Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

4. Salayatanavagga - Kapitlet om de seks sansefelter
42. Gamanisamyutta - Samtaler med landsbyhøvdinger


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Salayatanavagga


8.6.Hvert menneske opplever resultatet av sine egne handlinger

En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom landsbyhøvdingen Asibandhakaputta bor til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av han. Så sa han:
"I distriktene i vest finnes det brahmaner som bruker spesielle vannmugger. De bærer kranser av vannplanter, foretar rituelle bad og tilber ilden. Når en mann er død, bærer de ham ut, roper navnet hans og sender ham til himmelen. Men du, Mester, som er en ærverdig som har oppnådd fullkommen oppvåkning, kan vil gjøre slik at alle kommer til lykkens land i himmelen etter at de er døde?"

"Da vil jeg spørre deg om noe, landsbyhøvding, så får du svare som du synes. Hva mener du om dette, landsbyhøvding? Tenk deg en grådig, voldelig drapsmann med forvrengte ideer, en tyv og horkarl som lyver, farer med sladder og grov kjeft og tomprat. Hvis nå hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at denne mannen skal komme til lykkens land i himmelen etter at han er død – tror du det hjelper? Tror du at denne mannen kommer til lykkens land i himmelen bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"

"Nei, det tror jeg ikke, Mester."
"Tenk deg at en mann kaster en enorm kampestein ut på dypt vann. Hvis nå hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at steinen skal flyte opp igjen og drive i land på bredden – tror du det hjelper? Tror du at steinen flyter opp igjen og driver i land på bredden bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"

"Nei, det tror jeg ikke, Mester."

"Nettopp. Og selv om hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at en slik grådig, voldelig og pervers drapsmann, tyv og horkarl som lyver, farer med sladder og grov kjeft og tomprat, skal komme til lykkens land i himmelen, så havner denne mannen i vonde kår i helvete etter at han er død."

Hva mener du så om dette, landsbyhøvding? Tenk deg en mann som verken er grådig eller voldelig, en mann som verken dreper, stjeler eller begår seksuelle overtredelser, som avstår fra løgn, sladder, grov kjeft og tomprat og som har sunne ideer. Hvis nå hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at denne mannen skal havne i vonde kår i helvete etter at han er død – tror du det hjelper? Tror du at denne mannen havner i vonde kår i helvete bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"

"Nei, det tror jeg ikke, Mester."

"Tenk deg at en mann kaster en krukke med smør eller olje i ut på dypt vann, og at krukken blir knust i småbiter. Krukkeskårene synker, men smøret eller oljen flyter opp. Hvis nå hele folket kommer sammen i bønn og ber med løftede hender om at smøret eller oljen skal synke til bunns – tror du det hjelper? Tror du at smøret eller olje synker til bunns bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"

"Nei, det tror jeg ikke, Mester."

"Nettopp. Og selv om hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at en slik manns om verken er grådig eller voldelig, en mann som verken dreper, stjeler eller begår seksuelle overtredelser, som avstår fra løgn, sladder, grov kjeft og tomprat og som har sunne ideer, skal havne i vonde kår i helvete, kommer han til lykkens land i himmelen etter at han er død."

Da Mesteren hadde sagt dette, sa landsbyhøvding Asibandhakaputta:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."


8.7. Buddha underviser uten å gjøre noen forskjell på folk

En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom landsbyhøvdingen Asibandhakaputta bor til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av han. Så sa han:

"Er det slik at du har medfølelse med alle levende vesener, Mester?"

"Det stemmer, landsbyhøvding. Den som har kommet fram til sannheten, har medfølelse med alle levende vesener."

"Men er det slik, Mester, at du gir noen en grundig undervisning i læren, mens andre ikke får like grundig undervisning?"

"Da vil jeg spørre deg om noe, landsbyhøvding, så får du svare som du synes. Hva mener du om dette, landsbyhøvding? Sett at en bonde har tre åkrer. Den ene åkeren er meget god, den andre er middels og den tredje er dårlig, med mye sand og salt i jorda. Når bonden skal så, hvilken åker tror du han da sår først? Den gode, den middels gode eller den dårlige åkeren?"

"Da sår han den beste åkeren først, Mester, og deretter sår han den middels gode. Til slutt kan det hende han sår den dårlige åkeren, eller det kan hende han lar det være. Om ikke annet så kan den vel til nød duge som beiteland."

"Munkene og nonnene mine er som den beste åkeren, landsbyhøvding. Disse gir jeg undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Fordi de tar tilflukt til meg, de har meg som hjelper, som et ly og som en trygg øy.

Vanlige legfolk, både menn og kvinner, er som den middels gode åkeren, landsbyhøvding. Disse gir jeg også undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Fordi de tar tilflukt til meg, de har meg som hjelper, som et ly og som en trygg øy.

Asketer og brahmaner som tilhører andre sekter, er som den dårlige åkeren, landsbyhøvding. Disse gir jeg også undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Om de skulle forstå bare så mye som én setning av den, vil den være dem til langvarig nytte og glede."


8.8. Helvetestrusler er ikke veien å gå

En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom landsbyhøvdingen Asibandhakaputta bor til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av han. Så sa han:

"Hvordan er den læren Nigantha Nataputta underviser elevene sine i, landsbyhøvding?"

"Nigantha Nataputta sier at alle som dreper levende vesener, havner i helvete, og alle som stjeler, begår seksuelle overtredelser og taler urett havner også i helvete. Enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på. Dette er Nigantha Nataputtas lære, Mester."

"Men ifølge Nigantha Nataputtas lære vil ingen havne i helvete hvis det er slik at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på. For hvordan er det, landsbyhøvding? Hvis en mann begår drap om dagen eller om natten eller på det ene eller det andre tidspunktet – hva er det i så fall han bruker mest tid på? Drepe eller ikke drepe?"

"Om en mann begår et drap av og til, så bruker han nå likevel mindre tid på å drepe enn på ikke å drepe, Mester."

"Men hvis det da er slik at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på, så vil da ifølge Nigantha Nataputtas lære ingen havne i helvete. Og på samme måte er det med en som stjeler, begår seksuelle overtredelser eller taler urett fra tid til annen. Hva bruker de mest tid på?"

"Om de gjør slike ting av og til, så tilbringer de nå likevel mest tid med ikke å gjøre slike ting, Mester."

"Men hvis det da er som Nigantha Nataputta sier, at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på, er det ingen som kommer til helvete.

Sett at en mann har tillit til læreren sin, og tror at alle som har drept, stjålet, begått seksuelle overtredelser eller talt urett, kommer til helvete, fordi læreren hans har sagt det. Da tenker han som så: ‘Ja, men jeg har jo drept noen levende vesener. Da kommer jeg til helvete, for det sier læreren min!' Så lenge han ikke klarer å fri seg fra en slik tanke og en slik oppfatning, opplever han da også et helvete. På samme måte er det hvis han tenker på at han kanskje har stjålet, begått seksuelle overtredelser eller talt urett. ‘Da kommer jeg til helvete,' tenker han, ‘for det sier læreren min!' Så lenge han ikke klarer å fri seg fra en slik tanke og en slik oppfatning, opplever han da også et helvete.

Men så står en som har nådd fram til sannheten, står i verden, landsbyhøvding, en lykkelig, ærverdig og fullkomment selvvåknet Mester med fullkommen visdom og atferd, en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester.

Mesteren kritiserer og fordømmer drap ved mange forskjellige anledninger og sier: ‘la være å drepe'. Han kritiserer tyveri og sier: "la være å stjele'. Han kritiserer seksuelle overtredelser og sier: ‘ikke begå seksuelle overtredelser'. Og han kritiserer urett tale og sier: ‘ikke snakk urett'.

En mann som har tillit til denne læreren, tenker som så: ‘Mesteren har kritisert og fordømt drap ved mange forskjellige anledninger, og han sier vi skal la være å drepe. Men jeg har drept det eller det levende vesenet. Det er ikke bra. Det er ikke slik det skal være, og jeg angrer på det, for det onde jeg har gjort, kan ikke gjøres om.' Når han tenker, slik passer han for framtiden på at han ikke begår flere drap. Dermed slutter han å begå slike onde handlinger, og på den måten overvinner han ondskapen.

Samme tanker gjør han seg om tyveri, seksuelle overtredelser og urett tale, og han passer på at han for framtiden ikke gjør noe slikt igjen. Dermed slutter han å begå slike onde handlinger, og på den måten overvinner han ondskapen.

Han dreper ikke mer, stjeler ikke mer og begår ikke flere seksuelle overtredelser. Han lyver ikke mer, han baktaler ikke andre mer, han taler ikke flere sårende ord og han kaster ikke bort tiden på tomprat lenger, men avstår fra alt dette. Han er ikke lenger grådig, voldelig eller forvirret.

Den edles elev, som på denne måten er blitt fri fra grådighet, fri fra motvilje og som er uten forblindelse, som har oppmerksomhet og klar forståelse, – han fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje.

Det er som om en dyktig hornblåser med største letthet lar hornet gjalle i alle retninger. Slik utvikler og dyrker han en vennlighet som virker frigjørende på sinnet, slik at den omfatter alt han gjør, uten unntak

På samme måten fyller han hele verden med medlidenhet og med glede på andres vegne, – og han fyller først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs medlidenhet, glede på andres vegne og sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje.

Det er som om en dyktig hornblåser med største letthet lar hornet gjalle i alle retninger. Slik utvikler og dyrker han en medlidenhet, glede på andres vegne og sinnslikevekt som virker frigjørende på sinnet, slik at den omfatter alt han gjør, uten unntak.


8.12 (10). Rettmessig rikdom

Den som samler seg rikdom på rettmessig vis og uten å bruke vold, kan ha glede og nytte av den selv, og han kan dele med andre og bruke den til å gjøre gode gjerninger. Hvis han ikke er grådig og ikke lar seg beruse av den, og ikke tviholder på den, men ser farene ved den og er forberedt på å gi slipp på den, kan han trygt glede seg over den. Da fortjener han ros på fire punkter.

Hvilke fire?

Det første han kan roses for, er at han har samlet rikdommen på rettmessig vis og uten å bruke vold. Det andre er at han har glede og nytte av den selv. Det tredje er at han deler med andre og bruker den til å gjøre gode gjerninger. Og det fjerde er at han verken er grådig, lar seg beruse av den eller tviholder på den, men ser farene ved den og er forberedt på å slippe taket i den, slik at han da trygt kan glede seg over den.

Disse fire punktene fortjener han ros for.