Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
5. Mahavagga - Det store kapitlet
48. Indriyasamyutta - Samtaler om evnene
5.4.1 Kapitlet om renhet
Suddhikavagga
5.4.1.1 (48.1) Renhet
Suddhikasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene, munker."
5.4.1.2 (48.2) Den første teksten om å gå ut i strømmen
Pathamasotapannasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når den edles elev ser det som det er og forstår fordelene og ulempene ved disse, og når han også forstår veien bort fra dem, er han en som har gått ut i strømmen. Da kommer han ikke til å falle tilbake, men er på sikker vei mot oppvåkning."
5.4.1.3 (48.3) Den andre teksten om å gå ut i strømmen
Dutiyasotapannasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når den edles elev ser det som det er, når han ser hvordan de oppstår og blir borte igjen, når han forstår fordelene og ulempene ved disse, og når han også forstår veien bort fra dem, er han en som har gått ut i strømmen. Da kommer han ikke til å falle tilbake, men er på sikker vei mot oppvåkning."
5.4.1.4 (48.4) Den første teksten om arahanter
Pathamarahantasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når den edles elev ser det som det er og forstår fordelene og ulempene ved disse, og når han også forstår veien bort fra dem, kalles han en arahant, en som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, munker."
5.4.1.5 (48.5) Den andre teksten om arahanter
Dutiyarahantasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når den edles elev ser det som det er, når han ser hvordan de oppstår og blir borte igjen, når han forstår fordelene og ulempene ved disse, og når han også forstår veien bort fra dem, kalles han en arahant, en som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, munker."
5.4.1.6 (48.6) Den første teksten om filosofer og brahmaner
Pathamasamanabrahmanasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Filosofer og brahmaner som ikke ser dette som det er og ikke forstår fordelene og ulempene ved disse, og som heller ikke forstår veien bort fra dem, er ikke verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har heller ikke oppnådd noen filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt.
Men filosofer og brahmaner som ser dette som det er og forstår fordelene og ulempene ved disse, og som også forstår veien bort fra dem, er verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har oppnådd en slik filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt."
5.4.1.7 (48.7) Den andre teksten om filosofer og brahmaner
Dutiyasamanabrahmanasutta
"Filosofer og brahmaner som ikke forstår evnen til tillit, som ikke forstår hvordan evnen til tillit oppstår, som ikke forstår hvordan evnen til tillit tar slutt, og som heller ikke forstår veien til å gjøre slutt på evnen til tillit, som ikke forstår evnen til energisk innsats ... evnen til oppmerksomhet ... evnen til konsentrasjon ... evnen til visdom, som ikke forstår hvordan evnen til visdom oppstår, som ikke forstår hvordan evnen til visdom tar slutt, og som heller ikke forstår veien til å gjøre slutt på evnen til visdom – disse filosofene og brahmanene er ikke verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har heller ikke oppnådd noen filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt.
Men filosofer og brahmaner som forstår evnen til tillit, som forstår hvordan evnen til tillit oppstår, som forstår hvordan evnen til tillit tar slutt, og som også forstår veien til å gjøre slutt på evnen til tillit, som forstår evnen til energisk innsats ... evnen til oppmerksomhet ... evnen til konsentrasjon ... evnen til visdom, som forstår hvordan evnen til visdom oppstår, som forstår hvordan evnen til visdom tar slutt, og som også forstår veien til å gjøre slutt på evnen til visdom – er verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har oppnådd en slik filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt."
5.4.1.8 (48.8) Synspunkt
Datthabbasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Fra hvilket synspunkt bør evnen til tillit betraktes, munker? Den bør betraktes ut fra de fire faktorene i det å gå ut i strømmen. Fra hvilket synspunkt bør evnen til energisk innsats betraktes? Den bør betraktes ut fra de fire faktorene av rett bestrebelse. Fra hvilket synspunkt bør evnen til oppmerksomhet betraktes? Den bør betraktes ut fra de fire hovedformene for oppmerksomhetstrening. Fra hvilket synspunkt bør evnen til konsentrasjon betraktes? Den bør betraktes ut fra de fire meditasjonstilstandene. Og fra hvilket synspunkt bør evnen til visdom betraktes? Den bør betraktes ut fra de fire edle sannhetene, munker."
5.4.1.9 (48.9) Den første analysen
Pathamavibhangasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Og hva er evnen til tillit? Det er at den edles elev har tillit til at han som er kommet fram til sannheten, har oppnådd full oppvåkning: ‘Han er en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette kalles evnen til tillit, munker.
Hva er evnen til energisk innsats? Det er at den edles elev setter inn krefter på å kvitte seg med usunne evner og heller utvikle sunne evner, at han bestreber seg på dette og ikke gir opp å utvikle sunne evner. Dette kalles evnen til energisk innsats, munker.
Hva er evnen til oppmerksomhet? Det er at den edles elev er oppmerksom og lever med omhyggelig oppmerksomhet, slik at han husker nøyaktig hva som er sagt og gjort for lenge siden. Dette kalles evnen til oppmerksomhet, munker.
Hva er evnen til konsentrasjon? Det er at den edles elev slipper taket i sanseinntrykk og oppnår konsentrasjon, oppnår å samle sinnet i ett punkt. Dette kalles evnen til konsentrasjon, munker.
Hva er evnen til visdom? Det er at den edles elev har innsikt og forstår hvordan ting oppstår og blir borte igjen, slik at han med edel visdom trenger inn i hvordan han kan gjøre slutt på lidelsen. Dette kalles evnen til visdom, munker, og dette er da de fem evnene."
5.4.1.10 (48.10) Den andre analysen
Dutiyavibhangasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Og hva er evnen til tillit? Det er at den edles elev har tillit til at han som er kommet fram til sannheten, har oppnådd full oppvåkning: ‘Han er en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette kalles evnen til tillit, munker.
Hva er evnen til energisk innsats, munker? Det er at den edles elev setter inn krefter på å kvitte seg med usunne evner og heller utvikle sunne evner, at han bestreber seg på dette og ikke gir opp å utvikle sunne evner. Han bestreber seg på å fremme viljen til at dårlige og usunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, heller ikke skal oppstå. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Han bestreber seg på å fremme viljen til å fordrive de dårlige og usunne tankeinnhold som allerede er oppstått. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Han bestreber seg på å fremme viljen til at sunne tankeinnhold som ennå ikke er oppstått, skal oppstå. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Han bestreber seg på å fremme viljen til å la de sunne tankeinnhold som allerede er oppstått få feste seg, ikke forsømme dem, men la dem vokse, modnes og utvikle seg til de er fullkomne. Dette setter han kreftene inn på, og holder tanken fast rettet mot det. Dette kalles evnen til energisk innsats, munker.
Og hva er evnen til oppmerksomhet, munker? Det er at den edles elev er oppmerksom og lever med omhyggelig oppmerksomhet, slik at han er oppmerksom på nøyaktig hva som er sagt og gjort for lenge siden. Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er evnen til oppmerksomhet, munker.
Hva er evnen til konsentrasjon, munker? Det er at den edles elev slipper taket i sanseinntrykk og oppnår konsentrasjon, oppnår å samle sinnet i ett punkt. Han isolerer seg både fra sansenytelser og fra usunne idéer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Så bringer han de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Så forlater han velvære og lidelse; han legger tidligere gleder og sorger bak deg og går inn i stilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Dette kalles evnen til konsentrasjon, munker.
Og hva er evnen til visdom, munker? Det er at den edles elev har innsikt og forstår hvordan ting oppstår og blir borte igjen, slik at han med edel visdom trenger inn i hvordan han kan gjøre slutt på lidelsen. Han vet at ‘dette er lidelse', han vet at ‘dette er lidelsens opphav', han vet at ‘dette er lidelsens opphør', og han vet at ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør'. Dette er evnen til visdom, munker, og dette er da de fem evnene."
5.4.2 Kapitlet om i mindre grad
Mudutaravagga
5.4.2.1 (48.11) Om å utvikle
Patilabhasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Og hva er evnen til tillit? Det er at den edles elev har tillit til at han som er kommet fram til sannheten, har oppnådd full oppvåkning: ‘Han er en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette kalles evnen til tillit, munker.
Hva er evnen til energisk innsats? Det er den energien du utvikler når du praktiserer de fire bestrebelsene. Dette kalles evnen til energisk innsats, munker.
Hva er evnen til oppmerksomhet? Det er den oppmerksomheten du utvikler når du praktiserer oppmerksomhet på de fire hovedområdene. Dette kalles evnen til oppmerksomhet, munker.
Hva er evnen til konsentrasjon? Det er den konsentrasjonen du utvikler når du slipper taket i sanseinntrykk og oppnår konsentrasjon og oppnår å samle sinnet i ett punkt. Dette kalles evnen til konsentrasjon, munker.
Hva er evnen til visdom? Det er den visdommen du utvikler når du har innsikt og forstår hvordan ting oppstår og blir borte igjen, slik at du med edel visdom trenger inn i hvordan du kan gjøre slutt på lidelsen. Dette kalles evnen til visdom, munker, og dette er da de fem evnene."
5.4.2.2 (48.12) Den første kortfattede belæringen
Pathamasankhittasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, er man en som ikke vender tilbake. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som vender tilbake bare én gang. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som har gått ut i strømmen. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som følger læren. Og har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som praktiserer ut fra tillit."
5.4.2.3 (48.13) Den andre kortfattede belæringen
Dutiyasankhittasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, er man en som ikke vender tilbake. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som vender tilbake bare én gang. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som har gått ut i strømmen. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som følger læren. Og har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som praktiserer ut fra tillit.
Slik fører forskjellige evner til forskjellige frukter, og forskjellige frukter former forskjellige personer."
5.4.2.4 (48.14) Den tredje kortfattede belæringen
Tatiyasankhittasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, er man en som ikke vender tilbake. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som vender tilbake bare én gang. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som har gått ut i strømmen. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som følger læren. Og har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som praktiserer ut fra tillit.
Slik ser vi at den som fullfører sin oppgave, oppnår full suksess, og den som gjennomfører den delvis, oppnår delvis suksess. Det sier jeg dere, munker, at de fem evnene ikke er uten resultater."
5.4.2.5 (48.15) Den første detaljerte belæringen
Pathamavittharasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, blir man en som ikke vender tilbake, og som oppnår parinibbana halvveis i sin periode. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man parinibbana etter at gjenfødelsene er fullført. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man nibbana uten anstrengelser. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, må man anstrenge seg for å oppnå parinibbana. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, går man mot strømmen opp til de høyeste gudene. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, blir man en som har gått ut i strømmen. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som følger læren. Og har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som praktiserer ut fra tillit."
5.4.2.6 (48.15) Den andre detaljerte belæringen
Dutiyavittharasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, blir man en som ikke vender tilbake, og som oppnår parinibbana halvveis i sin periode. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man parinibbana etter at gjenfødelsene er fullført. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man nibbana uten anstrengelser. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, må man anstrenge seg for å oppnå parinibbana. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, går man mot strømmen opp til de høyeste gudene. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, blir man en som har gått ut i strømmen. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som følger læren. Og har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som praktiserer ut fra tillit.
Slik fører forskjellige evner til forskjellige frukter, og forskjellige frukter former forskjellige personer."
5.4.2.7 (48.17) Den tredje detaljerte belæringen
Tatiyavittharasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, blir man en som ikke vender tilbake, og som oppnår parinibbana halvveis i sin periode. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man parinibbana etter at gjenfødelsene er fullført. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man nibbana uten anstrengelser. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, må man anstrenge seg for å oppnå parinibbana. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, går man mot strømmen opp til de høyeste gudene. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, blir man en som har gått ut i strømmen. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som følger læren. Og har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som praktiserer ut fra tillit.
Slik ser vi at den som fullfører sin oppgave, oppnår full suksess, og den som gjennomfører den delvis, oppnår delvis suksess. Det sier jeg dere, munker, at de fem evnene ikke er uten resultater."
5.4.2.8 (48.18) Praksis
Patipannasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, praktiserer man for å realisere frukten av å bli arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, er man en som ikke vender tilbake. Har man utviklet dem i noen mindre grad, praktiserer man for å realisere frukten av å bli en som ikke vender tilbake. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som vender tilbake bare én gang. Har man utviklet dem i noen mindre grad, praktiserer man for å realisere frukten av å bli en som vender tilbake bare én gang. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som har gått ut i strømmen. Har man utviklet dem i noen mindre grad, praktiserer man for å realisere frukten av å ha gått ut i strømmen.
Den som ikke besitter noe som helst av disse fem evnene, vil jeg si er utenfor, munker. Han står sammen med vanlige folk."
5.4.2.9 (48.19) Fullført
Sampannasutta
En munk gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:
"Man snakker om å ha levd opp til evnene, Mester. Hva vil det si å ha levd opp til evnene?"
"Det er når en munk utvikler evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, for alle disse fører til fred i sinnet og dyp visdom. Det er dette det vil si å ha levd opp til evnene, munk."
5.4.2.10 (48.20) Om å gjøre slutt på negative tendenser
Asavakkhayasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Hvis en munk utvikler og praktiserer disse, gjør han slutt på negative tendenser i sinnet. Når han er fri fra negative tendenser, oppnår hans sinn frihet gjennom visdom, og denne innsikten opplever han her og nå, går inn i den og blir værende i den."
5.4.3 Kapitlet om seks evner
Chalindryavagga
5.4.3.1 (48.21) Ny tilblivelse
Punabbhavasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene.
Så lenge jeg ikke fullt ut forsto hvordan de fem evnene oppstår og blir borte og heller ikke forsto fordelene eller ulempene ved dem eller frigjøring fra dem, forsto jeg ikke hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var ikke en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Men da jeg fullt ut forsto fordelene, ulempene og frigjøringen fra de fem evnene, forsto jeg også hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var blitt en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Jeg så og visste at min frigjøring var urokkelig, at dette var min siste tilblivelse og at det ikke ville bli noe mer etter dette."
5.4.3.2 (48.22) Tre evner
Jivitindriya
"Det finnes tre evner, munker. Hvilke tre? Det er kvinnelighet, mandighet og vitalitet. Dette er de tre evnene."
5.4.3.3 (48.23) Evnen til innsikt
Aññindriyasutta
"Det finnes tre evner, munker. Hvilke tre? Det er evnen til å ville få innsikt i det man ikke vet, evnen til innsikt og evnen til å gjenkjenne en person som har innsikt. Dette er de tre evnene."
5.4.3.4 (48.24) Ett frø
Ekabijisutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene. Har man utviklet dem til fullkommenhet, er man en arahant. Har man utviklet dem i noen mindre grad, blir man en som ikke vender tilbake, og som oppnår parinibbana halvveis i sin periode. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man parinibbana etter at gjenfødelsene er fullført. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, oppnår man nibbana uten anstrengelser. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, må man anstrenge seg for å oppnå parinibbana. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, går man mot strømmen opp til de høyeste gudene. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, blir man en som vender tilbake bare én gang. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, blir man en person med ett frø (gjenfødt bare én gang) Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, blir han gjenfødt i en god familie. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, blir han gjenfødt høyden sju ganger. Har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som følger læren. Og har man utviklet dem i mindre grad enn dette, er man en som praktiserer ut fra tillit.
5.4.3.5 (48.25) Renhet
Suddhakasutta
"Det finnes seks sanser, munker. Hvilke seks? Syn, hørsel, lukt, smak, berøring og sinnet. Dette er de seks sansene, munker."
5.4.3.6 (48.26) Den som har gått ut i strømmen
Sotapannasutta
"Det finnes seks sanser, munker. Hvilke seks? Syn, hørsel, lukt, smak, berøring og sinnet. Når den edles elev fullt ut forstår hvordan disse seks sansene oppstår og blir borte, når han forstår fordelene og ulempene ved dem og han også forstår frigjøring fra dem, kalles den edles elev en som har gått ut i strømmen og ikke kan falle tilbake. Han er på sikker vei mot full oppvåkning."
5.4.3.7 (48.27) Arahanten
Arahantasutta
"Det finnes seks sanser, munker. Hvilke seks? Syn, hørsel, lukt, smak, berøring og sinnet. Når en munk fullt ut forstår hvordan disse seks sansene oppstår og blir borte, når han forstår fordelene og ulempene ved dem og han også forstår frigjøring fra dem, er han frigjort uten noen involveringer. Da kalles han en arahant, en som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, munker."
5.4.3.8 (48.28) Den fullkomment oppvåknede
Sambuddhasutta
"Det finnes seks sanser, munker. Hvilke seks? Syn, hørsel, lukt, smak, berøring og sinnet. Dette er de seks sansene.
Så lenge jeg ikke fullt ut forsto hvordan de seks sansene oppstår og blir borte og heller ikke forsto fordelene eller ulempene ved dem eller frigjøring fra dem, forsto jeg ikke hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var ikke en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Men da jeg fullt ut forsto fordelene, ulempene og frigjøringen fra seks sansene, forsto jeg også hva det ville si å oppnå fullkommen oppvåkning her i denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og jeg var blitt en som hadde oppnådd fullkommen oppvåkning. Jeg så og visste at min frigjøring var urokkelig, at dette var min siste tilblivelse og at det ikke ville bli noe mer etter dette."
5.4.3.9 (48.29) Den første teksten om filosofer og brahmaner
Pathamasamanabrahmanasutta
"Det finnes seks sanser, munker. Hvilke seks? Syn, hørsel, lukt, smak, berøring og sinnet. Dette er de seks sansene.
Filosofer og brahmaner som ikke ser dette som det er og ikke forstår fordelene og ulempene ved de seks sansene, og som heller ikke forstår veien bort fra dem, er ikke verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har heller ikke oppnådd noen filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt.
Men filosofer og brahmaner som ser dette som det er og forstår fordelene og ulempene ved de seks sansene, og som også forstår veien bort fra dem, er verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har oppnådd en slik filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt."
5.4.3.10 (48.30) Den andre teksten om filosofer og brahmaner
Dutiyasamanabrahmanasutta
"Filosofer og brahmaner som ikke forstår de seks sansene, som ikke forstår hvordan syn, hørsel, lukt, smak, berøring og sinnet oppstår, som ikke forstår hvordan de tar slutt, og som heller ikke forstår veien til å gjøre slutt på dem, disse filosofene og brahmanene er ikke verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har heller ikke oppnådd noen filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt.
Men filosofer og brahmaner som forstår de seks sansene, som forstår hvordan syn, hørsel, lukt, smak, berøring og sinnet oppstår, som forstår hvordan de tar slutt, og som også forstår veien til å gjøre slutt på dem, er verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har oppnådd en slik filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt."
5.4.4 Kapitlet om evnen til å føle behag
Sukhindriyavagga
5.4.4.1 (48.31) Renhet
Suddhikasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet. Dette er de fem evnene, munker."
5.4.4.2 (48.32) Den som har gått ut i strømmen
Sotapannasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet. Når den edles elev fullt ut forstår hvordan disse fem evnene oppstår og blir borte, når han forstår fordelene og ulempene ved dem og han også forstår frigjøring fra dem, kalles den edles elev en som har gått ut i strømmen og ikke kan falle tilbake. Han er på sikker vei mot full oppvåkning."
5.4.4.3 (48.33) Arahanten
Arahantasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet. Når en munk fullt ut forstår hvordan disse fem evnene oppstår og blir borte, når han forstår fordelene og ulempene ved dem og han også forstår frigjøring fra dem, er han frigjort uten noen involveringer. Da kalles han en arahant, en som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og har nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, munker."
5.4.4.4 (48.34) Den første teksten om filosofer og brahmaner
Pathamasamanabrahmanasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet.
Filosofer og brahmaner som ikke ser dette som det er og ikke forstår fordelene og ulempene ved de fem evnene, og som heller ikke forstår veien bort fra dem, er ikke verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har heller ikke oppnådd noen filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt.
Men filosofer og brahmaner som ser dette som det er og forstår fordelene og ulempene ved de fem evnene, og som også forstår veien bort fra dem, er verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har oppnådd en slik filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt."
5.4.4.5 (48.35) Den andre teksten om filosofer og brahmaner
Dutiyasamanabrahmanasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet.
Filosofer og brahmaner som ikke forstår de fem evnene, som ikke forstår hvordan evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet oppstår, som ikke forstår hvordan de tar slutt, og som heller ikke forstår veien til å gjøre slutt på dem, disse filosofene og brahmanene er ikke verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har heller ikke oppnådd noen filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt.
Men filosofer og brahmaner som forstår de fem evnene, som forstår hvordan evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet oppstår, som forstår hvordan de tar slutt, og som også forstår veien til å gjøre slutt på dem, er verdt å kalles filosofer blant filosofer eller brahmaner blant brahmaner. De har oppnådd en slik filosofstatus eller brahmanstatus som setter dem i stand til selv å ha innsikt her og nå og leve i samsvar med en slik innsikt."
5.4.4.6 (48.36) Den første analysen
Pathamavibhangasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet.
Hva er evnen til å føle behag, munker? Det er når man føler legemlig behag, legemlig tilfredsstillelse, en behagelig og tilfredsstillende følelse som skyldes legemlig berøring. Dette kalles evnen til å føle behag, munker.
Hva er evnen til å føle ubehag, munker? Det er når man føler legemlig ubehag, legemlig utilfredsstillelse, en ubehagelig og utilfredsstillende følelse som skyldes legemlig berøring. Dette kalles evnen til å føle ubehag, munker.
Hva er evnen til å føle lykke, munker? Det er når man føler mentalt behag, mental tilfredsstillelse, en behagelig og tilfredsstillende følelse som skyldes mental berøring. Dette kalles evnen til å føle lykke, munker.
Hva er evnen til å føle sorg, munker? Det er når man føler mentalt ubehag, mental utilfredsstillelse, en ubehagelig og utilfredsstillende følelse som skyldes mental berøring. Dette kalles evnen til å føle sorg, munker.
Hva er evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet, munker? Det er når man verken føler legemlig eller mentalt behag eller ubehag. Dette kalles evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet, munker. Dette er de fem evnene, munker."
5.4.4.7 (48.37) Den andre analysen
Dutiyavibhangasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle sorg og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet.
Hva er evnen til å føle behag, munker? Det er når man føler legemlig behag, legemlig tilfredsstillelse, en behagelig og tilfredsstillende følelse som skyldes legemlig berøring. Dette kalles evnen til å føle behag, munker.
Hva er evnen til å føle ubehag, munker? Det er når man føler legemlig ubehag, legemlig utilfredsstillelse, en ubehagelig og utilfredsstillende følelse som skyldes legemlig berøring. Dette kalles evnen til å føle ubehag, munker.
Hva er evnen til å føle lykke, munker? Det er når man føler mentalt behag, mental tilfredsstillelse, en behagelig og tilfredsstillende følelse som skyldes mental berøring. Dette kalles evnen til å føle lykke, munker.
Hva er evnen til å føle sorg, munker? Det er når man føler mentalt ubehag, mental utilfredsstillelse, en ubehagelig og utilfredsstillende følelse som skyldes mental berøring. Dette kalles evnen til å føle sorg, munker.
Hva er evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet, munker? Det er når man verken føler legemlig eller mentalt behag eller ubehag. Dette kalles evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet, munker.
Her bør evnen til å føle behag og evnen til å føle lykke regnes som gode følelser, munker. Evnen til å føle ubehag og evnen til å føle sorg bør regnes som vonde følelser. Og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet, bør regnes som en følelse som er verken vond eller god. Dette er de fem evnene, munker."
5.4.4.8 (48.38) Den tredje analysen
Tatiyavibhangasutta
(Identisk med foregående sutta, pluss følgende tillegg.)
"Slik kan de fem evnene regnes som tre, og etter å ha blitt tre, kan de igjen utvides til fem."
5.4.4.9 (48.39) Lignelsen om fyrpinnene
Katthopamasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle behag, evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle misnøye og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet.
Evnen til å føle behag oppstår som følge av behagelige sanseinntrykk, munker. Den som føler behag, vet at han føler behag. Når den behagelige følelsen som oppsto som følge av det behagelige sanseinntrykket, tar slutt, vet han at den tar slutt.
Evnen til å føle ubehag oppstår som følge av ubehagelige sanseinntrykk, munker. Den som føler ubehag, vet at han føler ubehag. Når den ubehagelige følelsen som oppsto som følge av det ubehagelige sanseinntrykket, tar slutt, vet han at den tar slutt.
Evnen til å føle lykke oppstår som følge av behagelige sanseinntrykk som gir lykke, munker. Den som opplever lykke i sinnet, vet at han opplever lykke. Når den lykkelige følelsen som oppsto som følge av det behagelige sanseinntrykket, tar slutt, vet han at den tar slutt.
Evnen til å føle misnøye oppstår som følge av ubehagelige sanseinntrykk som bringer ulykke, munker. Den som føler misnøye, vet at han føler misnøye. Når den misnøye som oppsto som følge av det ubehagelige sanseinntrykket, tar slutt, vet han at den tar slutt.
Evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet oppstår som følge av likevektige sanseinntrykk, munker. Den som føler at han tar tingene med likevekt i sinnet, vet at han tar tingene med likevekt i sinnet. Når evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet som oppsto som følge av det aktuelle sanseinntrykket, tar slutt, vet han at den tar slutt.
Det er som når en mann gnir to pinner mot hverandre, munker. Da blir de varme og de tar fyr. Men hvis han kaster de to pinnene til hver sin kant, blir de kjøligere, og de tar ikke fyr. Slik er det også med evnen til å føle behag. Den oppstår som følge av behagelige sanseinntrykk, munker. Den som føler behag, vet at han føler behag. Når den behagelige følelsen som oppsto som følge av det behagelige sanseinntrykket, tar slutt, vet han at den tar slutt. Videre er det på samme måte med evnen til å føle ubehag, evnen til å føle lykke, evnen til å føle misnøye og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet.
5.4.4.10 (48.40) En annen rekkefølge
Uppatipatikasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til å føle smerte, evnen til å føle misnøye, evnen til å føle behag, evnen til å føle lykke, og evnen til å ta tingene med likevekt i sinnet.
Hvis en munk som praktiserer iherdig, flittig og målbevisst, opplever smerte, vet han følgende: ‘Jeg opplever smerte, og den er oppstått ut fra en årsak, en betingelse. Det er umulig at den skulle kunne ha oppstått uten denne årsaken og betingelsen.' Han forstår evnen til å føle smerte, opphavet til denne og at den kan ta slutt, og han vet hvordan en slik følelse som er oppstått, kan avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. Og hvordan kan en slik følelse av smerte avsluttes uten at det blir noe tilbake av den? Her isolerer munken seg både fra sansenytelser og fra usunne idéer og går inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forblir i den. Slik kan en følelse av smerte avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. En slik munk sies å være en munk som har forstått hvordan smertefølelser kan avsluttes, og han har samlet sinnet sitt om dette.
Hvis en munk som praktiserer iherdig, flittig og målbevisst, opplever misnøye, vet han følgende: ‘Jeg opplever misnøye, og den er oppstått ut fra en årsak, en betingelse. Det er umulig at den skulle kunne ha oppstått uten denne årsaken og betingelsen.' Han forstår evnen til å føle misnøye, opphavet til denne og at den kan ta slutt, og han vet hvordan en slik følelse som er oppstått, kan avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. Og hvordan kan en slik følelse av misnøye avsluttes uten at det blir noe tilbake av den? Munken bringer de innledende og fastholdende tanker til ro, og går inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forblir i den. Slik kan en følelse av misnøye avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. En slik munk sies å være en munk som har forstått hvordan misnøye kan avsluttes, og han har samlet sinnet sitt om dette.
Hvis en munk som praktiserer iherdig, flittig og målbevisst, opplever behag, vet han følgende: ‘Jeg opplever behag, og det er oppstått ut fra en årsak, en betingelse. Det er umulig at det skulle kunne ha oppstått uten denne årsaken og betingelsen.' Han forstår evnen til å føle behag, opphavet til dette og at det kan ta slutt, og han vet hvordan en slik følelse som er oppstått, kan avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. Og hvordan kan en slik følelse av behag avsluttes uten at det blir noe tilbake av den? Munken søker ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære, og går inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forblir i den. Slik kan en følelse av behag avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. En slik munk sies å være en munk som har forstått hvordan behag kan avsluttes, og han har samlet sinnet sitt om dette.
Hvis en munk som praktiserer iherdig, flittig og målbevisst, opplever lykke, vet han følgende: ‘Jeg opplever lykke, og den er oppstått ut fra en årsak, en betingelse. Det er umulig at den skulle kunne ha oppstått uten denne årsaken og betingelsen.' Han forstår evnen til å føle lykke, opphavet til denne og at den kan ta slutt, og han vet hvordan en slik følelse som er oppstått, kan avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. Og hvordan kan en slik følelse av lykke avsluttes uten at det blir noe tilbake av den? Munken forlater velvære og lidelse; han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den. Slik kan en følelse av lykke avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. En slik munk sies å være en munk som har forstått hvordan lykke kan avsluttes, og han har samlet sinnet sitt om dette.
Hvis en munk som praktiserer iherdig, flittig og målbevisst, klarer å ta tingene med likevekt i sinnet, vet han følgende: ‘Jeg klarer å ta tingene med likevekt i sinnet, og dette er oppstått ut fra en årsak, en betingelse. Det er umulig at det skulle kunne ha oppstått uten denne årsaken og betingelsen.' Han forstår evnen til å klarer å ta tingene med likevekt i sinnet, opphavet til denne og at den kan ta slutt, og han vet hvordan en slik evne som er oppstått, kan avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. Og hvordan kan en slik evne til å ta tingene med likevekt i sinnet avsluttes uten at det blir noe tilbake av den? Munken hever seg over den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør – og forblir i denne tilstanden. Slik kan en evnen til å klarer å ta tingene med likevekt i sinnet avsluttes uten at det blir noe tilbake av den. En slik munk sies å være en munk som har forstått hvordan evnen til å klarer å ta tingene med likevekt i sinnet kan avsluttes, og han har samlet sinnet sitt om dette.
5.4.5 Kapitlet om alderdom
Jaravagga
5.4.5.1 (48.41) Alderdom
Jaradhammasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, var han i Migaras mors paviljong i Østparken. En kveld da Mesteren hadde kommet ut fra sin ensomme meditasjon, satt han og lot kveldssola varme ryggen. Da gikk Ananda bort og hilste høflig på ham og ga seg til å massere lemmene hans. Så sa han:
"Det er forunderlig, Mester, det er rart å se hvordan huden din som tidligere var så strålende og klar, ikke er det lenger. Lemmene er slappe og rynkete, kroppen din luter og sansene dine er heller ikke som før, verken synet, hørselen, luktesansen, smakssansen eller berøringssansen!"
"Ja, slik er det, Ananda. Alderdommen ligger latent i ungdommen, sykdom ligger latent i god helse og døden ligger latent i livet. Det er derfor huden min som tidligere var så strålende og klar, ikke er det lenger. Lemmene er slappe og rynkete, kroppen min luter og sansene mine er heller ikke som før, verken synet, hørselen, luktesansen, smakssansen eller berøringssansen!"
Slik talte Mesteren, og han la til disse versene:
"Skam deg, du elendige alderdom!
Du gjør ikke noen vakrere, du alderdom!
Det tiltalende bildet av et menneske
tramper du ubarmhjertig ned!
Om enn du skulle leve i hundre år,
så ender det hele med døden.
Ingen slipper unna den,
for den tramper alle under sin fot."
5.4.5.2 (48.42) Brahmanen Unnabha
Unnabhabrahmanasutta
I Savatthi kom brahmanen Unnabha bort og hilste høflig på Mesteren. Så satte han seg ned ved siden av ham og sa:
"Det finnes fem sanser, Gotama, som har hvert sitt felt og hver sine enemerker, og de tar ikke del i hverandres felt og enemerker. Hvilke fem? Det er syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Hvor er det disse fem sansene fokuseres, Gotama, og hvem er det som opplever disse sansenes felt og enemerker?"
"Det stemmer at det finnes fem sanser, brahman, som har hvert sitt felt og hver sine enemerker, og de tar ikke del i hverandres felt og enemerker. Og det er riktig at det er sansene syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Disse fem sansene fokuseres i sinnet, brahman, det er sinnet som opplever disse sansenes felt og enemerker."
"Men hvor søker sinnet hen, Gotama?
"Sinnet søker oppmerksomheten, brahman."
"Men hvor søker oppmerksomheten hen, Gotama?"
"Oppmerksomheten søker frigjøringen, brahman."
"Men hvor søker frigjøringen hen, Gotama?"
"Frigjøringen søker nibbana, brahman."
"Men hvor søker nibbana hen, Gotama?"
"Nå spør du om mer enn du kan fatte, brahman, for dette spørsmålet er uten grenser. Den høyverdige livsførsel fører inn i nibbana, den har nibbana som ideal og høyeste mål."
Brahmanen Unnabha gledet seg over Mesterens ord og takket for dem. Så reiste han seg og hilste Mesteren ved å gå medsols rundt ham, før han gikk sin vei. Litt etter at brahmanen hadde gått, henvendte Mesteren seg til munkene og sa:
"Det er som i et hus eller en paviljong med spisse gavler og vindu mot øst, munker. Når sola har stått opp og strålene faller inn gjennom vinduet, hvilken vegg er det da de lyser på?"
"Vestveggen, Mester."
"Nettopp, munker. Slik er det også med brahmanen Unnabhas tillit til ham som har kommet fram til sannheten. Den er fast og rotfestet, og kan ikke rokkes av noen filosof, brahman, gud, djevel eller noen i hele verden. Hvis brahmanen Unnabha skulle dø i dag, finnes det ingen binding som kan få ham til å vende tilbake til denne verden."
5.4.5.3 (48.43) Saketa
Saketasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Saketa, holdt han til i hjorteparken i Añjanaskogen. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Kan man omtale de fem evnene som fem krefter og de fem kreftene som fem evner, munker?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"Man kan omtale de fem evnene som fem krefter og de fem kreftene som fem evner, munker. Og hvordan begrunner jeg det? Det som er evnen til tillit, munker, er også tillitens kraft, og det som er tillitens kraft, er også evnen til tillit. Det som er evnen til energisk innsats, munker, er også den energiske innsatsens kraft, og det som er den energiske innsatsens kraft, er også evnen til energisk innsats. Det som er evnen til oppmerksomhet, munker, er også oppmerksomhetens kraft, og det som er opmerksomhetens kraft, er også evnen til oppmerksomhet. Det som er evnen til konsentrasjon, munker, er også konsentrasjonens kraft, og det som er konsentrasjonens kraft, er også evnen til konsentrasjon. Det som er evnen til visdom, munker, er også visdommens kraft, og det som er visdommens kraft, er også evnen til visdom.
Det som når en elv har helling og fall mot øst og renner mot øst. Midt i elva er det ei øy. Dette kan omtales som bare én elv, men det kan også omtales som to elver.
Hvordan omtaler man dette som bare er én elv, munker? Hvis man sier at vannet øst for øya er det samme som vannet vest for øya, kan dette omtales som bare én elv.
Hvordan omtaler man dette som to elver, munker? Hvis man sier at vannet nord for øya er én elv og vannet sør for øya er en annen elv, kan det omtales som to elver.
På samme måte er det som er evnen til tillit, munker, også tillitens kraft, og det som er tillitens kraft, er også evnen til tillit. Det som er evnen til energisk innsats, munker, er også den energiske innsatsens kraft, og det som er den energiske innsatsens kraft, er også evnen til energisk innsats. Det som er evnen til oppmerksomhet, munker, er også oppmerksomhetens kraft, og det som er opmerksomhetens kraft, er også evnen til oppmerksomhet. Det som er evnen til konsentrasjon, munker, er også konsentrasjonens kraft, og det som er konsentrasjonens kraft, er også evnen til konsentrasjon. Det som er evnen til visdom, munker, er også visdommens kraft, og det som er visdommens kraft, er også evnen til visdom.
En munk som utvikler og praktiserer disse fem evnene, vil gjøre ende på alle negative tendenser i sinnet, og han vil her og nå oppleve at han ved egen innsikt oppnår en frigjøring av sinnet gjennom visdom, og denne vil han gå inn på og bli værende i.
5.4.5.4 (48.44) Huset ved østporten
Pubbakotthakasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i huset ved østporten. Der henvendte han seg til Sariputta og sa:
"Tror du at dersom evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom blir utviklet og praktisert, vil de føre fram til det som ikke dør, Sariputta? Tror du de fører til full fordypelse i det som ikke dør, at de har det som ikke dør som sitt endelige resultat?"
"Jeg praktiserer ikke evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom fordi jeg tror på deg, Mester. Det er ikke derfor jeg utvikler og praktiserer dette som vil de føre fram til det som ikke dør, til full fordypelse i det som ikke dør, en praksis som har det som ikke dør som sitt endelige resultat.
De som ikke kjenner, ser eller vet om disse sju evnene, som ikke har realisert dem eller oppnådd dem gjennom innsikt, de kan utvikle og praktisere evnen tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, disse som fører fram til det som ikke dør, som fører til full fordypelse i det som ikke dør, som har det som ikke dør som sitt endelige resultat ved å ha tro på andre.
Men de som kjenner, ser eller vet om disse sju evnene, som har realisert dem og oppnådd dem gjennom innsikt, de kan utvikle og praktisere evnen tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, disse som fører fram til det som ikke dør, som fører til full fordypelse i det som ikke dør, som har det som ikke dør som sitt endelige resultat, for de vil ikke ha noen tvil eller uvisshet om dette.
Jeg har også kjent, sett og visst om disse sju evnene. Jeg har realisert dem og oppnådd dem gjennom innsikt, jeg har utviklet og praktisert evnen tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, disse som fører fram til det som ikke dør, som fører til full fordypelse i det som ikke dør, som har det som ikke dør som sitt endelige resultat. Derfor har jeg ingen tvil eller uvisshet om dette."
"Godt sagt, Sariputta, godt sagt! De som ikke kjenner, ser eller vet om disse sju evnene, som ikke har realisert dem eller oppnådd dem gjennom innsikt, de kan utvikle og praktisere evnen tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, disse som fører fram til det som ikke dør, som fører til full fordypelse i det som ikke dør, som har det som ikke dør som sitt endelige resultat ved å ha tro på andre.
Men de som kjenner, ser eller vet om disse sju evnene, som har realisert dem og oppnådd dem gjennom innsikt, de kan utvikle og praktisere evnen tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, disse som fører fram til det som ikke dør, som fører til full fordypelse i det som ikke dør, som har det som ikke dør som sitt endelige resultat, for de vil ikke ha noen tvil eller uvisshet om dette."
5.4.5.5 (48.45) Den første samtalen i Østparken
Pathamapubbaramasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, var han i Migaras mors paviljong i Østparken. Han henvendte seg til munkene og sa:
"Hvor mange evner bør en munk utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"En munk bør utvikle og praktisere én evne for at han skal bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Hvilken ene evne?
Hvis den edles elev har utviklet evnen til visdom, vil også evnen til tillit oppstå. Som en følge av det vil evnen til iherdig innsats oppstå. Som en følge av det vil evnen til oppmerksomhet oppstå, og som en følge av det vil evnen til konsentrasjon oppstå. Dette er den ene evnen en munk bør utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår, munker."
5.4.5.6 (48.46) Den andre samtalen i Østparken
Dutiyapubbaramasutta
Ved samme anledning sa Mesteren:
"Hvor mange evner bør en munk utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"En munk bør utvikle og praktisere to evner for at han skal bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Hvilke to evner?
Det er edel visdom og edel frigjøring. Med edel visdom menes evnen til visdom, og med edel frigjøring menes evnen til konsentrasjon. Dette er de to evnene en munk bør utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår, munker."
5.4.5.7 (48.47) Den tredje samtalen i Østparken
Tatiyapubbaramasutta
Ved samme anledning sa Mesteren:
"Hvor mange evner bør en munk utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"En munk bør utvikle og praktisere fire evner for at han skal bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Hvilke fire evner?
Det er evnen til innsatsvilje, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fire evnene en munk bør utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår, munker."
5.4.5.8 (48.48) Den fjerde samtalen i Østparken
Catutthapubbaramasutta
Ved samme anledning sa Mesteren:
"Hvor mange evner bør en munk utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"En munk bør utvikle og praktisere fem evner for at han skal bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Hvilke fem evner?
Det er evnen tillit, evnen til innsatsvilje, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene en munk bør utvikle og praktisere for å bli fri fra negative tendenser i sinnet slik at han kan erklære: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår, munker."
5.4.5.9 (48.49) Pindola-Bharadvaja
Pindolabharadvajasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Kosambi, oppholdt han seg i Ghositaparken. Ved den anledningen kom brahmanen Pindola-Bharadvaja med følgende erklæring:
"Jeg vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår!"
Mange munker gikk til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte de hva brahmanen Pindola-Bharadvaja hadde sagt, og deretter spurte de:
"Hva er det brahmanen Pindola-Bharadvaja har innsett, når han kan komme med en slik erklæring, Mester?"
"Brahmanen Pindola-Bharadvaja har utviklet og praktisert tre evner, og det på grunnlag av dette han kan erklære dette: ‘Jeg vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår!' Og hvilke tre?
Han har utviklet og praktisert evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, og det på dette grunnlaget han kan komme med den erklæringen han gjør. Hvilket resultat fører det til å utvikle og praktisere disse tre evnene, munker? Det fører til avslutning. Avslutning av hva? Det fører til avslutning av fødsel, død og alderdom. Det er fordi han har innsett avslutningen av fødsel, død og alderdom brahmanen Pinóola-Bharadvaja kan komme med denne erklæringen: Jeg vet at nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår!'"
5.4.5.10 (48.50) Markedsbyen
Apanasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i angaenes land, var han i en by som ble kalt Markedsbyen. Der henvendte han seg til Sariputta og sa:
"Er det mulig for den edles elev som har hengivenhet og full tillit til ham som har kommet fram til sannheten, å tvile på hans lære eller føle seg usikker på den, Sariputta?"
"Det er umulig for den edles elev som har hengivenhet og full tillit til ham som har kommet fram til sannheten, å tvile på hans lære eller føle seg usikker på den, Mester. Det kan forventes at edles elev som har tillit, praktiserer energisk innsats for å fordrive usunne sinnstilstander og utvikle sunne sinnstilstander, og han vil sette alle krefter inn og ikke slappe av under arbeidet med å utvikle sunne sinnstilstander. Den energiske innsatsen han her setter inn, viser at han har evnen til energisk innsats.
Det kan forventes at edles elev som har tillit og energisk innsats, praktiserer oppmerksomhet, at han vil opptre med den største årvåkenhet slik at han er oppmerksom på hva som er sagt og gjort for lenge siden. Den oppmerksomheten han her praktiserer, viser at han har evnen til oppmerksomhet.
Det kan forventes at edles elev som har tillit, energisk innsats og oppmerksomhet, gir avkall på interesse for distraherende objekter og utvikler konsentrasjon, slik at sinnet samles i ett punkt. Den konsentrasjonen han her praktiserer, viser at han har evnen til konsentrasjon.
Det kan forventes at edles elev som har tillit, energisk innsats, oppmerksomhet og et konsentrert sinn, vet at livets og dødens kretsløp er uten begynnelse og uten slutt. Det finnes ingen første begynnelse på levende vesener som hindret av uvitenhet og lenket av begjær gjennomløper livets og dødens kretsløp. Dette er en fredfylt og vakker vei som fører til fullstendig utslukkelse av uvitenhetens mørke masse, det vil si å la alle aktiviteter falle til ro, legge fra seg alle involveringer, avslutte begjæret, slukke lidenskapene, komme til avslutning og nibbana. Denne visdommen han her utvikler, viser at han har evnen til visdom.
Når den edles elev som har tillit, som har trent iherdig og som husker mye, konsentrerer seg dypt og vinner stor forståelse, blir tilliten hans styrket, slik at han vet: ‘Tidligere var det slik at jeg bare hadde hørt om disse tingene, men nå føler jeg dem direkte på kroppen og ser dem med gjennomtrengende visdom!' Den tilliten han slik utvikler, viser at han har evnen til tillit."
"Godt sagt, Sariputta, godt sagt!" utbrøt Mesteren, og gjentok deretter det Sariputta her hadde sagt.
5.4.6 Kapitlet med villsvingrotten
Sukarakhatavagga
5.4.6.1 (48.51) Sala
Salasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i brahmanerlandsbyen Sala i Kosala, henvendte han seg til munkene og sa:
"På samme måte som løven er det fremste blant dyrene når det gjelder styrke, hurtighet og mot, munker, er evnen til visdom den fremste blant de egenskapene som fører fram til oppvåkning.
Og hvilke egenskaper er det som fører fram til oppvåkning, munker? Evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom er egenskaper som fører fram til oppvåkning. Og på samme måte som løven er det fremste blant dyrene når det gjelder styrke, hurtighet og mot, munker, er evnen til visdom den fremste blant de egenskapene som fører fram til oppvåkning."
5.4.6.2 (48.52) Blant mallaene
Mallikasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i mallaenes land, holdt han til i en by som het Uruvelakappa. Det henvendte han seg til munkene og sa:
"Så lenge den edles elev ikke har oppnådd edel innsikt, klarer han ikke å befeste og etablere de fire egenskapene, munker. Men når den edles elev oppnår edel innsikt, klarer han å befeste og etablere de fire egenskapene.
Det er som et hus med spisse gavler, munker. Så lenge den sentrale takbjelken ikke er på plass, står heller ikke de andre takbjelkene støtt og fast. Men når den sentrale takbjelken er kommet på plass, står også de andre takbjelkene støtt og fast. På samme måte er det med den edles elev. Så lenge han ikke har oppnådd edel innsikt, klarer han ikke å befeste og etablere de fire egenskapene, munker. Men når den edles elev oppnår edel innsikt, klarer han å befeste og etablere de fire egenskapene.
Hvilke fire egenskaper? Det er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet og evnen til konsentrasjon. Hvis den edles elev først etablerer visdom, vil tillit, energisk innsats, oppmerksomhet og konsentrasjon komme som naturlige følger av dette."
5.4.6.3 (48.53) Under opplæring
Sekhasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Ghositaparken i Kosambi, henvendte han seg til munkene og sa:
"Hvordan er det, munker – er det mulig for en munk under opplæring, en som befinner seg på opplæringsstadiet, å vite at han er under opplæring? Og er det mulig for en munk som er ferdig utlært, en som er ferdig med opplæringen, å vite at han er ferdig utlært? Finnes det en metode for å finne ut dette?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"Ja, det finnes en slik metode for at en munk under opplæring kan vite at han er under opplæring og en munk som er ferdig utlært, kan vite at han er ferdig utlært, munker.
Hvordan kan en munk under opplæring, en som befinner seg på opplæringsstadiet, vite at han er under opplæring, munker?
En munk som er under opplæring, vet det som det er, at ‘dette er lidelse.' Han vet det som det er, at ‘dette er lidelsens årsak'. Han vet det som det er, at ‘dette er lidelsens opphør'. Og han vet det som det er, at ‘dette er veien som fører til lidelsens opphør.' Dette er metoden, munker. Slik kan en munk under opplæring, en som befinner seg på opplæringsstadiet, vite at han er under opplæring.
Videre vil en som er under opplæring, reflektere over dette spørsmålet: ‘Finnes det noen filosof eller brahman utenfor vår orden som gir undervisning i en lære som er like sann, ekte og realistisk som den læren vår egen Mester underviser i?' Og han innser at det utenfor denne ordenen ikke finnes noen filosof eller brahman som gir undervisning i en lære som er like sann, ekte og realistisk som den læren vår egen Mester underviser i. Dette er også metoden, munker. Slik kan også en munk under opplæring, en som befinner seg på opplæringsstadiet, vite at han er under opplæring.
Videre vil en som er under opplæring forstå de fem evnene, som er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Han vil forstå hva de fører til, hva som er det ypperste av hver av dem, hvilke frukter de har og hvilket endelige mål de har. Han trenger inn i disse med visdom, men har ingen personlig opplevelse av dem. Slik kan også en munk under opplæring, en som befinner seg på opplæringsstadiet, vite at han er under opplæring.
Hvordan kan en munk som er ferdig utlært, vite at han er ferdig utlært, munker?
En munk som er ferdig utlært, forstå de fem evnene, som er evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Han vil forstå hva de fører til, hva som er det ypperste av hver av dem, hvilke frukter de har og hvilket endelige mål de har. Han trenger inn i disse med visdom og har en personlig opplevelse av dem. Slik kan en munk som er ferdig utlært, vite at han er ferdig utlært, munker.
Videre vil en munk som er ferdig utlært, forstå de seks sansene, som er syn, hørsel, luktesans, smakssans, berøringssans og sinnets sans. Han vet at disse seks sansene vil komme fullstendig og endelig til fullt opphør, og at det ikke vil oppstå noen som helst nye sanser fra noe som helst hold. Slik kan en munk som er ferdig utlært, vite at han er ferdig utlært, munker."
5.4.6.4 (48.54) Fotsporet
Padasutta
"Fotsporet etter hvert eneste levende vesen som streifer omkring i skogen, kan rommes i fotsporet etter en elefant, munker. Derfor sier vi at elefanten er den ypperste av disse når det kommer an på størrelsen.
På samme måte overgår evnen til visdom alle andre fotspor som fører i retning av oppvåkning. Hvilke fotspor er det som fører i retning av oppvåkning, munker? Evnen til tillit er et spor som fører i retning av oppvåkning. Det samme gjelder evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. De fører alle i retning av oppvåkning. Fotsporet etter hvert eneste levende vesen som streifer omkring i skogen, kan rommes i fotsporet etter en elefant, munker. Derfor sier vi at elefanten er den ypperste av disse når det kommer an på størrelsen. På samme måte overgår evnen til visdom alle andre fotspor som fører i retning av oppvåkning."
5.4.6.5 (48.55) Kjerneved
Sarasutta
"På samme måte som duften av rød sandel den ypperste av alle dufter av kjerneved, er evnen til visdom den ypperste av alle egenskaper som fører til oppvåkning, munker.
Hvilke egenskaper er det som fører til oppvåkning? Evnen til tillit er en egenskap som fører til oppvåkning. Det samme gjelder evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. De fører alle i til oppvåkning. På samme måte som duften av rød sandel den ypperste av alle dufter av kjerneved, er evnen til visdom den ypperste av alle egenskaper som fører til oppvåkning, munker."
5.4.6.6 (48.56) Stå fast
Patitthitasutta
"Det er én egenskap som fører til at en munk får utviklet de fem evnene grundig, munker. Hvilken ene egenskap er det? Det er iherdighet. Og hva er iherdighet? Det er når en munk beskytter sinnet mot negative innflytelser og alt som har med disse å gjøre. Når han beskytter sinnet mot negative innflytelser og alt som har med disse å gjøre, oppnår evnen til tillit en meditativ renhet. Det samme gjelder evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. De oppnår alle en meditativ renhet. På denne måten er det én egenskap som fører til at en munk får utviklet de fem evnene grundig, munker."
5.4.6.7 (48.57) Brahma Sahampati
Sahampatibrahmasutta
En gang oppholdt Mesteren seg i Uruvela, ved bredden av Nerañjara-elven. Det var like etter at han våknet til full innsikt, og han satt i stillhet og ro under geitepasserens fikentre. Da tenkte han:
"Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Hvilke fem? Når evnen til tillit blir utviklet og praktisert, fører den til fordypelse i det som ikke dør, og den har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Det samme gjelder evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt."
Da merket Brahma Sahampati hva han tenkte, og akkurat som en kraftig mann skulle bøye eller strekke ut armen, like hurtig forlot han brahmaverdenen og kom til syne foran Mesteren. Han la ytterkappen til rette på den ene skulderen, hilste ham med håndflatene mot hverandre og sa:
"Slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Hvilke fem? Når evnen til tillit blir utviklet og praktisert, fører den til fordypelse i det som ikke dør, og den har det som ikke dør, som mål og endepunkt. Det samme gjelder evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt.
For lenge siden praktiserte jeg det høyverdige liv under den fullkomment oppvåknede Kassapa, Mester. Den gangen var jeg kjent som Sahaka Bhikkhu. Jeg utviklet og praktiserte disse fem evnene slik at jeg kunne legge fra meg all trang til sanselige nytelser, og etter at jeg var død, ble jeg gjenfødt i brahmaverdenen Den lykkelige verden. Da ble jeg kjent som Brahma Sahampati.
Så slik er det, Mester! Slik er det, du lykkelige! Jeg vet og ser at når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til fordypelse i det som ikke dør, og de har det som ikke dør, som mål og endepunkt."
5.4.6.8 (48.58) Villsvingrotten
Sukarakhatasutta
En gang var Mesteren i Villsvingrotten på Gribbetoppen i Rajagaha. Der henvendte han seg til Sariputta og sa:
"Hvilke fordeler ser en munk som har utslettet sine negative tendenser, i å vise den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for, Sariputta?"
"En munk som har utslettet sine negative tendenser, ser det som den ypperste frihet fra bindinger å vise den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for, Mester."
"Godt sagt, Sariputta, godt sagt! En munk som har utslettet sine negative tendenser, ser det som den ypperste frihet fra bindinger å vise den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for.
Og hva er så den ypperste frihet fra bindinger som får en munk som har utslettet sine negative tendenser, til å vise den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for?"
"En munk som har utslettet sine negative tendenser, utvikler evnen til tillit som fører til fred i sinnet og til oppvåkning. Han utvikler evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom, for alle disse fører til fred i sinnet og til oppvåkning. Dette er den ypperste frihet fra bindinger som får en munk som har utslettet sine negative tendenser, til å vise den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for, Mester."
"Godt sagt, Sariputta, godt sagt! Dette er den ypperste frihet fra bindinger som får en munk som har utslettet sine negative tendenser, til å vise den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for.
Men hvordan viser en munk som har utslettet sine negative tendenser, den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for, Sariputta?"
"En munk som har utslettet sine negative tendenser, viser høflighet overfor læreren, hans lære og hans elever, han viser høflighet overfor treningsreglene og meditasjonen, og han følger de råd og veiledninger han får. På denne måten viser han den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for, Mester."
"Godt sagt, Sariputta, godt sagt! På denne måten viser en munk som har utslettet sine negative tendenser, den høyeste respekt for ham som har kommet fram til sannheten, og for den læren han står for, Sariputta."
5.4.6.9 (48.59) Den første teksten om tilblivelse
Pathamauppadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er først etter at en arahant, en fullkomment oppvåknet som har kommet fram til sannheten, står fram i verden, at de fem evnene som ennå ikke har blitt til, blir til, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene som blir til først etter at en arahant, en fullkomment oppvåknet som har kommet fram til sannheten, står fram i verden."
5.4.6.10 (48.60) Den andre teksten om tilblivelse
Dutiyauppadasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det er først etter at Den lykkeliges treningsdisiplin er blitt lansert at de fem evnene som ennå ikke har blitt til, blir til, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Dette er de fem evnene som blir til først etter at Den lykkeliges treningsdisiplin er blitt lansert."
5.4.7 Kapitlet om det som fører til oppvåkning
Bodhipakkhiyavagga
5.4.7.1 (48.61) Bindinger
Samyojanasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, bidrar de til å fjerne hindringene, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, bidrar de til å fjerne hindringene."
5.4.7.2 (48.62) Tendenser
Ausayasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til at tendensene blir rykket opp med roten, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til at tendensene blir rykket opp med roten."
5.4.7.3 (48.63) Full forståelse av veien
Pariññasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til full forståelse av veien, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til full forståelse av veien."
5.4.7.4 (48.64) Å utrydde de negative tendensene
Asavakkhayasutta
"Når de fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til utryddelse av den negative tendensene, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Når disse fem evnene blir utviklet og praktisert, fører de til utryddelse av den negative tendensene."
5.4.7.5 (48.65) Den første teksten om resultater
Pathamaphalasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Den som utvikler og praktiserer disse fem evnene, kan vente seg ett av disse to resultatene: enten befriende innsikt her og nå, eller hvis han fremdeles involverer seg i noe, kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake."
5.4.7.6 (48.66) Den andre teksten om resultater
Dutiyaphalasutta
"Det finnes fem evner, munker. Hvilke fem? Det er evnen til tillit, evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Den som utvikler og praktiserer disse fem evnene, kan vente seg sju fordelaktige resultater. Hvilke sju? Han sørger for å vinne innsikt her og nå. Hvis han ikke sørger for å vinne innsikt her og nå, vinner han innsikt i dødsøyeblikket. Hvis han ikke sørger for å vinne innsikt her og nå, og heller ikke i dødsøyeblikket, har han i det minste fridd seg fra de fem hindringene som binder til en lavere tilværelse, slik at han oppnår fullkommen utslokning underveis. Eller han oppnår fullkommen utslokning etter et visst antall gjenfødelser, og han oppnår fullkommen utslokning enten med strev eller helt uten strev. Han går mot strømmen og kommer til den høyeste gudeverdenen. Dette er de sju fordelaktige resultatene den som utvikler og praktiserer disse fem evnene, kan vente seg."
5.4.7.7 (48.67) Den første teksten om trær
Pathamarukkhasutta
"På samme måte som rosenepletreet er det fremste av alle trær i India, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning. Hvilke faktorer er det som fører til oppvåkning, munker? Evnen til tillit er en faktor som fører til oppvåkning. Evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom er også faktorer som fører til oppvåkning. Og på samme måte som rosenepletreet er det fremste i India, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning, munker."
5.4.7.8 (48.68) Den andre teksten om trær
Dutiyarukkhasutta
"På samme måte som parasolltreet er det fremste av alle trær i de trettitre gudenes himmel, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning. Hvilke faktorer er det som fører til oppvåkning, munker? Evnen til tillit er en faktor som fører til oppvåkning. Evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom er også faktorer som fører til oppvåkning. Og på samme måte som parasolltreet er det fremste av alle trær i de trettitre gudenes himmel, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning."
5.4.7.9 (48.69) Den tredje teksten om trær
Tatiyarukkhasutta
"På samme måte som trompetblomsttreet er det fremste av alle trær i gigantens verden, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning. Hvilke faktorer er det som fører til oppvåkning, munker? Evnen til tillit er en faktor som fører til oppvåkning. Evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom er også faktorer som fører til oppvåkning. Og på samme måte som trompetblomsttreet er det fremste av alle trær i gigantens verden, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning."
5.4.7.10 (48.70) Den fjerde teksten om trær
Catuttharukkhasutta
"På samme måte som silkebomulltreet er det fremste av alle trær i garudafuglenes verden, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning. Hvilke faktorer er det som fører til oppvåkning, munker? Evnen til tillit er en faktor som fører til oppvåkning. Evnen til iherdig innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom er også faktorer som fører til oppvåkning. Og på samme måte som silkebomulltreet er det fremste av alle trær i garudafuglenes verden, er evnen til visdom den fremste av alle de faktorer som fører til oppvåkning."
5.4.8 – 17 Kapitler med repetisjoner
(Videre som 45.62 – 35.115, bare med den forskjell at "de fem evnene" står i stedet for "den edle åttedelte veien").