Suttapitaka
Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema
5. Mahavagga - Det store kapitlet
54. Anapanasamyutta - Samtaler om oppmerksomhet på pusten
5.10.1 Kapitlet om én ferdighet
Ekadhammavagga
5.10.1.1 (54.1) Den ene ferdigheten
Ekadhammasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:
"Det finnes én ferdighet som gir rike frukter og gode resultater hvis man utvikler og praktiserer den, munker. Hvilken ene ferdighet er dette? Det er oppmerksomhet på pusten. Og hvordan skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding.
Hvis du foretar en lang innånding, merker du deg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis du foretar en lang utånding, merker du deg: Jeg foretar en lang utånding.
Hvis du foretar en kort innånding, merker du deg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis du foretar en kort utånding, merker du deg: Jeg foretar en kort utånding.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Slik skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater, munker."
5.10.1.2 (54.2) Oppvåkningsfaktorene
Bojjhangasutta
"Oppmerksomhet på pusten gir rike frukter og gode resultater hvis man utvikler og praktiserer den, munker. Og hvordan skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater?
Her utvikler munken oppmerksomhet på pusten sammen med oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet, basert på ensomhet og fri for lidenskaper, idet han tar sikte på avslutning og det å gi avkall. Han utvikler munken oppmerksomhet på pusten sammen med oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene ... energi ... glede ... indre fred ... konsentrasjon ... sinnslikevekt, basert på ensomhet og fri for lidenskaper, idet han tar sikte på avslutning og det å gi avkall. Når oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres på denne måten, gir den rike frukter og gode resultater, munker."
5.10.1.3 (54.3) Den rene
Suddhikasutta
"Oppmerksomhet på pusten gir rike frukter og gode resultater hvis man utvikler og praktiserer den, munker. Og hvordan skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding. ...
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Slik skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater, munker."
5.10.1.4 (54.4) Den første teksten om frukter
Pathamaphalasutta
"Oppmerksomhet på pusten gir rike frukter og gode resultater hvis man utvikler og praktiserer den, munker. Og hvordan skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding. ...
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Slik skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater, munker. Når man utvikler og praktiserer oppmerksomhet på pusten på denne måten, kan man forvente én av disse to fruktene: enten befriende innsikt her og nå, eller hvis han fremdeles klamrer seg til noe kan han i det minste regne med ikke å vende tilbake."
5.10.1.4 (54.4) Den andre teksten om frukter
Dutiyaphalasutta
"Oppmerksomhet på pusten gir rike frukter og gode resultater hvis man utvikler og praktiserer den, munker. Og hvordan skal oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å gi rike frukter og gode resultater?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding. ...
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Når munken utvikler og praktiserer oppmerksomhet på pusten på denne måten, kan han forvente én av disse sju fruktene, ett av sju gode resultater. Hvilke sju?
Her og nå, i dette livet, forbereder han seg på å oppnå innsikt. Hvis han ikke oppnår innsikt her og nå, vil han oppnå det i dødsøyeblikket. Hvis han ikke oppnår innsikt her og nå, og heller ikke i dødsøyeblikket, frir han seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnår parinibbana på veien videre. Hvis han ikke oppnår innsikt her og nå, og heller ikke i dødsøyeblikket, og hvis han frir han seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv ikke oppnår parinibbana på veien videre, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnå parinibbana etter et visst antall gjenfødelser. Hvis han heller ikke oppnår dette, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnå parinibbana uten å måtte slite noe særlig for det. Hvis han heller ikke oppnår dette, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv og oppnå parinibbana etter å ha arbeidet hardt for det. Hvis han heller ikke oppnår dette, vil han fri seg fra de fem hindringene som binder til et lavere liv, bevege seg oppover i strømmen og nå fram til det høyeste.
Når han utvikler og praktiserer oppmerksomhet på pusten på denne måten, kan han forvente én av disse sju fruktene, ett av disse sju gode resultatene."
5.10.1.6 (54.6) Arittha
Aritthasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, spurte han munkene:
"Praktiserer dere oppmerksomhet på pusten, munker?"
"Jeg praktiserer oppmerksomhet på pusten, Mester," svarte munken Arittha.
"Og hvordan praktiserer du oppmerksomhet på pusten, Arittha?"
"Jeg legger bort lengsel etter fortidens sansenytelser, jeg slipper taket i lengsel etter framtidige sansenytelser og jeg driver bort all motvilje mot indre eller ytre foreteelser, Mester. Så retter jeg oppmerksomheten mot innpust og utpust. Slik praktiserer jeg oppmerksomhet på pusten, Mester."
"Ja, dette er oppmerksomhet på pusten, Arittha. Jeg sier ikke at det ikke er det. Men hør nå etter og følg godt med, så skal jeg gi en mer detaljert og fullstendig forklaring på hvordan man praktiserer oppmerksomhet på pusten."
"Ja vel, Mester," svarte Arittha.
Mesteren sa:
"Og hvordan er den mer detaljerte og fullstendige forklaringen på hvordan man praktiserer oppmerksomhet på pusten?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding.
Hvis du foretar en lang innånding, merker du deg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis du foretar en lang utånding, merker du deg: Jeg foretar en lang utånding.
Hvis du foretar en kort innånding, merker du deg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis du foretar en kort utånding, merker du deg: Jeg foretar en kort utånding.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Slik er mer detaljert og fullstendig forklaring på hvordan man praktiserer oppmerksomhet på pusten, Arittha."
5.10.1.7 (54.7) Kappina
Mahakappinasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, satt munken Kappina den store i nærheten av ham med korslagte bein. Han holdt kroppen rak og hadde oppmerksomheten festet framfor seg. Da Mesteren så dette, talte han til munkene og sa:
"Ser dere denne munken vakle eller skjelve, munker?"
"Så vidt vi kan se, har vi aldri sett denne munken vakle eller skjelve, Mester, uansett om han sitter midt i munkeflokken eller helt alene."
"En munk som kan sitte midt i munkeflokken eller helt alene uten at verken kroppen eller sinnet hans vakler eller skjelver, er en som oppnår og utvikler konsentrasjon lett, uten slit og uten problemer. Og hva slags konsentrasjon er det man kan oppnå og utvikle lett, uten slit og uten problemer, slik at verken kroppen eller sinnet vakler?
Den som utvikler og praktiserer konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten, verken vakler eller skjelver i kropp eller sinn, munker. Og hvordan utvikler og praktiserer du konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten, slik at du ikke vakler eller skjelver verken i kropp eller sinn?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding.
Hvis du foretar en lang innånding, merker du deg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis du foretar en lang utånding, merker du deg: Jeg foretar en lang utånding.
Hvis du foretar en kort innånding, merker du deg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis du foretar en kort utånding, merker du deg: Jeg foretar en kort utånding.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Slik utvikler og praktiserer du konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten, slik at du ikke vakler eller skjelver verken i kropp eller sinn."
5.10.1.8 (54.8) Lignelsen om lampa
Padipopamasutta
"Når konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert, gir den rike frukter og store fordeler, munker. Og hvordan skal konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert slik at den gir den rike frukter og store fordeler?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding.
Hvis du foretar en lang innånding, ....
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Slik skal konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert slik at den gir den rike frukter og store fordeler, munker.
Før jeg nådde oppvåkningen, munker, da jeg ennå ikke var oppvåknet, men strevet etter å nå oppvåkning, praktiserte jeg nettopp denne måten å trene på. Mens jeg gjorde det, ble verken kroppen eller øyet trett, og sinnet mitt ble fritt fra negative tendenser.
Så hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte verken kroppen eller øyet bli trett, og måtte sinnet mitt bli fritt fra negative tendenser – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg slippe taket i alle verdslige minner og planer – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg oppleve som motbydelig det som ikke er motbydelig – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg oppleve som ikke motbydelig det som er motbydelig – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg oppleve som motbydelig både det som er motbydelig og det som ikke er motbydelig – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg heve meg over både motbydelig og ikke motbydelig, se tingene som de er og leve med oppmerksomhet og klar forståelse – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg isolere meg både fra sansenytelser og fra usunne idéer og gå inn i første meditasjonstilstand, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og forbli i den – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg bringe de innledende og fastholdende tanker til ro, og gå inn i andre meditasjonstilstand, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og forbli i den – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg ikke lenger søke glede, men hvile i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse skal jeg føle legemlig velvære, og gå inn i tredje meditasjonstilstand, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og forbli i den – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg forlater velvære og lidelse, legge tidligere gleder og sorger bak meg og gå inn i fjerde meditasjonstilstand, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og forblir i den – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg heve meg over enhver formbevissthet, slik at jeg ikke føler noen fysisk motstand og ikke reagerer på sanseinntrykk, men ser rommet som uendelig, og med dette går jeg inn på rommets uendelighet og blir der – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg heve meg over rommets uendelighet, se bevisstheten som uendelig, og med dette gå inn på bevissthetens uendelighet og bli der – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg heve meg over bevissthetens uendelighet, se at det ikke er noe som eksisterer, og med dette gå inn på intethet og blir der – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg heve meg over intethet og gå inn på den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Og hvis dere har denne målsettingen, munker: Måtte jeg heve meg over den tilstand som verken er bevisst eller ubevisst, og bringe alle sanseinntrykk og begreper til opphør – da bør dere praktisere oppmerksomhet på pusten med flid.
Hvis dere opplever en god følelse mens dere utvikler og praktiserer oppmerksomhet på pusten på denne måten, vet dere at den er forgjengelig og mangler bindingskraft, munker, slik at dere ikke klamrer dere til den. Det samme vet dere hvis dere opplever en vond følelse eller en følelse som verken er vond eller god.
Hvis dere opplever en god følelse, så opplever dere den som noe dere ikke er bundet til. Det samme gjelder hvis dere opplever en vond følelse eller en følelse som verken er vond eller god.
Hvis dere føler at kroppen nærmer seg slutten, vet dere at dere føler dette. Hvis dere føler at livet nærmer seg slutten, vet dere at dere føler dette. Og dere vet at når kroppen kommer til slutten og livet tar en ende, vil alle følelser miste sin tiltrekningskraft og kjølne.
Det er som når ei oljelampe brenner, munker. Den er avhengig av olje og veke. Blir oljen eller veka brukt opp, får ikke flammen næring og slokner. På samme måte er det med en munk. Når han føler at kroppen nærmer seg slutten, vet han at han føler dette. Hvis han føler at livet nærmer seg slutten, vet han at han føler dette. Og han vet at når kroppen kommer til slutten og livet tar en ende, vil alle følelser miste sin tiltrekningskraft og kjølne."
5.10.1.9 (54.9) Vesali
Vesalisutta
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Vesali, bodde han i huset med de spisse gavlene i Storskogen. Han snakket mye med munkene om det urene, roste det urene og roste meditasjon på det urene.
Så sa Mesteren:
"Nå vil jeg være alene en halv måned, munker. Ingen andre enn den som kommer med mat, skal komme bort til meg."
"Ja vel, Mester," svarte munkene og gjorde som Mesteren hadde sagt. Han fikk være alene, og det var bare han som kom med mat, som gikk bort til ham.
Disse munkene sa til hverandre at Mesteren hadde snakket mye om det urene, rost det urene og rost meditasjon på det urene. Derfor praktiserte de mange slags meditasjon på det urene. De bekymret seg over kroppen sin og følte skam og avsky over kroppen. Flere av dem tok livet av seg med kniv. En dag var det ti munker som tok livet sitt, en annen dag var det tjue, og en annen dag var det tretti som brukte kniven på seg selv.
Da den halve måneden var omme, reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon og henvendte seg til Ananda:
"Jeg synes det er færre munker her, Ananda?"
"Det er fordi du har snakket mye om det urene, Mester. Du har rost det urene og og rost meditasjon på det urene. Derfor praktiserte de mange slags meditasjon på det urene. De bekymret seg over kroppen sin og følte skam og avsky over kroppen. Flere av dem tok livet av seg med kniv. En dag var det ti munker som tok livet sitt, en annen dag var det tjue, og en annen dag var det tretti som brukte kniven på seg selv."
"Be alle de munkene som lever i strøket her, om å komme sammen i forsamlingssalen, Ananda."
"Ja vel, Mester, svarte Ananda og gjorde som han ble bedt om. Deretter gikk han til Mesteren og sa:
"Nå er munkene samlet, Mester. Nå kan du gjøre som du synes passer best."
Mesteren gikk til forsamlingssalen og satte seg ned på den sitteplassen som sto klar for ham. Så sa han:
"Når konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert, gir den fred og er vakker, perfekt i seg selv og fører til et godt liv. Den fører til at skadelige og usunne sinnstilstander forsvinner på flekken og faller til ro.
Det er som når støv og skitt fyker til værs i den siste sommermåneden, munker. Så kommer en stor regnsky før den egentlige regntida setter inn, og støvet og skitten legger seg på flekken og faller til ro.
På samme måte er det når konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert, da gir den fred og er vakker, perfekt i seg selv og fører til et godt liv. Den fører til at skadelige og usunne sinnstilstander forsvinner på flekken og faller til ro. Og hvordan skal konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert, slik at den gir fred og er vakker, perfekt i seg selv og fører til et godt liv, slik at den fører til at skadelige og usunne sinnstilstander forsvinner på flekken og faller til ro, munker?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding. ...
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Når konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert på denne måten, gir den fred og er vakker, perfekt i seg selv og fører til et godt liv. Den fører til at skadelige og usunne sinnstilstander forsvinner på flekken og faller til ro."
5.10.1.10 (54.10) Kimila
Kimilasutta
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i bambusskogen i landsbyen Kimila. Der vendte han seg til munken Kimila og sa:
"Hvordan skal konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres slik at den gir rike frukter og store fordeler, Kimila?"
Kimila svarte ikke. Mesteren stilte ham samme spørsmål igjen, men Kimila forble taus. Det samme skjedde da spørsmålet ble stilt for tredje gang.
Da sa Ananda:
"Nå er det en bra anledning, Mester – nå er det en bra anledning, du lykkelige, til å forklare hva konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten går ut på! Munkene vil huske det de hører Mesteren forklare!"
"Så hør godt etter, Ananda, og følg godt med, så skal jeg forklare det."
"Ja vel, Mester," sa Ananda.
Mesteren sa:
"Hvordan skal konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert, slik at den rike frukter og store fordeler, Ananda?
Munken går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter seg ned med korslagte bein. Han holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Så retter han oppmerksomheten mot innånding og utånding. ...
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket. Slik skal konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert, slik at den rike frukter og store fordeler.
Hvis han foretar en lang innånding, merker han seg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis han foretar en lang utånding, merker han seg: Jeg foretar en lang utånding.
Hvis han foretar en kort innånding, merker han seg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis han foretar en kort utånding, merker han seg: Jeg foretar en kort utånding.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.
Når han gjør dette, betrakter han kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er en slags kropp, Ananda. Derfor betrakter munken kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.
Når han gjør dette, betrakter han følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er følelser, Ananda. Derfor betrakter munken følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.
Når han gjør dette, betrakter han tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier ikke at konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten er fri fra oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda. Derfor betrakter munken tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Når han gjør dette, betrakter han fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gir slipp på grådighet og motvilje, betrakter han tingene med visdom og toleranse. Derfor betrakter munken fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda.
Det er som om det skulle ligge en stor støvhaug i et veikryss, Ananda. Så kommer ei kjerre eller ei vogn fra øst, og støvhaugen blir redusert. Deretter kommer ei kjerre eller ei vogn fra vest, så ei kjerre eller ei vogn fra nord og deretter ei kjerre eller ei vogn fra sør. Hver gang blir støvhaugen redusert. Slik er det også hvis en munk betrakter kroppen som kropp, følelsene som følelser, tankene som tanker og fenomenene som fenomener. Hver gang blir de usunne sinnstilstandene redusert, Ananda."
5.10.2 Andre kapittel
Dutiyavagga
5.10.2.1 Icchanangala
Icchanangalasutta
En gang da Mesteren var i Icchanangala, holdt han til i skogslunden der. Der talte han til munkene og sa:
"Nå vil jeg være alene i tre måneder, munker. Ingen andre enn den som kommer med mat, skal komme bort til meg."
"Ja vel, Mester," svarte munkene og gjorde som Mesteren hadde sagt. Han fikk være alene, og det var bare han som kom med mat, som gikk bort til ham.
Etter tre måneder reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon og talte til munkene:
"Hvis omvandrende filosofer som følger andre lærere, skulle spørre dere hvordan jeg pleier å tilbringe regntiden, kan dere svare at Mesteren pleier å tilbringe regntiden i konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten, munker. Jo, jeg retter oppmerksomheten mot innånding og utånding. Når jeg foretar en lang innånding, merker jeg meg: Jeg foretar en lang innånding. Når jeg foretar en lang utånding, merker jeg meg: Jeg foretar en lang utånding. Når jeg foretar en kort innånding, merker jeg meg: Jeg foretar en kort innånding. Når jeg foretar en kort utånding, merker jeg meg: Jeg foretar en kort utånding. Jeg trener meg slik: Mens jeg puster ut og inn observerer jeg hele kroppen ... og slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Den som vil beskrive dette, kan med rette kalle det "edel praksis", "opphøyet praksis" eller "slik den som har kommet fram til sannheten, praktiserer", munker. Konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten kan med rette betegnes med slike uttrykk. Munker under opplæring som ennå ikke har nådd målet, men som ønsker å oppnå den ypperste frihet fra alle bindinger, vil utslette alle negative tendenser i sinnet hvis de flittig øver og praktiserer konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten. Munker som er blitt en arahant og har renset sinnet for mentale forurensninger, som har gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa og nådd fram til det sanne mål, som har skåret over det som binder til ny tilblivelse og gjort seg fri gjennom rett viten, har utviklet og praktisert konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten slik at de lever lykkelig her og nå, med oppmerksomhet og klar forståelse. Den som vil beskrive dette, kan med rette kalle det "edel praksis", "opphøyet praksis" eller "slik den som har kommet fram til sannheten, praktiserer", munker. Konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten kan med rette betegnes med slike uttrykk."
5.10.2.2 (54.12) Et spørsmål
Kankheyyasutta
En gang da munken Lomasakambhiya oppholdt seg hos sakyaene, bodde han i Fikenlunden i Kapilavatthu. Da kom sakyaen Mahanama bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Deretter sa han:
"Hvordan er det, min herre – lever har en som er under opplæring, på samme måte som en som er kommet fram til sannheten? Eller lever de på hver sin måte?"
"En som er under opplæring, lever ikke på samme måte som en som er kommet fram til sannheten, min venn Mahanama. De lever på hver sin måte. Munker under opplæring som ennå ikke har nådd målet, men som ønsker å oppnå den ypperste frihet fra alle bindinger, har kvittet seg med fem hindringer. Hvilke fem? De har kvittet seg med den hindringen som utgjøres av sanselig begjær, de har kvittet seg med de hindringene som utgjøres av motvilje, sløvhet og treghet, stress og bekymringer, og de har kvittet seg med den hindringen som utgjøres av uvisshet. Munker under opplæring som ennå ikke har nådd målet, men som ønsker å oppnå den ypperste frihet fra alle bindinger, har kvittet seg med disse fem hindringene.
Munker som er blitt en arahant og har renset sinnet for mentale forurensninger, som har gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa og nådd fram til det sanne mål, som har skåret over det som binder til ny tilblivelse og gjort seg fri gjennom rett viten, har skåret over de fem hindringene ved roten som et palmetre, slik at de ikke kan vokse fram igjen. Hvilke fem? De har skåret over den hindringen som utgjøres av sanselig begjær, ved roten som et palmetre, slik at den ikke kan vokse fram igjen. De har skåret over de hindringene som utgjøres av motvilje, sløvhet og treghet, stress og bekymringer, ved roten som et palmetre, slik at de ikke kan vokse fram igjen. Og de har skåret over den hindringen som utgjøres av uvisshet, ved roten som et palmetre, slik at den ikke kan vokse fram igjen. Munker som er blitt en arahant og har renset sinnet for mentale forurensninger, som har gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa og nådd fram til det sanne mål, som har skåret over det som binder til ny tilblivelse og gjort seg fri gjennom rett viten, har skåret over disse fem hindringene ved roten som et palmetre, slik at de ikke kan vokse fram igjen. På den måten kan du vite at en som er under opplæring, ikke lever på samme måte som en som er kommet fram til sannheten, min venn Mahanama. De lever på hver sin måte.
En gang da Mesteren var i Icchanangala, holdt han til i skogslunden der. Der talte han til munkene og sa:
‘Nå vil jeg være alene i tre måneder, munker. Ingen andre enn den som kommer med mat, skal komme bort til meg.
‘Ja vel, Mester,' svarte munkene og gjorde som Mesteren hadde sagt. Han fikk være alene, og det var bare han som kom med mat, som gikk bort til ham.
Etter tre måneder reiste Mesteren seg fra sin ensomme meditasjon og talte til munkene:
‘Hvis omvandrende filosofer som følger andre lærere, skulle spørre dere hvordan jeg pleier å tilbringe regntiden ... (videre som i foregående sutta).
På den måten kan du vite at en som er under opplæring, ikke lever på samme måte som en som er kommet fram til sannheten, min venn Mahanama. De lever på hver sin måte."
5.10.2.3 (54.13) Den første samtalen med Ananda
Pathamaanandasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom Ananda bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:
"Finnes det én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Mester? Finnes det fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert? Finnes det sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert?"
"Ja, det finnes én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Ananda. Det finnes fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert. Det finnes sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert."
"Men hvilken er den ene formen for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Mester? Hvilke er de fire formene for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert? Og hvilke er de sju formene for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert?"
"Hvis konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert, foredler den de fire hovedområdene for oppmerksomhet, Ananda. Hvis de fire hovedområdene for oppmerksomhet blir utviklet og praktisert, foredler de de sju oppvåkningsfaktorene. Og hvis de sju oppvåkningsfaktorene blir utviklet og praktisert, foredler de innsikt og frigjøring.
Og hvordan utvikler man konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten, Ananda, og hvordan praktiserer man den slik at de fire hovedområdene for oppmerksomhet blir foredlet?
Munken går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter seg ned med korslagte bein. Han holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Så retter han oppmerksomheten mot innånding og utånding. ...
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket. Slik skal konsentrasjonen om oppmerksomhet på pusten bli utviklet og praktisert, slik at den gir rike frukter og store fordeler.
Hvis han foretar en lang innånding, merker han seg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis han foretar en lang utånding, merker han seg: Jeg foretar en lang utånding.
Hvis han foretar en kort innånding, merker han seg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis han foretar en kort utånding, merker han seg: Jeg foretar en kort utånding.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.
Når han gjør dette, betrakter han kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er en slags kropp, Ananda. Derfor betrakter munken kroppen som kropp idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.
Når han gjør dette, betrakter han følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier at pusteprosessen er følelser, Ananda. Derfor betrakter munken følelsene som følelser idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.
Når han gjør dette, betrakter han tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Og hvorfor? Jeg sier ikke at konsentrasjon på oppmerksomhet på pusten er fri fra oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda. Derfor betrakter munken tankene som tanker idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Når han gjør dette, betrakter han fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse. Når han gir slipp på grådighet og motvilje, betrakter han tingene med visdom og toleranse. Derfor betrakter munken fenomenene som fenomener idet han gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og han er energisk og gjør dette med oppmerksomhet og klar forståelse, Ananda.
Hvis konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert på denne måten, foredler den de fire hovedområdene for oppmerksomhet, Ananda.
Og hvordan utvikler man de fire hovedområdene for oppmerksomhet, Ananda, og hvordan praktiserer man dem for at de skal foredle de sju oppvåkningsfaktorene?
I det øyeblikket munken betrakter kroppen som kropp, da er oppmerksomheten hans etablert og den er ikke henfalt til sløvhet, så i det øyeblikket er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet foredlet.
Når han på denne måten praktiserer oppmerksomhet, undersøker og utforsker han denne tilstanden med visdom. I det øyeblikket munken på denne måten praktiserer oppmerksomhet, undersøker og utforsker denne tilstanden med visdom, er oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningfaktoren utforskning av fenomenene og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren utforskning av fenomenene foredlet.
Når han på denne måte utforsker fenomenene og undersøker dem grundig med visdom, blir energi og innsatsvilje befestet i ham. I det øyeblikk munken utforsker fenomenene og undersøker dem grundig med visdom, er oppvåkningsfaktoren energi befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningfaktoren energi og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren energi foredlet.
Når energien er befestet, oppstår en glede som ikke har noe med kroppen å gjøre. I det øyeblikket det oppstår en glede som ikke har noe med kroppen å gjøre, i munken, er oppvåkningsfaktoren glede befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningsfaktoren glede og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren glede foredlet.
Når sinnet opplever glede, faller både kroppen og sinnet til ro. I det øyeblikket både kroppen og sinnet faller til ro, er oppvåkningsfaktoren indre fred befestet i munken, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren indre fred og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren indre fred foredlet.
Når munken finner indre fred i kroppen, blir sinnet lykkelig og konsentrert. I det øyeblikket han finner indre fred i kroppen og sinnet blir lykkelig og konsentrert, er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet befestet i ham, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren konsentrasjon og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren konsentrasjon foredlet.
Når sinnet slik er konsentrert, betrakter han tingene som de er. I det øyeblikk munken betrakter tingene som de er med et konsentrert sinn, er oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt befestet i ham, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt foredlet.
I det øyeblikket munken betrakter følelsene som følelser ... tankene som tanker ... fenomenene som fenomener, da er oppmerksomheten hans etablert og den er ikke henfalt til sløvhet, så i det øyeblikket er oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet befestet i ham, i det øyeblikket utvikler munken oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet foredlet. (Videre gjennom alle oppvåkningsfaktorene på samme måte som under betraktningen av kroppen som kropp.)
Når sinnet slik er konsentrert, betrakter han tingene som de er. I det øyeblikk munken betrakter tingene som de er med et konsentrert sinn, er oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt befestet i ham, i det øyeblikket utvikler han oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt og i det øyeblikket blir oppvåkningsfaktoren sinnslikevekt foredlet. Når de fire hovedpunktene for oppmerksomheten blir utviklet og praktisert på denne måten, blir de sju oppvåkningsfaktorene foredlet, Ananda.
Og hvordan utvikler og praktiserer man de sju oppvåkningsfaktorene slik at de foredler innsikt og frigjøring, Ananda? Det er når munken utvikler oppvåkningsfaktoren oppmerksomhet og de andre oppvåkningsfaktorene med preferanse for ensomhet, avkall og avslutning, med nøysomhet som ideal. På den måten utvikler og praktiserer man de sju oppvåkningsfaktorene slik at de foredler innsikt og frigjøring, Ananda."
5.10.2.4 (54.14) Den andre samtalen med Ananda
Dutiyaanandasutta
En gang da Mesteren var i Savatthi, kom Ananda bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Mesteren sa:
"Finnes det én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Ananda? Finnes det fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert? Finnes det sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"Det finnes én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Ananda. Det finnes fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert. Det finnes sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert."
(Videre som i foregående sutta.)
5.10.2.5 (54.15) Den første samtalen med munkene
Pathamabhikkhusutta
En gruppe munker gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Så sa de:
"Finnes det én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, Mester? Finnes det fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert? Finnes det sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert?"
(Videre som i suttaen før den foregående.)
5.10.2.6 (54.16) Den andre samtalen med munkene
Dutiyabhikkhusutta
En gruppe munker gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg. Mesteren sa:
"Finnes det én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, munker? Finnes det fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert? Finnes det sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert?"
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"Det finnes én form for praksis som foredler fire tilstander hvis den blir utviklet og praktisert, munker. Det finnes fire former for praksis som foredler sju tilstander hvis de blir utviklet og praktisert. Det finnes sju former for praksis som foredler to tilstander hvis de blir utviklet og praktisert."
(Videre som i suttaen før den foregående.)
5.10.2.7 (54.17) Om å bli kvitt bindinger
Samyojanappahanasutta
"Hvis konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten blir utviklet og praktisert, fører den til at man blir kvitt bindinger, munker."
5.10.2.8 (54.18) Om å hogge over tilbøyelighetene
Anusayasamugghatasutta
"... fører den til at man hogger over tilbøyelighetene."
5.10.2.9 (54.19) Sikker kunnskap om veien
Addhanapariññasutta
"... fører den til sikker kunnskap om veien."
5.10.2.10 (54.20) Om å utslette de negative tendensene
Asavakkhayasutta
"... fører til at de negative tendensene blir utslettet. Og hvordan skal konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres for å utslette de negative tendensene ... for å bli kvitt bindinger ... for å hogge over tilbøyelighetene ... for å få sikker kunnskap om veien ... for å utslette de negative tendensene, munker?
Munken går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter seg ned med korslagte bein. Han holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Så retter han oppmerksomheten mot innånding og utånding. ...
Han trener seg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Når konsentrasjon om oppmerksomhet på pusten utvikles og praktiseres på denne måten, blir man kvitt bindinger, man hogger over tilbøyelighetene, man får sikker kunnskap om veien og man utsletter de negative tendensene."