, likeverdig med andre eller dårligere enn andre?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev har lært dette og ser det slik, binder han seg ikke lenger til øyet ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Når du ikke binder deg til noe, faller lidenskapene til ro, og når lidenskapene faller til ro, blir du fri. Du vet at du er fri, og du vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.11.6 (35.92) Bindinger
Samyojaniyasutta
"Jeg skal forklare bindinger og hva som skaper bindinger for dere, munker, så hør godt etter. Hva er det som skaper bindinger, og hva er bindinger? Øyet er noe som skaper bindinger. Begjær og lidenskap i forbindelse med dette er bindinger. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er noe som skaper bindinger. Begjær og lidenskap i forbindelse med dette er bindinger. Så dette er altså det som skaper bindinger, munker, og dette er bindinger."
4.1.11.7 (35.93) Involveringer
Upadaniyasutta
"Jeg skal forklare involveringer og hva som skaper involveringer for dere, munker, så hør godt etter. Hva er det som skaper involveringer, og hva er involveringer? Øyet er noe som skaper involveringer. Begjær og lidenskap i forbindelse med dette er involveringer. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er noe som skaper involveringer. Begjær og lidenskap i forbindelse med dette er involveringer. Så dette er altså det som skaper involveringer, munker, og dette er involveringer."
4.1.11.8 (35.94) Om å forstå de indre sansefeltene
Ajjhattikayatanaparijananasutta
"Den som ikke fatter og forstår øyet, slik at han ikke klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i det, er ikke i stand til å fri seg fra lidelser. Den som ikke fatter og forstår øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, slik at han ikke klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i det, er ikke i stand til å fri seg fra lidelser.
Men den som fatter og forstår øyet, slik at han klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i det, er i stand til å fri seg fra lidelser. Den som fatter og forstår øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet, slik at han klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i det, er i stand til å fri seg fra lidelser."
4.1.11.9 (35.95) Om å forstå de ytre sansefeltene
Bahirayatanaparijananasutta
"Den som ikke fatter og forstår synlige former, slik at han ikke klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i dem, er ikke i stand til å fri seg fra lidelser. Den som ikke fatter og forstår lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker, slik at han ikke klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i dem, er ikke i stand til å fri seg fra lidelser.
Men den som fatter og forstår synlige former, slik at han klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i dem, er i stand til å fri seg fra lidelser. Den som fatter og forstår lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker, slik at han klarer å slukke lidenskapene og slippe taket i dem, er i stand til å fri seg fra lidelser."
4.1.11.10 (35.96) Tilhøreren
Upassutisutta
En gang var Mesteren i mursteinshallen i Natika. Mens han satt for seg selv, uttalte han disse ordene om læren:
"Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjæret oppstår involveringer. Betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre. Betinget av forventningsmønstrene skjer det tilblivelse. Betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Slik oppstår all denne lidelsen. Betinget av øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet oppstår sinnsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Betinget av begjæret oppstår involveringer. Betinget av involveringer oppstår forventningsmønstre. Betinget av forventningsmønstrene skjer det tilblivelse. Betinget av tilblivelse oppstår forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Slik oppstår all denne lidelsen.
Betinget av øyet og synlige former oppstår synsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår synspersepsjon, og betinget av synspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Når du gjør fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ikke noe forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Slik tar all denne lidelsen slutt. Betinget av øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet oppstår sinnsbevisstheten . Når disse tre kommer sammen, oppstår sinnspersepsjon, og betinget av sinnspersepsjonen oppstår følelser. Betinget av følelser oppstår begjær. Når du gjør fullstendig slutt på dette begjæret, tar involveringene slutt. Når involveringene tar slutt, tar forventningsmønstrene slutt. Når forventningsmønstrene tar slutt, skjer det ingen tilblivelse. Når det ikke skjer noen tilblivelse, skjer det heller ikke noe forfall og undergang, sorg, klage, smerte, tungsinn og jammer. Slik tar all denne lidelsen slutt."
En munk sto og lyttet til dette. Mesteren fikk se ham og spurte:
"Hørte du det jeg sa om læren, munk?"
"Ja, Mester."
"Lær deg disse ordene om læren, munk, lær deg dem utenat. Husk disse ordene om læren. Disse ordene om læren vil være til nytte for deg, munk, for de viser deg hvordan du kan begynne å leve et opphøyd liv."
4.1.12 Kapitlet om verdslige sansenytelser
Lokakamagunavagga
4.1.12.1 (35.97) Den første teksten om Maras snarer
Pathamamarapasasutta
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du nyter dette, ønsker det velkommen og klamrer deg til det, er dette noe som kalles Maras snare, munker. Da har du latt Mara få makten og er fanget i Maras snare. Den onde har bundet deg med sine lenker og kan gjøre hva han vil med deg. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du nyter dette, ønsker det velkommen og klamrer deg til det, er dette noe som kalles Maras snare, munker. Da har du latt Mara få makten og er fanget i Maras snare. Den onde har bundet deg med sine lenker og kan gjøre hva han vil med deg.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du ikke nyter dette, ikke ønsker det velkommen og ikke klamrer deg til det, har du ikke latt Mara få makten og er heller ikke fanget i Maras snare. Du er fri fra den ondes lenker og han kan ikke gjøre hva han vil med deg. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du ikke nyter dette, ikke ønsker det velkommen og ikke klamrer deg til det, har du ikke latt Mara få makten og er heller ikke fanget i Maras snare. Du er fri fra den ondes lenker og han kan ikke gjøre hva han vil med deg."
4.1.12.2 (35.98) Den andre teksten om Maras snarer
Dutiyamarapasasutta
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du nyter dette, ønsker det velkommen og klamrer deg til det, sier man at du er bundet av synlige former. Da har du latt Mara få makten og er fanget i Maras snare. Den onde har bundet deg med sine lenker og kan gjøre hva han vil med deg. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du nyter dette, ønsker det velkommen og klamrer deg til det, sier man at du er bundet av synlige former. Da har du latt Mara få makten og er fanget i Maras snare. Den onde har bundet deg med sine lenker og kan gjøre hva han vil med deg.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du ikke nyter dette, ikke ønsker det velkommen og ikke klamrer deg til det, sier man at du er fri fra synlige former. Du har ikke latt Mara få makten og er heller ikke fanget i Maras snare. Du er fri fra den ondes lenker og han kan ikke gjøre hva han vil med deg. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis du ikke nyter dette, ikke ønsker det velkommen og ikke klamrer deg til det, sier man at du er fri fra synlige former. Du har ikke latt Mara få makten og er heller ikke fanget i Maras snare. Du er fri fra den ondes lenker og han kan ikke gjøre hva han vil med deg.
4.1.12.3 (35.99) Om å komme til verdens ende
Lokantagamanasutta
"Man kommer ikke til verdens ende ved å gå dit, munker. Det er ikke på den måten man når fram og får se den. Likevel sier jeg at man kan ikke gjøre slutt på lidelsen uten at man har kommet til verdens ende."
Da Mesteren hadde sagt, dette, reiste han seg fra plassen sin og gikk inn i hytta. Litt etter at han hadde gått, sa munkene til hverandre:
"Nå ga Mesteren oss en kortfattet belæring, men han reiste seg og gikk uten å forklare dette i detalj. Hvem kan vi spørre om en detaljert utlegning av dette?"
Etter å ha snakket om dette en stund, kom munkene fram til at de ville spørre Ananda om dette.
"Ananda blir rost av Mesteren og han hedres av andre forstandige munker. Ananda kan sikkert gi en detaljert forklaring på den kortfattede belæringen Mesteren ga oss. La oss nå gå bort til ham og spørre ham om dette."
Dermed gikk disse munkene bort til Ananda og hilste høflig på ham. De pratet litt sammen før munkene satte seg ned. Da de hadde satt seg, sa de:
"Mesteren har gitt oss en kortfattet belæring, Ananda, men så reiste han seg og gikk uten å forklare det i detalj. Det han sa, var dette:
‘Man kommer ikke til verdens ende ved å gå dit, munker. Det er ikke på den måten man når fram og får se den. Likevel sier jeg at man kan ikke gjøre slutt på lidelsen uten at man har kommet til verdens ende.'
Like etter han hadde sagt dette, reiste han seg og gikk, og vi lurte på hvem vi skulle be om en nærmere forklaring. Men så kom vi på at du, Ananda, blir rost av Mesteren og hedres av andre forstandige munker. Du kan sikkert gi en detaljert forklaring på den kortfattede belæringen Mesteren ga oss."
"Det er som om en mann skulle gå ut i skogen for å finne kjerneved, munker. Han kommer til et stort tre og overser kjerneveden, han overser rota og han overser greinene, men prøver å finne kjerneved i bladverket. Akkurat slik er det med dere, mine herrer. Dere satt ansikt til ansikt med Mesteren, men så overså dere ham og mener at jeg er den rette å spørre! Mesteren er en vitende som vet og en seende som ser, mine venner. Han er blitt den seende, han er blitt kunnskap, han er blitt selve læren, han er blitt den høyeste. Han er en som taler og forklarer, han fører oss til det gode, han gir oss udødelighet, han er lærens herre, han er den som har kommet fram til sannheten. Dere skulle ha benyttet anledningen til å spørre Mesteren selv om dette, og slik han ville ha forklart det, skulle dere ha husket det!"
"Ja, du har rett i alt dette, Ananda. Vi skulle ha spurt Mesteren. Men så kom vi på at du, Ananda, blir rost av Mesteren og hedres av andre forstandige munker. Du kan sikkert gi en detaljert forklaring på den kortfattede belæringen Mesteren ga oss. Vær så snill å forklare det for oss, Ananda!"
"Så følg godt med, mine venner, så skal jeg forklare det."
"Ja vel, min venn," svarte munkene. Ananda sa:
"Når det gjelder den kortfattede veiledningen Mesteren ga før han reiste seg og gikk inn i hytta, så lød den altså slik:
‘Man kommer ikke til verdens ende ved å gå dit, munker. Det er ikke på den måten man når fram og får se den. Likevel sier jeg at man kan ikke gjøre slutt på lidelsen uten at man har kommet til verdens ende.'
Dette forstår jeg slik, mine venner: Det som gir oss inntrykk og oppfatning av verden, blir i den edles disiplin omtalt som verden. Og hva er det som gir oss inntrykk og oppfatning av verden? Gjennom øyet får vi inntrykk og oppfatning av verden. Gjennom øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet får vi inntrykk og oppfatning av verden. Dette kalles ‘verden' i den edles disiplin. Slik er min detaljerte forståelse av den kortfattede veiledningen Mesteren ga, mine venner. Hvis dere vil, kan dere gå til Mesteren og spørre ham om denne saken, og slik han forklarer den, slik kan dere huske den."
"Ja vel," svarte munkene. Deretter gikk de til Mesteren og gjenga den samtalen de hadde hatt med Ananda.
"Ananda er en klok mann, Ananda har stor visdom, munker! Hvis dere hadde spurt meg om dette, ville jeg ha gitt nøyaktig samme forklaring som han ga. Så slik er meningen med dette utsagnet. Husk det slik!"
4.1.12.4 (35.100) Sanselige nytelser
Kamagunasutta
"Før jeg hadde oppnådd full oppvåkning, før jeg hadde våknet, da jeg fremdeles var en som søkte oppvåkning, tenkte jeg som så: ‘De fem formene for sansenytelser som jeg tidligere var så opptatt av, er nå forbi, avsluttet og forandret. Men tankene mine kan fortsatt komme til å løpe etter dem, selv om de bare er til stede i svekket grad.' Derfor tenkte jeg videre slik: ‘Jeg vil passe godt på tankene mine, om ikke annet så for min egen del.'
Dere bør også tenke slik, munker: ‘De fem formene for sansenytelser som jeg tidligere var så opptatt av, er nå forbi, avsluttet og forandret. Men tankene mine kan fortsatt komme til å løpe etter dem, selv om de bare er til stede i svekket grad.' Og videre bør dere tenke slik: ‘Jeg vil passe godt på tankene mine, om ikke annet så for min egen del.'
Derfor bør dere kjenne til det feltet der øye og synsinntrykk tar slutt, der øre og lyder tar slutt, der nese og dufter tar slutt, der tunge og smaksinntrykk tar slutt, der kropp og berøringer tar slutt, og dere bør kjenne det feltet der sinn og tanker tar slutt."
Da Mesteren hadde sagt, dette, reiste han seg fra plassen sin og gikk inn i hytta. Litt etter at han hadde gått, sa munkene til hverandre:
"Nå ga Mesteren oss en kortfattet belæring, men han reiste seg og gikk uten å forklare dette i detalj. Hvem kan vi spørre om en detaljert utlegning av dette?"
Etter å ha snakket om dette en stund, kom munkene fram til at de ville spørre Ananda om dette.
"Ananda blir rost av Mesteren og han hedres av andre forstandige munker. Ananda kan sikkert gi en detaljert forklaring på den kortfattede belæringen Mesteren ga oss. La oss nå gå bort til ham og spørre ham om dette."
Dermed gikk disse munkene bort til Ananda og hilste høflig på ham. De pratet litt sammen før munkene satte seg ned. Da de hadde satt seg, sa de:
"Mesteren har gitt oss en kortfattet belæring, Ananda, men så reiste han seg og gikk uten å forklare det i detalj. Det han sa, var dette:
‘Derfor bør dere kjenne til det feltet der øye og synsinntrykk tar slutt, der øre og lyder tar slutt, der nese og dufter tar slutt, der tunge og smaksinntrykk tar slutt, der kropp og berøringer tar slutt, og dere bør kjenne det feltet der sinn og tanker tar slutt.'
Like etter han hadde sagt dette, reiste han seg og gikk, og vi lurte på hvem vi skulle be om en nærmere forklaring. Men så kom vi på at du, Ananda, blir rost av Mesteren og hedres av andre forstandige munker. Du kan sikkert gi en detaljert forklaring på den kortfattede belæringen Mesteren ga oss."
"Det er som om en mann skulle gå ut i skogen for å finne kjerneved, munker. Han kommer til et stort tre og overser kjerneveden, han overser rota og han overser greinene, men prøver å finne kjerneved i bladverket. Akkurat slik er det med dere, mine herrer. Dere satt ansikt til ansikt med Mesteren, men så overså dere ham og mener at jeg er den rette å spørre! Mesteren er en vitende som vet og en seende som ser, mine venner. Han er blitt den seende, han er blitt kunnskap, han er blitt selve læren, han er blitt den høyeste. Han er en som taler og forklarer, han fører oss til det gode, han gir oss udødelighet, han er lærens herre, han er den som har kommet fram til sannheten. Dere skulle ha benyttet anledningen til å spørre Mesteren selv om dette, og slik han ville ha forklart det, skulle dere ha husket det!"
"Ja, du har rett i alt dette, Ananda. Vi skulle ha spurt Mesteren. Men så kom vi på at du, Ananda, blir rost av Mesteren og hedres av andre forstandige munker. Du kan sikkert gi en detaljert forklaring på den kortfattede belæringen Mesteren ga oss. Vær så snill å forklare det for oss, Ananda!"
"Så følg godt med, mine venner, så skal jeg forklare det."
"Ja vel, min venn," svarte munkene. Ananda sa:
"Når det gjelder den kortfattede veiledningen Mesteren ga før han reiste seg og gikk inn i hytta, så lød den altså slik:
‘Derfor bør dere kjenne til det feltet der øye og synsinntrykk tar slutt, der øre og lyder tar slutt, der nese og dufter tar slutt, der tunge og smaksinntrykk tar slutt, der kropp og berøringer tar slutt, og dere bør kjenne det feltet der sinn og tanker tar slutt.'
Denne kortfattede veiledningen forstår jeg slik at Mesteren her snakker om avslutningen av de seks sansefeltene. Hvis dere vil, kan dere gå til Mesteren og spørre ham om denne saken, og slik han forklarer den, slik kan dere huske den."
"Ja vel," svarte munkene. Deretter gikk de til Mesteren og gjenga den samtalen de hadde hatt med Ananda.
"Ananda er en klok mann, Ananda har stor visdom, munker! Hvis dere hadde spurt meg om dette, ville jeg ha gitt nøyaktig samme forklaring som han ga. Så slik er meningen med dette utsagnet. Husk det slik!"
4.1.12.5 (35.101) Sakkas spørsmål
Sakkapañhasutta
En gang var Mesteren på Gribbetoppen ved Rajagaha. Da kom Sakka, gudenes konge, bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Mester?"
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sakka. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sakka. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå, Sakka.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sakka. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sakka. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Sakka."
4.1.12.6 (35.102) Pañcasikha
Pañcasikhasutta
En gang var Mesteren på Gribbetoppen ved Rajagaha. Da kom gandhabbaen, gudesønnen Pañcasikha, bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Mens han sto der, sa han:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Mester?"
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Pañcasikha. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Pañcasikha. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå, Pañcasikha.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Pañcasikha. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Pañcasikha. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Pañcasikha."
4.1.12.7 (35.103) Sariputta
Sariputtasaddhiviharikasutta
En gang var Sariputta i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Da kom en munk bort til ham, snakket høflig med ham en stund og satte seg deretter ned. Da han hadde satt seg, sa han:
"En munk som bodde sammen med meg, har gitt opp treningen og falt tilbake til det verdslige liv, Sariputta."
"Ja, slik går det, min venn, når man ikke vokter sanseportene sine, når man ikke vet å spise med måte og når man ikke er våken. Det er umulig å opprettholde det opphøyde liv med full styrke og full renhet hvis man ikke vokter sanseportene sine, hvis man ikke vet å spise med måte og hvis man ikke er våken. Men en munk som vokter sanseportene sine, som vet å spise med måte og som holder seg våken, er i stand til å opprettholde det opphøyde liv med full styrke og full renhet.
Og hvordan vokter man sine sanseporter, min venn? Når en munk ser noe med øynene sine, henger han seg ikke opp verken i helhetsbildet eller i detaljene. Siden skadelige og usunne sinnstilstander som grådighet eller motvilje kan overvelde den som ikke vokter blikket sitt, sørger han for å ha kontroll med hva han ser på. Når en munk hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker noe med sinnet sitt, henger han seg ikke opp verken i helhetsbildet eller i detaljene. Siden skadelige og usunne sinnstilstander som grådighet eller motvilje kan overvelde den som ikke vokter tankene sine, sørger han for å ha kontroll med hva han tenker på.
Og hvordan spiser man med måte, min venn? Når en munk skal spise, bør han tenke seg godt om og huske at han ikke spiser for moro skyld, ikke for å kjekke seg, ikke for at han skal se kjekk og vakker ut, men for å holde kroppen gående så han kan unngå skader og leve det opphøyde liv. Videre bør han tenke slik: ‘Slik legger jeg fra meg tidligere følelser og skaper ikke noen nye følelser. Når jeg gjør dette, lever jeg et lett og uklanderlig liv.' Slik spiser man med måte, min venn.
Og hvordan holder man seg våken, min venn? Når en munk på dagtid går fram og tilbake eller sitter ned, renser han sinnet for slikt som hindrer. Når han i første nattevakt går fram og tilbake eller sitter ned, renser han sinnet for slikt som hindrer. I andre nattevakt legger han seg i løvestilling på høyre side med den ene foten oppå den andre og er innstilt på å stå opp igjen. I siste nattevakt går han igjen fram og tilbake eller sitter ned mens han renser sinnet for slikt som hindrer. Slik holder man seg våken, min venn. Derfor bør man trene slik: ‘Jeg vil vokte sanseportene mine, jeg vil spise med måte og jeg vil holde meg våken.' Slik bør man trene, min venn."
4.1.12.8 (35.104) Rahula
Rahulovadasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Mens han satt og mediterte for seg selv, kom han til å tenke på at Rahula nå var moden for en lære som kunne føre til frigjøring, så han bestemte seg for å hjelpe ham videre til å bli kvitt forurensninger i sinnet. Neste morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk inn til Savatthi for å motta matgaver. Da han kom tilbake fra matrunden og var ferdig med å spise, sa han til Rahula:
"Ta med deg et sitteunderlag, Rahula, så går vi til Blindmannskogen og blir der i dag."
"Ja vel, Mester," svarte Rahula, tok et sitteunderlag og fulgte etter Mesteren. Samtidig var det flere tusen guder som fulgte etter Mesteren fordi de tenkte at i dag ville han hjelpe Rahula videre til å bli kvitt forurensninger i sinnet. Mesteren gikk inn i Blindmannskogen, ordnet seg en sitteplass under et tre og satte seg ned der. Rahula bøyde seg for Mesteren og satte seg ned ved siden av ham. Da de satt der, sa Mesteren:
"Hva mener du, Rahula, er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er synlige former varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er synsbevisstheten varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er synspersepsjonen varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av synspersepsjonen varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du, Rahula, er øre, nese, tunge, kropp eller sinn varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er lyder, dufter, smaker, berøringer eller tanker varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten eller sinnsbevisstheten varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnsperspsjonen varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Hva mener du Rahula, er følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen eller sinnsperspsjonen varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, medfører det lykke eller lidelse?"
"Lidelse."
"Men er det da fornuftig å betrakte det som er uvarig og forgjengelig, og som bringer lidelse, som ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra synsbevisstheten, han vender seg bort fra synspersepsjonen og han vender seg bort fra følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av synspersepsjonen. Han vender seg bort fra øre, nese, tunge, kropp og sinn, han vender seg bort fra lyder, dufter, smaker, berøringer og tanker, han vender seg bort fra hørselsbevisstheten, luktebevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten og sinnsbevisstheten, han vender seg bort fra hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen og sinnsperspsjonen, og han vender seg bort fra følelser, identifikasjoner, reaksjoner og bevissthet betinget av hørselsspersepsjonen, luktepersepsjonen, smakspersepsjonen, kroppspersepsjonen og sinnsperspsjonen. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
Slik talte Mesteren, og Rahula gledet seg over Mesterens ord. Mens Mesteren ga denne veiledningen, ga Rahula slipp på sine involveringer og forurensninger i sinnet, slik at sinnet hans ble frigjort. De mange tusener av guder fikk også øyet opp for sannheten, plettfritt og rent, og de innså at alt som har en begynnelse også har en slutt.
4.1.12.9 (35.105) Bindinger
Samyojaniyadhammasutta
"Jeg skal forklare bindinger og hva som skaper bindinger for dere, munker, så hør godt etter. Hva er det som skaper bindinger, og hva er bindinger? Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker, og dette skaper bindinger. Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksopplevelser ... berøringer ... tanker, og disse skaper bindinger. Begjær og lidenskap i forbindelse med alt dette er bindinger."
4.1.12.10 (35.106) Involveringer
Upadaniyadhammasutta
"Jeg skal forklare involveringer og hva som skaper involveringer for dere, munker, så hør godt etter. Hva er det som skaper involveringer, og hva er involveringer? Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker, og dette skaper involveringer. Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksopplevelser ... berøringer ... tanker, og disse skaper involveringer. Begjær og lidenskap i forbindelse med alt dette er involveringer."
4.1.13 Kapitlet om husherrer
Gahapativagga
4.1.13.1 (35.107) Vesali
Vesalisutta
En gang var Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. Da kom husherren Ugga fra Vesali bort og satte seg ned hos ham. Så sa Ugga:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Mester?"
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå, Ugga.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Ugga."
4.13.2 (35.108) I vajjienes land
Vajjisutta
En gang var Mesteren i Elefantbyen i vajjienes land. Da kom husherren Ugga fra Elefantbyen bort og satte seg ned hos ham. Så sa Ugga:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Mester?"
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå, Ugga.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Ugga. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Ugga."
4.1.13.3 (35.109) I Nalanda
Nalandasutta
En gang da Mesteren var i Nalanda, oppholdt han seg i Pavarikas mangolund. Da kom husherren Upali bort og satte seg ned hos ham. Så sa Upali:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Mester?"
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Upali. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Upali. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå, Upali.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Upali. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Upali. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Upali."
4.1.13.4 (35.110) Bharadvaja
Bharadvajasutta
En dag da munken Pindola-Bharadvaja var i Ghositaparken i Kosambi, kom kong Udena bort til ham. Han snakket høflig med ham en stund og satte seg deretter ned hos ham. Så sa han:
"Hva er grunnen, Bharadvaja, hva er årsaken til at en ung munk som ikke er mer enn en unggutt, som er i sin ungdoms beste alder og som ennå ikke er blitt grå i håret, kan gi avkall på ungdommelige fornøyelser og klarer å føre en fullkomment ren og opphøyd levemåte resten av livet?"
"Mesteren, arahanten som vet og ser og som har oppnådd fullkommen oppvåkning, har sagt dette, store konge:
‘Hør her, munker! Ha samme holdning overfor alle kvinner som dere vil ha overfor deres egen mor, deres egen søster eller deres egen datter!'
Dette er grunnen, store konge, dette er årsaken til at en ung munk som ikke er mer enn en unggutt, som er i sin ungdoms beste alder og som ennå ikke er blitt grå i håret, kan gi avkall på ungdommelige fornøyelser og klarer å føre en fullkomment ren og opphøyd levemåte resten av livet."
"Tankene flakker hit og dit, Bharadvaja. Noen kan kaste begjærlige blikk på sin egen mor, sin egen søster og sin egen datter. Finnes det noen annen grunn, finnes det noen annen årsak til at en ung munk som ikke er mer enn en unggutt, som er i sin ungdoms beste alder og som ennå ikke er blitt grå i håret, kan gi avkall på ungdommelige fornøyelser og klarer å føre en fullkomment ren og opphøyd levemåte resten av livet?"
"Mesteren, arahanten som vet og ser og som har oppnådd fullkommen oppvåkning, har sagt dette, store konge:
‘Hør her, munker! Dere bør betrakte nettopp denne kroppen fra fotsålene til hårspissene og ned igjen, omgitt av huden, fylt av mange slags urenheter: I denne kroppen er det hodehår, kroppshår, negler, tenner, hud, kjøtt, sener, knokler, beinmarg, nyrer, hjerte, lever, mellomgolv, milt, lunger, tarmer, spiserør, magesekk, ekskrementer, galle, slim, puss, blod, svette, fett, tårer, vevsvæske, spytt, snørr, leddvæske og urin.'
Dette er grunnen, store konge, dette er årsaken til at en ung munk som ikke er mer enn en unggutt, som er i sin ungdoms beste alder og som ennå ikke er blitt grå i håret, kan gi avkall på ungdommelige fornøyelser og klarer å føre en fullkomment ren og opphøyd levemåte resten av livet."
"Det er jo lett for en munk som har utviklet observasjon av kroppen, som har utviklet sin etikk, sitt sinn og sin visdom, Bharadvaja. Men det er ikke så lett for den som ikke har utviklet disse tingene. Det kan jo hende at noen som vil betrakte kroppen som uren, kommer fram til at den er ren. Finnes det noen annen grunn, finnes det noen annen årsak til at en ung munk som ikke er mer enn en unggutt, som er i sin ungdoms beste alder og som ennå ikke er blitt grå i håret, kan gi avkall på ungdommelige fornøyelser og klarer å føre en fullkomment ren og opphøyd levemåte resten av livet?"
"Mesteren, arahanten som vet og ser og som har oppnådd fullkommen oppvåkning, har sagt dette, store konge:
‘Hør her, munker! Dere bør vokte sanseportene deres! Når du ser noe med øynene dine, bør du ikke henge deg opp verken i helhetsbildet eller i detaljene. Siden skadelige og usunne sinnstilstander som grådighet eller motvilje kan overvelde den som ikke vokter blikket sitt, bør du sørge for å ha kontroll med hva du ser på. Når du hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker noe med sinnet ditt, bør du ikke henge deg opp verken i helhetsbildet eller i detaljene. Siden skadelige og usunne sinnstilstander som grådighet eller motvilje kan overvelde den som ikke vokter tankene sine, bør du sørge for å ha kontroll med hva han tenker på.'
Dette er grunnen, store konge, dette er årsaken til at en ung munk som ikke er mer enn en unggutt, som er i sin ungdoms beste alder og som ennå ikke er blitt grå i håret, kan gi avkall på ungdommelige fornøyelser og klarer å føre en fullkomment ren og opphøyd levemåte resten av livet."
"Bra, Bharadvaja! Virkelig bra! Dette er sannelig godt sagt av Mesteren, arahanten som vet og ser og som har oppnådd fullkommen oppvåkning. Så dette er grunnen, dette er årsaken til at en ung munk som ikke er mer enn en unggutt, som er i sin ungdoms beste alder og som ennå ikke er blitt grå i håret, kan gi avkall på ungdommelige fornøyelser og klarer å føre en fullkomment ren og opphøyd levemåte resten av livet.
Jeg merker selv at når jeg går inn i palasset mitt uten å vokte på kroppen min, ordene mine eller tankene mine, når jeg gjør dette uten klar oppmerksomhet og uten å passe på sanseportene mine, blir jeg overmannet av begjær. Men når jeg går inn i palasset mitt og vokter på kroppen min, ordene mine og tankene mine, når jeg gjør dette med klar oppmerksomhet og samtidig passer på sanseportene mine, blir jeg ikke overmannet av begjær.
Utmerket, Bharadvaja, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Bharadvaja. Nå tar jeg tilflukt til Mesteren, til læren og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Bharadvaja, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.1.13.5 (35.111) Sona
Sonasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom borgersønnen Sona bort til ham og sa:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Mester?"
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sona. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sona. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå, Sona.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sona. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Sona. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Sona."
4.1.13.6 (35.112) Ghosita
Ghositasutta
En gang da Ananda var i Kosambi, holdt han til i Ghositas park. Da kom husherren Ghosita bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om forskjellige sanseopplevelser, Ananda. Hva har Mesteren sagt om forskjellige sanseopplevelser?"
"Når synssansen, tiltalende former og en synsbevissthet som kan gi behag, opptrer samtidig, oppstår en følelse av behag ut fra denne persepsjonen, husherre. Når synssansen, utiltalende former og en synsbevissthet som kan gi ubehag, opptrer samtidig, oppstår en følelse av ubehag ut fra denne persepsjonen. Når synssansen, former som verken er tiltalende eller utiltalende og en synsbevissthet som verken gir behag eller ubehag, opptrer samtidig, oppstår en følelse av verken behag eller ubehag ut fra denne persepsjonen.
Når hørselssansen ... luktesansen ... smakssansen ... berøringssansen ... sinnet, tiltalende tanker og en sinnsbevissthet som kan gi behag, opptrer samtidig, oppstår en følelse av behag ut fra denne persepsjonen. Når sinnssansen, utiltalende tanker og en sinnsbevissthet som kan gi ubehag, opptrer samtidig, oppstår en følelse av ubehag ut fra denne persepsjonen. Når sinnssansen, tanker som verken er tiltalende eller utiltalende og en sinnsbevissthet som verken gir behag eller ubehag, opptrer samtidig, oppstår en følelse av verken behag eller ubehag ut fra denne persepsjonen. Dette har Mesteren sagt om forskjellige sanseopplevelser, Ghosita."
4.1.13.7 (35.113) Haliddikani
Haliddikanisutta
En gang da Kaccana den store var i Avanti, holdt han til ved den bratte klippen ved Kuraraghara. Da kom husherren Haliddikani bort til ham, hilste høflig og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Mesteren sier at forskjellige persepsjoner oppstår som følge av forskjellige sanseopplevelser, og forskjellige følelser oppstår som følge av forskjellige persepsjoner. Hvordan henger dette sammen?"
"Når en munk ser en synlig form med øyet sitt, og synes at det ser tiltalende ut, opplever han en behagelig synsbevissthet. Ut fra denne persepsjonen oppstår gode følelser. Hvis han ser en synlig form med øyet sitt, og synes at det ser utiltalende ut, opplever han en ubehagelig synsbevissthet. Ut fra denne persepsjonen oppstår vonde følelser. Hvis han ser en synlig form med øyet sitt, og synes at det ser verken tiltalende eller utiltalende ut, opplever han en nøytral synsbevissthet. Ut fra denne persepsjonen oppstår nøytrale følelser.
Når han hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker en tanke og synes den virker tiltalende opplever han en behagelig sinnsbevissthet. Ut fra denne persepsjonen oppstår gode følelser. Hvis han tenker en tanke og synes den virker utiltalende, opplever han en ubehagelig sinnsbevissthet. Ut fra denne persepsjonen oppstår vonde følelser. Hvis han tenker en tanke og synes at den virker verken tiltalende eller utiltalende, opplever han en nøytral sinnsbevissthet. Ut fra denne persepsjonen oppstår nøytrale følelser. Slik oppstår forskjellige persepsjoner som følge av forskjellige sanseopplevelser, og forskjellige følelser oppstår som følge av forskjellige persepsjoner, husherre."
4.1.13.8 (35.114) Nakulapita
Nakulapitasutta
En gang da Mesteren var i bhaggaenes land, holdt han til i Bhesakalalunden i hjorteparken i Susumaragiri. Da kom husherren Nakulapita bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå, Mester?"
"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, husherre. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, involverer han bevisstheten sin i dem. Den som involverer seg, finner ikke den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som ikke finner den endelige indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, husherre. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, involverer han ikke bevisstheten sin i dem. Den som ikke involverer seg, finner den indre ro her og nå. Dette er grunnen, dette er årsaken til at det er noen som finner den endelige indre ro her og nå."
4.1.13.9 (35.115) Lohicca
Lohiccasutta
En gang da Kaccana den store var i Avanti, bodde han i ei hytte i skogen ved Makkarakata. Mange unge brahmaner som var elever av brahmanen Lohicca, var ute i skogen og samlet ved, og de kom bortover mot Kaccanas hytte. De gikk omkring ved hytta og holdt en svare spetakkel, og ropte:
‘Disse snaurakede kvasifilosofene, disse lakeiene, svartingene, denne yngelen fra Vårherres føtter, blir hyllet, respektert, æret og hedret av arbeidsfolk, som også gir dem gaver!"
Kaccana gikk ut av hytta og sa:
"Ikke hold så mye leven, gutter! Jeg skal forklare læren for dere!"
Da ble de unge brahmanene stille, og Kaccana sa disse versene til dem:
"Fortidens brahmaner som husket den gamle visdommen,
hadde en moral og en atferd som ingen kunne klandre.
De voktet sine sanseporter vel
og lot seg ikke overmanne av sinne.
De gledet seg over sannhet og meditasjon,
de brahmanene som husket den gamle visdommen.
Men disse er på villspor med sin resitasjoner.
Beruset av ættestolthet trår de feil.
De lar seg overmanne av sinne og griper til vold
og tar ikke hensyn til verken sterke eller svake.
Treningen til dem som ikke styre
sanseportene sine, er tom og helt uten verdi,
som de skattene en mann finner i drømme.
Trening i faste og i å sove på marken,
tidlige morgenbad og resitasjon av de tre vedaene,
å kle seg i grove skinnplagg og ha langt og flokete hår,
askese, resitasjon av mantraer og utførelse av ritualer,
arrogant og skinnhellig atferd,
å vandre med stav, vask og munnskylling –
dette kjennetegner brahmanene.
Det er slikt de gjør for å vinne alle slags fordeler.
Veien til å oppnå det høyeste er å ha et rent sinn
som er stille og klart i dyp konsentrasjon,
med omtanke for alle levende vesener.
"De unge brahmanene gikk til Lohicca og var misfornøyde og sinte. Da de kom fram til ham, sa de:
"Hør her, læremester! Filosofen Kaccana den store spotter og skjeller ut det som er hellig for brahmanene!"
Brahmanen Lohicca ble misfornøyd og sint over å høre dette, men så tenkte han:
"Det sømmer seg ikke for meg å kritisere og klandre Kaccana den store bare ut fra det disse ungguttene forteller. Jeg får heller gå og spørre ham selv."
Derfor gikk brahmanen Lohicca sammen med de unge brahmanene bort til Kaccana den store. Da han kom fram, hilste han og pratet høflig med ham en stund. Deretter satte han seg ned. Da han hadde satt seg, spurte han:
"Kom det en flokk av elevene mine hit for å samle ved, Kaccana?"
"Det stemmer, brahman."
"Snakket du med dem, Kaccana?"
"Ja, det gjorde jeg."
"Hva var det du sa til dem, Kaccana?"
"Jeg sa følgende, brahman:
"Fortidens brahmaner som husket den gamle visdommen,
hadde en moral og en atferd som ingen kunne klandre.
De voktet sine sanseporter vel
og lot seg ikke overmanne av sinne.
De gledet seg over sannhet og meditasjon,
de brahmanene som husket den gamle visdommen.
Men disse er på villspor med sin resitasjoner.
Beruset av ættestolthet trår de feil.
De lar seg overmanne av sinne og griper til vold
og tar ikke hensyn til verken sterke eller svake.
Treningen til dem som ikke styre
sanseportene sine, er tom og helt uten verdi,
som de skattene en mann finner i drømme.
Trening i faste og i å sove på marken,
tidlige morgenbad og resitasjon av de tre vedaene,
å kle seg i grove skinnplagg og ha langt og flokete hår,
askese, resitasjon av mantraer og utførelse av ritualer,
arrogant og skinnhellig atferd,
å vandre med stav, vask og munnskylling –
dette kjennetegner brahmanene.
Det er slikt de gjør for å vinne alle slags fordeler.
Veien til å oppnå det høyeste er å ha et rent sinn
som er stille og klart i dyp konsentrasjon,
med omtanke for alle levende vesener."
"Du snakker om dem som ikke kan styre sanseportene sine, Kaccana. Hva mener du med dette?"
"Når en person ser noe med øynene sine, brahman, føler han seg tiltrukket av tiltalende former og frastøtt av utiltalende former. Han finner ikke ro, og sinnet hans blir innsnevret. Han oppnår ikke en slik virkelig frigjøring av sinnet gjennom visdom som kan føre til at usunne sinnstilstander tar fullstendig slutt.
Når han hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker, føler han seg tiltrukket av tiltalende tanker og frastøtt av utiltalende tanker. Han finner ikke ro, og sinnet hans blir innsnevret. Han oppnår ikke en slik virkelig frigjøring av sinnet gjennom visdom som kan føre til at usunne sinnstilstander tar fullstendig slutt. På denne måten har han ingen styring på sanseportene sine."
"Bra, Kaccana! Godt sagt! Hvordan kan man da styre sanseportene sine?"
"Når en person ser noe med øynene sine, brahman, føler han seg verken tiltrukket av tiltalende former eller frastøtt av utiltalende former. Han finner ro, og sinnet hans blir ikke innsnevret. Han oppnår en slik virkelig frigjøring av sinnet gjennom visdom som kan føre til at usunne sinnstilstander tar fullstendig slutt.
Når han hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker, føler han seg verken tiltrukket av tiltalende tanker eller frastøtt av utiltalende tanker. Han finner ro, og sinnet hans blir ikke innsnevret. Han oppnår en slik virkelig frigjøring av sinnet gjennom visdom som kan føre til at usunne sinnstilstander tar fullstendig slutt. På den måten har han styring på sanseportene sine."
"Utmerket, Kaccana, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Kaccana. Nå tar jeg tilflukt til Mesteren, til hans lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Kaccana, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever. Kom og besøk min familie på samme måte som du besøker andre legvennfamilier i Makkarakata. Da skal det bli til langvarig glede og nytte for de unge guttene og jentene som hilser Kaccana, som reiser seg for ham og gir ham sitteplass og vann."
4.1.13.10 (35.116) Verahaccani
Verahaccanisutta
En gang da munken Udayi var i Kamandaya, holdt han til i brahmanen Todeyyas mangolund. En ung brahman som var elev av en brahmankvinne av Verahaccani-slekten bodde også der, og han gikk bort til Udayi og snakket høflig med ham. Deretter satte han seg ned ved siden av ham. Udayi gledet, oppmuntret og inspirerte ham med ord om læren. Deretter reiste den unge brahmanen seg, gikk bort til brahmankvinnen av Verahaccani-slekten og sa:
"Vet du hva, frue? Filosofen Udayi underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv."
"Da kan du gå og hilse denne Udayi fra meg og invitere ham til å komme og spise hos meg i morgen."
"Ja vel, frue," svarte den unge brahmanen, gikk tilbake til Udayi og sa:
"Vår lærer, som er brahmankvinne av Verahaccani-slekten, inviterer deg til å komme og spise i morgen."
Udayi samtykket i taushet. Neste morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk dit hvor brahmankvinnen bodde. Da han kom fram, satte han seg på en plass som var gjort klar til ham. Brahmankvinnen av Verahaccani-slekten serverte ham egenhendig og forsynte ham med all slags god mat. Da Udayi var forsynt og hadde vasket bollen og hendene, tok brahmankvinnen på seg sandalene, satte seg på et høyt sete, kastet et slør over hodet sitt og sa:
"Få høre læren, filosof!"
"Det kan det vel bli mulighet for senere, søster," svarte Udayi, reiste seg og gikk.
Neste gang den unge brahmanen besøkte Udayi, ble han også gledet, oppmuntret og inspirert av ord om læren. Deretter reiste den unge brahmanen seg, gikk bort til brahmankvinnen av Verahaccani-slekten og sa:
"Vet du hva, frue? Filosofen Udayi underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv."
"Det var da svært som du roser denne Udayi, gutt! Men da jeg ba ham om å få høre læren, svarte han bare at det kan det vel bli mulighet for senere. Og så reiste han seg og gikk!"
"Det var nok fordi du tok på deg sandalene, satte deg på et høyt sete og kastet et slør over hodet før du ba ham om å få høre læren, frue. Disse filosofene har stor respekt og aktelse for læren."
"Da kan du gå og hilse denne Udayi fra meg og invitere ham til å komme og spise hos meg i morgen."
"Ja vel, frue," svarte den unge brahmanen, gikk tilbake til Udayi og sa:
"Vår lærer, som er brahmankvinne av Verahaccani-slekten, inviterer deg til å komme og spise i morgen."
Udayi samtykket i taushet. Neste morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk dit hvor brahmankvinnen bodde. Da han kom fram, satte han seg på en plass som var gjort klar til ham. Brahmankvinnen av Verahaccani-slekten serverte ham egenhendig og forsynte ham med all slags god mat. Da Udayi var forsynt og hadde vasket bollen og hendene, tok brahmankvinnen av seg sandalene, satte seg på et lavt sete, blottet hodet og sa:
"Hva mener arahantene må være til stede for at det skal oppstå sorg eller lykke, Mester? Og hva mener arahantene må være fraværende for at det skal oppstå sorg eller lykke?"
"Arahantene mener at øyet må være til stede for at det skal oppstå sorg eller lykke. Om ikke øyet er til stede, oppstår verken sorg eller lykke. De mener videre at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet må være til stede for at det skal oppstå sorg eller lykke. Om ikke sinnet er til stede, oppstår verken sorg eller lykke."
"Utmerket, Udayi, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Udayi. Nå tar jeg tilflukt til Mesteren, til hans lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Udayi, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.1.14 Kapitlet i Devadaha
Devadahavagga
4.1.14.1 (35.117) Samtalen i Devadaha
Devadahasutta
En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i en av byene deres som het Devadaha. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Jeg sier ikke at alle munker bør være flittige til å betrakte de seks sansefeltene, munker. Jeg sier heller ikke at ingen munker bør være flittig til å betrakte de seks sansefeltene. Jeg sier at en munk som er en arahant, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, ikke trenger å være flittig til å betrakte de seks sansefeltene. Og hvorfor det? Jo, det er fordi de allerede har praktisert flittig trening, så de er ikke i stand til å falle tilbake.
Men til en munk som er under trening, som ennå ikke har nådd fram til den uovertrufne frigjøring fra alt som binder, men som håper å oppnå dette, sier jeg at han bør være flittig til å betrakte de seks sansefeltene. Og hvorfor? Det er fordi det finnes tiltalende og utiltalende former som øyet kan se. Selv om det stadig oppstår slike persepsjoner, klarer de ikke å binde sinnet. Når sinnet ikke blir bundet, arbeider det videre med urokkelig energi og usvekket oppmerksomhet. Kroppen finner ro og lar seg ikke forstyrre, og sinnet konsentrerer seg på ett punkt. Det er fordi jeg ser denne frukten av flittig trening at jeg sier at denne munken bør være flittig til å betrakte de seks sansefeltene.
Det finnes tiltalende og utiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer som sinnet kan tenke seg. Selv om det stadig oppstår slike persepsjoner, klarer de ikke å binde sinnet. Når sinnet ikke blir bundet, arbeider det videre med urokkelig energi og usvekket oppmerksomhet. Kroppen finner ro og lar seg ikke forstyrre, og sinnet konsentrerer seg på ett punkt. Det er fordi jeg ser denne frukten av flittig trening at jeg sier at denne munken bør være flittig til å betrakte de seks sansefeltene.
4.1.14.2 (35.118) Anledningen
Khanasutta
"Det er heldig for dere, munker, det er virkelig heldig for dere at dere har fått anledning til å leve et opphøyd liv. Jeg har sett de helvetene som kalles de seks sansefeltene. Der vil alt det som øyet ser, framstå som motbydelig, ikke som tiltalende. Det vil framstå som noe ekkelt, som noe man slett ikke ønsker seg, og ikke som noe lekkert man kunne ønske seg. Det samme gjelder for alle lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer og ideer. De vil alle framstå som motbydelig, ikke som tiltalende. De vil framstå som noe ekkelt, som noe man slett ikke ønsker seg, og ikke som noe lekkert man kunne ønske seg. Så det er heldig for dere, munker, det er virkelig heldig for dere at dere har fått anledning til å leve et opphøyd liv.
Jeg har også sett de himmelverdenene som kalles de seks sansefeltene. Der vil alt det som øyet ser, framstå som tiltalende, ikke som motbydelig. Det vil framstå som noe lekkert man kunne ønske seg, og ikke som noe ekkelt som man slett ikke ønsker seg. Det samme gjelder for alle lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer og ideer. De vil alle framstå som tiltalende, ikke som motbydelig. Det vil framstå som noe lekkert man kunne ønske seg, og ikke som noe ekkelt som man slett ikke ønsker seg. Så det er heldig for dere, munker, det er virkelig heldig for dere at dere har fått anledning til å leve et opphøyd liv.
4.1.14.3 (35.119) Den første teksten om tiltalende former
Pathamaruparamasutta
"Guder og mennesker setter pris på synlige former, munker. De fryder og gleder seg over synlige former. Men de synes det gjør vondt når de synlige formene forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt. Guder og mennesker setter pris på lyder. De fryder og gleder seg over lyder. Men de synes det gjør vondt når lydene forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt. Guder og mennesker setter pris på lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer. De fryder og gleder seg over ideer. Men de synes det gjør vondt når ideene forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt.
Men en arahant, en som har nådd fram til fullkommen oppvåkning og som har kommet fram til sannheten, ser hvordan synlige former oppstår og blir borte igjen. Dette ser han som det er. Han ser fordelene og ulempene ved dem, og han ser hvordan han skal fri seg fra dem. Han verken fryder eller gleder seg over synlige former. Den som har kommet fram til sannheten, er tilfreds med at de forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt. Han verken fryder eller gleder seg over lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer. Den som har kommet fram til sannheten, er tilfreds med at de forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt."
Slik talte Mesteren, og han la til disse versene:
"Så lenge man kan si at tiltalende og behagelige
former, lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer
eksisterer, omtales de som lykke av guder og mennesker.
Når de tar slutt og blir borte, omtales de som sorg.
De edle regner det som lykke,
når jeg-forestillingene tar slutt.
De ser motsatt på saken,
av hva resten av verden gjør.
Det som andre sier er lykke,
sier de edle er sorg.
Det som andre sier er sorg,
sier de edle er lykke.
Se! Dette er en lære som er vanskelig å forstå,
og de som mangler visdom, blir forvirret.
De er som blinde menn omhyllet av mørke,
og de er ikke i stand til å se noe som helst.
Men de vise ser det tydelig. De ser lyset.
Tosker ser ikke sannheten
selv om den står like for nesa deres.
De er overveldet av lengsel etter ny tilblivelse.
Det er ikke lett å våkne til sannheten
for dem som ligger under for Mara.
Hvem andre enn de edle, som ikke har forurensninger i sinnet,
klarer å vandre veien til oppvåkning og indre fred?"
4.1.14.4 (35.120) Den andre teksten om tiltalende former
Dutiyaruparamasutta
"Guder og mennesker setter pris på synlige former, munker. De fryder og gleder seg over synlige former. Men de synes det gjør vondt når de synlige formene forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt. Guder og mennesker setter pris på lyder. De fryder og gleder seg over lyder. Men de synes det gjør vondt når lydene forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt. Guder og mennesker setter pris på lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer. De fryder og gleder seg over ideer. Men de synes det gjør vondt når ideene forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt.
Men en arahant, en som har nådd fram til fullkommen oppvåkning og som har kommet fram til sannheten, ser hvordan synlige former oppstår og blir borte igjen. Dette ser han som det er. Han ser fordelene og ulempene ved dem, og han ser hvordan han skal fri seg fra dem. Han verken fryder eller gleder seg over synlige former. Den som har kommet fram til sannheten, er tilfreds med at de forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt. Han verken fryder eller gleder seg over lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer. Den som har kommet fram til sannheten, er tilfreds med at de forandrer seg, mister sin tiltrekning og tar slutt."
4.1.14.5 (35.121) Den første teksten om at det ikke er deres
Pathamanatumhakamsutta
"Slipp taket i det som ikke tilhører dere, munker. Når dere klarer å slippe taket, blir det til nytte og glede for dere. Og hva er det som ikke tilhører dere? Øyet tilhører ikke dere, munker, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere.
Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet tilhører ikke dere, så slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere. Ideene tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.
Det er som om en mann skulle samle sammen greiner, kvister, stilker og løv her i Jetalunden og bære det bort eller brenne det. Ville dere da tenke som så:
‘Det er oss han bærer bort, det er oss han brenner!'"?
"Nei, Mester."
"Hvorfor ikke?"
"Dette er jo ikke oss, det er ikke noe som tilhører oss, Mester."
"På samme måte er også øyet og det andre jeg nevnte over, noe som ikke tilhører dere, munker. Slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere."
4.1.14.6 (35.122) Den andre teksten om at det ikke er deres
Dutiyanatumhakamsutta
"Slipp taket i det som ikke tilhører dere, munker. Når dere klarer å slippe taket, blir det til nytte og glede for dere. Og hva er det som ikke tilhører dere? Synlige former tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.
Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer tilhører ikke dere, så slipp taket i dem. Når dere slipper taket i dem, blir det til nytte og glede for dere.
Det er som om en mann skulle samle sammen greiner, kvister, stilker og løv her i Jetalunden og bære det bort eller brenne det. Ville dere da tenke som så:
‘Det er oss han bærer bort, det er oss han brenner!'"?
"Nei, Mester."
"Hvorfor ikke?"
"Dette er jo ikke oss, det er ikke noe som tilhører oss, Mester."
"På samme måte er også synlige former og det andre jeg nevnte over, noe som ikke tilhører dere, munker. Slipp taket i det. Når dere slipper taket i det, blir det til nytte og glede for dere."
4.1.14.7 (35.123) Alt i vårt indre er oppstått ut fra forgjengelige årsaker
Ajjhattaniccahetusutta
"Øyet er forgjengelig, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at øyet oppstår, så er også den forgjengelig. Hvordan skal vel øyet kunne være evig, når det er oppstått ut fra forgjengelige årsaker? Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at sinnet oppstår, så er også den forgjengelig. Hvordan skal vel sinnet kunne være evig, når det er oppstått ut fra forgjengelige årsaker?
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.14.8 (35.124) Alt i vårt indre er oppstått ut fra utilfredsstillende årsaker
Ajjhattadukkhahetusutta
"Øyet er utilfredsstillende, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at øyet oppstår, så er også den utilfredsstillende. Hvordan skal vel øyet kunne være tilfredsstillende, når det er oppstått ut fra utilfredsstillende årsaker? Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er utilfredsstillende. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at sinnet oppstår, så er også den utilfredsstillende. Hvordan skal vel sinnet kunne være tilfredsstillende, når det er oppstått ut fra utilfredsstillende årsaker?
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.14.9 (35.125) Alt i vårt indre er oppstått ut fra årsaker vi ikke eier
Ajjhattanattahetusutta
"Øyet er noe vi ikke eier, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at øyet oppstår, så er også den noe vi ikke eier. Hvordan skal vel øyet kunne være noe vi eier, når det er oppstått ut fra årsaker vi ikke eier? Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er noe vi ikke eier. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at sinnet oppstår, så er også den noe vi ikke eier. Hvordan skal vel sinnet kunne være noe vi eier, når det er oppstått ut fra årsaker vi ikke eier?
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.14.10 (35.126) Alt i det ytre er oppstått fra forgjengelige årsaker
Bahiraniccahetusutta
"Synlige former er forgjengelige, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at synlige former oppstår, så er også den forgjengelig. Hvordan skal vel synlige former kunne være evige, når de er oppstått ut fra forgjengelige årsaker? Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer er forgjengelige. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at ideer oppstår, så er også de forgjengelige. Hvordan skal vel ideer kunne være evige, når de er oppstått ut fra forgjengelige årsaker?
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.14.11 (35.127) Alt i det ytre er oppstått ut fra utilfredsstillende årsaker
Bahiradukkhahetusutta
"Synlige former er utilfredsstillende, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at synlige former oppstår, så er også den utilfredsstillende. Hvordan skal vel synlige former kunne være tilfredsstillende, når de er oppstått ut fra utilfredsstillende årsaker? Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer er utilfredsstillende. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at ideer oppstår, så er også de utilfredsstillende. Hvordan skal vel ideer kunne være evige, når de er oppstått ut fra forgjengelige årsaker?
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.14.12 (35.128) Alt i vårt indre er oppstått ut fra årsaker vi ikke eier
Ajjhattanattahetusutta
"Synlige former er noe vi ikke eier, munker. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at synlige former oppstår, så er også den noe vi ikke eier. Hvordan skal vel synlige former kunne være noe vi eier, når de er oppstått ut fra årsaker vi ikke eier? Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer er noe vi ikke eier. Uansett hvilken årsak eller betingelse som ligger til grunn for at sinnet oppstår, så er også den noe vi ikke eier. Hvordan skal vel sinnet kunne være noe vi eier, når det er oppstått ut fra årsaker vi ikke eier?
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.15 Kapitlet om nytt og gammelt
Navapuranavagga
4.1.15.1 (35.129) Avslutning av handlinger
Kammanirodhasutta
"Jeg skal lære dere om gamle og nye handlinger, munker, og jeg skal lære dere hvordan handlinger blir avsluttet og veien til å avslutte handlinger. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare dette.
Hva menes med gamle handlinger? Øyet bør betraktes som et produkt av tidligere handlinger. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet bør betraktes som et produkt av tidligere handlinger, munker. Det er dette som menes med gamle handlinger.
Hva menes med nye handlinger, munker? Det er handlinger du utfører akkurat nå, enten med kropp, tale eller sinn. Det er dette som menes med nye handlinger.
Hva menes med å avslutte handlinger? Det å avslutte handlinger med kropp, tale eller sinn og nå fram til frihet, kalles å avslutte handlinger, munker.
Hvordan er veien som fører fram til å avslutte handlinger? Det er den edle åttedelte veien som består av rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette kalles veien som fører fram til å avslutte handlinger.
Slik har jeg forklart dere om gamle og nye handlinger, om hvordan handlinger blir avsluttet og veien til å avslutte handlinger. Nå har jeg gjort alt det som en lærer kan gjøre for dere, munker, fordi jeg har medfølelse med dere og gjerne vil at dere skal få det godt. Her er det trær dere kan sitte under, og her er det rom dere kan meditere i. Begynn derfor å meditere og ikke vær dovne, så dere ikke skal angre det senere. Det er det rådet jeg vil gi dere."
4.1.15.2 (35.130) Forgjengelighet er til stor hjelp for å finne fred i sinnet
Aniccanibbanasappayasutta
"Jeg skal lære dere noe som er til stor hjelp for å finne fred i sinnet, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare dette.
En munk betrakter øyet som forgjengelig. Han betrakter også synlige former, synsbevissthet og synspersepsjon som forgjengelig. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, betrakter han også som forgjengelige. Han betrakter øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet som forgjengelig. Han betrakter også tanker, sinnsbevissthet og sinnspersepsjon som forgjengelig. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, betrakter han også som forgjengelige. Dette er noe som er til stor hjelp for å finne fred i sinnet, munker."
4.1.15.3 (35.131) Det som er utilfredsstillende, er til stor hjelp for å finne fred i sinnet
Dukkhanibbanasappayasutta
"Jeg skal lære dere noe som er til stor hjelp for å finne fred i sinnet, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare dette.
En munk betrakter øyet som utilfredsstillende. Han betrakter også synlige former, synsbevissthet og synspersepsjon som utilfredsstillende. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, betrakter han også som utilfredsstillende. Han betrakter øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet som utilfredsstillende. Han betrakter også tanker, sinnsbevissthet og sinnspersepsjon som utilfredsstillende. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, betrakter han også som utilfredsstillende. Dette er noe som er til stor hjelp for å finne fred i sinnet, munker."
4.1.15.4 (35.132) Det som ikke er vårt eget, er til stor hjelp for å finne fred i sinnet
Anattanibbanasappayasutta
"Jeg skal lære dere noe som er til stor hjelp for å finne fred i sinnet, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare dette.
En munk betrakter øyet som noe som ikke er hans eget. Han betrakter også synlige former, synsbevissthet og synspersepsjon som noe som ikke er hans eget. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjonen, betrakter han også som noe som ikke er hans eget. Han betrakter øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet som noe som ikke er hans eget. Han betrakter også tanker, sinnsbevissthet og sinnspersepsjon som noe som ikke er hans eget. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, betrakter han også som noe som ikke er hans eget. Dette er noe som er til stor hjelp for å finne fred i sinnet, munker."
4.1.15.5 (35.133) Veien til å finne fred i sinnet
Nibbanasappayapatipadasutta
"Jeg skal lære en metode som er til stor hjelp for å finne fred i sinnet, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare dette. Hva mener dere om dette, munker: er øyet varig eller uvarig?"
"Uvarig, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er synlige former ... synsbevissthet ... synspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av synspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ... sinnsbevissthet ... sinnspersepsjon ... de gode, vonde eller nøytrale følelsene som oppstår som følge av sinnspersepsjon, varige eller uvarige?"
"Uvarige, Mester."
"Det som er uvarig, gir det sorg eller glede?"
"Sorg, Mester."
"Men det som gir sorg og som er uvarig og forgjengelig av natur, er det fornuftig å si at ‘dette er mitt', ‘dette er meg', ‘dette er mitt jeg'?"
"Nei, Mester."
"Når den edles elev ser dette, binder han seg ikke lenger til øyet, øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette."
4.1.15.6 (35.134) Lærer og elev
Antevasikasutta
"Det opphøyde liv bør praktiseres uten å bo sammen med noen elev eller lærer, munker. En munk som bor sammen med en elev eller med en lærer, har det ikke godt. Men en munk som ikke bor sammen med noen elev eller noen lærer, har det godt. Hva vil det si at en munk som ikke bor sammen med noen elev eller noen lærer, har det godt, munker?
Det er når en munk ser en synlig form med øyet sitt, og det oppstår skadelige og usunne sinnstilstander, minner og bindinger. Disse skadelige og usunne sinnstilstandene bor sammen med ham i hans indre. Da sier vi at han bor sammen med en elev. Disse skadelige og usunne sinnstilstandene tar også styringen over ham. Da sier vi at han bor sammen med en lærer.
Det er når en munk videre hører ... lukter ... smaker ... tenker en tanke med sinnet sitt, og det oppstår skadelige og usunne sinnstilstander, minner og bindinger. Disse skadelige og usunne sinnstilstandene bor sammen med ham i hans indre. Da sier vi at han bor sammen med en elev. Disse skadelige og usunne sinnstilstandene tar også styringen over ham. Da sier vi at han bor sammen med en lærer. Derfor kan vi si at en munk som bor sammen med en elev eller noen lærer, ikke har det godt, munker.
Hva vil det si at en munk som ikke bor sammen med noen elev eller noen lærer, har det godt, munker? Det er når en munk ser en synlig form med øyet sitt, uten at det oppstår skadelige og usunne sinnstilstander, minner og bindinger. Da finnes det ingen skadelige og usunne sinnstilstander som bor sammen med ham i hans indre. Da sier vi at han ikke bor sammen med en elev. Da finnes det heller ingen skadelige og usunne sinnstilstander som tar styringen over ham. Da sier vi at han ikke bor sammen med en lærer.
Det er når en munk videre hører ... lukter ... smaker ... tenker en tanke med sinnet sitt, uten at det oppstår skadelige og usunne sinnstilstander, minner og bindinger. Da finnes det ingen skadelige og usunne sinnstilstander som bor sammen med ham i hans indre. Da sier vi at han ikke bor sammen med en elev. Da finnes det heller ingen skadelige og usunne sinnstilstander som tar styringen over ham. Da sier vi at han ikke bor sammen med en lærer. Det er dette som menes med at en munk som ikke bor sammen med noen elev eller lærer, har det godt.
Den som ikke bor sammen med noen elev eller lærer, lever det opphøyde liv, munker. En munk som bor sammen med en elev eller med en lærer, har det ikke godt. Men en munk som ikke bor sammen med noen elev eller noen lærer, har det godt.
4.1.15.7 (35.135) Hva er hensikten?
Kimatthiyabrahmacariyasutta
"Hvis noen omvandrende filosofer som følger andre læremestere, skulle spørre dere hva som er hensikten med å leve det opphøyde liv i samsvar med filosofen Gotamas lære, kan dere svare dem slik, munker:
‘Vi følger Mesterens lære for å oppnå full forståelse av det som er utilfredsstillende.'
Hvis de deretter spør hva det er som er utilfredsstillende, og som dere altså følger Gotamas lære for å forstå, kan dere svare dem slik:
‘Øyet er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Synlige former er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Synsbevisstheten er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Synspersepsjon er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. ideer er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Sinnsbevisstheten er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Sinnspersepsjon er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Gode, vonde eller nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er utilfredsstillende. Det er for å forstå dette at vi følger Mesterens lære. Dette er altså det som er utilfredsstillende, og som vi følger Mesterens lære for å forstå fullt ut.'
Slik kan dere besvare et slikt spørsmål, munker.
4.1.15.8 (35.136) Det finnes en metode
Atthinukhopariyayasutta
"Finnes det en metode, munker, som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører av andre, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"
"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."
"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Det finnes en metode, munker, som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Og hvordan er denne metoden?
Hvis det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du ser en form med øyet, da vet du at du har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Hvis det ikke oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du ser en form med øyet, da vet du at du ikke har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Når det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, eller det at det ikke finnes begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, og du ser dette som det er – er da det noe som er basert på tro? Er det basert på hva du hører av andre? Eller er det basert på resonnementer, synsing eller spekulasjoner?"
"Nei, Mester, det er det ikke."
"Eller er det noe du ser og erkjenner med din egen forstand?"
"Det er det, Mester."
"Dette er den metoden som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Og den samme metoden anvender du på lyder du hører med øret, smaker du kjenner med tunga, dufter du kjenner med nesa, berøringer du kjenner mot kroppen og tanker som oppstår i sinnet.
Hvis det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du opplever noen av disse inntrykkene, da vet du at du har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Hvis det ikke oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du opplever disse inntrykkene, da vet du at du ikke har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Når det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, eller det at det ikke finnes begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, og du ser dette som det er – er da det noe som er basert på tro? Er det basert på hva du hører av andre? Eller er det basert på resonnementer, synsing eller spekulasjoner?"
"Nei, Mester, det er det ikke."
"Eller er det noe du ser og erkjenner med din egen forstand?"
"Det er det, Mester."
"Dette er den metoden som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.15.9 (35.137) Sanser
Indriyasampannasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så sa han:
"Man snakker om forstå sansene fullt ut, Mester. Hva vil det si å forstå sansene fullt ut?"
"Hvis en munk ser hvordan synssansen oppstår og blir borte, binder han seg ikke lenger til synssansen. Hvis han ser hvordan hørselsansen ... luktesansen ... smaksansen ... berøringssansen ... sinnssansen oppstår og blir borte, binder han seg ikke lenger til sinnssansen. Når han ikke binder seg til noe av dette lenger, kjølner lidenskapene, og når lidenskapene kjølner, blir han fri. Med friheten følger erkjennelse av frihet, og han vet at det ikke oppstår noe nytt, fullført er det opphøyde liv, gjort er det som skulle gjøres og det blir ikke mer etter dette. På den måten forstår han sansene fullt ut."
4.1.15.10 (35.138) En som forklarer læren
Dhammakathikapucchasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så sa han:
"Man snakker om dem som forklarer læren, Mester. Hva vil det si å være en som forklarer læren?"
"Den som forklarer læren om hvordan man ikke binder seg til synssansen, men lar lidenskapene kjølne, kan med rette sies å være en som forklarer læren. Den som klarer å la være å binde seg til synssansen, og som lar lidenskapene kjølne, kan med rette sies å være en som følger læren i stort og smått. Den som virkelig har klart å la være å binde seg til synssansen, og som har latt lidenskapene kjølne, kan med rette sies å være en som har innsett sannheten og nådd fram til nibbana.
Den som forklarer læren om hvordan man ikke binder seg til hørselsansen ... luktesansen ... smaksansen ... berøringssansen ... sinnssansen,men lar lidenskapene kjølne, kan med rette sies å være en som forklarer læren. Den som klarer å la være å binde seg til sinnssansen, og som lar lidenskapene kjølne, kan med rette sies å være en som følger læren i stort og smått. Den som virkelig har klart å la være å binde seg til sinnssansen, og som har latt lidenskapene kjølne, kan med rette sies å være en som har innsett sannheten og nådd fram til nibbana."
4.1.16 Kapitlet om å slippe taket i nytelsen
Nandikkhayavagga
4.1.16.1 (35.139) Om å slippe taket i indre nytelse
Ajjhattanandikkhayasutta
"Når en munk betrakter det forgjengelige øyet som forgjengelig, har han rett syn. Når han har rett syn, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring.
Når en munk betrakter det forgjengelige øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet som forgjengelig, har han rett syn. Når han har rett syn, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring."
4.1.16.2 (35.140) Om å slippe taket i ytre nytelse
Bahiranandikkhayasutta
"Når en munk betrakter forgjengelige synlige former som forgjengelige, har han rett syn. Når han har rett syn, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring.
Når en munk betrakter forgjengelige lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som forgjengelige, har han rett syn. Når han har rett syn, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring."
4.1.16.3 (35.141) Indre nytelser er forgjengelige
Ajjhattaniccanandikkhayasutta
"Hvis dere ser nærmere på øyet, munker, vil dere innse at det faktisk er forgjengelig. Når en munk ser nærmere på øyet og innser at det faktisk er forgjengelig, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring.
Når en munk betrakter det forgjengelige øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet som forgjengelig, har han rett syn. Når han har rett syn, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring."
4.1.16.4 (35.142) Ytre nytelser er forgjengelige
Bahiraniccanandikkhayasutta
"Hvis dere ser nærmere på synlige former, munker, vil dere innse at de faktisk er forgjengelige. Når en munk ser nærmere på synlige former og innser at de faktisk er forgjengelige, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring.
Når en munk betrakter forgjengelige lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som forgjengelige, har han rett syn. Når han har rett syn, slipper han taket. Når han ikke søker nytelse, stilner lidenskapene, og når lidenskapene stilner, søker han ikke nytelse. Når både nytelseslyst og lidenskaper stilner, sier vi at han har funnet full frigjøring."
4.1.16.5 (35.143) I Jivakas mangolund, om konsentrasjon
Jivakambavanasamadhisutta
En gang da Mesteren var i Jivakas mangolund i Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:
"Øv konsentrasjon, munker! Den som øver konsentrasjon, ser tingene som de er. Og hva er det han ser som det er? Han ser som det er at øyet er forgjengelig. Han ser som det er at synlige former er forgjengelige. Han ser som det er at synsbevisstheten er forgjengelig. Han ser som det er at synspersepsjonen er forgjengelig. Og han ser som det er at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, også er forgjengelige.
Han ser som det er at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig. Han ser som det er at tanker er forgjengelige. Han ser som det er at sinnsbevisstheten er forgjengelig. Han ser som det er at sinnspersepsjonen er forgjengelig. Og han ser som det er at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, også er forgjengelige. Så øv konsentrasjon, munker! Den som øver konsentrasjon, ser tingene som de er."
4.1.16.6 (35.144) I Jivakas mangolund, om å øve alene
Jivakambavanapatisallanasutta
En gang da Mesteren var i Jivakas mangolund i Rajagaha, henvendte han seg til munkene og sa:
"Øv mens dere er alene, munker! Den som øver mens han er alene, ser tingene som de er. Og hva er det han ser som det er? Han ser som det er at øyet er forgjengelig. Han ser som det er at synlige former er forgjengelige. Han ser som det er at synsbevisstheten er forgjengelig. Han ser som det er at synspersepsjonen er forgjengelig. Og han ser som det er at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, også er forgjengelige.
Han ser som det er at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig. Han ser som det er at tanker er forgjengelige. Han ser som det er at sinnsbevisstheten er forgjengelig. Han ser som det er at sinnspersepsjonen er forgjengelig. Og han ser som det er at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, også er forgjengelige. Så øv mens dere er alene, munker! Den som øver mens han er alene, ser tingene som de er."
4.1.16.7 (35.145) Samtale med Kotthika om det som er forgjengelig
Kotthikaniccasutta
Munken Kotthika den store gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen."
"Du bør slippe taket i lysten på det som er forgjengelig, Kotthika. Og hva er det som er forgjengelig? Øyet er forgjengelig. Du bør slippe taket i lysten på det. Synlige former er forgjengelige. Du bør slippe taket i lysten på dem. Synsbevisstheten er forgjengelig. Du bør slippe taket i lysten på den. Synspersepsjonen er forgjengelig. Du bør slippe taket i lysten på den. Gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er forgjengelige. Du bør slippe taket i lysten på dem.
Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig. Du bør slippe taket i lysten på det. Tanker er forgjengelige. Du bør slippe taket i lysten på dem. Sinnsbevisstheten er forgjengelig. Du bør slippe taket i lysten på den. Sinnspersepsjonen er forgjengelig. Du bør slippe taket i lysten på den. Gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er forgjengelige. Du bør slippe taket i lysten på dem. Du bør slippe taket i lysten på det som er forgjengelig, Kotthika."
4.1.16.8 (35.146) Samtale med Kotthika om det som er utilfredsstillende
Kotthikadukkhasutta
Munken Kotthika den store gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen."
"Du bør slippe taket i lysten på det som er utilfredsstillende, Kotthika. Og hva er det som er utilfredsstillende? Øyet er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på det. Synlige former er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på dem. Synsbevisstheten er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på den. Synspersepsjonen er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på den. Gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på dem.
Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på det. Tanker er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på dem. Sinnsbevisstheten er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på den. Sinnspersepsjonen er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på den. Gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er utilfredsstillende. Du bør slippe taket i lysten på dem. Du bør slippe taket i lysten på det som er utilfredsstillende, Kotthika."
4.1.16.9 (35.147) Samtale med Kotthika om det som vi ikke eier
Kotthikanattasutta
Munken Kotthika den store gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen."
"Du bør slippe taket i lysten på det som vi ikke eier, Kotthika. Og hva er det vi ikke eier? Øyet er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på det. Synlige former er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på dem. Synsbevisstheten er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på den. Synspersepsjonen er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på den. Gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon, er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på dem.
Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på det. Tanker er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på dem. Sinnsbevisstheten er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på den. Sinnspersepsjonen er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på den. Gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon, er ikke noe vi eier. Du bør slippe taket i lysten på dem. Du bør slippe taket i lysten på det som vi ikke eier, Kotthika."
4.1.16.10 (35.148) Om å kvitte seg med feilaktige synspunkter
Micchaditthipahanasutta
En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan kan den som vet og ser, kvitte seg med feilaktige synspunkter, Mester?"
"Den som ser og vet at øyet er forgjengelig, kvitter seg med feilaktige synspunkter, munk. Den som ser og vet at synlige former er forgjengelige, kvitter seg med feilaktige synspunkter. Den som ser og vet at synsbevisstheten er forgjengelig, kvitter seg med feilaktige synspunkter. Den som ser og vet at synspersepsjonen er forgjengelig, kvitter seg med feilaktige synspunkter. Den som ser og vet at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon er forgjengelige, kvitter seg med feilaktige synspunkter.
Den som ser og vet at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, kvitter seg med feilaktige synspunkter, munk. Den som ser og vet at tanker er forgjengelige, kvitter seg med feilaktige synspunkter. Den som ser og vet at sinnsbevisstheten er forgjengelig, kvitter seg med feilaktige synspunkter. Den som ser og vet at sinnspersepsjonen er forgjengelig, kvitter seg med feilaktige synspunkter. Den som ser og vet at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon er forgjengelige, kvitter seg med feilaktige synspunkter. Slik kan den som vet og ser, kvitte seg med feilaktige synspunkter."
4.1.16.11 (35.149) Om å kvitte seg med personlighetsteorier
Sakkayaditthipahanasutta
En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan kan den som vet og ser, kvitte seg med personlighetsteorier, Mester?"
"Den som ser og vet at øyet er forgjengelig, kvitter seg med personlighetsteorier, munk. Den som ser og vet at synlige former er forgjengelige, kvitter seg med personlighetsteorier. Den som ser og vet at synsbevisstheten er forgjengelig, kvitter seg med personlighetsteorier. Den som ser og vet at synspersepsjonen er forgjengelig, kvitter seg med personlighetsteorier. Den som ser og vet at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon er forgjengelige, kvitter seg med personlighetsteorier.
Den som ser og vet at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, kvitter seg med personlighetsteorier, munk. Den som ser og vet at tanker er forgjengelige, kvitter seg med personlighetsteorier. Den som ser og vet at sinnsbevisstheten er forgjengelig, kvitter seg med personlighetsteorier. Den som ser og vet at sinnspersepsjonen er forgjengelig, kvitter seg med personlighetsteorier. Den som ser og vet at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon er forgjengelige, kvitter seg med personlighetsteorier. Slik kan den som vet og ser, kvitte seg med personlighetsteorier."
4.1.16.12 (35.150) Om å kvitte seg med egoteorier
Attanuditthipahanasutta
En munk kom bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan kan den som vet og ser, kvitte seg med egoteorier, Mester?"
"Den som ser og vet at øyet er forgjengelig, kvitter seg med egoteorier, munk. Den som ser og vet at synlige former er forgjengelige, kvitter seg med egoteorier. Den som ser og vet at synsbevisstheten er forgjengelig, kvitter seg med egoteorier. Den som ser og vet at synspersepsjonen er forgjengelig, kvitter seg med egoteorier. Den som ser og vet at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av synspersepsjon er forgjengelige, kvitter seg med egoteorier.
Den som ser og vet at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig, kvitter seg med egoteorier, munk. Den som ser og vet at tanker er forgjengelige, kvitter seg med egoteorier. Den som ser og vet at sinnsbevisstheten er forgjengelig, kvitter seg med egoteorier. Den som ser og vet at sinnspersepsjonen er forgjengelig, kvitter seg med egoteorier. Den som ser og vet at gode, vonde og nøytrale følelser som oppstår som følge av sinnspersepsjon er forgjengelige, kvitter seg med egoteorier. Slik kan den som vet og ser, kvitte seg med egoteorier."
4.1.17 Kapitlet med seksti oppsummeringer
Satthipeyyalavagga
4.1.17.1 (35.191) Om å slippe taket i lysten på det som er forgjengelig i deg selv
Ajjhattaniccachandasutta
"Slipp taket i lysten på det som er forgjengelig, munker. Og hva er det som er forgjengelig? Øyet er forgjengelig, så slipp taket i lysten på det. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen .... sinnet er forgjengelig, så slipp taket i lysten på det. Slipp taket i lysten på det som er forgjengelig, munker."
4.1.17.2 (35.152) Om å slippe taket i lidenskapen etter det som er forgjengelig i deg selv
Ajjhattaniccaragasutta
"Slipp taket i lidenskapen etter det som er forgjengelig, munker. Og hva er det som er forgjengelig? Øyet er forgjengelig, så slipp taket i lidenskapen etter det. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen .... sinnet er forgjengelig, så slipp taket i lidenskapen etter det. Slipp taket i lidenskapen etter det som er forgjengelig, munker."
4.1.17.3 (35.153) Om å slippe taket i lidenskapelige lyster etter det som er forgjengelig i deg selv
Ajjhattaniccachandaragasutta
"Slipp taket i lidenskapelige lyster etter det som er forgjengelig, munker. Og hva er det som er forgjengelig? Øyet er forgjengelig, så slipp taket i lidenskapelige lyster etter det. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen .... sinnet er forgjengelig, så slipp taket i lidenskapelige lyster etter det. Slipp taket i lidenskapelige lyster etter det som er forgjengelig, munker."
4.1.17.4–6 (35.154) Om å slippe taket i lyster og lidenskaper etter det som er utilfredsstillende i deg selv
Dukkhachandadisutta
"Slipp taket i lysten på det som er utilfredsstillende, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Og hva er det som er utilfredsstillende? Øyet er utilfredsstillende, så slipp taket i lysten på det. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen .... sinnet er utilfredsstillende, så slipp taket i lysten på det. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Slipp taket i lysten på det som er utilfredsstillende, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det."
4.1.17.7–9 (35.155) Om å slippe taket i lyster og lidenskaper etter det i deg selv som du ikke eier
Anattachandadisutta
"Slipp taket i lysten på det du ikke eier, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Og hva er det du ikke eier? Du eier ikke øyet, så slipp taket i lysten på det. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Du eier ikke øret ... nesa ... tunga ... kroppen .... sinnet, så slipp taket i lysten på det. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Slipp taket i lysten på det du ikke eier, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det."
4.1.17.10–12 (35.156) Om å slippe taket i lyster og lidenskaper etter noe forgjengelig utenfor deg selv
Bahiraniccachandadisutta
"Slipp taket i lysten på det som er forgjengelig, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Og hva er det som er forgjengelig? Synlige former er forgjengelige, så slipp taket i lysten på dem. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter dem. Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er forgjengelige, så slipp taket i lysten på dem. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter dem. Slipp taket i lysten på det som er forgjengelig, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det."
4.1.17.13–15 (35.157) Om å slippe taket i lyster og lidenskaper etter noe utilfredsstillende utenfor deg selv
Bahiradukkhachandadisutta
"Slipp taket i lysten på det som er utilfredsstillende, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Og hva er det som er utilfredsstillende? Synlige former er utilfredsstillende, så slipp taket i lysten på dem. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter dem. Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er utilfredsstillende, så slipp taket i lysten på dem. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter dem. Slipp taket i lysten på det som er utilfredsstillende, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det."
4.1.17.16–18 (35.158) Om å slippe taket i lyster og lidenskaper etter noe utenfor deg selv som du ikke eier
Bahiranattachandadisutta
"Slipp taket i lysten på det du ikke eier, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det. Og hva er det du ikke eier? Du eier ikke synlige former, så slipp taket i lysten på dem. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter dem. Du eier ikke lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker, så slipp taket i lysten på dem. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter dem. Slipp taket i lysten på det du ikke eier, munker. Slipp taket i lidenskapen og lidenskapelige lyster etter det."
4.1.17.19 (35.159) Forgjengelig i fortiden
Ajjhattatitaniccasutta
"Øyet var forgjengelig i fortiden ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet var forgjengelig i fortiden. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.20 (35.160) Forgjengelig i framtiden
Ajjhattanagataniccasutta
"Øyet blir forgjengelig i framtiden ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet blir forgjengelig i framtiden. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.21 (35.161) Forgjengelig i nåtiden
Ajjhattapaccuppannaniccasutta
"Øyet er forgjengelig i nåtiden ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig i nåtiden. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.22–24 (35.162) Forgjengelig og utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid
Ajjhattatitadidukkhasutta
"Øyet er utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.25–27 (35.163) Noe du ikke eier i fortid, framtid og nåtid
Ajjhattatitadianattasutta
"Øyet er noe du ikke eier i fortid, framtid og nåtid ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er noe du ikke eier i fortid, framtid og nåtid. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.28–30 (35.164) Det utvendige som forgjengelig i fortid, framtid og nåtid
Bahiratitadianiccasutta
"Synlige former er forgjengelige i fortid, framtid og nåtid ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er forgjengelige i fortid, framtid og nåtid. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.31–33 (35.165) Det utvendige som utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid
Bahiratitadidukkhasutta
"Synlige former er utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.34–36 (35.166) Det utvendige som vi ikke eier i fortid, framtid og nåtid
Bahiratitadianattasutta
"Synlige former er noe vi ikke eier i fortid, framtid og nåtid ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er noe vi ikke eier i fortid, framtid og nåtid. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.37 (35.167) Forgjengelighet i det indre i fortiden
Ajjhattatitayadaniccasutta
"Øyet var forgjengelig i fortiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet var forgjengelig i fortiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.38 (35.168) Forgjengelighet i det indre i framtiden
Ajjhattanagatayadaniccasutta
"Øyet blir forgjengelig i framtiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig i framtiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.39 (35.169) Forgjengelighet i det indre i nåtiden
Ajjhattapaccuppannayadaniccasutta
"Øyet er forgjengelig i nåtiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er forgjengelig i nåtiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.40–42 (35.170) Det som er utilfredsstillende i det indre
Ajjhattatitadiyamdukkhasutta
"Øyet er utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid, munker. Det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet var forgjengelig i fortiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.43–45 (35.171) Det som vi ikke eier i det indre
Ajjhattatitadiyadanattasutta
"Øyet er noe vi ikke eier i fortid, framtid og nåtid, munker. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet var forgjengelig i fortiden, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.46–48 (35.172) Det som er forgjengelig i det ytre
Bahiratitadiyadaniccasutta
"Synlige former er forgjengelige i fortid, framtid og nåtid, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er forgjengelig i fortid, framtid og nåtid, munker. Det som er forgjengelig, er utilfredsstillende, og det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.49–51 (35.173) Det som er utilfredsstillende i det ytre
Bahiratitadiyamdukkhasutta
"Synlige former er utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid, munker. Det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er utilfredsstillende i fortid, framtid og nåtid, munker. Det som er utilfredsstillende, er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.52–54 (35.174) Det vi ikke eier i det ytre
Bahiratitadiyadanattasutta
"Synlige former er noe vi ikke eier og kan kontrollere i fortid, framtid og nåtid, munker. Det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker er noe vi ikke eier og kan kontrollere i fortid, framtid og nåtid, munker. Og det vi ikke eier, bør betraktes som det er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg er, og dette er ikke mitt jeg.' Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.55 (35.175) Forgjengelighet i vårt indre
Ajjhattayatananiccasutta
"Øyet er forgjengelig, munker. Øret, nesa, tunga, kroppen og sinnet er forgjengelig. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.56 (35.176) Utilfredsstillende i vårt indre
Ajjhattayatanadukkhasutta
"Øyet er utilfredsstillende, munker. Øret, nesa, tunga, kroppen og sinnet er utilfredsstillende. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.57 (35.177) Noe vi ikke eier og kan kontrollere i vårt indre
Ajjhattayatananattasutt
"Øyet er noe vi ikke eier og kan kontrollere, munker. Øret, nesa, tunga, kroppen og sinnet er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra øyet ... øret ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.58 (35.178) Forgjengelighet i det ytre
Bahirayatananiccasutta
"Synlige former er forgjengelige, munker. Lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer og tanker er forgjengelige. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra synlige former ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.59 (35.179) Utilfredsstillende i det ytre
Bahirayatanadukkhasutta
"Synlige former er utilfredsstillende, munker. Lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer og tanker er utilfredsstillende. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra synlige former ... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.17.60 (35.180) Noe vi ikke eier og kan kontrollere i det ytre
Bahirayatananattasutta
"Synlige former er noe vi ikke eier og kan kontrollere, munker. Lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer og tanker er noe vi ikke eier og kan kontrollere. Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra synlige former... lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.18 Kapitlet om havet
Samuddavagga
4.1.18.1 (35.181) Den første teksten om havet
Pathamasamuddasutta
"Havet, munker, havet! Vanlige mennesker som ikke har lært noe, snakker om havet, men ikke på samme måte som vi omtaler havet i den edles læresystem. Når de snakker om havet, tenker de på en stor ansamling av vann.
Men det er øyet som er menneskenes hav, munker, og det mottar impulser fra synlige former. Når noen holder ut slike impulser, sier vi at han har krysset øyets hav med dets bølger, virvelstrømmer, uhyrer og monstre. Han er en brahman som har kommet over til den andre siden og står på fast grunn. Det er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet som er menneskenes hav, munker, og det mottar impulser fra tanker og ideer. Når noen holder ut slike impulser, sier vi at han har krysset sinnets hav med dets bølger, virvelstrømmer, uhyrer og monstre. Han er en brahman som har kommet over til den andre siden og står på fast grunn."
Slik talte Mesteren, og han la til dette verset:
"Den som har krysset dette farlige havet
med alle dets bølger, virvler, uhyrer og monstre,
han kjenner skriftene og lever det opphøyde livet.
Vi sier han har kommet til verdens ende og over til den andre siden."
4.1.18.2 (35.182) Den andre teksten om havet
Dutiyasamuddasutta
"Havet, munker, havet! Vanlige mennesker som ikke har lært noe, snakker om havet, men ikke på samme måte som vi omtaler havet i den edles læresystem. Når de snakker om havet, tenker de på en stor ansamling av vann.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Dette kalles hav i den edles disiplin. De fleste i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker har sunket ned i det og sitter fast i det som i en floke, som i et garnvase og som i et sammensurium av siv og gras, slik at de ikke makter å komme seg løs, men havner i ulykke og elendighet.
Det finnes tiltalende lyder som øret kan høre ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Dette kalles hav i den edles disiplin. De fleste i denne verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker har sunket ned i det og sitter fast i det som i en floke, som i et garnvase og som i et sammensurium av siv og gras, slik at de ikke makter å komme seg løs, men havner i ulykke og elendighet."
Slik talte Mesteren, og han la til dette verset:
"Den som har kvittet seg med lidenskap,
hat og vrangforestillinger,
har krysset dette farlige havet
med alle dets bølger, uhyrer og monstre.
Han er fri for bindinger og har beseiret døden.
Han har lagt misnøyen bak seg og skaper ikke noen ny.
Han har nådd målet og vender ikke tilbake.
Dødens fyrste bare ser forvirret på ham, sier jeg."
4.1.18.3 (35.183) Fiskeren
Balisikopamasutta
"Tenk dere en fisker som kaster agnkroken ut på dypt vann, munker. En fisk får øye på agnet og sluker kroken. Dermed rammes den av ulykke og død, og fiskeren kan gjøre som han vil med den.
På samme måte er det seks kroker her i verden, og de fører til ulykke og død for levende vesener. Hvilke seks? Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk nyter disse, ønsker dem velkommen og binder seg til dem, kalles han en som har slukt kroken. Da har han latt Mara få makten og er fanget i Maras snare. Den onde har bundet ham med sine lenker og kan gjøre hva han vil med ham. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk nyter disse, ønsker dem velkommen og binder seg til dem, kalles han en som har slukt kroken. Da har han latt Mara få makten og er fanget i Maras snare. Den onde har bundet ham med sine lenker og kan gjøre hva han vil med ham.
Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk ikke nyter disse, ikke ønsker dem velkommen og ikke binder seg til dem, kalles han en som har brutt over kroken. Da har han ikke latt Mara få makten og er ikke fanget i Maras snare. Den onde har ikke bundet ham med sine lenker og kan ikke gjøre hva han vil med ham. Det finnes tiltalende lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... tanker som sinnet kan tenke, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, munker. Hvis en munk ikke nyter disse, ikke ønsker dem velkommen og ikke binder seg til dem, kalles han en som har brutt over kroken. Da har han ikke latt Mara få makten og er ikke fanget i Maras snare. Den onde har ikke bundet ham med sine lenker og kan ikke gjøre hva han vil med ham.
4.1.18.4 (35.184) Treet med sevje
Khirarukkhopamasutta
"Hvis en munk eller nonne reagerer på synlige former med lidenskap, hat eller vrangforestillinger, og ikke klarer å kvitte seg med denne lidenskapen, dette hatet eller disse vrangforestillingene, vil dette føre til at selv ubetydelige småting vokser slik i sinnet at de dominerer det – for ikke da å snakke om viktige saker. Og hvorfor? Jo det er nettopp fordi lidenskapen, hatet eller vrangforestillingene får lov til å vokse og dominere sinnet.
Hvis en munk eller nonne reagerer på lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer med lidenskap, hat eller vrangforestillinger, og ikke klarer å kvitte seg med denne lidenskapen, dette hatet eller disse vrangforestillingene, vil dette føre til at selv ubetydelige småting vokser slik i sinnet at de dominerer det – for ikke da å snakke om viktige saker. Og hvorfor? Jo det er nettopp fordi lidenskapen, hatet eller vrangforestillingene får lov til å vokse og dominere sinnet.
Det er som om det skulle komme en mann med ei skarp øks og hogge ned et ungt fikentre eller banyantre, munker. Ville han finne noe sevje i dette treet?"
"Ja, Mester."
"Og hvorfor det, munker?"
"Fordi det er sevje der, Mester."
"Nettopp, munker, slik er det. Hvis en munk eller nonne reagerer på synlige former med lidenskap, hat eller vrangforestillinger, og ikke klarer å kvitte seg med denne lidenskapen, dette hatet eller disse vrangforestillingene, vil dette føre til at selv ubetydelige småting vokser slik i sinnet at de dominerer det – for ikke da å snakke om viktige saker. Og hvorfor? Jo det er nettopp fordi lidenskapen, hatet eller vrangforestillingene får lov til å vokse og dominere sinnet.
Hvis en munk eller nonne reagerer på lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer med lidenskap, hat eller vrangforestillinger, og ikke klarer å kvitte seg med denne lidenskapen, dette hatet eller disse vrangforestillingene, vil dette føre til at selv ubetydelige småting vokser slik i sinnet at de dominerer det – for ikke da å snakke om viktige saker. Og hvorfor? Jo det er nettopp fordi lidenskapen, hatet eller vrangforestillingene får lov til å vokse og dominere sinnet.
Hvis derimot en munk eller nonne ikke reagerer på synlige former med lidenskap, hat eller vrangforestillinger, men klarer å kvitte seg med denne lidenskapen, dette hatet eller disse vrangforestillingene, vil dette føre til at selv viktige saker ikke vokser slik i sinnet at de dominerer det – for ikke da å snakke om ubetydelige småting . Og hvorfor? Jo det er nettopp fordi lidenskapen, hatet eller vrangforestillingene ikke får lov til å vokse og dominere sinnet.
Hvis en munk eller nonne ikke reagerer på lyder ... dufter ... smaksinntrykk ... berøringer ... ideer med lidenskap, hat eller vrangforestillinger, men klarer å kvitte seg med denne lidenskapen, dette hatet eller disse vrangforestillingene, vil dette føre til at selv viktige saker ikke vokser slik i sinnet at de dominerer det – for ikke da å snakke om ubetydelige småting . Og hvorfor? Jo det er nettopp fordi lidenskapen, hatet eller vrangforestillingene ikke får lov til å vokse og dominere sinnet."
4.1.18.5 (35.185) Kotthika
Kotthikasutta
En gang var Sariputta og Kotthita den store i hjorteparken Isipatana i Baranasi. En kveld reiste Kotthita seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til Sariputta, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det, min venn Sariputta – er øyet bundet til synlige former, eller er synlige former bundet til øyet? Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet bundet til tankene? Eller er tankene bundet til for sinnet?"
"Nei, min venn Kotthita. Øyet er ikke bundet til synlige former, og synlige former er ikke bundet til øyet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to. Øret er ikke ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er ikke bundet til tankene, og tankene er ikke bundet til sinnet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to.
Det er som om en hvit og en sort okse skulle være bundet sammen med et tau eller et åk. Hvis noen da sier at det er den hvite oksen som er bundet til den sorte, eller at det er den sorte oksen som er bundet til den hvite, ville det da være riktig?"
"Nei, min venn."
"Nettopp. Det er jo ikke den hvite som er bundet til den sorte eller den sorte som er bundet til den hvite. De er bundet sammen av det tauet eller det åket som danner forbindelsen. På samme måte er ikke øyet bundet til synlige former, og synlige former er ikke bundet til øyet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to. Øret er ikke ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er ikke bundet til tankene, og tankene er ikke bundet til sinnet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to.
Hvis derimot øyet hadde vært bundet til synlige former, eller hvis synlige former hadde vært bundet til øyet, ville det ikke ha vært mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på alle misnøye. Men siden øyet ikke er bundet til synlige former, og synlige former ikke er bundet til øyet, fordi bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to, er det mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på all misnøye.
Hvis øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet hadde vært bundet til tankene, eller hvis tankene hadde vært bundet til sinnet, ville det ikke ha vært mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på alle misnøye. Men siden sinnet ikke er bundet til tankene, og tankene ikke er bundet til sinnet , fordi bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to, er det mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på all misnøye.
På denne måten kan man vite at øyet ikke er bundet til synlige former, og synlige former ikke er bundet til øyet, fordi bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to, er det mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på all misnøye. Og man kan vite at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ikke er bundet til tankene, og tankene ikke er bundet til sinnet , fordi bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to, er det mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på all misnøye.
Mesteren har også øyne, min venn, og han ser synlige former. Men han har ikke noe lidenskap og begjær, for Mesteren har et fullkomment frigjort sinn. Han har også ører og han hører lyder. Men han har ikke noe lidenskap og begjær, for Mesteren har et fullkomment frigjort sinn. Han har nese og han kjenner dufter. Men han har ikke noe lidenskap og begjær, for Mesteren har et fullkomment frigjort sinn. Han har tunge og han kjenner smaksinntrykk. Men han har ikke noe lidenskap og begjær, for Mesteren har et fullkomment frigjort sinn. Han har kropp og han kjenner berøringer. Men han har ikke noe lidenskap og begjær, for Mesteren har et fullkomment frigjort sinn. Han har et sinn og han opplever tanker. Men han har ikke noe lidenskap og begjær, for Mesteren har et fullkomment frigjort sinn.
På denne måten kan man vite at øyet ikke er bundet til synlige former, og synlige former ikke er bundet til øyet, fordi bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to, er det mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på all misnøye. Og man kan vite at øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet ikke er bundet til tankene, og tankene ikke er bundet til sinnet , fordi bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to, er det mulig å leve det opphøyde liv som gjør fullstendig slutt på all misnøye.
4.1.18.6 (35.186) Kamabhu
Kamabhusutta
En gang var Ananda og Kamabhu i Ghositaparken i Kosambi. En kveld reiste Kamabhu seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til Ananda, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Hvordan er det, min venn Ananda – er øyet bundet til synlige former, eller er synlige former bundet til øyet? Er øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet bundet til tankene? Eller er tankene bundet til for sinnet?"
"Nei, min venn Kamabhu. Øyet er ikke bundet til synlige former, og synlige former er ikke bundet til øyet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to. Øret er ikke ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er ikke bundet til tankene, og tankene er ikke bundet til sinnet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to.
Det er som om en hvit og en sort okse skulle være bundet sammen med et tau eller et åk. Hvis noen da sier at det er den hvite oksen som er bundet til den sorte, eller at det er den sorte oksen som er bundet til den hvite, ville det da være riktig?"
"Nei, min venn."
"Nettopp. Det er jo ikke den hvite som er bundet til den sorte eller den sorte som er bundet til den hvite. De er bundet sammen av det tauet eller det åket som danner forbindelsen. På samme måte er ikke øyet bundet til synlige former, og synlige former er ikke bundet til øyet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to. Øret er ikke ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er ikke bundet til tankene, og tankene er ikke bundet til sinnet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to.
4.1.18.7 (35.187) Udayi
Udayisutta
En gang var Ananda og Udayi Ghositaparken i Kosambi. En kveld reiste Udayi seg fra sin ensomme meditasjon, gikk bort til Ananda, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Siden Mesteren jo med mange eksempler har forklart og analysert denne kroppen og påvist at det ikke er noe selv i den, går det an å analysere og forklare bevisstheten på samme måte og påvise at det ikke er noe selv i den, heller?"
"Ja, på samme måte som Mesteren med mange eksempler har forklart og analysert denne kroppen og påvist at det ikke er noe selv i den, går det an å analysere og forklare bevisstheten på samme måte og påvise at det ikke er noe selv i den, min venn Udayi. Synsbevisstheten oppstår jo ut fra øyet og synlige former, ikke sant?"
"Ja, det gjør den."
"Hvis disse årsakene og betingelsene for at synsbevisstheten oppstår, skulle ta helt og fullstendig slutt, ville vi da kunne registrere noen synsbevissthet?"
"Nei, det ville vi ikke kunne gjøre."
"På denne måten har Mesteren analysert og forklart at det ikke er noe selv i bevisstheten.
Hørselsbevisstheten ... luktebevisstheten ... smaksbevisstheten ... kroppsbevisstheten ... sinnsbevisstheten oppstår jo ut fra sinnet og tanker, ikke sant?"
"Ja, det gjør den."
"Hvis disse årsakene og betingelsene for at sinnsbevisstheten oppstår, skulle ta helt og fullstendig slutt, ville vi da kunne registrere noen sinnsbevissthet?"
"Nei, det ville vi ikke kunne gjøre."
"På denne måten har Mesteren analysert og forklart at det ikke er noe selv i bevisstheten.
Tenk dere videre en mann som er på leting etter fast kjerneved, munker. Han tar en skarp øks og går ut i skogen for å finne fast kjerneved. Der får han øye på et stort banyan-tre som rager høyt til værs. Han hogger det over ved roten, hogger av toppen på det og flår vekk det ytre laget på stammen. Men han finner ingen marg og slett ikke noen kjerneved. På samme måte finner munken ikke noe selv eller noe som tilhører selvet i de seks persepsjonsfeltene. Når han ikke finner noe, binder han seg ikke til noe i verden, og når han ikke binder seg til noe, finner han fullkommen ro i sitt indre. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.18.8 (35.188) Rødglødende
Adittapariyayasutta
"Jeg skal forklare læren for dere ved å sammenligne den med noe som er rødglødende, munker, så hør godt etter.
Hvordan kan læren sammenlignes med noe som er rødglødende?
Det hadde vært bedre om synssansen ble stukket ut med en brennhet og rødglødende stålskalpell, munker, for da ville man ikke ha grepet etter detaljene i synlige former eller synsbevisstheten. Hvis man skulle komme til å dø i det øyeblikket bevisstheten griper etter nytelsen i store eller små detaljer og ikke klarer å slippe taket, fører det til ett av to: Enten blir man gjenfødt i helvete eller som dyr. Jeg har sett denne faren, og derfor sier jeg dette.
Det hadde vært bedre om hørselssansen ble stukket ut med en brennhet og rødglødende ståltråd, munker, for da ville man ikke ha grepet etter detaljene i lyder eller hørselsbevisstheten. Hvis man skulle komme til å dø i det øyeblikket bevisstheten griper etter nytelsen i store eller små detaljer og ikke klarer å slippe taket, fører det til ett av to: Enten blir man gjenfødt i helvete eller som dyr. Jeg har sett denne faren, og derfor sier jeg dette.
Det hadde vært bedre om luktesansen ble skåret bort med en brennhet og rødglødende kniv, munker, for da ville man ikke ha grepet etter detaljene i dufter eller luktebevisstheten. Hvis man skulle komme til å dø i det øyeblikket bevisstheten griper etter nytelsen i store eller små detaljer og ikke klarer å slippe taket, fører det til ett av to: Enten blir man gjenfødt i helvete eller som dyr. Jeg har sett denne faren, og derfor sier jeg dette.
Det hadde vært bedre om smakssansen ble skåret bort med en brennhet og rødglødende barberkniv, munker, for da ville man ikke ha grepet etter detaljene i smaksinntrykk eller smaksbevisstheten. Hvis man skulle komme til å dø i det øyeblikket bevisstheten griper etter nytelsen i store eller små detaljer og ikke klarer å slippe taket, fører det til ett av to: Enten blir man gjenfødt i helvete eller som dyr. Jeg har sett denne faren, og derfor sier jeg dette.
Det hadde vært bedre om kroppssansen ble skåret bort med et brennhett og rødglødende sverd, munker, for da ville man ikke ha grepet etter detaljene i berøringer eller kroppsbevisstheten. Hvis man skulle komme til å dø i det øyeblikket bevisstheten griper etter nytelsen i store eller små detaljer og ikke klarer å slippe taket, fører det til ett av to: Enten blir man gjenfødt i helvete eller som dyr. Jeg har sett denne faren, og derfor sier jeg dette.
Det er bedre å sove, munker. For søvnen er steril for levende vesener, sier jeg. Søvnen produserer ikke noen resultater, for et levende vesen som sover, ligger som i koma. Da oppstår det ingen slike tanker som kan splitte forsamlingen. Jeg har sett denne faren for levende vesener, og derfor sier jeg dette.
Derfor ser den edles elev som har fått opplæring, slik på dette:
La nå være å stikke ut synssansen med en brennhet og rødglødende stålskalpell. Jeg vil heller se det slik: Øyet er forgjengelig, synlige former er forgjengelige, synsbevisstheten er forgjengelig, synspersepsjonen er forgjengelig, og gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av synspersepsjonen, er også forgjengelige.
La nå være å stikke ut hørselssansen med en brennhet og rødglødende ståltråd. Jeg vil heller se det slik: Øret er forgjengelig, lyder er forgjengelige, hørselsbevisstheten er forgjengelig, hørselspersepsjonen er forgjengelig, og gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av hørselspersepsjonen, er også forgjengelige.
La nå være å skjære bort luktesansen med en brennhet og rødglødende kniv. Jeg vil heller se det slik: Nesa er forgjengelig, dufter er forgjengelige, luktebevisstheten er forgjengelig, luktepersepsjonen er forgjengelig, og gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av luktepersepsjonen, er også forgjengelige.
La nå være å skjære bort smakssansen med en brennhet og rødglødende barberkniv. Jeg vil heller se det slik: Tunga er forgjengelig, smaksinntrykk er forgjengelige, smaksbevisstheten er forgjengelig, smakspersepsjonen er forgjengelig, og gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av smakspersepsjonen, er også forgjengelige.
La nå være å skjære bort kroppssansen med et brennhett og rødglødende sverd. Jeg vil heller se det slik: kroppen er forgjengelig, berøringer er forgjengelige, kroppsbevisstheten er forgjengelig, kroppspersepsjonen er forgjengelig, og gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av kroppspersepsjonen, er også forgjengelige.
La nå være å sove. Jeg vil heller se det slik: sinnet er forgjengelig, tanker er forgjengelige, sinnsbevisstheten er forgjengelig, sinnspersepsjonen er forgjengelig, og gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av sinnspersepsjonen, er også forgjengelige.
Når den edles elev har lært mye og innser dette, vender han seg bort fra øyet, han vender seg bort fra synlige former, han vender seg bort fra synsbevisstheten, han vender seg bort fra synspersepsjonen og han vender seg bort fra gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av synspersepsjonen. Han vender seg bort fra øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet. Han vender seg bort fra tanker, fra sinnsbevisstheten, fra sinnspersepsjonen og fra gode, vonde og nøytrale følelser som kan oppstå som følge av sinnspersepsjonen. Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."
4.1.18.9 (35.189) Den første teksten om hender og føtter
Pathamahatthapadopamasutta
"Der det finnes hender, kan man se at ting blir tatt opp og satt ned, munker. Der det finnes føtter, kan man se noen kommer og går. Der det finnes lemmer, kan man se det blir bøyd og strukket. Der det finnes en mage, kan man observere sult og tørst.
På samme måte oppstår gleder og sorger i vårt indre som en følge av synspersepsjon når øyet finnes ... som følge av hørsespersepsjon når øret finnes ... luktepersepsjon når nesa finnes ... smakspersepsjon når tunga finnes ... kroppspersepsjon når kroppen finnes ... oppstår gleder og sorger i vårt indre som en følge av sinnspersepsjon når sinnet finnes.
Der det ikke finnes hender, kan man ikke se at noe blir tatt opp eller satt ned. Der det ikke finnes føtter, kan man ikke se noen komme og gå. Der det ikke finnes lemmer, kan man ikke se noe bli bøyd og strukket. Der det ikke finnes noen mage, kan man ikke observere noen sult og tørst.
På samme måte oppstår ingen gleder og sorger i vårt indre som en følge av synspersepsjon når det ikke finnes noe øye ... som følge av hørsespersepsjon når det ikke finnes noe øre ... luktepersepsjon når nesa ikke finnes ... smakspersepsjon når tunga ikke finnes ... kroppspersepsjon når kroppen ikke finnes ... oppstår ingen gleder og sorger i vårt indre som en følge av sinnspersepsjon når sinnet ikke finnes."
4.1.18.9 (35.190) Den andre teksten om hender og føtter
Dutiyahatthapadopamasutta
"Der det finnes hender, blir ting tatt opp og satt ned, munker. Der det finnes føtter, er det noen som kommer og går. Der det finnes lemmer, er det noe som blir bøyd og strukket. Der det finnes en mage, finnes det sult og tørst.
På samme måte oppstår gleder og sorger i vårt indre som en følge av synspersepsjon når øyet finnes ... som følge av hørsespersepsjon når øret finnes ... luktepersepsjon når nesa finnes ... smakspersepsjon når tunga finnes ... kroppspersepsjon når kroppen finnes ... oppstår gleder og sorger i vårt indre som en følge av sinnspersepsjon når sinnet finnes.
Der det ikke finnes hender, blir ikke noe tatt opp eller satt ned. Der det ikke finnes føtter, er det ingen som kommer og går. Der det ikke finnes lemmer, er det ikke noe som blir bøyd og strukket. Der det ikke finnes noen mage, finnes det ikke sult og tørst.
På samme måte oppstår ingen gleder og sorger i vårt indre som en følge av synspersepsjon når det ikke finnes noe øye ... som følge av hørsespersepsjon når det ikke finnes noe øre ... luktepersepsjon når nesa ikke finnes ... smakspersepsjon når tunga ikke finnes ... kroppspersepsjon når kroppen ikke finnes ... oppstår ingen gleder og sorger i vårt indre som en følge av sinnspersepsjon når sinnet ikke finnes."
4.1.19 Kapitlet om slangen
Asivisavagga
4.1.19.1 (35.191) Lignelsen om slangene
Asivisopamasutta
"Tenk dere fire ildsprutende og uhyre giftige slanger, munker. Så kommer det en mann som gjerne vil leve og som ikke vil dø. Han vil ha det godt og avskyr smerter. Så sier noen til ham:
‘Disse fire slangene er ildsprutende og uhyre giftige, min gode mann. Til bestemte tider må de vekkes, bades og fores, og til bestemte tider må de legges for å sove. Hvis en av disse slangene blir sint på deg, kommer du til å dø eller lide fryktelige smerter. Så hva vil du gjøre nå, min gode mann?'
Mannen blir redd for de fire ildsprutende og uhyre giftige slangene og prøver å rømme i den ene og den andre retningen. Men da sier de til ham:
‘Det er fem mordere som følger i sporet ditt overalt, og de er fast bestemt på å drepe deg så snart de får se deg. Så hva vil du gjøre nå, min gode mann?'
Mannen er redd for de fire ildsprutende og uhyre giftige slangene, og han blir redd for de fem morderne og prøver å rømme i den ene og den andre retningen. Men da sier de til ham:
"Det kommer en sjette mann etter deg, en morderisk innbruddstyv som vekter med sverdet og følger i sporet ditt overalt, og han er fast bestemt på å drepe deg så snart han får se deg. Så hva vil du gjøre nå, min gode mann?'
Mannen er redd for de fire ildsprutende og uhyre giftige slangene, han er redd for de fem morderne, han blir redd for den morderiske innbruddstyven som fekter med sverdet, og han prøver å rømme i den ene og den andre retningen. Han får øye på en tom landsby. Alle husene han ser inn i, står tomme, og det er helt tomt der. Så han prøver å gjemme seg der inne. Men da sier de til ham:
‘Det kommer en flokk røvere for å plyndre denne landsbyen. Så hva vil du nå gjøre, min gode mann?'
Mannen er redd for de fire ildsprutende og uhyre giftige slangene, han er redd for de fem morderne, han er redd for den morderiske innbruddstyven som fekter med sverdet, og han blir redd for røverne, så han prøver å rømme i den ene og den andre retningen. Da får han øye på en stor sjø. Han ser at på denne bredden er det mange redsler og farer, men på den andre siden av sjøen er det trygt og fredelig. Men han har ikke noen båt, og det går ikke noen bru over vannet. Han tar et overblikk over situasjonen, og tenker som så: ‘Enn om jeg samlet sammen noen kvister, greiner og blader, og surret det sammen med siv og laget en flåte? Så kunne jeg legge meg på flåten og kave meg over med hender og føtter til jeg var trygt i land på den andre sida!' Som tenkt, så gjort. Han surrer sammen en flåte og kaver seg over til tryggheten. Nå har brahmanen nådd fram til den andre bredden og står trygt på fast grunn.
Denne lignelsen har jeg laget for å illustrere meningen, munker. Og meningen er denne:
De fire ildsprutende og uhyre giftige slangene står for de fire grunnelementene, som er jordelementet, vannelementet, ildelementet og vindelementet.
De fem morderne står for de fem involveringsgruppene, som er primærsanseinntrykksinvolveringsgruppen, følelseinvolveringsgruppen, identifikasjonsinvolveringsgruppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og bevissthetsinvolveringsgruppen.
Sjettemann, den morderiske innbruddstyven som fekter med sverdet, står for nytelse og lidenskap.
Den tomme landsbyen står for de seks indre sansefeltene. For hvis en lærd, klok og intelligent mann undersøker dem og begynner med øyet, viser det seg at de er tomme, at det ikke er noe der. Det samme finner han om han begynner med øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. De er tomme, det er ikke noe der.
Røverflokken står for de seks ytre sansefeltene. For øyet blir ødelagt av tiltalende synlige former, øret blir ødelagt av tiltalende lyder, nesa blir ødelagt av tiltalende dufter, tunga blir ødelagt av tiltalende smaksinntrykk, kroppen blir ødelagt av tiltalende berøringer og sinnet blir ødelagt av tiltalende ideer.
Den store sjøen står for de fire flodbølgene av nytelser, tilblivelse, teorier og uvitenhet.
Denne bredden med mange redsler og farer står for personligheten, og den andre bredden der det er trygt og fredelig, står for nibbana.
Flåten står for den edle åttedelte veien som består av rett syn, rett hensikt, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.
Å kave seg fram med hender og føtter står for energisk innsatsvilje.
Når brahmanen har nådd fram til den andre bredden og står trygt på fast grunn, står dette for at han er blitt en arahant."
4.1.19.2 (35.192) Lignelsen om vogna
Rathopamasutta
"Når en munk besitter tre egenskaper, har han et sterkt grunnlag for å utslette negative tendenser i sinnet og leve lykkelig her og nå, munker. Hvilke tre? Han vokter sine sanseporter, han spiser med måte og han går inn for å holde seg våken.
| Hvordan vokter munken sine sanseporter? Når han ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer.
Det er som når ei vogn med fullblodshester foran og med en pisk i stativet står klar på flat mark i et veikryss. Så kommer en dyktig hestetrener og stiger opp i vogna. Han griper tøylene i venstre hand og pisken i høyre hand, og så kan han kjøre og svinge akkurat hvor han vil. På samme måte trener munken seg til å ha kontroll over de seks sansene, han trener seg til å temme dem og han trener seg til å beherske dem. På den måten vokter han sine sanseporter.
Hvordan spiser munken med måte? Når munken har tenkt seg godt om, spiser han ikke for fornøyelsens skyld. Han lar være å proppe meg med mat. Han spiser ikke for å se godt ut og bli vakker, men bare for å holde kroppen ved like og holde den frisk så den ikke tar skade, og slik at han kan fortsette treningen av sinnet. Mens han spiser, tenker han at nå slukker han sulten og forhindrer at den oppstår igjen, slik at han kan leve uten plager og problemer.
På samme måte som en mann smører tilstrekkelig salve på et sår for at det skal bli bedre, eller smører en aksel tilstrekkelig slik at den bedre skal frakte et lass, på samme måte tenker en munk seg godt om og spiser ikke for fornøyelsens skyld. Han lar være å proppe seg med mat. Han spiser ikke for å se godt ut og bli vakker, men bare for å holde kroppen ved like og holde den frisk så den ikke tar skade, og slik at han kan fortsette treningen av sinnet. Mens han spiser, tenker han at nå slukker han sulten og forhindrer at den oppstår igjen, slik at han kan leve uten plager og problemer. På den måten spiser munken med måte.
Hvordan går munken inn for å holde seg våken? Når munken på dagtid går fram eller tilbake, eller når han setter seg, renser han sinnet for alt som hindrer. Når munken i første nattevakt går fram eller tilbake, eller når han setter seg, renser han sinnet for alt som hindrer. Når munken i andre nattevakt legger seg ned i løvestilling på høyre side og med den ene foten oppå den andre, øver han oppmerksomhet og klar forståelse og tenker på at han skal stå opp igjen. Når munken i siste nattevakt går fram eller tilbake, eller når han setter seg, renser han sinnet for alt som hindrer. På den måten går munken inn for å holde seg våken.
Dette er tre egenskaper som gir munken et sterkt grunnlag for å utslette negative tendenser i sinnet og leve lykkelig her og nå, munker."
4.1.19.3 (35.193) Lignelsen om skilpadda
Kummopamasutta
"Det var en gang ei skilpadde med kraftig skall som lette etter mat langs en elvebredd. Samtidig gikk det også en sjakal og lette etter mat der. Skilpadda fikk øye på sjakalen allerede på langt hold og så at den var på jakt etter mat. Derfor trakk den hodet og de fire beina inn under skallet sitt og ble liggende stille uten å si noe. Sjakalen hadde også fått øye på skilpadda, så den gikk bort til den, lusket rundt den og tenkte at så snart skilpadda stakk et av lemmene ut fra skallet, skulle den gripe fatt i det og spise det. Men skilpadda stakk ikke noe som helst ut fra skallet, så til slutt ga sjakalen opp og gikk sin vei, siden den ikke fant noen åpning.
På samme måte lusker den onde Mara stadig rundt og ser om han kan finne noen åpning:
‘Kanskje jeg kan finne en åpning hos en av dem gjennom øyet ... øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet?'
Derfor bør dere vokte sanseportene deres hele tiden, munker. Når du ser en synlig form med øyet ditt, griper du ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, går du inn for å passe på den. Du vokter synssansen din vel, og passer godt på. Og likedan når du hører en lyd med øret ditt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når du fornemmer en ide med sinnet, da griper du ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnssansen sin, går du inn for å passe på den. Du vokter sinnssansen din vel, og passer godt på. Og siden dere vokter sanseportene deres, gir også Mara opp og går sin vei, siden han ikke finner noen åpning – som i lignelsen om skilpadda og sjakalen. Slik skilpadda samler sine lemmer under skallet
bør munken samle sine tanker.
Ubundet og uten å skade noen som helst
finner han ro i sinnet og snakker ikke vondt om noen."
4.1.19.4 (35.194) Den første lignelsen om trestammen
Pathamadarukkhandhopamasutta
En gang da Mesteren var i Kosambi ved bredden av elva Ganges, fikk han se en stor trestamme som drev nedover med strømmen. Da han så den, sa han til munkene:
"Ser dere den store trestammen som driver der med strømmen, munker?"
"Ja, Mester. Det gjør vi."
"Hvis denne trestammen ikke setter seg fast på denne bredden og heller ikke på den andre bredden, hvis den ikke synker midt ute i elva, hvis den ikke går på grunn, hvis ingen mennesker tar den og heller ikke noen ikke-mennesker tar den, hvis den ikke går seg fast i en virvelstrøm og hvis den ikke råtner fra innsiden av, kommer den til å drive ut i havet, for den har kurs mot havet og føres mot havet. Og hvorfor? Jo, fordi Ganges renner ut i havet, den har kurs mot havet og føres mot havet.
Slik er det med dere også, munker. Hvis dere ikke setter dere fast på denne bredden og heller ikke på den andre bredden, hvis dere ikke synker midt ute i elva, hvis dere ikke går på grunn, hvis ingen mennesker tar dere og heller ikke noen ikke-mennesker tar dere, hvis dere ikke går dere fast i en virvelstrøm og hvis dere ikke råtner fra innsiden av, kommer dere til å drive ut i nibbana, for dere har kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvorfor? Jo, fordi dere renner ut i nibbana, dere har kurs mot nibbana og føres mot nibbana."
Da Mesteren hadde sagt dette, spurte en av munkene:
"Men hva er denne bredden og hva er den andre bredden, Mester? Hva vil det si å synke midt ute i elva? Hva vil det si å gå på grunn? Hva vil det si at mennesker eller ikke-mennesker tar oss? Hva vil det si å så seg fast i en virvelstrøm og hva vil det si å råtne fra innsiden av?"
"Den andre bredden står for de seks indre sansefeltene, munk, og den andre bredden står for de seks ytre sansefeltene. Å synke midt ute i elva står for nytelser og lidenskap. Å gå på grunn står for å være stolt over ‘jeg er'.
Hva vil det si å bli grepet av mennesker, munk? Det er når man involverer seg i samfunnet, når man gleder seg og sørger sammen med andre, når man er glad med de glade og lider med dem som lider, når man blander seg inn i alle slags prosjekter. Dette er å bli grepet av mennesker.
Hva vil det si å bli grepet av ikke-mennesker, munk? Det er når man lever det opphøyde liv i håp om å bli gjenfødt blant gudene, når man håper at ved å praktisere det opphøyde liv eller ved å overholde visse løfter, ved å praktisere visse ritualer eller askese skal bli gjenfødt som en eller annen gud. Dette er å bli grepet av ikke-mennesker.
Å bli grepet av en virvelstrøm står for de fem formene for sanselige nytelser.
Hva vil det si å råtne fra innsiden av, munk? Det er når en som er umoralsk og henfallen til ondskap og urene handlinger, begår sine ugjerninger i det skjulte. Han later som om han er en munk, men er ingen munk. Han later som om han lever det opphøyde liv, men lever ikke noe opphøyd liv. Han er råtten innvending, full av begjær og har en dårlig karakter. Dette er å råtne fra innsiden av."
Mens Mesteren sa dette, sto gjeteren Nanda i nærheten og hørte på ham. Så utbrøt han:
"Jeg sitter ikke fast på denne bredden og heller ikke på den andre bredden, Mester. Jeg skal ikke synke midt ute i elva og jeg skal ikke gå på grunn. Ingen mennesker eller ikke-mennesker skal ta meg, jeg skal ikke gå meg fast i en virvelstrøm og jeg skal ikke råtne fra innsiden av. Vær så snill å gi meg utgang og opptak (lavere og høyere munkeordinasjon), Mester!"
"Så før kuene hjem til dem som eier dem, Nanda."
"De kommer til å gå hjem av seg selv, for de lengter etter kalvene sine, Mester."
"Bare før kuene hjem til dem som eier dem."
Nanda gjorde som han ble bedt om. Så gikk han tilbake til Mesteren og sa at han hadde ført kuene hjem.
"Vær så snill å gi meg utgang og opptak, Mester!"
Gjeteren Nanda fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Nanda seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Nanda en arahant.
4.1.19.5 (35.195) Den andre lignelsen om trestammen
Dutiyadarukkhandhopamasutta
En gang da Mesteren var i Kimila ved bredden av elva Ganges, fikk han se en stor trestamme som drev nedover med strømmen. Da han så den, sa han til munkene:
"Ser dere den store trestammen som driver der med strømmen, munker?"
"Ja, Mester. Det gjør vi."
"Hvis denne trestammen ikke setter seg fast på denne bredden og heller ikke på den andre bredden, hvis den ikke synker midt ute i elva, hvis den ikke går på grunn, hvis ingen mennesker tar den og heller ikke noen ikke-mennesker tar den, hvis den ikke går seg fast i en virvelstrøm og hvis den ikke råtner fra innsiden av, kommer den til å drive ut i havet, for den har kurs mot havet og føres mot havet. Og hvorfor? Jo, fordi Ganges renner ut i havet, den har kurs mot havet og føres mot havet.
Slik er det med dere også, munker. Hvis dere ikke setter dere fast på denne bredden og heller ikke på den andre bredden, hvis dere ikke synker midt ute i elva, hvis dere ikke går på grunn, hvis ingen mennesker tar dere og heller ikke noen ikke-mennesker tar dere, hvis dere ikke går dere fast i en virvelstrøm og hvis dere ikke råtner fra innsiden av, kommer dere til å drive ut i nibbana, for dere har kurs mot nibbana og føres mot nibbana. Og hvorfor? Jo, fordi dere renner ut i nibbana, dere har kurs mot nibbana og føres mot nibbana."
Da Mesteren hadde sagt dette, spurte munken Kimila:
"Men hva er denne bredden og hva er den andre bredden, Mester? Hva vil det si å synke midt ute i elva? Hva vil det si å gå på grunn? Hva vil det si at mennesker eller ikke-mennesker tar oss? Hva vil det si å så seg fast i en virvelstrøm og hva vil det si å råtne fra innsiden av?"
"Den andre bredden står for de seks indre sansefeltene, Kimila, og den andre bredden står for de seks ytre sansefeltene. Å synke midt ute i elva står for nytelser og lidenskap. Å gå på grunn står for å være stolt over ‘jeg er'.
Hva vil det si å bli grepet av mennesker, Kimila? Det er når man involverer seg i samfunnet, når man gleder seg og sørger sammen med andre, når man er glad med de glade og lider med dem som lider, når man blander seg inn i alle slags prosjekter. Dette er å bli grepet av mennesker.
Hva vil det si å bli grepet av ikke-mennesker, Kimila? Det er når man lever det opphøyde liv i håp om å bli gjenfødt blant gudene, når man håper at ved å praktisere det opphøyde liv eller ved å overholde visse løfter, ved å praktisere visse ritualer eller askese skal bli gjenfødt som en eller annen gud. Dette er å bli grepet av ikke-mennesker.
Å bli grepet av en virvelstrøm står for de fem formene for sanselige nytelser.
Hva vil det si å råtne fra innsiden av, Kimila? Det er når en munk har gjort seg skyldig i en overtredelse som er så fordervelig at det ikke finnes tilgivelse for den. Dette er å råtne fra innsiden av, Kimila."
6.1.19.6 (35.196) Fylt av begjær
Avassutapariyayasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i Nigrodhas park i Kapilavatthu. På den tiden hadde sakyaene nettopp bygd en ny møtesal som ennå ikke var blitt tatt i bruk av noen filosof, asket, brahman eller andre mennesker.
Sakyaene i Kapilavatthu gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så sa de:
"Vi har bygd en ny møtesal som ingen har tatt i bruk ennå, Mester. Vil du være den første som tar den i bruk, Mester? For det vil være oss til langvarig glede og nytte om vi senere kan bruke en møtesal som du var den første til å bruke."
Mesteren samtykket i taushet. Da sakyaene så at Mesteren takket ja til invitasjonen, reiste de seg og tok høflig avskjed med ham. De gikk til møtesalen og ryddet golvet, ordnet med sitteplasser og tente lamper. Så gikk de tilbake og fortalte Mesteren at alt var klart.
Mesteren tok kappe og bolle, og sammen med de andre munkene gikk han til møtesalen. Der vasket han føttene og gikk inn og satte seg ved midtstolpen med ansiktet vendt mot øst. Munkene vasket også føttene og gikk inn og satte seg ved vestveggen bak Mesteren, med ansiktene mot øst. Da sakyaene fra Kapilavatthu hadde vasket føttene sine, gikk de inn og satte seg ved østveggen, med ansiktet vendt vestover mot Mesteren. Så underviste Mesteren sakyaene og gledet, oppmuntret og inspirerte dem med ord om den sanne lære til langt på natt. Men så sa han:
"Det er blitt langt på natt, Gotamaer. Gjør det dere selv mener passer best."
"Ja vel, Mester," svarte sakyaene, reiste seg og tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham, før hver gikk til sitt. Mesteren vendte seg til Moggalana den store og sa:
"Munkene er fortsatt våkne og ser ikke trette ut, Moggalana. Kan ikke du gi dem noen ord om læren? Jeg har vondt i ryggen, så jeg må strekke meg ut litt."
"Det er greit, Mester," svarte Moggalana.
Mesteren brettet kappen i fire og la seg i løvestilling på høyre side, med det ene beinet oppå det andre, og hvilte i oppmerksomhet og klar forståelse med tanken rettet mot å stå opp igjen.
Moggalana vendte seg mot munkene og sa:
"Hør på meg, mine venner."
"Ja vel, min venn," svarte munkene. Og Moggalana sa:
"Jeg vil snakke om begjær, mine venner, om det å bli fylt av begjær. Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."
"Ja vel, min venn," svarte munkene. Og Moggalana sa:
"Hva vil det si å være oversvømmet av begjær? Det er når en munk ser en tiltalende synlig form med øyet og føler begjær etter den, eller når han ser en utiltalende form og føler motvilje mot den, slik at han får tunnellsyn og glemmer å være oppmerksom på kroppen. Da finner han ingen frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som ellers kunne ha hjulpet ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander. Det er når han hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker en tiltalende tanke i sinnet og føler begjær den, eller når han ser en utiltalende form og føler motvilje mot den, slik at han får tunnellsyn og glemmer å være oppmerksom på kroppen. Da finner han ingen frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som ellers kunne ha hjulpet ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander.
Dette er å være oversvømmet av begjær etter synlige former, lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer eller tanker. Hvis Mara kommer bort til en slik person, vil han finne en åpning via øyet, der finner han noe å ta tak i. Eller Mara finner en åpning via øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Der finner han noe å ta tak i.
Det er som ei hytte bygd av tørr ved og med tørt gras eller siv på taket. Hvis en mann skulle komme fra øst med en tent fakkel, ville ilden finne en åpning, den ville finne noe å ta tak i. Det samme ville skje om han kom med fakkelen fra vest, nord eller sør, ovenfra eller nedenfra. Ilden ville finne en åpning, den ville finne noe å ta tak i.
På samme måte er det hvis munken er oversvømmet av begjær etter synlige former, lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer eller tanker. Hvis Mara kommer bort til en slik person, vil han finne en åpning via øyet, der finner han noe å ta tak i. Eller Mara finner en åpning via øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Der finner han noe å ta tak i. I så fall blir munken beseiret av de synlige formene, det er ikke han som beseirer dem. Han blir beseiret av lydene, det er ikke han som beseirer dem. Han blir beseiret av duftene, det er ikke han som beseirer dem. Han blir beseiret av smaksinntrykkene, det er ikke han som beseirer dem. Han blir beseiret av berøringene, det er ikke han som beseirer dem. Han blir beseiret av ideene, det er ikke han som beseirer dem. Dette kalles en munk som er beseiret av synlige former, lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer og ideer. Han er en taper og ikke en vinner, for han er beseiret av skadelige og usunne tilstander som forurenser og skaper ny tilblivelse, som skaper problemer og vonde resultater i form av fødsel, alderdom og død i framtiden. Dette er å være oversvømmet av begjær, mine venner.
Hva vil det si å ikke være oversvømmet av begjær? Det er når en munk ser en tiltalende synlig form med øyet og ikke føler begjær etter den, eller når han ser en utiltalende form og ikke føler motvilje mot den, slik at han fortsatt praktiserer oppmerksomhet på kroppen. Da oppnår han frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som hjelper ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander. Det er når han hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker en tiltalende tanke i sinnet og ikke føler begjær etter den, eller når han ser en utiltalende form og ikke føler motvilje mot den, slik at han fortsatt praktiserer oppmerksomhet på kroppen. Da oppnår han frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som hjelper ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander.
Dette er å ikke være oversvømmet av begjær etter synlige former, lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer eller tanker. Hvis Mara kommer bort til en slik person, vil han ikke finne noen åpning via øyet, der finner han ingenting å ta tak i. Og Mara finner heller ikke noen åpning via øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Der finner han ingenting å ta tak i.
Det er som en sal eller et hus med spisse gavler bygd av solid murstein og med fersk murpuss. Hvis en mann skulle komme fra øst med en tent fakkel, ville ikke ilden finne noen åpning, den ville ikke finne noe å ta tak i. Det samme ville skje om han kom med fakkelen fra vest, nord eller sør, ovenfra eller nedenfra. Ilden ville ikke finne noen åpning, den ville ikke finne noe å ta tak i.
På samme måte er det hvis munken ikke er oversvømmet av begjær etter synlige former, lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer eller tanker. Hvis Mara kommer bort til en slik person, vil han ikke finne noen åpning via øyet, der finner han ingenting å ta tak i. Mara finner heller ikke noen åpning via øret, nesa, tunga, kroppen eller sinnet. Der finner han ingenting å ta tak i. I så fall seirer munken over de synlige formene, det er ikke han som blir beseiret av dem. Han seirer over av lydene, det er ikke han som blir beseiret av dem. Han seirer over av duftene, det er ikke han som blir beseiret blir beseiret av dem. Han seirer over smaksinntrykkene, det er ikke han som blir beseiret av dem. Han seirer over berøringene, det er ikke han som blir beseiret av dem. Han seirer over ideene, det er ikke han som blir beseiret av dem. Dette kalles en munk som seirer over synlige former, lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer og ideer. Han er en vinner og ikke en taper, for han har seiret over skadelige og usunne tilstander som forurenser og skaper ny tilblivelse, som skaper problemer og vonde resultater i form av fødsel, alderdom og død i framtiden. Det er dette som menes med en munk som ikke er oversvømmet av begjær, mine venner."
Nå sto Mesteren opp igjen og sa til Moggalana:
"Bra, Moggalana! Du har gitt en god forklaring på hva det vil si å være oversvømmet av begjær og hva det vil si å ikke være oversvømmet av begjær!"
Slik talte Moggalana den store, og Mesteren godkjente ordene hans. Munkene gledet seg over det Moggalana hadde sagt.
4.1.19.7 (35.197) Utilfredsstillende tilstander
Dukkhadhammasutta
"Når en munk forstår alle utilfredsstillende tilstander som de er, og når han ser hvordan de oppstår og tar slutt, da ser han også sansenytelser som de virkelig er. Når han ser sansenytelser som de virkelig er, da vil ikke sanselige lyster, sanselig begjær, sanselige drifter eller feberaktig lengsel etter sansenytelser finne fotfeste i ham. Da har han så dyp forståelse av hvordan han ferdes ute eller har det hjemme, at skadelige og usunne tilstander av begjær og gremmelse ikke finner fotfeste i ham.
Og hvordan forstår en munk alle utilfredsstillende tilstander som de er, slik at han ser hvordan de oppstår og tar slutt, og slik at han ser sansenytelser som de virkelig er? Når han ser at ‘slik er primærsanseinntrykk, slik oppstår primærsanseinntrykk og slik tar primærsanseinntrykkene slutt; slik er følelser ... slik er identifikasjoner ... slik er reaksjoner ... slik er den skjelnende bevisstheten, slik oppstår den skjelnende bevisstheten og slik tar den skjelnende bevisstheten slutt', da forstår han alle utilfredsstillende tilstander som de er, og når han ser hvordan de oppstår og tar slutt, da ser han også sansenytelser som de virkelig er.
Og hvordan ser han sansenytelsene slik at sanselige lyster, sanselig begjær, sanselige drifter eller feberaktig lengsel etter sansenytelser ikke finner fotfeste i ham?
Han betrakter dem som ei mer enn mannsdyp grop full av trekull som gløder, men som er uten røyk eller flammer. Så kommer det en mann som vil leve, og ikke dø – som vil ha det godt ot ikke vondt. To kraftige karer griper tak i armene hans og sleper ham bort til gropa med trekull. Da vil han vri seg hit og dit. Og hvorfor det? Jo, fordi han vet at hvis han faller ut i gropa med trekull, vil han enten dø eller lide fryktelige smerter. Slik betrakter munken sansenytelsene slik at sanselige lyster, sanselig begjær, sanselige drifter eller feberaktig lengsel etter sansenytelser ikke finner fotfeste i ham.
Og hvordan har han så dyp forståelse av hvordan han ferdes ute eller har det hjemme, at skadelige og usunne tilstander av begjær og gremmelse ikke finner fotfeste i ham?
Det er som om en mann skulle gå inn i et tornekratt, der han er omgitt av torner høyt og lavt, både foran, bak, til høyre og til venstre. Da ville han bevege seg med den største oppmerksomhet så han ikke skulle bli stukket av tornene. På samme måte kalles det som er behagelig og tiltalende her i verden for torner i den edles disiplin.
Når man har innsett dette, bør man også forstå hva det vil si å ta vare på seg selv og hva det vil si å ikke ta vare på seg selv.
Og hva vil det si at man ikke tar vare på seg selv? Det er når en munk ser en tiltalende synlig form med øyet og føler begjær etter den, eller når han ser en utiltalende form og føler motvilje mot den, slik at han får tunnellsyn og glemmer å være oppmerksom på kroppen. Da finner han ingen frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som ellers kunne ha hjulpet ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander. Det er når han hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker en tiltalende tanke i sinnet og føler begjær etter den, eller når han tenker en utiltalende tanke og føler motvilje mot den, slik at han får tunnellsyn og glemmer å være oppmerksom på kroppen. Da finner han ingen frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som ellers kunne ha hjulpet ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander. Det er dette som er å ikke ta vare på seg selv.
Og hva vil det si at man tar vare på seg selv? Det er når en munk ser en tiltalende synlig form med øyet og ikke føler begjær etter den, eller når han ser en utiltalende form og ikke føler motvilje mot den, slik at han er vidsynt og beholder oppmerksomhet på kroppen. Da finner han frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som hjelper ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander som måtte oppstå. Det er når han hører ... lukter ... smaker ... kjenner ... tenker en tiltalende tanke i sinnet og ikke føler begjær etter den, eller når han tenker en utiltalende tanke og ikke føler motvilje mot den, slik at han er vidsynt og beholder oppmerksomhet på kroppen. Da finner han frigjøring av sinnet gjennom visdom, noe som hjelper ham til å bli helt kvitt slike usunne og skadelige sinnstilstander som måtte oppstå. Det er dette som er å ta vare på seg selv.
Det kan nok hende at en munk som ferdes slik ute og hjemme, glemmer å være oppmerksom, slik at det kan oppstå skadelige og usunne forhåpninger som vil prøve å binde ham, og det tar litt tid før han igjen får etablert oppmerksomhet. Men når han får gjort det, kvitter han seg raskt med de usunne tilstandene. Han driver dem ut og gjør ende på dem så de ikke blir værende.
Det er som om en mann skulle la dryppe to eller tre vanndråper ned i ei jerngryte som har stått over ilden en hel dag, munker. Det tar litt tid for dråpene å dryppe, men de fordamper raskt og blir borte på et øyeblikk. Slik er det også når munk som ferdes slik ute og hjemme, glemmer å være oppmerksom, slik at det kan oppstå skadelige og usunne forhåpninger som vil prøve å binde ham, og det tar litt tid før han igjen får etablert oppmerksomhet. Men når han får gjort det, kvitter han seg raskt med de usunne tilstandene. Han driver dem ut og gjør ende på dem så de ikke blir værende.
På samme måte praktiserer munken våken oppmerksomhet når han ferdes ute og hjemme, slik at usunne og skadelige tilstander av grådighet eller motvilje inntreffer. Hvis munken ferdes slik ute og hjemme, kan verken konger eller ministre, kolleger eller venner, slekt eller familie klare å lokke ham med rikdommer og si:
‘Kom nå! Hvorfor skal du slite med den gule kappa? Hvorfor skal gå rundt med glattraket hode og tiggerbolle? Slutt som munk og gled deg over disse rikdommene. Du kan jo gjøre gode gjerninger med dem!'
Hvis en munk ferdes slik ute og hjemme, er det helt utenkelig at han skulle falle fra treningen og vende tilbake til et verdslig liv.
Det er som elva Ganges, munker. Den har fall mot øst, heller mot øst og renner mot øst. Hvis det nå skulle komme en stor flokk mennesker med spader og kurver og prøve å gi Ganges fall mot vest, slik at den skulle helle mot vest og renne mot vest – tror dere de ville klare det?"
"Nei, Mester."
"Og hvorfor ikke?"
"Fordi elva Ganges har fall mot øst, heller mot øst og renner mot øst, Mester. Det er ikke lett å forandre på dette og gi den fall og helning mot vest og få den til å renne mot vest. Disse folkene ville bare slite seg ut til ingen nytte."
"Nettopp, munker. Hvis munken ferdes slik ute og hjemme, kan verken konger eller ministre, kolleger eller venner, slekt eller familie klare å lokke ham med rikdommer og si:
‘Kom nå! Hvorfor skal du slite med den gule kappa? Hvorfor skal gå rundt med glattraket hode og tiggerbolle? Slutt som munk og gled deg over disse rikdommene. Du kan jo gjøre gode gjerninger med dem!'
Hvis en munk ferdes slik ute og hjemme, er det helt utenkelig at han skulle falle fra treningen og vende tilbake til et verdslig liv. Og hvorfor? Det er fordi det er umulig for et sinn som i lang tid har hatt fall og helning mot løsrivelse, å falle tilbake til et verdslig liv."
4.1.19.8 (35.198) Lignelsen om kimsukatreet
Kimsukopamasutta
En munk gikk bort til en annen munk og spurte:
"Hva vil det si at en munk har en helt ren innsikt, min venn?"
"Det er når munken ser som det er hvordan de seks sansefeltene oppstår og går til grunne, min venn. Da har han en helt ren innsikt."
Men munken var ikke fornøyd med svaret, så han gikk bort til en annen munk og spurte:
"Hva vil det si at en munk har en helt ren innsikt, min venn?"
"Det er når munken ser som det er hvordan de fem gruppene av personlighetsfaktorer oppstår og går til grunne, min venn. Da har han en helt ren innsikt."
Men munken var ikke fornøyd med svaret heller, så han gikk bort til en annen munk og stilte ham samme spørsmål. Han fikk dette svaret:
"Det er når munken ser som det er hvordan de fire grunnegenskapene oppstår og går til grunne, min venn. Da har han en helt ren innsikt."
Men munken var fortsatt ikke fornøyd med svaret, så han gikk bort til en annen munk og stilte ham samme spørsmål. Den andre svarte:
"Det er når munken ser som det er at alt som er av en slik natur at det blir til, også er av en slik natur at det tar slutt, min venn. Da har han en helt ren innsikt."
Men munken var fortsatt ikke fornøyd med svaret, så han gikk bort til Mesteren og fortalte ham om hvordan han hadde stilt samme spørsmål til flere munker og hva de hadde svart på spørsmålet hans.
"Men jeg er ikke helt fornøyd med noen av svarene, så derfor har jeg kommet til deg, Mester. Hva vil det si at en munk har helt ren innsikt, Mester?"
"Det som når en mann aldri har sett et kimsukatre, munk. Han går bort til en annen munk som har sett dette treet og spør ham hvordan et kimsukatre ser ut. Den andre svarer da kanskje:
‘Det er svart, min venn. Det ser ut som en forbrent stubbe.'
Dermed forestiller han seg et kimsukatre slik denne mannen har sett det. Men etter en tid blir han ikke fornøyd med det svaret han fikk, så han går bort til en annen og spør hvordan et kimsukatre ser ut. Og denne svarer:
‘Det er rødt, min venn. Det ser ut som et kjøttstykke.'
Dermed forestiller han seg et kimsukatre slik denne mannen har sett det. Men etter en tid blir han ikke fornøyd med det svaret han fikk, så han går bort til en annen og spør hvordan et kimsukatre ser ut. Og denne svarer:
‘Et kimsukatre er uten bark, min venn, og det har bristeferdige skudd som en akasie.'
Dermed forestiller han seg et kimsukatre slik denne mannen har sett det. Men etter en tid blir han ikke fornøyd med det svaret han fikk, så han går bort til en annen og spør hvordan et kimsukatre ser ut. Og denne svarer:
‘Det har tett løvverk og gir god skygge, min venn, akkurat som et fikentre.'
Dermed forestiller han seg et kimsukatre slik denne mannen har sett det. Disse gode menneskene har forklart saken slik hver av dem har sett den med sin rene innsikt.
Tenk deg en av kongens grensefestninger, munk, med kraftige voller og murer, og med seks porter i solide porthvelvinger. I hver port står det en våken, intelligent og påpasselig portvakt som skal holde fremmede ute og bare slippe inn kjente. Så ankommer det et par ilbud fra øst og spør portvakten: ‘Hvor er festningskommandanten?' ‘Han holder til ved torget der fire veier møtes midt inn i festningen, mine herrer,' svarer han. Dermed finner ilbudene fram til kommandanten, avleverer sitt sannferdige budskap og vender deretter tilbake den veien de kom.
Det kommer også et par ilbud fra vest, fra nord og fra sør, og spør portvakten: ‘Hvor er festningskommandanten?' ‘Han holder til ved torget der fire veier møtes midt inn i festningen, mine herrer,' svarer han. Dermed finner ilbudene fram til kommandanten, avleverer sitt sannferdige budskap og vender deretter tilbake den veien de kom.
Denne lignelsen har jeg laget for å gjøre meningen klarere, munk. Og forklaringen på den er slik:
‘Festningen' står for nettopp denne kroppen, munk, som er sammensatt av de fire grunnelementer, født av mor og far, næret av ris og velling, og i følge sin natur utsatt for forandring, forfall, nedsliting, oppløsning og ødeleggelse.
‘Seks porter' står for de seks indre sansefunksjonene.
‘Et par ilbud' står for sinnsro og analytisk innsikt.
‘Festningskommandanten' står for bevisstheten.
‘Torget der fire veier møtes midt inne i festningen' står for de fire grunnelementene, som er jordelementet, vannelementet, ildelementet og vindelementet.
‘Det sannferdige budskapet' står for nibbana.
‘Den veien de kom' står for den edle åttedelte vei, som er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon."
6.1.19.9 (35.199) Lignelsen om harpen og tonen
Vinopamasutta
"Hvis det oppstår begjær, lidenskap, hat, vrangforestillinger eller motvilje i sinnet til en munk eller nonne som en følge av synlige former, lyder, dufter, smaksinntrykk, berøringer eller ideer, bør han eller hun vise det bort, for det fører inn på en vei som er farlig, skummel, skadelig, en jungelvei full av torner, en blindvei og avvei som fører til problemer. Det er bare dårlige mennesker som følger denne veien. Gode mennesker holder seg unna den.
Det er som en kornåker der kornet er modent, munker, men der vaktmannen er lat. Så kommer ei ku ut i åkeren og får lyst på kornet. Den spiser og spiser som i en eneste rus, til den er stappmett. På samme måte vil en vanlig person som ikke har lært noe, velte seg i de fem sansenytelsene som i en eneste rus, uten å være påpasselig.
Det er som en kornåker der kornet er modent, munker, men der vaktmannen er påpasselig. Så kommer ei ku ut i åkeren og får lyst på kornet. Vaktmannen tar et fast grep om mulen og hodet på den, og så lar han den få en omgang med kjeppen før han fører den ut av åkeren. Det samme skjer neste gang kua prøver seg, og likeså tredje gang den kommer. Så uansett om denne kua senere kommer til å streife omkring i landsbyen eller skogen, uansett om den står eller ligger, så kommer den ikke til å gå ut i kornåkeren mer, for den husker kjeppen. På samme måte er det med munken. Selv om sinnet hans blir aldri så sterkt berørt av de seks sanseinntrykkene, vil han stå fast i sitt indre, og han finner ro og konsentrasjon.
Tenk dere en konge som aldri før har hørt lyden av en harpe, munker. Men så får han høre noen spille på harpe, og sier:
‘Hvor kommer disse vakre tonene fra? De er så henrivende skjønne og deilige!'
‘Disse vakre tonene kommer fra en harpe, herre konge,' sier noen til ham.
‘Så gå og hent den harpen til meg,' sier kongen.
De henter harpen til ham, og sier:
‘Her er harpen, herre konge. Det var denne som disse vakre tonene kom fra.'
‘Men det var da ikke den tingen der jeg vil ha!' utbrøt kongen. ‘Hent tonene til meg!'
‘Denne harpen er sammensatt av mange forskjellige deler, herre konge,' sier de til ham. ‘Se, her er kroppen, klangbunnen, halsen, strengene og stemmeskruene. Når en dyktig musiker spiller på harpen, er alle disse delene med på å skape tonen.'
Da grep kongen harpen og knuste den til pinneved. Han kastet flisene på ilden og strødde til slutt asken ut i elven.
‘Denne harpen, hva det nå kan ha vært dere omtalte med et slikt ord, var sannelig en skrøpelig ting,' sa kongen. ‘Den var jo bare til å narre folk med!'
Slik er det også når du undersøker kroppen, følelsene, identifikasjonene, reaksjonene og den skjelnende bevisstheten så grundig som overhodet mulig. Da finner du ikke noe ‘jeg', ‘mitt' eller ‘jeg er' i noe av dette."
4.1.19.10 (35.200) Lignelsen om de seks dyrene
Chappanakopamasutta
"Tenk dere at en mann med kroppen full av råtnende sår skulle gå inn i en jungelsump, munker. Da ville stivt gras og torner gjennombore føttene hans og rive opp sårene på kroppen hans, så han ville bli utsatt for enda større smerter og lidelser.
På samme måte kommer det noen og kritiserer en munk som oppholder seg i skogen eller i landsbyen og sier:
‘Denne munken gjør slik og slik og oppfører seg slik og slik, og derfor er han en uren torn for landsbyen!'
Når han erkjenner at han er en slik torn, bør han vite hva det vil si å ta vare på seg selv og ikke å ta vare på seg selv. Og hvordan tar man ikke vare på seg selv, munker?
Det er når en munk ser en tiltalende synlig form og føler lengsel etter den, eller han ser en motbydelig synlig form og føler avsky for den, slik at han får tunnellsyn og mister oppmerksomheten overfor kroppen. Da oppnår han ikke noen frigjøring av sinnet gjennom visdom, en slik frigjøring som gjør fullstendig slutt på usunne og skadelige sinnstilstander som måtte ha oppstått. Det er når han hører en tiltalende lyd ... kjenner en tiltalende duft ... kjenner en tiltalende smak ... kjenner en tiltalende berøring ... får en tiltalende idé og føler lengsel etter den, eller han får en motbydelig idé og føler avsky for den, slik at han får tunnellsyn og mister oppmerksomheten overfor kroppen. Da oppnår han ikke noen frigjøring av sinnet gjennom visdom, en slik frigjøring som gjør fullstendig slutt på usunne og skadelige sinnstilstander som måtte ha oppstått.
Det er som om en mann skulle fange seks forskjellige dyr som har forskjellige leveområder og som trenger forskjellig slags mat, og tjore dem med et kraftig tau. Han fanger en slange, en krokodille, en fugl, en hund, en sjakal og en ape, og aller blir tjoret med kraftige tau. Han binder disse tauene sammen og slipper dem deretter løs. Da vil hvert av disse dyrene prøve å komme bort til det stedet der det trives best. Slangen vil prøve å komme seg inn i ei maurtue, krokodillen vil prøve å komme til vannet, fuglen vil prøve å komme opp i lufta, hunden vil prøve å komme inn i landsbyen, sjakalen vil prøve å komme til gravplassen og apen vil prøve å komme seg opp i trærne. Når disse seks sultne dyrene blir trette, får det sterkeste av dem overtaket og trekker dem alle med seg dit det selv vil.
På samme måte er det med en munk som ikke har trent og praktisert oppmerksomhet på kroppen. Øyet vil trekke ham i retning av tiltalende synlige former og bort fra motbydelige synlige former. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet vil trekke ham i retning av tiltalende ideer og bort fra motbydelige ideer. På den måten tar man ikke vare på seg selv.
Og hvordan tar man vare på seg selv, munker?
Det er når en munk ser en tiltalende synlig form og ikke føler lengsel etter den, eller han ser en motbydelig synlig form og ikke føler avsky for den, slik at han ikke får tunnellsyn og heller ikke mister oppmerksomheten overfor kroppen. Da oppnår han frigjøring av sinnet gjennom visdom, en slik frigjøring som gjør fullstendig slutt på usunne og skadelige sinnstilstander som måtte ha oppstått. Det er når han hører en tiltalende lyd ... kjenner en tiltalende duft ... kjenner en tiltalende smak ... kjenner en tiltalende berøring ... får en tiltalende idé og ikke føler lengsel etter den, eller han får en motbydelig idé og ikke føler avsky for den, slik at han ikke får tunnellsyn og heller ikke mister oppmerksomheten overfor kroppen. Da oppnår han frigjøring av sinnet gjennom visdom, en slik frigjøring som gjør fullstendig slutt på usunne og skadelige sinnstilstander som måtte ha oppstått.
Det er som om en mann skulle fange seks forskjellige dyr som har forskjellige leveområder og som trenger forskjellig slags mat, og tjore dem med et kraftig tau. Han fanger en slange, en krokodille, en fugl, en hund, en sjakal og en ape, og aller blir tjoret med kraftige tau. Han binder dem alle med et kraftig tau til en kraftig stolpe eller påle. Da vil hvert av disse dyrene prøve å komme bort til det stedet der det trives best. Slangen vil prøve å komme seg inn i ei maurtue, krokodillen vil prøve å komme til vannet, fuglen vil prøve å komme opp i lufta, hunden vil prøve å komme inn i landsbyen, sjakalen vil prøve å komme til gravplassen og apen vil prøve å komme seg opp i trærne. Når disse seks sultne dyrene blir trette, setter eller legger de seg ned ved den stolpen de er tjoret til.
På samme måte er det med en munk som har trent og praktisert oppmerksomhet på kroppen. Øyet vil ikke trekke ham i retning av tiltalende synlige former og bort fra motbydelige synlige former. Øret ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet vil ikke trekke ham i retning av tiltalende ideer og bort fra motbydelige ideer. På den måten tar man vare på seg selv.
Her står den kraftige stolpen eller pålen for oppmerksomhet på kroppen. Derfor bør dere trene slik, munker: ‘Vi vil utvikle, trene og praktisere oppmerksomhet på kroppen, slik at den blir vår farkost og vårt grunnlag, og slik at vi står fast på den, gjennomfører den grundig og gjør den til en vane.' Slik bør dere trene, munker."
4.1.19.11 (35.201) Kornneket
Yavakalapisutta
"Tenk dere et kornnek som ligger ved et veikryss, munker. Så kommer det seks menn med treskestaver og slår og tresker kornet. Da ville dette kornet bli grundig tresket. Så kommer det en sjuende mann med treskestav og slår og tresker kornet enda en gang. Da ville dette kornet bli enda grundigere tresket.
På samme måte blir vanlige mennesker, som ikke har lært noe, tresket av øyet med tiltalende og utiltalende synlige former ... av øret ... av tunga ... av kroppen ... av sinnet med tiltalende og utiltalende ideer. Hvis så vanlige mennesker, som ikke har lært noe, gir seg til å tenke på gjenfødelse, blir disse toskene tresket enda grundigere, slik kornet ble tresket enda grundigere av den sjuende treskestaven.
Det sto en gang et slag mellom gudene og asuraene, munker. Asuraenes konge, Vepacitti, talte til asuraene og sa:
‘Hvis vi vinner i dette slaget mot gudene, mine herrer, så bind Sakka, gudenes konge om hender, føtter og hals og før ham fram for meg i asuraenes hovedstad!'
Sakka, gudenes konge, talte også til de trettitre gudene og sa:
‘Hvis vi vinner i dette slaget mot asuraene, mine herrer, så bind Vepacitti, asuraenes konge om hender, føtter og hals og før ham fram for meg i Sudhamma-salen!'
Så sto slaget, og gudene vant over asuraene. De trettittre gudene bandt Vepacitti, asuraenes konge om hender, føtter og hals og førte ham fram for Sakka, gudenes konge, i Sudhamma-salen. Der sto Vepacitti, bundet om hender, føtter og hals. Men så tenkte han:
‘Gudene har retten på sin side og asuraene har urett. Nå vil jeg dra til gudenes by!'
Straks oppdaget han at han var fri fra disse bindingene, og han kunne nyte himmelske sansenytelser og kunne more seg og hygge seg. Da tenkte han:
‘Asuraene har retten på sin side og gudene har urett. Nå vil jeg dra til asuraenes by!'
Straks oppdaget han at han igjen var bundet om hender, føtter og hals, og de himmelske nytelsene forsvant. Så subtile var Vepacittis bindinger, men Maras bindinger er enda mer subtile. Den som har innbilninger, er bundet av Mara, men den som ikke har innbilninger, er fri fra den onde.
‘Jeg er' er en innbilning, munker. ‘Dette er jeg' er en innbilning. ‘Jeg skal bli' er en innbilning. ‘Jeg skal ikke bli' er en innbilning. ‘Jeg skal bli materiell' er en innbilning. ‘Jeg skal bli immateriell' er en innbilning. ‘Jeg skal bli bevisst' er en innbilning. ‘Jeg skal bli ubevisst' er en innbilning. ‘Jeg skal bli verken bevisst eller ubevisst' er en innbilning. Disse innbilningene er en sykdom, en verkebyll, en pil. Derfor bør dere trene dere slik, munker: ‘Jeg skal leve uten innbilninger i sinnet.'
‘Jeg er' er en forstyrrelse, munker. ‘Dette er jeg' er en forstyrrelse. ‘Jeg skal bli' er en forstyrrelse. ‘Jeg skal ikke bli' er en forstyrrelse. ‘Jeg skal bli materiell' er en forstyrrelse. ‘Jeg skal bli immateriell' er en forstyrrelse. ‘Jeg skal bli bevisst' er en forstyrrelse. ‘Jeg skal bli ubevisst' er en forstyrrelse. ‘Jeg skal bli verken bevisst eller ubevisst' er en forstyrrelse. Disse forstyrrelsene er en sykdom, en verkebyll, en pil. Derfor bør dere trene dere slik, munker: ‘Jeg skal leve uten forstyrrelser i sinnet.'
‘Jeg er' er en uro, munker. ‘Dette er jeg' er en uro. ‘Jeg skal bli' er en uro. ‘Jeg skal ikke bli' er en uro. ‘Jeg skal bli materiell' er en uro. ‘Jeg skal bli immateriell' er en uro. ‘Jeg skal bli bevisst' er en uro. ‘Jeg skal bli ubevisst' er en uro. ‘Jeg skal bli verken bevisst eller ubevisst' er en uro. Denne uroen er en sykdom, en verkebyll, en pil. Derfor bør dere trene dere slik, munker: ‘Jeg skal leve uten uro i sinnet.'
‘Jeg er' er en vrangforestilling, munker. ‘Dette er jeg' er en vrangforestilling. ‘Jeg skal bli' er en vrangforestilling. ‘Jeg skal ikke bli' er en vrangforestilling. ‘Jeg skal bli materiell' er en vrangforestilling. ‘Jeg skal bli immateriell' er en vrangforestilling. ‘Jeg skal bli bevisst' er en vrangforestilling. ‘Jeg skal bli ubevisst' er en vrangforestilling. ‘Jeg skal bli verken bevisst eller ubevisst' er en vrangforestilling. Disse vrangforestillingene er en sykdom, en verkebyll, en pil. Derfor bør dere trene dere slik, munker: ‘Jeg skal leve uten vrangforestillinger i sinnet.'
‘Jeg er' er en forfengelig innbilning, munker. ‘Dette er jeg' er en forfengelig innbilning. ‘Jeg skal bli' er en forfengelig innbilning. ‘Jeg skal ikke bli' er en forfengelig innbilning. ‘Jeg skal bli materiell' er en forfengelig innbilning. ‘Jeg skal bli immateriell' er en forfengelig innbilning. ‘Jeg skal bli bevisst' er en forfengelig innbilning. ‘Jeg skal bli ubevisst' er en forfengelig innbilning. ‘Jeg skal bli verken bevisst eller ubevisst' er en forfengelig innbilning. Disse forfengelige innbilningene er en sykdom, en verkebyll, en pil. Derfor bør dere trene dere slik, munker: ‘Jeg skal leve uten forfengelige innbilninger i sinnet.'"