Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

4. Salayatanavagga - Kapitlet om de seks sansefelter
35. Salayatanasamyutta - Om de seks sansefelter


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Salayatanavagga



63. Eneboer og samboer

I Savatthi kom munken Migajala bort til Mesteren, hilste høflig på ham og sa:

"Hva vil det si å være eneboer, og hva vil det si å være samboer, Mester?"

"Med øyet kan vi se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du gleder deg over dem, ønsker dem velkommen og frydes over dem, da oppstår lyst. Av lyst oppstår lidenskap og av lidenskap oppstår lenker. Når du lever lenket til denne lysten og denne lidenskapen, da har du en samboer, Migajala.
Det samme kan vi si om smak, og så videre, Migajala. Hvis du lever lenket til lyst og lidenskap, da har du en samboer, Migajala.

Selv om du lever i stillhet og ensomhet langt ute i skogen, langt fra mengdens ståk og larm, har du likevel en samboer. Hvorfor? Jo, fordi du lever lenket til lyst og lidenskap.
Med øyet kan vi altså se gjenstander som er vakre og tiltalende, som vi ønsker oss og liker, og som vekker begjær og lengsel i oss. Hvis du imidlertid lar være å glede deg over dem, lar være å ønske dem velkommen og ikke frydes over dem, da svinner lysten hen. Når det ikke finnes noen lyst, oppstår det heller ingen lidenskap og dermed oppstår det heller ingen lenker. Når du ikke er lenket til lyst og lidenskap, da er du en eneboer, Migajala.

Selv om du lever midt i en by eller en landsby, omgitt av andre munker og nonner, legmenn og legkvinner, konger, ministere og slike som følger andre læremestre, er du likevel en eneboer, Migajala. Hvorfor? Jo, fordi du har forlatt din samboer, begjæret."


70. Sannheten er lett å se

Så gikk munken Upavana bort og satte seg ned ved siden av Mesteren, og sa til ham:

– Man snakker om at sannheten er lett å se, Mester. Hva vil det si at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre?

– Sett nå at du ser en synlig form med øyet ditt, Upavana, og er deg dette synsinntrykket bevisst, og at du også er klar over de lidenskaper som oppstår i deg med hensyn til dette synsinntrykket.Da vet du at du at du har lidenskaper som er knyttet til dette synsinntrykket, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.

Sett nå videre at du registrerer inntrykk gjennom de andre sansene, Upavana, og at du er deg disse inntrykkene bevisst, og at du også er klar over de lidenskaper som oppstår i deg med hensyn til disse sanseinntrykkene.Da vet du at du at du har lidenskaper som er knyttet til disse sanseinntrykkene, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.

Sett nå videre at du har en ide i sinnet ditt, Upavana, og at du er deg denne ideen bevisst, og at du også er klar over de lidenskaper som oppstår i deg med hensyn til denne ideen.Da vet du at du at du har lidenskaper som er knyttet til denne ideen, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.

Men sett nå at du ser en synlig form med øyet ditt, Upavana, og er deg dette synsinntrykket bevisst, og at du også er klar over du ikke har noen lidenskaper som knytter seg til dette synsinntrykket.Da vet du at du at du ikke har lidenskaper som er knyttet til dette synsinntrykket, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.

Sett nå videre at du registrerer inntrykk gjennom de andre sansene, Upavana, og at du er deg disse inntrykkene bevisst, og at du også er klar over at du ikke har noen lidenskaper som knytter seg til disse sanseinntrykkene.Da vet du at du at du ikke har lidenskaper som er knyttet til disse sanseinntrykkene, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.

Sett nå videre at du har en ide i sinnet ditt, Upavana, og at du er deg denne ideen bevisst, og at du også er klar over at du ikke har noen lidenskaper som knytter seg til denne ideen.Da vet du at du at du ikke har lidenskaper som er knyttet til denne ideen, så sant dette da er tilfelle. Det er dette som menes med at sannheten er lett å se, at den er til stede her og nå, at den er åpen for innsyn, fører framover og at forstandige folk kan erkjenne den i sitt eget indre.


158. Det finnes en metode.

"Finnes det en metode, munker, som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører av andre, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"

"Vi sitter ved dine føtter, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være bra om du ville forklare dette. Det vi hører fra deg, vil vi huske."

"Hør godt etter, da, og følg godt med, så skal jeg forklare det for dere."

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Det finnes en metode, munker, som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Og hvordan er denne metoden?

Hvis det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du ser en form med øyet, da vet du at du har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Hvis det ikke oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du ser en form med øyet, da vet du at du ikke har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Når det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, eller det at det ikke finnes begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, og du ser dette som det er – er da det noe som er basert på tro? Er det basert på hva du hører av andre? Eller er det basert på resonnementer, synsing eller spekulasjoner?"

"Nei, Mester, det er det ikke."

"Eller er det noe du ser og erkjenner med din egen forstand?"

"Det er det, Mester."

"Dette er den metoden som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Og den samme metoden anvender du på lyder du hører med øret, smaker du kjenner med tunga, dufter du kjenner med nesa, berøringer du kjenner mot kroppen og tanker som oppstår i sinnet.

Hvis det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du opplever noen av disse inntrykkene, da vet du at du har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Hvis det ikke oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet når du opplever disse inntrykkene, da vet du at du ikke har begjær, motvilje eller forvirring i sinnet. Når det oppstår begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, eller det at det ikke finnes begjær, motvilje eller forvirring i sinnet, og du ser dette som det er – er da det noe som er basert på tro? Er det basert på hva du hører av andre? Eller er det basert på resonnementer, synsing eller spekulasjoner?"

"Nei, Mester, det er det ikke."

"Eller er det noe du ser og erkjenner med din egen forstand?"

"Det er det, Mester."

"Dette er den metoden som ikke baserer seg på tro, ikke på synsing og ikke på hva du hører, heller ikke på resonnementer, og heller ikke på spekulasjoner, som du kan følge for å vite at nå oppstår det ikke noe nytt, treningen er fullført, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår."


204. Grensefestningen

Tenk deg en av kongens grensefestninger, munk, med kraftige voller og murer, og med seks porter i solide porthvelvinger. I hver port står det en våken, intelligent og påpasselig portvakt som skal holde fremmede ute og bare slippe inn kjente. Så ankommer det et par ilbud fra øst og spør portvakten: "Hvor er festningskommandanten?" "Han holder til ved torget midt inn i festningen, mine herrer," svarer han. Dermed finner ilbudene fram til kommandanten, avleverer sitt sannferdige budskap og vender deretter tilbake den veien de kom.

Det kommer også et par ilbud fra vest, fra nord og fra sør, og spør portvakten: "Hvor er festningskommandanten?" "Han holder til ved torget midt inn i festningen, mine herrer," svarer han. Dermed finner ilbudene fram til kommandanten, avleverer sitt sannferdige budskap og vender deretter tilbake den veien de kom.

Denne lignelsen har jeg laget for å gjøre meningen klarere, munk. Og forklaringen på den er slik:

"Festningen" står for nettopp denne kroppen, munk, som er sammensatt av de fire grunnelementer, født av mor og far, næret av ris og velling, og i følge sin natur utsatt for forandring, forfall, nedsliting, oppløsning og ødeleggelse.

"Seks porter" står for de seks indre sansefunksjonene.

"Et par ilbud" står for sinnsro og analytisk innsikt.

"Festningskommandanden" står for bevisstheten.

"Torget midt inne i festningen" står for de fire grunnelementene, som er jordelementet, vannelementet, ildelementet og vindelementet.

"Det sannferdige budskapet" står for nibbana.

"Den veien de kom" står for den edle åttedelte vei, som er rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.


205. Lignelsen om harpen og tonen

Tenk dere en konge som aldri før har hørt lyden av en harpe, munker. Men så får han høre noen spille på harpe, og sier:

"Hvor kommer disse vakre tonene fra? De er så henrivende skjønne og deilige!"

"Disse vakre tonene kommer fra en harpe, herre konge," sier noen til ham.

"Så gå og hent den harpen til meg," sier kongen.

De henter harpen til ham, og sier:

"Her er harpen, herre konge. Det var denne som disse vakre tonene kom fra."

"Men det var da ikke den tingen der jeg vil ha!" utbrøt kongen. "Hent tonene til meg!"

"Denne harpen er sammensatt av mange forskjellige deler, herre konge," sier de til ham. "Se, her er halsen, kroppen, hodet, klangbunnen, gripebrettet, stolen, sadelen, strengene og stemmeskruene. Når en dyktig musiker spiller på harpen, er alle disse delene med på å skape tonen."

Da grep kongen harpen og knuste den til pinneved. Han kastet flisene på ilden og strødde til slutt asken ut i elven.

"Denne harpen, hva det nå kan ha vært dere omtalte med et slikt ord, var sannelig en skrøpelig ting," sa kongen. "Den var jo bare til å narre folk med!"

Slik er det også når du undersøker kroppen, følelsene, sanseinntrykkene, handlingsimpulsene og bevisstheten så grundig som overhodet mulig. Da finner du ikke noe ‘jeg', ‘mitt' eller ‘jeg er' i noe av dette.