Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

5. Mahavagga - Det store kapitlet
52. Anuruddhasamyutta - Samtaler med Anuruddha


Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Mahavagga


1.1. Anuruddha om oppmerksomhetstrening

Slik har jeg hørt det.

En gang oppholdt munken Anuruddha seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi. Mens han der hadde trukket seg tilbake i ensomhet, tenkte han som så:

"De som ikke klarer å være oppmerksom på de fire hovedområdene, klarer heller ikke å gjennomføre den edle veien som gjør fullstendig slutt på det som gjør vondt. Men de som klarer å være oppmerksom på de fire hovedområdene, klarer også å gjennomføre den edle veien som gjør fullstendig slutt på det som gjør vondt."

Moggallana den store visste med det samme hva Anuruddha tenkte på, og kom til syne framfor ham like lett som når en kraftig mann bøyer eller retter ut armen sin. Moggallana sa:

"Hva vil det si at du klarer å være oppmerksom på de fire hovedområdene, Anuruddha?"

"Her gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår i deg selv, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du betrakter også hvordan kroppens fenomener blir borte i deg selv, eller du betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår og blir borte i deg selv.

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår i andre, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du betrakter også hvordan kroppens fenomener blir borte i andre, eller du betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår og blir borte i andre.

Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår både i deg selv og andre, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du betrakter også hvordan kroppens fenomener blir borte både i deg selv og andre, eller du betrakter hvordan kroppens fenomener oppstår og blir borte både i deg selv og andre.

Hvis du vil se det ikke motbydelige som motbydelig, så gjør du det.

Hvis du vil se det motbydelige som ikke motbydelig, så gjør du det.

Hvis du vil se både det motbydelige og det ikke motbydelige som motbydelig, så gjør du det.

Hvis du vil se både det motbydelige og det ikke motbydelige som ikke motbydelig, så gjør du det.

Hvis ikke vil regne noe som verken motbydelig eller ikke motbydelig, men heller betrakte det med sinnsro, oppmerksomhet og klar forståelse, så gjør du det.
På samme måte betrakter du følelser, tanker og fenomener.

Slik kan man være oppmerksom på de fire hovedområdene."


1.8. Lignelsen om Ganges

En gang oppholdt Anuruddha seg i huset ved salalatreet i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Elven Ganges renner østover, den har fall og helning mot øst. Hvis nå en stor flokk mennesker kom med spader og korger og sa at de skulle få Ganges til å renne vestover og gi den fall og helning mot vest, tror dere de ville klare det, venner?"

"Nei."

"Hvorfor ikke?"

"Ganges renner jo østover, den har fall og helning mot øst. Det ville ikke være lett å vende den vestover og gi den fall og helning mot vest, samme hvor mye en stor flokk mennesker skulle slite og streve."

Nettopp, venner. Slik er det. På samme måte er det med en munk som har brukt mye tid på å øve og praktisere oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Sett nå at konge og regjering, venner og kolleger, slekt og familie tilbød ham rikdommer og bønnfalt ham slik:

‘Kom her, kjære! Hvorfor skal du kaste bort tiden i den gule kappen? Hvorfor går du rundt med tiggerbolle og glattraket hode? Vend tilbake til det verdslige liv, så kan du nyte rikdommens goder og bruke den til å gjøre gode gjerninger!'

Det er helt utenkelig at denne munken skulle gi opp treningen og vende tilbake til det verdslige liv hvis han har brukt mye tid på å øve og praktisere oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Hvorfor?

Det er helt utenkelig at et sinn som i lang tid har vært vendt mot løsrivelse, som har fall og helning mot løsrivelse, skulle vende tilbake til en lavere tilstand, venner.

Og hvilke fire hovedområder for oppmerksomheten er det han øver og praktiserer?

Han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Slik øver og praktiserer han oppmerksomhet på de fire hovedområdene."


1.9. Anuruddhas praksis

En gang oppholdt munkene Anuruddha og Sariputta seg i Ambapalis lund ved Vesali. En kveld Sariputta hadde meditert for seg selv, gikk han bort til Anuruddha og hilste høflig på ham. De snakket vennlig sammen en liten stund og Sariputta satte seg ned ved siden av Anuruddha. Da han hadde satt seg, sa han:

"Ansiktet ditt stråler og uttrykket ditt er så klart og rent, Anuruddha. Hva er det du praktiserer mest nå til dags?"

"Det jeg praktiserer mest nå til dags, er å la tanken stå fast på oppmerksomhetens fire hovedområder.

Hvilke fire?

Jeg gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Dette er min praksis nå til dags.
Den munken som er blitt en arahant og har renset sinnet for mentale forurensninger, som har gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa og nådd fram til det sanne mål, som har skåret over det som binder til ny tilblivelse og gjort seg fri gjennom rett viten, han lar tanken stå fast på oppmerksomhetens fire hovedområder og praktiserer dette iherdig."

"Sannelig er vi heldige! Det er til stor nytte for oss at vi får høre en så sterk uttalelse fra Anuruddha selv!"


1.10. Praksis under sykdom

En gang mens Anuruddha holdt til i Andhalunden ved Savatthi, ble han angrepet av en alvorlig sykdom som ga ham store smerter. Da kom flere munker bort til ham og sa:

"Hva er det du praktiserer, Anruddha, ettersom de sterke smertene som du føler i kroppen, ikke får noen makt over sinnet ditt?"

"I sinnet mitt har jeg etablert en fast oppmerksomhet på de fire hovedområdene, venner.

Hvilke fire?

Jeg gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.

Derfor får de sterke smertene i kroppen min ingen makt over sinnet."