Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
4. Salayatanavagga - Kapitlet om de seks sansefelter
42. Gamanisamyutta - Samtaler med landsbyhøvdinger
4.8.1 (42.1) Sinnataggen
Candasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom landsbyhøvdingen Sinnataggen bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at noen blir omtalt som sinnatagg, mens andre blir omtalt som omgjengelige?"
"Hvis en mann ikke klarer å slippe taket i sine lidenskaper, men tydelig viser at han blir sint når andre blir sinte på ham, blir han omtalt som en sinnatagg. Hvis han ikke klarer å slippe taket i sitt hat, men tydelig viser at han blir sint når andre blir sinte på ham, blir han omtalt som en sinnatagg. Hvis han ikke klarer å slippe taket i sine vrangforestillinger, men tydelig viser at han blir sint når andre blir sinte på ham, blir han omtalt som en sinnatagg. Dette er grunnen, landsbyhøvding, dette er årsaken til at noen kaller ham en sinnatagg.
Men hvis en mann klarer å slippe taket i sine lidenskaper, og ikke viser seg sint selv om andre blir sinte på ham, blir han omtalt som omgjengelig. Hvis han klarer å slippe taket i sitt hat, og ikke viser seg sint selv om andre blir sinte på ham, blir han omtalt som omgjengelig. Hvis han klarer å slippe taket i sine vrangforestillinger, og ikke viser seg sint selv om andre blir sinte på ham, blir han omtalt som omgjengelig. Dette er grunnen, landsbyhøvding, dette er årsaken til at noen kaller ham omgjengelig."
Da landsbyhøvdingen Sinnataggen hørte dette, sa han:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.2 (42.2) Teatersjefen
Talaputasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, kom teatersjefen Talaputa bort til ham. Han hilste høflig på Mesteren og satte seg ned. Så sa han:
"Jeg har hørt tradisjonelle lærere, som også var skuespillere, si at en skuespiller som ved sin opptreden på scenen eller i manesjen får folk til å le og more seg, vil bli gjenfødt i selskap med de leende gudene etter at han er død. Hva sier du til dette, Mester?"
"Nok om det, Talaputa. Ikke spør meg om dette."
Talaputa gjentok spørsmålet og fikk samme svar. Da han for tredje gang framsatte dette spørsmålet, svarte Mesteren:
"Jeg har jo sagt du ikke skal spørre om dette, teatersjef. Men jeg skal forklare det for deg likevel. Når folk som ikke har klart å kvitte seg med grådighet, men befinner seg i grådighetens bånd, får se skuespillere på scenen eller i manesjen, blir grådigheten deres styrket. Når folk som ikke har klart å kvitte seg med hat, men befinner seg i hatets bånd, får se skuespillere på scenen eller i manesjen, blir hatet deres styrket. Når folk som ikke har klart å kvitte seg med vrangforestillinger, men befinner seg i vrangforestillingenes bånd, får se skuespillere på scenen eller i manesjen, blir vrangforestilingene deres styrket. Siden skuespilleren selv er som i en rus og setter andre i samme rustilstand, blir han gjenfødt i latterhelvete etter at han er død. Hvis noen mener at en skuespiller som ved sin opptreden på scenen eller i manesjen får folk til å le og more seg, vil bli gjenfødt i selskap med de leende gudene etter at han er død, så er dette en feilaktig teori. Og jeg sier deg, teatersjef, at den som har feilaktige teorier, vil havne ett av to steder etter døden: enten i helvete eller gjenfødt som dyr."
Da teatersjefen Talaputa hørte dette, gråt han så tårene strømmet.
"Det var jo derfor jeg sa: Nok om det, Talaputa. Ikke spør meg om dette," sa Mesteren.
"Jeg gråter ikke for det du sa, Mester. Jeg gråter fordi tidligere generasjoner av skuespillere er blitt lurt og bedradd av sine lærere, som sa at en skuespiller som ved sin opptreden på scenen eller i manesjen får folk til å le og more seg, vil bli gjenfødt i selskap med de leende gudene etter at han er død.
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, Mester."
Teatersjefen Talaputa fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Talaputa seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Talaputa en arahant.
4.8.3 (42.3) Soldaten
Yodhajivasutta
En dag kom soldaten Yodhajiva, som også var landsbyhøvding, bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Jeg har hørt tradisjonelle lærere, som også var soldater, si at en soldat som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død. Hva sier du til dette, Mester?"
"Nok om det, Yodhajiva. Ikke spør meg om dette."
Yodhajiva gjentok spørsmålet og fikk samme svar. Da han for tredje gang framsatte dette spørsmålet, svarte Mesteren:
"Jeg har jo sagt du ikke skal spørre om dette, soldat. Men jeg skal forklare det for deg likevel. En soldat som gjør sitt beste på slagmarken, må i utgangspunktet ha den dårlige og skadelige ideen at han skal drepe andre, hogge dem ned, ødelegge dem og ta livet av dem. Når han på denne måten gjør sitt beste for å drepe andre, vil han etter døden havne i de seierrikes helvete. Hvis han mener at en soldat som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død, har han en feilaktig teori. Og jeg sier deg, soldat, at den som har feilaktige teorier, vil havne ett av to steder etter døden: enten i helvete eller gjenfødt som dyr."
Da soldaten Yodhajiva hørte dette, gråt han så tårene strømmet.
"Det var jo derfor jeg sa: Nok om det, Yodhajiva. Ikke spør meg om dette," sa Mesteren.
"Jeg gråter ikke for det du sa, Mester. Jeg gråter fordi tidligere generasjoner av soldater er blitt lurt og bedradd av sine lærere, som sa at en soldat som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død.
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.4 (42.4) Elefantrytteren
Hattharohasutta
Da kom en landsbyhøvding som var elefantrytter, bort til Mesteren og satte seg ned . Osv ...
"... som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever." (Denne suttaen er så sterkt forkortet i paliutgaven at det er vanskelig å si nøyaktig hva innholdet kan ha vært. Trolig har den fulgt samme mønster som foregående og neste sutta.)
4.8.5 (42.5) Kavaleristen
Assarohasutta
Da kom en landsbyhøvding som var kavalerist, bort til Mesteren og satte seg ned . Så sa han: "Jeg har hørt tradisjonelle lærere, som også var kavalerister, si at en kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død. Hva sier du til dette, Mester?"
"Nok om det, landsbyhøvding. Ikke spør meg om dette."
Kavaleristen gjentok spørsmålet og fikk samme svar. Da han for tredje gang framsatte dette spørsmålet, svarte Mesteren:
"Jeg har jo sagt du ikke skal spørre om dette, landsbyhøvding. Men jeg skal forklare det for deg likevel. En kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken, må i utgangspunktet ha den dårlige og skadelige ideen at han skal drepe andre, hogge dem ned, ødelegge dem og ta livet av dem. Når han på denne måten gjør sitt beste for å drepe andre, vil han etter døden havne i de seierrikes helvete. Hvis han mener at en kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død, har han en feilaktig teori. Og jeg sier deg, landsbyhøvding, at den som har feilaktige teorier, vil havne ett av to steder etter døden: enten i helvete eller gjenfødt som dyr."
Da landsbyhøvdingen hørte dette, gråt han så tårene strømmet.
"Det var jo derfor jeg sa: Nok om det, landsbyhøvding. Ikke spør meg om dette," sa Mesteren.
"Jeg gråter ikke for det du sa, Mester. Jeg gråter fordi tidligere generasjoner av kavalerister er blitt lurt og bedradd av sine lærere, som sa at en kavalerist som gjør sitt beste på slagmarken og dreper andre, vil bli gjenfødt i selskap med de seierrike gudene etter at han er død.
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.6 (42.6) Hvert menneske opplever resultatet av sine egne handlinger
Asibandhakaputtasutta
En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom landsbyhøvdingen Asibandhakaputta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av han. Så sa han:
"I distriktene i vest finnes det brahmaner som bruker spesielle vannmugger. De bærer kranser av vannplanter, foretar rituelle bad og tilber ilden. Når en mann er død, bærer de ham ut, roper navnet hans og sender ham til himmelen. Men du, Mester, som er en arahant som har oppnådd fullkommen oppvåkning, kan vel gjøre slik at alle kommer til lykkens land i himmelen etter at de er døde?"
"Da vil jeg spørre deg om noe, landsbyhøvding, så får du svare som du synes. Hva mener du om dette, landsbyhøvding? Tenk deg en grådig, voldelig drapsmann med forvrengte sinnstilstander, en tyv og horkarl som lyver, farer med sladder og grov kjeft og tomprat. Hvis nå hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at denne mannen skal komme til lykkens land i himmelen etter at han er død – tror du det hjelper? Tror du at denne mannen kommer til lykkens land i himmelen bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"
"Nei, det tror jeg ikke, Mester."
"Tenk deg at en mann kaster en enorm kampestein ut på dypt vann. Hvis nå hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at steinen skal flyte opp igjen og drive i land på bredden – tror du det hjelper? Tror du at steinen flyter opp igjen og driver i land på bredden bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"
"Nei, det tror jeg ikke, Mester."
"Nettopp. Og selv om hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at en slik grådig, voldelig og pervers drapsmann, tyv og horkarl som lyver, farer med sladder og grov kjeft og tomprat, skal komme til lykkens land i himmelen, så havner denne mannen i vonde kår i helvete etter at han er død."
Hva mener du så om dette, landsbyhøvding? Tenk deg en mann som verken er grådig eller voldelig, en mann som verken dreper, stjeler eller begår seksuelle overtredelser, som avstår fra løgn, sladder, grov kjeft og tomprat og som har sunne sinnstilstander. Hvis nå hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at denne mannen skal havne i vonde kår i helvete etter at han er død – tror du det hjelper? Tror du at denne mannen havner i vonde kår i helvete bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"
"Nei, det tror jeg ikke, Mester."
"Tenk deg at en mann kaster en krukke med smør eller olje i ut på dypt vann, og at krukken blir knust i småbiter. Krukkeskårene synker, men smøret eller oljen flyter opp. Hvis nå hele folket kommer sammen i bønn og ber med løftede hender om at smøret eller oljen skal synke til bunns – tror du det hjelper? Tror du at smøret eller olje synker til bunns bare fordi hele folket kommer sammen til bønn og ber om det med løftede hender?"
"Nei, det tror jeg ikke, Mester."
"Nettopp. Og selv om hele folket kommer sammen til bønn og ber med løftede hender om at en slik manns om verken er grådig eller voldelig, en mann som verken dreper, stjeler eller begår seksuelle overtredelser, som avstår fra løgn, sladder, grov kjeft og tomprat og som har sunne sinnstilstander, skal havne i vonde kår i helvete, kommer han til lykkens land i himmelen etter at han er død."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa landsbyhøvding Asibandhakaputta:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.7 (42.7) Lignelsen om åkeren
Khettupamasutta
En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom landsbyhøvdingen Asibandhakaputta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av han. Så sa han:
"Er det slik at du har medfølelse med alle levende vesener, Mester?"
"Det stemmer, landsbyhøvding. Den som har kommet fram til sannheten, har medfølelse med alle levende vesener."
"Men er det slik, Mester, at du gir noen en grundig undervisning i læren, mens andre ikke får like grundig undervisning?"
"Da vil jeg spørre deg om noe, landsbyhøvding, så får du svare som du synes. Hva mener du om dette, landsbyhøvding? Sett at en bonde har tre åkrer. Den ene åkeren er meget god, den andre er middels og den tredje er dårlig, med mye sand og salt i jorda. Når bonden skal så, hvilken åker tror du han da sår først? Den gode, den middels gode eller den dårlige åkeren?"
"Da sår han den beste åkeren først, Mester, og deretter sår han den middels gode. Til slutt kan det hende han sår den dårlige åkeren, eller det kan hende han lar det være. Om ikke annet så kan den vel til nød duge som beiteland."
"Munkene og nonnene mine er som den beste åkeren, landsbyhøvding. Disse gir jeg undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Fordi de tar tilflukt til meg, de har meg som hjelper, som et ly og som en trygg øy.
Vanlige legfolk, både menn og kvinner, er som den middels gode åkeren, landsbyhøvding. Disse gir jeg også undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Fordi de tar tilflukt til meg, de har meg som hjelper, som et ly og som en trygg øy.
Asketer og brahmaner som tilhører andre sekter, er som den dårlige åkeren, landsbyhøvding. Disse gir jeg også undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Om de skulle forstå bare så mye som én setning av den, vil den være dem til langvarig nytte og glede.
Det er som om en mann skulle ha tre vannkrukker, landsbyhøvding. Den ene av dem er hel og holder på vannet uten noen lekkasje. Den andre er også hel, men har noen sprekker. Den holder imidlertid rimelig bra på vannet. Den tredje av dem er sprukken og har store lekkasjer, så den holder ikke på vannet. Hvis nå denne mannen ville fylle krukkene med vann, hvilken krukke tror du han ville fylle først? Den som er hel og holder på vannet uten noen lekkasje? Den andre som også er hel, men har noen sprekker, men som holder rimelig bra på vannet? Eller den tredje av dem som er sprukken og har store lekkasjer, så den ikke holder på vannet?"
"Hvis denne mannen vil fylle krukkene med vann, vil han først fylle den krukka som er hel og holder på vannet uten noen lekkasje, Mester. Deretter vil han fylle den som har noen sprekker. Til slutt vil han enten fylle den som er sprukken og har store lekkasjer, eller han lar det være. Og hvorfor? Jo, det vannet kan kanskje duge som oppvaskvann."
"Munkene og nonnene mine er som den beste krukka, landsbyhøvding. Disse gir jeg undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Fordi de tar tilflukt til meg, de har meg som hjelper, som et ly og som en trygg øy.
Vanlige legfolk, både menn og kvinner, er som den middels gode krukka, landsbyhøvding. Disse gir jeg også undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Fordi de tar tilflukt til meg, de har meg som hjelper, som et ly og som en trygg øy.
Asketer og brahmaner som tilhører andre sekter, er som den dårlige krukka, landsbyhøvding. Disse gir jeg også undervisning i den læren som er god på begynnelsen, god på midten og god på slutten, og forklarer både hovedinnholdet og alle de små detaljene for dem. Jeg forklarer også hvordan vi kan leve et rent og fullkomment liv. Og hvorfor det? Om de skulle forstå bare så mye som én setning av den, vil den være dem til langvarig nytte og glede."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa landsbyhøvding Asibandhakaputta:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.8 (42.8) Hornblåseren
Sankhadhamasutta
En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom landsbyhøvdingen Asibandhakaputta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av han. Så sa han:
"Hvordan er den læren Nigantha Nataputta underviser elevene sine i, landsbyhøvding?"
"Nigantha Nataputta sier at alle som dreper levende vesener, havner i helvete, og alle som stjeler, begår seksuelle overtredelser og taler urett havner også i helvete. Enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på. Dette er Nigantha Nataputtas lære, Mester."
"Men ifølge Nigantha Nataputtas lære vil ingen havne i helvete hvis det er slik at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på. For hvordan er det, landsbyhøvding? Hvis en mann begår drap om dagen eller om natten eller på det ene eller det andre tidspunktet – hva er det i så fall han bruker mest tid på? Drepe eller ikke drepe?"
"Om en mann begår et drap av og til, så bruker han nå likevel mindre tid på å drepe enn på ikke å drepe, Mester."
"Men hvis det da er slik at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på, så vil da ifølge Nigantha Nataputtas lære ingen havne i helvete. Og på samme måte er det med en som stjeler, begår seksuelle overtredelser eller taler urett fra tid til annen. Hva bruker de mest tid på?"
"Om de gjør slike ting av og til, så tilbringer de nå likevel mest tid med ikke å gjøre slike ting, Mester."
"Men hvis det da er som Nigantha Nataputta sier, at enhver må ta konsekvensene av det han bruker mest tid på, er det ingen som kommer til helvete.
Sett at en mann har tillit til læreren sin, og tror at alle som har drept, stjålet, begått seksuelle overtredelser eller talt urett, kommer til helvete, fordi læreren hans har sagt det. Da tenker han som så: ‘Ja, men jeg har jo drept noen levende vesener. Da kommer jeg til helvete, for det sier læreren min!' Så lenge han ikke klarer å fri seg fra en slik tanke og en slik oppfatning, opplever han da også et helvete. På samme måte er det hvis han tenker på at han kanskje har stjålet, begått seksuelle overtredelser eller talt urett. ‘Da kommer jeg til helvete,' tenker han, ‘for det sier læreren min!' Så lenge han ikke klarer å fri seg fra en slik tanke og en slik oppfatning, opplever han da også et helvete.
Men så står en som har nådd fram til sannheten, står fram i verden, landsbyhøvding, en lykkelig, en arahant og fullkomment selvvåknet Mester med fullkommen visdom og atferd, en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester.
Mesteren kritiserer og fordømmer drap ved mange forskjellige anledninger og sier: ‘la være å drepe'. Han kritiserer tyveri og sier: "la være å stjele'. Han kritiserer seksuelle overtredelser og sier: ‘ikke begå seksuelle overtredelser'. Og han kritiserer urett tale og sier: ‘ikke snakk urett'.
En mann som har tillit til denne læreren, tenker som så: ‘Mesteren har kritisert og fordømt drap ved mange forskjellige anledninger, og han sier vi skal la være å drepe. Men jeg har drept det eller det levende vesenet. Det er ikke bra. Det er ikke slik det skal være, og jeg angrer på det, for det onde jeg har gjort, kan ikke gjøres om.' Når han tenker, slik passer han for framtiden på at han ikke begår flere drap. Dermed slutter han å begå slike onde handlinger, og på den måten overvinner han ondskapen.
Samme tanker gjør han seg om tyveri, seksuelle overtredelser og urett tale, og han passer på at han for framtiden ikke gjør noe slikt igjen. Dermed slutter han å begå slike onde handlinger, og på den måten overvinner han ondskapen.
Han dreper ikke mer, stjeler ikke mer og begår ikke flere seksuelle overtredelser. Han lyver ikke mer, han baktaler ikke andre mer, han taler ikke flere sårende ord og han kaster ikke bort tiden på tomprat lenger, men avstår fra alt dette. Han er ikke lenger grådig, voldelig eller forvirret.
Den edles elev, som på denne måten er blitt fri fra grådighet, fri fra motvilje og som er uten forblindelse, som har oppmerksomhet og klar forståelse, – han fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje.
Det er som om en dyktig hornblåser med største letthet lar hornet gjalle i alle retninger. Slik utvikler og dyrker han en vennlighet som virker frigjørende på sinnet, slik at den omfatter alt han gjør, uten unntak
På samme måten fyller han hele verden med medlidenhet og med glede på andres vegne, – og han fyller først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, likeledes den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs medlidenhet, glede på andres vegne og sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje.
Det er som om en dyktig hornblåser med største letthet lar hornet gjalle i alle retninger. Slik utvikler og dyrker han en medlidenhet, glede på andres vegne og sinnslikevekt som virker frigjørende på sinnet, slik at den omfatter alt han gjør, uten unntak."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa landsbyhøvding Asibandhakaputta:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.9 (42.9) Familie
Kulasutta
En gang da Mesteren var på vandring i Kosala sammen med en stor flokk munker, kom han til Nalanda. Der slo han seg ned i Pavarikas mangolund.
På den tiden var det stor hungersnød i Nalanda. Det var vanskelig å få tak i mat, hvite knokler lå strødd utover og åkrene var bare stubbmark. På den tiden var også Nigantha Nataputta i Nalanda sammen med en stor flokk av sine elever. Landsbyhøvdingen Asibandhakaputta var elev av Nigantha Nataputta, og en dag gikk han bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Da han hadde satt seg, sa Nigantha Nataputta til ham:
"Kan ikke du gå og utfordre filosofen Gotama til debatt, landsbyhøvding! Da vil du bli berømt, og folk vil fortelle at landsbyhøvdingen Asibandhakaputta utfordret den sterke og mektige filosofen Gotama til debatt!"
"Men hvordan skal jeg utfordre den sterke og mektige filosofen Gotama til debatt, min herre?"
"Gå til ham og si dette, landsbyhøvding:
‘Er det ikke så at du ofte roser det å ha omtanke for familien, Mester? Er det ikke så at du roser det å ha omsorg for familien og velvilje overfor familien?'
Da kommer han kanskje til å svare slik
‘Jo, landsbyhøvding, den som har kommet fram til sannheten, roser ofte det å ha omtanke for familien. Han roser det å ha omsorg for familien og velvilje overfor familien.'
Da skal du si til ham:
‘Men hvorfor går du sammen med en stor flokk munker og mottar matgaver nå som det er hungersnød, nå som det er vanskelig å få tak i mat, hvite knokler ligger strødd utover og åkrene bare er stubbmark? På den måten er du til skade for familiene, du bryter opp familiene og er ikke til hjelp for dem!'
På den måten skal du stille ham et tveegget spørsmål som han verken klarer å svelge eller spytte ut!"
"Ja vel, min herre," svarte Asikabandhakaputta. Han reiste seg og tok avskjed med Nigantha Nataputta ved å gå medsols rundt ham. Så gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Deretter sa han: "Er det ikke så at du ofte roser det å ha omtanke for familien, Mester? Er det ikke så at du roser det å ha omsorg for familien og velvilje overfor familien?"
"Jo, landsbyhøvding, den som har kommet fram til sannheten, roser ofte det å ha omtanke for familien. Han roser det å ha omsorg for familien og velvilje overfor familien."
"Men hvorfor går du sammen med en stor flokk munker og mottar matgaver nå som det er hungersnød, nå som det er vanskelig å få tak i mat, hvite knokler ligger strødd utover og åkrene bare er stubbmark? På den måten er du til skade for familiene, du bryter opp familiene og er ikke til hjelp for dem!"
"Gjennom nittien verdensaldrer som jeg kan huske, kan jeg si at jeg aldri har skadet noen familie – ikke engang med å motta et eneste måltid med kokt ris. Disse familiene som var så rike, så overdådig rike på sølv og gull og på alle slags matvarer, de hadde alle vunnet sin rikdom som følge av gavmildhet, hederlighet og nøysomhet.
Det finnes åtte årsaker, åtte grunner til at familier blir skadet, landsbyhøvding. De kan bli skadet av fyrster, tyver ,brann eller flom. Det kan hende de ikke finner skatter som er gravd ned, det kan hende de er for late til å arbeide, eller det kan hende at et familiemedlem er en ødeland som sløser bort og ødelegger rikdommen deres. Den åttende årsaken er tingenes forgjengelighet. Dette er de åtte årsakene, de åtte grunnene til at familier blir skadet.
Hvis noen sier om meg at jeg er til skade for familiene, at jeg bryter opp familiene og ikke er til hjelp for dem, til tross for at disse åtte årsakene, disse åtte grunnene eksisterer, og ikke trekker tilbake dette utsagnet, og ikke gir slipp på denne holdningen og dette synet, havner han like lukt i helvete."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa landsbyhøvding Asibandhakaputta:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.10 (42.10) Maniculaka
Maniculakasutta
En gang da Mesteren oppholdt seg ved Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha, var mange fra kongens følge samlet i palasset og snakket sammen. Da var det noen som sa at Sakyasønnene hadde lov til å ha gull og sølv, de gledet seg over gull og sølv og mottok gjerne gull og sølv.
Landsbyhøvdingen Maniculaka satt sammen med dem, og han sa:
"Ikke snakk slik, mine herrer. Sakyasønnene har ikke lov til å ha gull og sølv, de gleder seg ikke over gull og sølv og de mottar ikke gull og sølv. De avviser edelsteiner og gull, og de har vendt seg bort fra gull og sølv."
Men han klarte ikke å overbevise de andre som satt der.
Etterpå gikk Maniculaka til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han om den samtalen som hadde vært i palasset.
"Men jeg klarte ikke å overbevise dem, Mester. Jeg håper at jeg ikke har feilsitert deg, Mester, slik at jeg ikke sverter deg ved å si noe som ikke er sant. Forklarte jeg læren din slik den er, slik at jeg ikke har gjort meg fortjent til kritikk og klander fra andre filosofer?"
"Du har slett ikke feilsitert meg, landsbyhøvding. Du har ikke svertet meg ved å si noe som ikke er sant. Du forklarte læren min slik den er, og du har ikke gjort deg fortjent til kritikk og klander fra andre filosofer.
Sakyasønnene har ikke lov til å ha gull og sølv, de gleder seg ikke over gull og sølv og de mottar ikke gull og sølv. De avviser edelsteiner og gull, og de har vendt seg bort fra gull og sølv. Den som er opptatt av gull og sølv, er også opptatt av de fem sansenytelsene. Og den som er opptatt av de fem sansenytelsene, har en livsstil som ikke stemmer overens verken med filosofi eller med Sakyasønnene.
Men jeg for min del sier at de som trenger gras, bør lete etter gras. De som trenger ved, bør lete etter ved. De som trenger ei kjerre, bør lete etter ei kjerre. De som trenger en arbeidskar, bør lete etter en arbeidskar. Men jeg sier overhodet ikke at noen bør lete etter eller ha gull og sølv."
4.8.11 (42.11) Bhadraka
Bhadrakasutta
En gang da Mesteren var i mallaenes land, var han i en av byene deres som het Uruvelakappa. Da kom landsbyhøvdingen Bhadraka bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Det hadde vært fint om du ville forklare for meg hvordan lidelser oppstår og blir borte, Mester!"
"Hvis jeg skulle forklare hvordan lidelser oppsto og ble borte i fortiden, ville du kanskje tvile og bli usikker. Hvis jeg skulle forklare hvordan lidelser oppstår og blir borte i framtiden, vil du også kanskje tvile og bli usikker, landsbyhøvding. Derfor skal jeg forklare hvordan lidelser oppstår og blir borte her og nå mens du og jeg sitter her. Hør godt etter og følg godt med!"
"Ja vel, Mester," svarte Bhadraka. Mesteren sa:
"Hvordan er det, landsbyhøvding – finnes det her i Uruvelakappa noen som du ville sørge, klage og jamre over og ha vondt av hvis de ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord?"
"Ja, Mester. Det finnes slike her i byen."
"Men finnes det her i Uruvelakappa noen som du ikke ville sørge, klage og jamre over og ikke ha vondt av hvis de ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord?"
"Ja, Mester. Det finnes slike også her i byen."
"Hva er grunnen, landsbyhøvding, hva er årsaken til at du ville sørge, klage og jamre over og ha vondt av bare noen av innbyggerne i Uruvelakappa hvis de ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord?"
"De menneskene som jeg ville sørge, klage og jamre over og ha vondt av hvis de ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord, det er mennesker som jeg er glad i. Men de menneskene som jeg ikke ville sørge, klage og jamre over og ha vondt av hvis de ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord, det er mennesker som jeg ikke er glad i, Mester."
"På denne måten har du selv sett her og nå, påvist og dukket ned i metoden for å påvise lidelse i fortid og framtid. For alle lidelser som oppsto i fortiden, har sammenheng med hva vi liker og ikke liker. Og alle lidelser som kommer til å oppstå i framtiden, har også sammenheng med hva vi liker og ikke liker."
"Jeg har en sønn som heter Ciravasi, Mester. Han bor litt lenger borte. Hver morgen sender jeg en mann bort for å høre hvordan Ciravasi har det. Og helt til denne mannen er kommet tilbake, går jeg og engster meg for at Ciravasi kanskje har blitt syk."
"Hvordan er det, landsbyhøvding – ville du sørge, klage og jamre over og ha vondt av Ciravasi hvis han ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord?"
"Ja, hvordan skulle jeg vel kunne unngå å sørge, klage og jamre over og ha vondt av Ciravasi hvis han ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord? Det ville fullstendig forandre livet mitt!"
"På denne måten kan du selv vite at alle lidelser har sammenheng med hva vi liker. Begjær er lidelsenes rot.
Hvordan er det, landsbyhøvding – på den tiden da du verken hadde sett eller hørt Ciravasis mor, følte du da lengsel, lidenskap eller begjær etter henne?"
"Naturligvis ikke, Mester."
"Men da du fikk se og høre henne – følte du da lengsel, lidenskap eller begjær etter henne?"
"Ja, Mester."
"Hvordan er det, landsbyhøvding – ville du sørge, klage og jamre over og ha vondt av Ciravasis mor hvis hun ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord?"
"Ja, hvordan skulle jeg vel kunne unngå å sørge, klage og jamre over og ha vondt av Ciravasis mor hvis hun ble drept, kastet i fengsel, led et tap eller ble utsatt for skjellsord? Det ville fullstendig forandre livet mitt!"
"På denne måten kan du selv vite at alle lidelser har sammenheng med hva vi liker. Begjær er lidelsenes rot."
4.8.12 (42.12) Rasiya
Rasiyasutta
En landsbyhøvding ved navn Rasiya gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Jeg har hørt at filosofen Gotama kritiserer all askese, Mester, at han rakker ned på alle som praktiserer askese og har en karrig levemåte. De som sier dette, siterer de deg riktig, Mester? Jeg håper de ikke sverter deg ved å si noe som ikke er sant. Forklarer de læren din slik den er, slik at de ikke har gjort seg fortjent til kritikk og klander fra andre som praktiserer samme lære?"
"De som sier at filosofen Gotama kritiserer all askese, landsbyhøvding, at han rakker ned på alle som praktiserer askese og har en karrig levemåte, de siterer meg ikke riktig. De sverter meg ved å lyve, ved å si noe som ikke er sant.
Den som har gått ut fra hjemmet, bør unngå de to ytterlighetene, landsbyhøvding. Den ene er å hengi seg til sansenytelser, som er mindreverdig, simpelt, vulgært, uedelt og unyttig. Den andre er å hengi seg til selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig. Den som har kommet fram til sannheten, går ikke til noen av disse ytterlighetene, men har oppdaget en middelvei. Den åpner øynene og gir erkjennelse, og den fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana.
Hva er så dette for en middelvei som den som er kommet fram til sannheten, har oppdaget, som åpner øynene og gir erkjennelse, og som fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana? Det er den edle åttedelte vei: rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er den middelveien som den som er kommet fram til sannheten, har oppdaget, som åpner øynene og gir erkjennelse, og som fører til ro, dyp kunnskap, full oppvåkning og nibbana.
Det finnes tre personer i verden som vier seg til sansenytelser, landsbyhøvding. Hvilke tre?
Det finnes en person som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold, og han klarer ikke å gledes over det selv og deler heller ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. En annen vier seg til sansenytelser og skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold. Han klarer å glede seg over det selv, men deler ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. En tredje vier seg til sansenytelser og skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold, men han klarer å glede seg over det selv, deler med andre og gjør gode gjerninger.
Det finnes en person som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg urettmessig og rettmessig eiendom ved bruk av vold og uten bruk av vold, og han klarer ikke å gledes over det selv og deler heller ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. En annen skaffer seg urettmessig og rettmessig eiendom ved bruk av vold og uten bruk av vold. Han klarer å glede seg over det selv, men deler ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. En tredje skaffer seg urettmessig og rettmessig eiendom ved bruk av vold og uten bruk av vold, men han klarer å glede seg over det selv, deler med andre og gjør gode gjerninger.
Det finnes en person som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold, og han klarer ikke å gledes over det selv og deler heller ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. En annen skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Han klarer å glede seg over det selv, men deler ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. En tredje skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold, og han klarer å glede seg over det selv, deler med andre og gjør gode gjerninger. Men han klamrer seg likevel til det han eier og har vanskelig for å gi slipp på det. Han ser ikke ulempene ved det og forstår ikke hvordan han skal bli fri. Men så er det en som skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold, og han klarer å glede seg over det selv, deler med andre og gjør gode gjerninger. Han klamrer seg ikke til det han eier, og han gir lett slipp på det. Han ser ulempene ved det og forstår hvordan han skal bli fri.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold, og som ikke klarer å gledes over det selv og som heller ikke deler med andre og ikke gjør noen gode gjerninger, kan kritiseres for tre ting, landsbyhøvding. Hvilke tre ting kan han kritiseres for? Han skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold. Dette er det første han kan kritiseres for. Han klarer ikke å gledes over det selv. Dette er det andre han kan kritiseres for. Han deler heller ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. Dette er det tredje han kan kritiseres for. Så dette er de tre tingene han som vier seg til sansenytelser kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold, som klarer å glede seg over det selv, men ikke deler med andre og ikke gjør noen gode gjerninger, kan kritiseres for to ting og roses for én ting, landsbyhøvding. Hvilke to ting kan han kritiseres for? Han skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold. Dette er det første han kan kritiseres for. Han deler heller ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. Dette er det andre han kan kritiseres for. Hva er den ene tingen han kan roses for? Han klarer å glede seg over det selv. Dette er den ene tingen han kan roses for. Så dette er de to tingene han som vier seg til sansenytelser kan kritiseres for, og den ene tingen han kan roses for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold, som klarer å glede seg over det selv, deler med andre og gjør gode gjerninger, kan kritiseres for én ting og roses for to ting, landsbyhøvding. Hva er den ene tingen han kan kritiseres for? Han skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold. Dette er den ene tingen han kan kritiseres for. Hvilke to ting kan han roses for? Han klarer å glede seg over det selv, deler med andre og gjør gode gjerninger. Dette er de to tingene han kan roses for. Så dette er den ene tingen han som vier seg til sansenytelser kan kritiseres for, og de to tingene han kan roses for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg urettmessig og rettmessig eiendom ved bruk av vold og uten bruk av vold, og som ikke klarer å gledes over det selv og heller ikke deler med andre og ikke gjør noen gode gjerninger, kan roses for én ting og kritiseres for tre ting, landsbyhøvding. Hva er den ene tingen han kan roses for? Han skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Dette er den ene tingen han kan roses for. Hvilke tre ting kan han kritiseres for? Han skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold. Dette er det første han kan kritiseres for. Han klarer ikke å gledes over det selv. Dette er det andre han kan kritiseres for. Han deler heller ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. Dette er det tredje han kan kritiseres for. Så dette er den ene tingen han som vier seg til sansenytelser kan roses for og de tre tingene han kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg urettmessig og rettmessig eiendom ved bruk av vold og uten bruk av vold, og som klarer å glede seg over det selv, men ikke deler med andre og heller ikke gjør noen gode gjerninger, kan roses for to ting og kritiseres for to ting. Hvilke to ting kan han roses for? Han skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Dette er den ene tingen han kan roses for. Han klarer å glede seg over det selv. Det er den andre tingen han kan roses for. Hvilke to ting kan han kritiseres for? Han skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold. Det er den ene tingen han kan kritiseres for. Han deler ikke med andre og gjør ingen gode gjerninger. Det er den andre tingen han kan kritiseres for. Så dette er de to tingene han som vier seg til sansenytelser kan roses for og de to tingene han kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg urettmessig og rettmessig eiendom ved bruk av vold og uten bruk av vold, som klarer å glede seg over det selv, og som deler med andre og gjør gode gjerninger, kan roses for tre ting og kritiseres for én ting. Hvilke tre ting kan han roses for? Han skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Dette er den ene tingen han kan roses for. Han klarer å glede seg over det selv. Det er den andre tingen han kan roses for. Han deler med andre og gjør gode gjerninger. Dette er den tredje tingen han kan roses for. Hva er den ene tingen han kan kritiseres for? Han skaffer seg urettmessig eiendom ved bruk av vold. Det er den ene tingen han kan kritiseres for. Så dette er de tre tingene han som vier seg til sansenytelser kan roses for og den ene tingen han kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold, men som ikke klarer ikke å gledes over det selv og heller ikke deler med andre og ikke gjør noen gode gjerninger, kan roses for én ting og kritiseres for to ting. Hva er den ene tingen han kan roses for? Han skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Det er den ene tingen han kan roses for. Hvilke to ting kan han kritiseres for? Han klarer ikke å gledes over det selv. Dette er den første tingen han kan kritiseres for. Hva er den andre tingen han kan kritiseres for? Han deler ikke med andre og gjør heller ikke noen gode gjerninger. Dette er den andre tingen han kan kritiseres for. Så dette er den ene tingen han som vier seg til sansenytelser kan roses for og de to tingene han kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold, som klarer å glede seg over det selv, men som ikke deler med andre og ikke gjør noen gode gjerninger, kan roses for to ting og kritiseres for én ting. Hvilke to ting kan han roses for? Han skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Det er den første tingen han kan roses for. Han klarer å glede seg over det selv. Det er den andre tingen han kan roses for. Hva er den ene tingen han kan kritiseres for? Han deler ikke med andre og gjør heller ikke noen gode gjerninger. Dette er den ene tingen han kan kritiseres for. Så dette er de to tingene han som vier seg til sansenytelser kan roses for og den ene tingen han kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold, og som klarer å glede seg over det selv, som deler med andre og gjør gode gjerninger, men som likevel klamrer seg til det han eier og har vanskelig for å gi slipp på det, som ikke ser ulempene ved det og ikke forstår hvordan han skal bli fri, kan roses for tre ting og kritiseres for én ting. Hvilke tre ting kan han roses for? Han skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Det er den første tingen han kan roses for. Han klarer å glede seg over det selv. Det er den andre tingen han kan roses for. Han deler med andre og gjør gode gjerninger. Det er den tredje tingen han kan roses for. Hva er den ene tingen han kan kritiseres for? Han klamrer seg likevel til det han eier og har vanskelig for å gi slipp på det, han ser ikke ulempene ved det og forstår ikke hvordan han skal bli fri. Dette er den ene tingen han kan kritiseres for. Så dette er de tre tingene han som vier seg til sansenytelser kan roses for og den ene tingen han kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Han som vier seg til sansenytelser og som skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold, som han klarer å glede seg over det selv, som deler med andre og gjør gode gjerninger, som ikke klamrer seg til det han eier, men han gir lett slipp på det, siden han ser ulempene ved det og forstår hvordan han skal bli fri, kan roses for fire ting. Hvilke fire ting kan han roses for? Han skaffer seg rettmessig eiendom uten bruk av vold. Det er den første tingen han kan roses for. Han klarer å glede seg over det selv. Det er den andre tingen han kan roses for. Han deler med andre og gjør gode gjerninger. Det er den tredje tingen han kan roses for. Han klamrer seg ikke til det han eier, men gir lett slipp på det, siden han ser ulempene ved det og forstår hvordan han skal bli fri. Dette er den fjerde tingen han kan roses for. Så dette er de fire tingene han som vier seg til sansenytelser kan roses for, landsbyhøvding.
Det finnes tre asketer med karrig levemåte i verden, landsbyhøvding. Hvilke tre? En asket med karrig levemåte har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet ut fra tillit, idet han tenker han kanskje skal oppnå en god tilstand og kanskje oppnå en overmenneskelig edel innsikt og visdom. Så plager han seg selv, men han oppnår ikke noen god tilstand og heller ikke noen overmenneskelig edel innsikt.
En annen asket med karrig levemåte har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet ut fra tillit, idet han tenker han kanskje skal oppnå en god tilstand og kanskje oppnå en overmenneskelig edel innsikt og visdom. Så plager han seg selv, og han oppnår en god tilstand, men han oppnår ikke noen overmenneskelig edel innsikt.
En tredje asket med karrig levemåte har forlatt hjemmet og gått ut i hjemløshet ut fra tillit, idet han tenker han kanskje skal oppnå en god tilstand og kanskje oppnå en overmenneskelig edel innsikt og visdom. Så plager han seg selv, og han oppnår en god tilstand, og han oppnår også en overmenneskelig edel innsikt.
Den asketen med karrig levemåte som plager seg selv, men ikke oppnår noen god tilstand og heller ikke noen overmenneskelig edel innsikt, kan kritiseres for tre ting, landsbyhøvding. Hvilke tre ting kan han kritiseres for? Han plager seg selv. Dette er den første tingen han kan kritiseres for. Han oppnår ikke noen god tilstand. Dette er den andre tingen han kan kritiseres for. Han oppnår heller ikke noen overmenneskelig edel innsikt. Dette er den tredje tingen han kan kritiseres for. Så dette er de tre tingene en asket med karrig levemåte kan kritiseres for, landsbyhøvding.
Den asketen med karrig levemåte som plager seg selv, som oppnår en god tilstand, men ikke noen overmenneskelig edel innsikt, kan kritiseres for to ting og roses for én ting, landsbyhøvding. Hvilke to ting kan han kritiseres for? Han plager seg selv. Dette er den første tingen han kan kritiseres for. Han oppnår ikke noen overmenneskelig edel innsikt. Dette er den andre tingen han kan kritiseres for. Hva er den ene tingen han kan roses for? Han oppnår en god tilstand. Dette er den ene tingen han kan roses for. Så dette er de to tingene en asket med karrig levemåte kan kritiseres for, og den ene tingen han kan roses for, landsbyhøvding.
Den asketen med karrig levemåte som plager seg selv, som oppnår både en god tilstand og overmenneskelig edel innsikt, kan kritiseres for én ting og roses for to ting, landsbyhøvding. Hva er den ene tingen han kan kritiseres for? Han plager seg selv. Dette er den ene tingen han kan kritiseres for. Hvilke to ting kan han roses for? Han oppnår en god tilstand. Dette er den ene tingen han kan roses for. Han oppnår overmenneskelig edel innsikt. Dette er den andre tingen han kan roses for. Så dette er den ene tingen en asket med karrig levemåte kan kritiseres for, og de to tingene han kan roses for, landsbyhøvding.
Det er tre ting som alle selv kan se, som ikke blir foreldet, som gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker kan selv finne ut av. Hvilke tre?
Sett at en person er drevet av grådighet, slik at han tenker på å skade seg selv, skade andre eller skade begge. Når han slipper taket i grådigheten, tenker han verken på å skade seg selv, skade andre eller skade begge. Dette er noe alle selv kan se. Det blir ikke foreldet, det gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og er noe som forstandige mennesker kan selv finne ut av.
Sett at en person er drevet av aggresjon, slik at han tenker på å skade seg selv, skade andre eller skade begge. Når han slipper taket i agresjonen, tenker han verken på å skade seg selv, skade andre eller skade begge. Dette er noe alle selv kan se. Det blir ikke foreldet, det gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og er noe som forstandige mennesker kan selv finne ut av.
Sett at en person er drevet av vrangforestillinger, slik at han tenker på å skade seg selv, skade andre eller skade begge. Når han slipper taket i vrangforestilingene, tenker han verken på å skade seg selv, skade andre eller skade begge. Dette er noe alle selv kan se. Det blir ikke foreldet, det gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og er noe som forstandige mennesker kan selv finne ut av.
Dette er de tre tingene som alle selv kan se, som ikke blir foreldet, som gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og som forstandige mennesker kan selv finne ut av."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa landsbyhøvding Rasiya :
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."
4.8.13 (42.13) Pataliya
Pataliyasutta
En gang da Mesteren var i koliyaenes land, holdt han til i en by der som het Uttara. Der kom landsbyhøvdingen Pataliya bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Deretter sa han:
"Jeg har hørt at filosofen Gotama kjenner til tryllekunstnernes knep, Mester. De som sier dette, siterer de deg riktig, Mester? Jeg håper de ikke sverter deg ved å si noe som ikke er sant. Forklarer de læren din slik den er, slik at de ikke har gjort seg fortjent til kritikk og klander fra andre som praktiserer samme lære? For vi har ikke lyst til å si noe uriktig om deg, Mester."
"De som sier at filosofen Gotama kjenner til tryllekunstnernes knep, siterer meg riktig, landsbyhøvding. De sverter meg ikke ved å si noe som ikke er sant. De forklarer læren min slik den er, og de har ikke gjort seg fortjent til kritikk og klander fra andre som praktiserer samme lære."
"Så det er altså sant? Jeg trodde ikke på disse andre filosofene og brahmanene når de sa at filosofen Gotama kjenner til tryllekunstnernes knep, så han er bare en simpel tryllekunstner selv!"
"Men er det da slik at den som sier at han kjenner til tryllekunstnernes knep, driver med disse knepene selv, landsbyhøvding? Er da Mesteren, den lykkelige, selv en tryllekunstner? Nå vil jeg spørre deg om noe, og så får du svare som du selv synes er best.
Hvordan er det, landsbyhøvding, kjenner du til de leiesoldatene fra Lambaculaka som er her i Koliya?"
"Ja, Mester. Dem kjenner jeg til."
"Vet du hvorfor disse leiesoldatene er her?"
"De er ansatt for å hindre tyverier og for å bringe meldinger,Mester."
"Vet du om disse leiesoldatene oppfører seg godt eller dårlig, landsbyhøvding?"
"Jeg vet at de oppfører seg dårlig og opptrer urettferdig, Mester. De er av dem med dårligst oppførsel og mest urettferdig opptreden i hele Koliya."
"Ville det da være rett å si at siden landsbyhøvdingen Pataliya vet at disse leiesoldatene oppfører seg dårlig og opptrer urettferdig, så oppfører denne landsbyhøvdingen seg også dårlig og opptrer urettferdig?"
"Nei, Mester! Jeg er ikke identisk med disse leiesoldatene fra Lambaculaka! De har sin oppførsel, jeg har min!"
"Så derfor blir det sagt om deg at du kjenner til disse leiesoldatene som har så dårlig oppførsel og opptrer urettferdig, men selv har du ikke dårlig oppførsel og opptrer ikke urettferdig. Hvorfor blir det da ikke sagt at han som er kommet fram til sannheten, kjenner til tryllekunstnernes knep, men han driver ikke med slike knep selv? Jeg kjenner til tryllekunstnernes knep, landsbyhøvding, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan tryllekunstnerne kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner også til drap på levende vesener, landsbyhøvding, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som dreper levende vesener, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner også til tyverier, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som stjeler, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til det å misbruke seksualitet, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som misbruker seksualitet, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til det å lyve, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som lyver, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til det å fare med sladder, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som farer med sladder, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til det å tale sårende ord, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som taler sårende ord, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til det å fare med tomprat, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som farer med tomprat, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til grådighet, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som er grådige, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til det å hate, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de hatefulle kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Jeg kjenner til det å ha skadelige teorier, og jeg kjenner til de konsekvensene dette har. Jeg vet hvordan de som har skadelige teorier, kommer til lidelse og smerte i helvete etter at de er døde og kroppen er gått i oppløsning.
Det er noen filosofer og brahmaner som mener og sier at alle som tar liv, opplever smerte og sorg her og nå, at alle som stjeler, opplever smerte og sorg her og nå, at alle som misbruker seksualitet, opplever smerte og sorg her og nå, og at alle som lyver, opplever smerte og sorg her og nå.
Man kan for eksempel få se en mann som er prydet med kranser og øreringer, som er badet og oljet og som har veltrimmet hår og skjegg og som er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge. Hvis noen spør hva han har gjort for å kunne leve et slikt liv, får de til svar at han har drept kongens fiender, så kongen har blitt glad og gitt ham belønning. Det er derfor han er prydet med kranser og øreringer, det er derfor han er badet og oljet, det er derfor han har veltrimmet hår og skjegg og det er derfor han er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge.
Men så kan man også få se en mann med armene bundet på ryggen med kraftige tau, en som har fått hodet glattraket og som blir ført fra gate til gate og fra gatekryss til gatekryss til lyden av skarptrommer, før han blir ført ut av sørporten og blir halshogd sør for byen. Hvis noen spør hva han har gjort for å bli behandlet slik, får han til svar at det er en fiende av kongen og at han har drept en mann eller kvinne. Derfor har kongen arrestert ham og behandler ham slik.
Hva sier du til dette, landsbyhøvding? Har du sett eller hørt noe slikt?"
"Ja, jeg har både sett og hørt dette, Mester, og jeg får nok høre det flere ganger, også."
"Snakker de da sant, de som sier at alle som tar liv, opplever smerte og sorg her og nå? Eller snakker de usant?"
"Usant, Mester."
"De som snakker usant, har de god eller dårlig moral?"
"Dårlig moral, Mester."
"De som har dårlig moral, har de en god eller dårlig livsførsel?"
"Dårlig livsførsel, Mester."
"De som har dårlig livsførsel, har de skadelige ideer eller gode ideer?"
"Skadelige ideer, Mester."
"Men er det bra å ha tillit til dem som har skadelige ideer?"
"Nei, Mester, det er det ikke."
"Så kan man få se en mann som er prydet med kranser og øreringer, som er badet og oljet og som har veltrimmet hår og skjegg og som er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge. Hvis noen spør hva han har gjort for å kunne leve et slikt liv, får de til svar at han har slått en av kongens fiender og hentet hjem en stor skatt, så kongen har blitt glad og gitt ham belønning. Det er derfor han er prydet med kranser og øreringer, det er derfor han er badet og oljet, det er derfor han har veltrimmet hår og skjegg og det er derfor han er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge.
Men så kan man også få se en mann med armene bundet på ryggen med kraftige tau, en som har fått hodet glattraket og som blir ført fra gate til gate og fra gatekryss til gatekryss til lyden av skarptrommer, før han blir ført ut av sørporten og blir halshogd sør for byen. Hvis noen spør hva han har gjort for å bli behandlet slik, får han til svar at det er en tyv, en røver som har herjet i landsbyene eller i skogen. Derfor har kongen arrestert ham og behandler ham slik.
Hva sier du til dette, landsbyhøvding? Har du sett eller hørt noe slikt?"
"Ja, jeg har både sett og hørt dette, Mester, og jeg får nok høre det flere ganger, også."
"Snakker de da sant, de som sier at alle som stjeler, opplever smerte og sorg her og nå? Eller snakker de usant?"
"Usant, Mester."
"De som snakker usant, har de god eller dårlig moral?"
"Dårlig moral, Mester."
"De som har dårlig moral, har de en god eller dårlig livsførsel?"
"Dårlig livsførsel, Mester."
"De som har dårlig livsførsel, har de skadelige ideer eller gode ideer?"
"Skadelige ideer, Mester."
"Men er det bra å ha tillit til dem som har skadelige ideer?"
"Nei, Mester, det er det ikke."
"Så kan man få se en mann som er prydet med kranser og øreringer, som er badet og oljet og som har veltrimmet hår og skjegg og som er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge. Hvis noen spør hva han har gjort for å kunne leve et slikt liv, får de til svar at han har hatt seksuell omgang med kvinnen til en av kongens fiender, så kongen har blitt glad og gitt ham belønning. Det er derfor han er prydet med kranser og øreringer, det er derfor han er badet og oljet, det er derfor han har veltrimmet hår og skjegg og det er derfor han er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge.
Men så kan man også få se en mann med armene bundet på ryggen med kraftige tau, en som har fått hodet glattraket og som blir ført fra gate til gate og fra gatekryss til gatekryss til lyden av skarptrommer, før han blir ført ut av sørporten og blir halshogd sør for byen. Hvis noen spør hva han har gjort for å bli behandlet slik, får han til svar at han har hatt seksuell omgang med en kvinne i samme familie. Derfor har kongen arrestert ham og behandler ham slik.
Hva sier du til dette, landsbyhøvding? Har du sett eller hørt noe slikt?"
"Ja, jeg har både sett og hørt dette, Mester, og jeg får nok høre det flere ganger, også."
"Snakker de da sant, de som sier at alle som misbruker seksualitet, opplever smerte og sorg her og nå? Eller snakker de usant?"
"Usant, Mester."
"De som snakker usant, har de god eller dårlig moral?"
"Dårlig moral, Mester."
"De som har dårlig moral, har de en god eller dårlig livsførsel?"
"Dårlig livsførsel, Mester."
"De som har dårlig livsførsel, har de skadelige ideer eller gode ideer?"
"Skadelige ideer, Mester."
"Men er det bra å ha tillit til dem som har skadelige ideer?"
"Nei, Mester, det er det ikke."
"Så kan man få se en mann som er prydet med kranser og øreringer, som er badet og oljet og som har veltrimmet hår og skjegg og som er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge. Hvis noen spør hva han har gjort for å kunne leve et slikt liv, får de til svar at han har moret kongen med usanne ord, så kongen har blitt glad og gitt ham belønning. Det er derfor han er prydet med kranser og øreringer, det er derfor han er badet og oljet, det er derfor han har veltrimmet hår og skjegg og det er derfor han er omsvermet av damer, slik at man kunne tro han var en konge.
Men så kan man også få se en mann med armene bundet på ryggen med kraftige tau, en som har fått hodet glattraket og som blir ført fra gate til gate og fra gatekryss til gatekryss til lyden av skarptrommer, før han blir ført ut av sørporten og blir halshogd sør for byen. Hvis noen spør hva han har gjort for å bli behandlet slik, får han til svar at han har ødelagt en annens eiendom med usanne ord. Derfor har kongen arrestert ham og behandler ham slik.
Hva sier du til dette, landsbyhøvding? Har du sett eller hørt noe slikt?"
"Ja, jeg har både sett og hørt dette, Mester, og jeg får nok høre det flere ganger, også."
"Snakker de da sant, de som sier at alle som misbruker seksualitet, opplever smerte og sorg her og nå? Eller snakker de usant?"
"Usant, Mester."
"De som snakker usant, har de god eller dårlig moral?"
"Dårlig moral, Mester."
"De som har dårlig moral, har de en god eller dårlig livsførsel?"
"Dårlig livsførsel, Mester."
"De som har dårlig livsførsel, har de skadelige ideer eller gode ideer?"
"Skadelige ideer, Mester."
"Men er det bra å ha tillit til dem som har skadelige ideer?"
"Nei, Mester, det er det ikke. Men dette er godt sagt, Mester, det er virkelig bra! Jeg har et gjestehus, Mester, der det er senger, sitteplasser, ei vannkrukke og ei oljelampe. Når det kommer en filosof eller brahman på besøk, deler jeg dette så godt jeg kan med dem. En gang var det fire lærere med forskjellig syn og forskjellige meninger som bodde der.
En av disse lærerne mente og hevdet dette:
‘Gaver, ofringer og velgjørenhet tjener ikke til noe for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer, og det er ingen som blir gjenfødt. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.'
En annen lærer mente og hevdet dette:
‘Gaver, ofringer og velgjørenhet er til stor nytte for gode og onde handlinger får gode frukter og god virkning. Omsorg for foreldrene er til stor nytte. Både denne verden og en annen verden eksisterer, og gjenfødelse skjer. Det finnes filosofer og brahmaner her i verden som er fullkomne og har nådd fullkommenheten. Og de har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.'
En annen lærer mente og hevdet dette:
‘Den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger.'
En annen lærer mente og hevdet dette:
‘Den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg ansvar. Om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han av den grunn pådra seg mye vondt, det ville føre til vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han av den grunn pådra seg mye vondt, det ville føre til vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han av den grunn pådra seg mye godt, det ville føre til gode følger for ham. Det kommer mye godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir gode følger.'
Dette gir meg mye tvil og usikkerhet, Mester. Hvem i all verden er det som snakker sant av disse filosofene og brahmanene, og hvem er det som snakker usant?"
"Det er rett av deg å tvile, landsbyhøvding. Det er rett av deg å være usikker. For dette er spørsmål det er mye tvil og usikkerhet om."
"Men jeg har tillit til at du kan forklare disse tingene for meg slik at jeg kan legge bort denne tvilen, Mester."
"Det finnes en indre ro i det som er rett og riktig, landsbyhøvding. Hvis dette gir deg ro i sinnet, kan du legge bort all tvil. Og hvordan er den indre ro som du kan finne i det som er rett og riktig? Det er når den edles elev slutter å drepe levende vesener og ikke gjør dette mer. Det er når han slutter å ta det som ikke blir gitt ham, og ikke gjør dette mer. Det er når han slutter å misbruke seksualitet, og ikke gjør dette mer. Det er når han slutter å lyve, og ikke gjør dette mer. Det er når han slutter å fare med sladder, og ikke gjør dette mer. Det er når han slutter å tale sårende ord, og ikke gjør dette mer. Det er når han slutter å fare med tomprat, og ikke gjør dette mer. Det er når han slutter å være grådig, og heller går inn for ikke å være grådig. Det er når han slutter å hate, og heller har et sinn uten hat. Det er når han legger bort skadelige teorier, og heller utvikler rett syn.
Når den edles elev på denne måten har kvittet seg med grådighet, hat og vrangforestillinger, utvikler han oppmerksomhet og klar forståelse og fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, deretter den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han som så:
‘En av lærerne sa at gaver, ofringer og velgjørenhet ikke tjener til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer, og det er ingen som blir gjenfødt. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.
Hvis denne læreren har rett, står jeg på fast grunn, for jeg skader verken sterke eller svake. I begge tilfeller vinner jeg, for jeg utviser selvbeherskelse både i ord og tanke, så da kommer jeg til himmelen etter at jeg er død og kroppen har gått i oppløsning.'
På den måten oppstår glede i ham. Av gleden oppstår fryd, den som føler fryd, får ro i kroppen. Når kroppen faller til ro, føler han seg vel, og den som føler seg vel, finner ro i sinnet. Slik finner du indre ro i det som er rett og riktig, landsbyhøvding. Hvis dette gir deg ro i sinnet, kan du legge bort all tvil.
Når den edles elev på denne måten har kvittet seg med grådighet, hat og vrangforestillinger, utvikler han oppmerksomhet og klar forståelse og fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, deretter den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han som så:
‘En av lærerne sa at gaver, ofringer og velgjørenhet er til stor nytte for gode og onde handlinger får gode frukter og god virkning. Omsorg for foreldrene er til stor nytte. Både denne verden og en annen verden eksisterer, og gjenfødelse skjer. Det finnes filosofer og brahmaner her i verden som er fullkomne og har nådd fullkommenheten. Og de har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.
Hvis denne læreren har rett, står jeg på fast grunn, for jeg skader verken sterke eller svake. I begge tilfeller vinner jeg, for jeg utviser selvbeherskelse både i ord og tanke, så da kommer jeg til himmelen etter at jeg er død og kroppen har gått i oppløsning.'
På den måten oppstår glede i ham. Av gleden oppstår fryd, den som føler fryd, får ro i kroppen. Når kroppen faller til ro, føler han seg vel, og den som føler seg vel, finner ro i sinnet. Slik finner du indre ro i det som er rett og riktig, landsbyhøvding. Hvis dette gir deg ro i sinnet, kan du legge bort all tvil.
Når den edles elev på denne måten har kvittet seg med grådighet, hat og vrangforestillinger, utvikler han oppmerksomhet og klar forståelse og fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, deretter den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han som så:
‘En av lærerne sa at den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger.'
Hvis denne læreren har rett, står jeg på fast grunn, for jeg skader verken sterke eller svake. I begge tilfeller vinner jeg, for jeg utviser selvbeherskelse både i ord og tanke, så da kommer jeg til himmelen etter at jeg er død og kroppen har gått i oppløsning.'
På den måten oppstår glede i ham. Av gleden oppstår fryd, den som føler fryd, får ro i kroppen. Når kroppen faller til ro, føler han seg vel, og den som føler seg vel, finner ro i sinnet. Slik finner du indre ro i det som er rett og riktig, landsbyhøvding. Hvis dette gir deg ro i sinnet, kan du legge bort all tvil.
Når den edles elev på denne måten har kvittet seg med grådighet, hat og vrangforestillinger, utvikler han oppmerksomhet og klar forståelse og fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, deretter den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs vennlighet, som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han som så:
‘En av lærerne sa at den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg ansvar. Om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han av den grunn pådra seg mye vondt, det ville føre til vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han av den grunn pådra seg mye vondt, det ville føre til vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han av den grunn pådra seg mye godt, det ville føre til gode følger for ham. Det kommer mye godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir gode følger.'
Hvis denne læreren har rett, står jeg på fast grunn, for jeg skader verken sterke eller svake. I begge tilfeller vinner jeg, for jeg utviser selvbeherskelse både i ord og tanke, så da kommer jeg til himmelen etter at jeg er død og kroppen har gått i oppløsning.'
På den måten oppstår glede i ham. Av gleden oppstår fryd, den som føler fryd, får ro i kroppen. Når kroppen faller til ro, føler han seg vel, og den som føler seg vel, finner ro i sinnet. Slik finner du indre ro i det som er rett og riktig, landsbyhøvding. Hvis dette gir deg ro i sinnet, kan du legge bort all tvil.
Når den edles elev på denne måten har kvittet seg med grådighet, hat og vrangforestillinger, utvikler han oppmerksomhet og klar forståelse og fyller først den ene himmelretningen med medlidenhet ... glede på andres vegne ... sinnslikevekt, deretter den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Med tanke på alle levende vesener overalt fyller han hele verden med stor, opphøyd og grenseløs sinnslikevekt, som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han som så:
‘En av lærerne sa at den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg ansvar. Om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han av den grunn pådra seg mye vondt, det ville føre til vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han av den grunn pådra seg mye vondt, det ville føre til vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han av den grunn pådra seg mye godt, det ville føre til gode følger for ham. Det kommer mye godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir gode følger.'
Hvis denne læreren har rett, står jeg på fast grunn, for jeg skader verken sterke eller svake. I begge tilfeller vinner jeg, for jeg utviser selvbeherskelse både i ord og tanke, så da kommer jeg til himmelen etter at jeg er død og kroppen har gått i oppløsning.'
På den måten oppstår glede i ham. Av gleden oppstår fryd, den som føler fryd, får ro i kroppen. Når kroppen faller til ro, føler han seg vel, og den som føler seg vel, finner ro i sinnet. Slik finner du indre ro i det som er rett og riktig, landsbyhøvding. Hvis dette gir deg ro i sinnet, kan du legge bort all tvil.
Da Mesteren hadde sagt dette, sa landsbyhøvding Pataliya :
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."