Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

5. Mahavagga - Det store kapitlet
55. Sotapattisamyutta - Samtaler om å gå ut i strømmen

Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Mahavagga

5.11.1 Kapitlet ved Bambusporten
Veludvaravagga

5.11.1.1 (55.1) Keiseren
Cakkavattirajasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Sett at en keiser har herredømme og regjerer over fire kontinenter, og etter at han er død og kroppen går i oppløsning, blir han gjenfødt i himmelen der han kommer sammen med de trettitre gudene. Der vandrer han i lystlunden omgitt av skarer av nymfer og nyter alle himmelske og sanselige gleder. Men til tross for at han har hatt herredømme over fire kontinenter, slipper han ikke unna helvete, han slipper ikke å bli gjenfødt som dyr eller sultent spøkelse, nei, han slipper ikke unna de smertefulle tilstandene.

Sett at den edles elev bare lever av det han får i bollen sin og går kledd i filler. Men hvis han ikke innehar fire egenskaper, slipper han ikke unna helvete, han slipper ikke å bli gjenfødt som dyr eller sultent spøkelse, nei, han slipper ikke unna de smertefulle tilstandene.

Hvilke fire? Det er når munken har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'
Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Så man kan vinne fire kontinenter eller man kan dyrke fram fire egenskaper. Og de fire kontinentene er ikke verd en brøkdel av hva de fire egenskapene er verdt, munker."



5.11.1.2 (55.2) Om å fordype seg i det høyverdige liv
Brahmacariyogadhasutta

"En munk, en elev av den edle, som har fire egenskaper, er kommet ut i strømmen. Han kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Hvilke fire? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon."

Slik talte Mesteren, og han la til dette verset:

"De som har tillit og moral,
som ser læren og har full tillit til den,
de oppnår med tiden den lykken
som er å fordype seg i det høyverdige liv."



5.11.1.3 (55.3) Samtale med Dighavu
Dighavupasakasutta

En gang var Mesteren på Ekornforingsplassen i Bambuslunden i Rajagaha. På den tiden var legmannen Dighavu syk og hadde store smerter. Dighavu henvendte seg til sin far, husherren Jotika, og sa:

"Gå til Mesteren, husherre. Bøy deg for hans føtter, hils fra meg og si: ‘Legmannen Dighavu er syk og har store smerter, Mester. Han bøyer seg for dine føtter. Det ville være fint om du kunne vise medlidenhet med ham og besøke ham."

"Det skal jeg gjøre, gutten min," svarte faren. Så gikk han til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg, før han overbrakte hilsenen fra sønnen. Mesteren samtykket i taushet.

Så kledde Mesteren på seg, tok kappe og bolle og gikk til Dighavus hus. Der satte han seg på den sitteplassen som sto klar for ham, henvendte seg til Dighavu og sa:

"Hvordan går det med deg Dighavu, føler du deg bedre? Jeg håper smertene dine avtar eller i det minste ikke blir verre, så du kan bli frisk igjen."

"Det står dårlig til med meg, Mester, jeg blir bare verre. Smertene er sterke og øker på i stedet for å avta. Jeg blir visst ikke frisk igjen."

"Da bør du trene på denne måten, Dighavu: ‘Jeg vil ha urokkelig tillit til Buddha, og tenker: Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.

Jeg vil ha urokkelig tillit til læren, og tenke: Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.

Jeg vil ha urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenke: Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Jeg vil ha en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.'

Slik bør du trene, Dighavu."

"Jeg innehar disse fire faktorene som fører til at man går ut i strømmen, og jeg lever i samsvar med dem, Mester. Jeg har urokkelig tillit til Buddha, læren og fellesskapet, og jeg har en moral som gleder de vise."

"Hvis du allerede innehar disse fire faktorene som fører til at man går ut i strømmen, bør du videre utvikle seks punkter som fører til kunnskap. Betrakt alle sammensatte ting som forgjengelige, betrakt det som er forgjengelig, som noe som gjør vondt, betrakt det som gjør vondt som noe du ikke har kontroll over og som noe du skal slippe taket i, miste lysten på og gjøre slutt på. Slik skal du trene, Dighavu."

"Jeg kjenner alle disse seks punktene som du har sagt fører til kunnskap, Mester, og jeg lever i samsvar med dem. Men jeg håper at husherren Jotika ikke skal sørge etter at jeg er borte!"

"Ikke tenk på det, Dighavu," sa far hans. "Følg heller nøye med på det Mesteren sier!"

Da Mesteren hadde gitt denne veiledningen, reiste han seg og gikk. Kort tid senere døde Dighavu. Da gikk noen munker til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa de:

"Legmannen Dighavu, som du nylig snakket med og ga en kortfattet veiledning, er død. Hvor er det blitt av ham? Hvordan går det med ham videre?"

"Legmannen Dighavu var en klok mann, munker. Han fulgte lærens vei med omhu og han plaget meg ikke med å diskutere læren. Legmannen Dighavu har fridd seg fra de fem lenkene som binder til den lavere verden. Der hvor han blir gjenfødt, kommer han til å nå det endelige nibbana. Han vender ikke tilbake fra den verdenen."



5.11.1.4 (55.4) Den første samtalen med Sariputta
Pathamasariputtasutta

En gang var Sariputta og Ananda i Savatthi, der de oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. En kveld da Ananda hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han bort til Sariputta, hilste høflig, satte seg og sa:

"Si meg, min venn: Hvor mange egenskaper sier Mesteren folk bør inneha for å gå ut i strømmen, være trygge mot å falle tilbake og sikkert på vei mot fullkommen oppvåkning?"

"Mesteren sier at folk bør inneha fire egenskaper for å gå ut i strømmen, være trygge mot å falle tilbake og sikkert på vei mot fullkommen oppvåkning, min venn. Hvilke fire? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Dette er de fire egenskapene Mesteren sier folk bør inneha for å gå ut i strømmen, være trygge mot å falle tilbake og sikkert på vei mot fullkommen oppvåkning, min venn."



5.11.1.5 (55.5) Den andre samtalen med Sariputta
Dutiyasariputtasutta

Sariputta gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa Mesteren:

"Man snakker om de faktorene som kjennetegner en som har gått ut i strømmen, Sariputta. Hvilke faktorer er dette?"

"Den som har gått ut i strømmen, er kjennetegnet av at han omgås gode mennesker, lytter til den gode læren, tenker klart og logisk og praktiserer læren selv i den minste detalj, Mester."

"Godt sagt, Sariputta! Det er riktig at den som har gått ut i strømmen, er kjennetegnet av at han omgås gode mennesker, lytter til den gode læren, tenker klart og logisk og praktiserer læren selv i den minste detalj.
Man snakker også om strømmen, Sariputta. Hva er det som menes med strømmen?"

"Strømmen er den edle åttedelte veien, Mesteren, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon."

"Godt sagt, Sariputta! Det er riktig at strømmen er den edle åttedelte veien, det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levemåte, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.
Man snakker også om en som har gått ut i strømmen, Sariputta. Hva er det som menes med en som har gått ut i strømmen?"

"Den som følger den edle åttedelte veien, kalles en som har gått ut i strømmen, Mester, uansett hva han heter eller hvilken slekt han tilhører."

"Godt sagt, Sariputta! Den som følger den edle åttedelte veien, kalles en som har gått ut i strømmen, uansett hva han heter eller hvilken slekt han tilhører."



5.11.1.6 (55.6) Kammerherren
Thapatisutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, var det mange munker som satt og arbeidet med en kappe til ham, og de tenkte at om tre måneder, når kappen var ferdig, ville Mesteren gå ut for å motta matgaver.

På den var kammerherrene Isidatta og Purana i Sadhuka i forbindelse med ett eller annet oppdrag. De fikk høre at det var mange munker som satt og arbeidet med en kappe til ham, og de tenkte at om tre måneder, når kappen var ferdig, ville Mesteren gå ut for å motta matgaver. Da plasserte kammerherrene Isidatta og Purana en mann ved veien og ga ham i oppdrag å gi beskjed når han så arahanten, den fullkomment våkne Mesteren komme. Da mannen hadde stått der i to–tre dager, fikk han se Mesteren komme. Mens Mesteren ennå var langt borte, løp mannen inn til kammerherrene Isidatta og Purana og sa:

"Nå kommer den fullkomment våkne Mesteren, mine herrer. Nå kan dere gjøre som dere synes best."

Da gikk kammerherrene Isidatta og Purana ut og bort til Mesteren og hilste høflig på ham. Deretter fulgte de etter ham, så Mesteren tok av fra veien og gikk bort til et skyggefullt tre, der han satte seg ned. De to kammerherrene bøyde seg for Mesteren og satte seg ned, de også. Da de hadde satt seg, sa de:

"Da vi hørte at du skulle forlate Savatthi for å vandre i Kosala, ble vi leie og triste, Mester, for vi tenkte at da kommer du til å være langt borte fra oss. Da vi hørte at du hadde forlatt byen for å vandre i Kosala, ble vi leie og triste, Mester, for vi tenkte at da kommer du til å være langt borte fra oss. Og da vi hørte at du gikk fra Malla til vajjienes land, og derfra til Kasi, videre til Magadha, ble vi også leie og triste, Mester, for vi tenkte at da kommer du til å være langt borte fra oss.

Da vi hørte at du forlot Magadha og gikk tilbake til Kasi, ble vi glade, for vi tenkte at da kommer du nærmere oss. Så fikk vi høre at du forlot Kasi og gikk til vajjienes land, og videre til Malla, videre til Kosala og så igjen til Savatthi, og hver gang ble vi glade, for vi tenkte at da kommer du nærmere oss. Og da vi nå fikk høre at du var i Jetalunden i Savatthi, ble vi enda gladere, for vi tenkte at nå er du like i nærheten."

"Det er jo så at hjemmelivet er trangt og innestengt, og her virvles lidenskapene opp som støv, kammerherrer. Men eneboerlivet er åpent og fritt. Så nå er det på tide at dere viser litt handlekraft!"

"Men det finnes noe som er enda mer innestengt enn hjemmelivet, Mester!"

"Og hva er det som er enda mer innestengt enn hjemmelivet, kammerherrer!"

"Når kong Pasenadi av Kosala får lyst på en tur i parken må vi gjøre klar elefanten hans og sette de to yndlingshustruene hans på den – en foran og en bak. Disse to søstrene dufter som om man skulle åpne ei parfymeflaske – så mye vellukt strømmer fra dem. Berøringen av kroppen til disse to er så myk som bomull – så velpleiet er de. I slike situasjoner må vi passe på elefanten, passe på kvinnene og passe på oss selv, selv om vi ikke har noen upassende tanker om disse kvinnene. Det er dette vi mener med å være mer innestengt enn hjemmelivet, Mester."

"Det er derfor hjemmelivet er trangt og innestengt, og her virvles lidenskapene opp som støv, kammerherrer. Men eneboerlivet er åpent og fritt. Så nå er det på tide at dere viser litt handlekraft! Når en elev av den edle har fire egenskaper, er han kommet ut i strømmen. Han kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Hvilke fire egenskaper? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han bor hjemme uten ondskap eller gjerrighet i sinnet, rundhåndet og gavmild, og han gir gaver med rene hender. Han gleder seg over et enkelt liv, gir gjerne når han blir bedt om det og gleder seg over å gi gaver og dele med andre. Dette er de fire egenskapene den edles elev har og som fører til at han kommer ut i strømmen, ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Dere har også urokkelig tillit til Buddha, kammerherrer! Dere har urokkelig tillit til læren, og dere har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap. I deres familier blir det gitt gaver til alle som har god moral og god atferd, uten at det blir gjort forskjell på rang og stand. Hvor mange her i Kosala kan måle seg med dere når et gjelder gavmildhet?"

"Vi er virkelig heldige, det er godt å høre at du sier dette om oss, Mester!"



5.11.1.7 (55.7) Bambusporten
Veludvareyyasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren på vandring i landet Kosala sammen med en stor flokk munker. Da kom han til en landsby som het Bambusporten, der alle innbyggerne tilhørte brahmanklassen. Folk i byen fikk høre dette:

"Den ærverdige filosofen Gotama Sakya-sønn som har utgått fra Sakya-klanen, har visst kommet hit til byen. Og Gotama har godt ry. Det sies om ham at han er en ærverdig og fullkomment selvvåknet Mester, at han har fullkommen visdom og atferd og at han er lykkelig. Han er en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og alt som finnes for øvrig. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere en ren og edel livsførsel. Det er sannelig godt å se slike fullkomne!"

Så gikk landsbyens borgere, som alle var brahmaner, dit hen hvor Mesteren var. Da de kom dit, var det noen som hilste ham ærbødig og satte seg ned ved siden av ham. Noen konverserte høflig med ham før de satte seg, og andre hilste ham først ved å legge håndflatene mot hverandre og løfte dem mot ham. Noen presenterte seg før de satte seg ned, og atter andre satte seg bare uten å si noe.

Da de hadde satt seg, sa de til Mesteren:

"Vi liker å bo sammen med familiene våre, Gotama. Vi setter pris på sandeltre og vi liker å pynte oss med kranser, bruke salver og omgi oss med vellukt. Vi liker å bruke sølv og gull, og vi håper å komme til lykkens land i himmelen etter at vi er døde. Kan du gi oss en lære som passer for oss, Gotama?"

"Ja, mine herrer. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare en lære som passer for dere og som dere kan ha nytte av."

"Ja vel, Mester," svarte brahmanene. Mesteren sa:

"Hva slags lære kan dere da ha nytte av, mine herrer? Den edles elev tenker som så: ‘Selv vil jeg jo leve og ikke dø, jeg vil ha det godt og ikke vondt. Hvis noen derfor skulle drepe meg og gjøre meg vondt, ville jeg ikke like det. Og dersom jeg skulle drepe en annen og gjøre ham vondt, ville han på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'

Den som tenker slik, dreper ikke noen, og han overtaler andre til ikke å drepe noen. Han taler varmt om å la være å drepe. På denne måten blir hans atferd ren.

Videre tenker han: ‘Jeg vil ikke like at noen stjeler noe fra meg. Hvis jeg skulle stjele noe fra en annen, vil han på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'

Den som tenker slik, stjeler ikke, og han overtaler andre til ikke å stjele. Han taler varmt om å la være å stjele. På denne måten blir hans atferd ren.

Videre tenker han: ‘Jeg vil ikke like at noen har omgang med min hustru. Hvis jeg skulle ha omgang med en annens hustru, vil han på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'

Den som tenker slik, lar andres hustruer være i fred, og han overtaler andre til å la andres hustruer være i fred. Han taler varmt om å la andres hustruer være i fred. På den måten blir hans atferd ren.

Videre tenker han: ‘Jeg liker ikke at noen lyver for meg, baktaler meg, skjeller meg ut eller plager meg med tomprat og skravling. Hvis jeg skulle lyve for andre, baktale dem, skjelle dem ut eller plage dem med tomprat og skravling, vil de på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'

Den som tenker slik, lar være å lyve, baktale eller skjelle ut andre og han lar være å plage dem med tomprat og skravling, og han overtaler andre til å la slikt snakk være. Han taler varmt om å la være å lyve, baktale eller skjelle ut andre eller plage noen med tomprat og skravling. På den måten blir hans atferd ren.

Videre vil han ha urokkelig tillit til Buddha og tenke: ‘Han er en ærverdig og fullkomment selvvåknet Mester, han har fullkommen visdom og atferd og han er lykkelig. Han er en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han vil ha urokkelig tillit til læren, og tenke: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, kan ses her og nå, den gir umiddelbare resultater, den er åpen for inspeksjon og gir framgang og forstandige mennesker kan selv erkjenne den.'

Og han vil ha urokkelig tillit til fellesskapet av Mesterens elever, og tenke: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel atferd, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. De er den beste åker å så gaver i.'

På denne måten får han et etisk grunnlag som bidrar til konsentrasjon, og med et slikt grunnlag kan han si at han sikret mot å havne i helvete eller bli gjenfødt som dyr eller spøkelse. Han er kommet ut i strømmen og er på sikker vei mot full oppvåkning."

Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanene:

"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar vi tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne oss som legvenner, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge vi lever."



5.11.1.8 (55.8) Den første samtalen i mursteinhallen
Pathamagiñjakavasathasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Ñatika, bodde han i mursteinshallen der. Da kom Ananda bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Munken Salha er død, Mester. Det samme er nonnen Nanda, legmannen Sudatta og legkvinnen Sujata. Hvor er det blitt av dem? Hva er deres framtidige skjebne?"

"Munken Salha døde etter at han hadde utslettet sine negative tilbøyeligheter og frigjort sinnet gjennom visdom slik at han her og nå selv realiserte dyp innsikt og levde i samsvar med denne. Nonnen Nanda døde etter at hun hadde kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden. Når hun blir gjenfødt i en høyere verden, vil hun oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. Legmannen Sudatta døde etter at han hadde kvittet seg med tre bindinger og svekket begjær, hat og vrangforestillinger. Han kommer til å vende tilbake hit bare én gang. Legkvinnen Sujata døde etter at hun hadde svekket tre bindinger. Hun har kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Det er helt normalt at mennesker dør, Ananda. Men det blir plagsomt for ham som har kommet fram til sannheten om du skal komme og spørre om hver og en av dem etter hvert som de dør. Derfor skal jeg lære deg et sannhetsspeil, en metode for å finne ut av sannheten selv, og ved hjelp av denne metoden kan den som vil selv se om han slipper å komme til pinen, slipper å bli gjenfødt som dyr eller spøkelse eller i andre smertefulle tilstander, og han kan se om han har kommet ut i strømmen, er trygg mot tilbakefall og sikret full oppvåkning.

Hvordan er så dette sannhetsspeilet, denne metoden for å finne ut av sannheten selv, Ananda?

Sett at den edles elev har full tillit til Buddha og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Sett at han også har full tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Sett videre at han har full tillit til de ordinertes fellesskap og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Da har han en etisk grunnholdning som edle mennesker vil sette pris på, en holdning som er ubrutt og uten lyte, plettfri, urokkelig og frigjørende, en holdning som de vise roser, som vil få ham til å avholde seg fra dårlige handlinger og som bidrar til god konsentrasjon.

Dette er det sannhetsspeilet, den metoden man kan bruke til selv å finne ut av sannheten, og ved hjelp av denne metoden kan den som vil selv se om han slipper å komme til pinen, slipper å bli gjenfødt som dyr eller spøkelse eller i andre smertefulle tilstander, og han kan se om han har kommet ut i strømmen, er trygg mot tilbakefall og sikret full oppvåkning."



5.11.1.9 (55.9) Den andre samtalen i mursteinshallen
Dutiyagiñjakavasathasutta

Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Munken Asoka er død, Mester. Det samme er nonnen Asoka. Hvor er det blitt av dem? Hva er deres framtidige skjebne?"

Munken Asoka døde etter at han hadde utslettet sine negative tilbøyeligheter og frigjort sinnet gjennom visdom slik at han her og nå selv realiserte dyp innsikt og levde i samsvar med denne. Nonnen Asoka døde etter at hun hadde kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden. Når hun blir gjenfødt i en høyere verden, vil hun oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den.

Det er helt normalt at mennesker dør, Ananda. ... (videre som i foregående sutta).

Dette er det sannhetsspeilet, den metoden man kan bruke til selv å finne ut av sannheten, og ved hjelp av denne metoden kan den som vil selv se om han slipper å komme til pinen, slipper å bli gjenfødt som dyr eller spøkelse eller i andre smertefulle tilstander, og han kan se om han har kommet ut i strømmen, er trygg mot tilbakefall og sikret full oppvåkning."



5.11.1.10 (55.10) Den tredje samtalen i mursteinshallen
Tatiyagiñjakavasathasutta

Ananda gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Her i Ñatika har det vært flere dødsfall, Mester. Legmennene Kakkata, Kalibha, Nikata, Katissaha, Tuttha, Santuttha, Bhadda og Subhadda er døde. Hvor er det blitt av dem? Hva er deres framtidige skjebne?"

"Alle de du nevner her, døde etter at de hadde kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden, Ananda. Når de blir gjenfødt i en høyere verden, vil de oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. Mer enn femti legmenn her i ¥atika har dødd etter at de hadde kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden, Ananda. Når de blir gjenfødt i en høyere verden, vil de oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. Mer enn nitti legmenn her har dødd etter at de hadde kvittet seg med tre bindinger og svekket begjær, hat og vrangforestillinger. De kommer til å vende tilbake hit bare én gang og gjøre ende på lidelsen. Fem hundre og seks legmenn her har dødd etter at de hadde svekket tre bindinger. De har kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Det er helt normalt at mennesker dør, Ananda. Men det blir plagsomt for ham som har kommet fram til sannheten om du skal komme og spørre om hver og en av dem etter hvert som de dør. Derfor skal jeg lære deg et sannhetsspeil, en metode for å finne ut av sannheten selv, og ved hjelp av denne metoden kan den som vil selv se om han slipper å komme til pinen, slipper å bli gjenfødt som dyr eller spøkelse eller i andre smertefulle tilstander, og han kan se om han har kommet ut i strømmen, er trygg mot tilbakefall og sikret full oppvåkning.

Hvordan er så dette sannhetsspeilet, denne metoden for å finne ut av sannheten selv, Ananda?

Sett at den edles elev har full tillit til Buddha og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Sett at han også har full tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Sett videre at han har full tillit til de ordinertes fellesskap og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Da har han en etisk grunnholdning som edle mennesker vil sette pris på, en holdning som er ubrutt og uten lyte, plettfri, urokkelig og frigjørende, en holdning som de vise roser, som vil få ham til å avholde seg fra dårlige handlinger og som bidrar til god konsentrasjon.

Dette er det sannhetsspeilet, den metoden man kan bruke til selv å finne ut av sannheten, og ved hjelp av denne metoden kan den som vil selv se om han slipper å komme til pinen, slipper å bli gjenfødt som dyr eller spøkelse eller i andre smertefulle tilstander, og han kan se om han har kommet ut i strømmen, er trygg mot tilbakefall og sikret full oppvåkning."



5.11.2 Kapitlet om Kongeparken
Rajakaramavagga

5.11.2.1 (55.11) Tusen nonner
Sahassabhikkhunisanghasutta

En gang holdt Mesteren til i Kongeparken i Savatthi. Da kom en flokk på tusen nonner bort til ham, hilste høflig og ble stående ved siden av ham. Mens de sto der, sa Mesteren til dem:

"Når en elev av den edle har fire egenskaper, er han kommet ut i strømmen. Han kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning.

Hvilke fire egenskaper? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Dette er de fire egenskapene den edles elev har og som fører til at han kommer ut i strømmen, ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning."



5.11.2.2 (55.12) Brahmanene
Brahmanasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Brahmanene sier de kjenner en praksis som fører til det høyeste, munker, og de gir sine elever slike instruksjoner:

‘Hør her! Stå tidlig opp og begynn å gå mot øst. Ikke sving unna om du kommer til et vannhull, et stup, en stubbe, et tornekratt, en dam eller en avfallspøl. Der du faller, der dør du. På den måten kommer du til lykkelige kår i himmelen etter at du er død og kroppen går i oppløsning!'

Men denne praksisen som brahmanene proklamerer er dum og tåpelig. Den fører verken til løsrivelse, mindre grådighet, avslutning eller fred, og den fører ikke til innsikt, oppvåkning og nibbana. Men jeg proklamerer en praksis, en edel disiplin som fører til det høyeste, som fører til full løsrivelse, mindre grådighet, avslutning og fred, og den fører til innsikt, oppvåkning og nibbana.

Hvilken praksis er det som fører til det høyeste, som fører til full løsrivelse, mindre grådighet, avslutning og fred, og den fører til innsikt, oppvåkning og nibbana, munker? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dette er en praksis, en edel disiplin som fører til det høyeste, som fører til full løsrivelse, mindre grådighet, avslutning og fred, og den fører til innsikt, oppvåkning og nibbana."



5.11.2.3 (55.13) Ananda
Anandattherasutta

En gang var Sariputta og Ananda i Savatthi, der de oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. En kveld da Sariputta hadde reist seg fra sin ensomme meditasjon, gikk han bort til Ananda, hilste høflig, satte seg og sa:

"Si meg, min venn: Hvilke egenskaper sier Mesteren man bør kvitte seg med, og hvilke egenskaper bør man utvikle for å komme ut i strømmen slik at man ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning?"

"Mesteren sier at det er fire egenskaper man bør kvitte seg med og fire egenskaper man bør utvikle for å komme ut i strømmen slik at man ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning, min venn.
Og hvilke fire? Han bør ikke ha en slik mistillit til Buddha som vanlige folk har, og som fører til at de havner i lidelse og smerte etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør heller utvikle en slik urokkelig tillit til Buddha som en lærd og edel elev har, og som fører en lykkelig tilværelse i himmelen etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør tenke: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han bør ikke ha en slik mistillit til læren som vanlige folk har, og som fører til at de havner i lidelse og smerte etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør heller utvikle en slik urokkelig tillit til læren som en lærd og edel elev har, og som fører en lykkelig tilværelse i himmelen etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør tenke: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han bør ikke ha en slik mistillit til de ordinertes fellesskap som vanlige folk har, og som fører til at de havner i lidelse og smerte etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør heller utvikle en slik urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap som en lærd og edel elev har, og som fører en lykkelig tilværelse i himmelen etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør tenke: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Han bør ikke ha en så dårlig moral som vanlige folk har, og som fører til at de havner i lidelse og smerte etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør heller utvikle en slik edel moral som en lærd og edel elev har, og som fører en lykkelig tilværelse i himmelen etter døden når kroppen går i oppløsning. Han bør ha en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Dette er de fire egenskapene Mesteren sier man bør kvitte seg med og de fire egenskapene man bør utvikle for å komme ut i strømmen slik at man ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning, min venn."



5.11.2.4 (55.14) Frykten for framtidige lidelser
Duggatibhayasutta

"Den edles elev overvinner all frykt for framtidige lidelser hvis han har fire egenskaper. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Den edles elev som har disse fire egenskapene, overvinner all frykt for framtidige lidelser."



5.11.2.5 (55.15) Frykten for framtidige lidelser på et pinefullt sted
Duggativinipatabhayasutta

"Den edles elev overvinner all frykt for framtidige lidelser på et pinefullt sted hvis han har fire egenskaper. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Den edles elev som har disse fire egenskapene, overvinner all frykt for framtidige lidelser på et pinefullt sted."



5.11.2.6 (55.16) Den første teksten om venner og kolleger
Pathamamittamaccasutta

"De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, – venner, kolleger, slekt og familie, – dem bør dere gi en innføring i de fire faktorene som fører til at man går ut i strømmen, og etablere og befeste dem i dette. Hvilke fire?

Dere bør gi dem en innføring, etablere og befeste dem i en urokkelig tillit til Buddha: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Dere bør gi dem en innføring, etablere og befeste dem i en urokkelig tillit til læren: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Dere bør gi dem en innføring, etablere og befeste dem i en urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Dere bør gi dem en innføring, etablere og befeste dem i en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, – venner, kolleger, slekt og familie, – dem bør dere gi en innføring i de fire faktorene som fører til at man går ut i strømmen, og etablere og befeste dem i dette."



5.11.2.7 (55.17) Den andre teksten om venner og kolleger
Dutiyamittamaccasutta

"De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, – venner, kolleger, slekt og familie, – dem bør dere gi en innføring i de fire faktorene som fører til at man går ut i strømmen, og etablere og befeste dem i dette. Hvilke fire?

Dere bør gi dem en innføring, etablere og befeste dem i en urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, samt i en moral som gleder de vise.

Det kan forekomme endringer i de fire grunnelementene, munker, i jordelementet, vannelementet, ildelementet eller luftelementet. Men det skjer ingen endringer med den edles elev som har urokkelig tillit til Buddha, læren og de ordinertes fellesskap, samt har en moral som gleder de vise. Det er helt umulig at en slik en skal kunne bli gjenfødt i helvete, som dyr eller som spøkelse.

De dere har sympati for, munker, og som dere mener er i stand til å lytte, – venner, kolleger, slekt og familie, – dem bør dere gi en innføring i de fire faktorene som fører til at man går ut i strømmen, og etablere og befeste dem i dette."



5.11.2.8 (55.18) Moggallanas første samtale med gudene
Pathamadevacarikasutta

En gang da Moggallana den store var i Savatthi, forsvant han fra Jetalunden og dukket opp i de trettitre gudenes himmel, akkurat som når en kraftig man strekker ut eller bøyer armen sin. Mange av de trettitre gudene kom bort til ham, hilste høflig og ble stående sammen med ham. Moggallana henvendte seg til dem og sa:

"Det er godt å ha urokkelig tillit til Buddha, mine venner, og tenke: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Noen av dem som tenker slik, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha urokkelig tillit til læren, og tenke: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Noen av dem som tenker slik, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenke: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Noen av dem som tenker slik, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Noen av dem som har en slik moral, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning."

Gudene gjentok alt dette og sa seg enige.



5.11.2.9 (55.19) Moggallanas andre samtale med gudene
Dutiyadevacarikasutta

En gang da Moggallana den store var i Savatthi, forsvant han fra Jetalunden og dukket opp i de trettitre gudenes himmel, akkurat som når en kraftig man strekker ut eller bøyer armen sin. Mange av de trettitre gudene kom bort til ham, hilste høflig og ble stående sammen med ham. Moggallana henvendte seg til dem og sa:

"Det er godt å ha urokkelig tillit til Buddha, mine venner, og tenke: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Noen av dem som tenker slik, er kommet i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha urokkelig tillit til læren, og tenke: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Noen av dem som tenker slik, er kommet i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenke: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Noen av dem som tenker slik, er kommet i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Noen av dem som har en slik moral, er kommet i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning."

Gudene gjentok alt dette og sa seg enige.



5.11.2.10 (55.20) Den tredje samtalen med gudene
Tatiyadevacarikasutta

Mesteren sa:

"Det er godt å ha urokkelig tillit til Buddha, mine venner, og tenke: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Noen av dem som tenker slik, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha urokkelig tillit til læren, og tenke: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Noen av dem som tenker slik, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenke: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Noen av dem som tenker slik, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning.

Det er godt å ha en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Noen av dem som har en slik moral, kommer i lykkelige kår her i himmelen etter døden, når kroppen går i oppløsning."

Gudene gjentok alt dette og sa seg enige.



5.11.3 Kapitlet med Saranani
Sarananivagga

5.11.3.1 (55.21) Den første samtalen med Mahanama
Pathamamahanamasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom en sakya ved navn Mahanama bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Denne byen Kapilavatthu er rik og velstående, Mester, og den vrimler av folk i store mengder. Når jeg går inn i byen på kveldstid etter å ha truffet Mesteren eller munker som fortjener respekt, møter jeg et forvirrende kaos av elefanter, hester, vogner, kjerrer og mennesker. Dermed blir mine tanker, som egentlig skulle dreie seg om Mesteren, om læren og om munkefellesskapet, avledet og forvirret, og jeg tenker: Hva om jeg skulle dø i dette øyeblikk? Hvordan ville da min skjebne bli? Hvor ville jeg havne?"

"Ikke vær redd, Mahanama, ikke vær redd! Din bortgang blir uklanderlig, du kommer til å dø en uklanderlig død. Riktignok er denne fysiske kroppen som er avlet av far og mor, ernæret på ris og annen mat, forgjengelig av natur. Den vil slites og brutt ned, og etter døden kan den bli fortært av kråker, gribber, hauker, hunder, sjakaler og andre dyr. Men når noen i lang tid har utviklet et sinn med tillit, god moral, lærdom, nøysomhet og visdom, vil sinnet stige til værs og nå til topps etter døden.

Det er som om en mann skulle kaste ei krukke med smør eller olje på dypt vann slik at den blir knust. Da ville potteskårene synke til bunns, men smøret eller oljen ville flyte opp til overflaten. På samme måten er det når den fysiske kroppen som er avlet av far og mor, ernæret på ris og annen mat, dør, for den er forgjengelig av natur. Den vil slites og brutt ned, og etter døden kan den bli fortært av kråker, gribber, hauker, hunder, sjakaler og andre dyr. Men når noen i lang tid har utviklet et sinn med tillit, god moral, lærdom, nøysomhet og visdom, vil sinnet stige til værs og nå til topps etter døden.

Du har i lang tid utviklet et sinn med tillit, god moral, lærdom, nøysomhet og visdom, Mahanama. Så ikke vær redd, Mahanama, ikke vær redd! Din bortgang blir uklanderlig, du kommer til å dø en uklanderlig død."



5.11.3.2 (55.22) Den andre samtalen med Mahanama
Dutiyamamahanamasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom en sakya ved navn Mahanama bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Denne byen Kapilavatthu er rik og velstående, Mester, og den vrimler av folk i store mengder. Når jeg går inn i byen på kveldstid etter å ha truffet Mesteren eller munker som fortjener respekt, møter jeg et forvirrende kaos av elefanter, hester, vogner, kjerrer og mennesker. Dermed blir mine tanker, som egentlig skulle dreie seg om Mesteren, om læren og om munkefellesskapet, avledet og forvirret, og jeg tenker: Hva om jeg skulle dø i dette øyeblikk? Hvordan ville da min skjebne bli? Hvor ville jeg havne?"

"Ikke vær redd, Mahanama, ikke vær redd! Din bortgang blir uklanderlig, du kommer til å dø en uklanderlig død. For den edles elev som besitter fire egenskaper, har helning mot nibbana, lener seg mot nibbana og bøyer seg mot nibbana. Hvilke fire? Han har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Det er som et tre som har helning mot vest, lener seg mot vest og bøyer seg mot vest, Mahanama. Hvis det nå skulle bli skåret over ved rota, hvilken vei ville det da falle?"

"Det ville falle dit det har helning mot, dit det lener seg mot og dit det bøyer seg mot, Mester."

"Nettopp, Mahanama. Og slik er det også med den edles elev som besitter fire egenskaper. Han har helning mot nibbana, lener seg mot nibbana og bøyer seg mot nibbana."



5.11.3.3 (55.23) Samtalen med Godha
Godhasakkasutta

I Kapilavatthu møttes de to sakyaene Mahanama og Godha. Mahanama sa:

"Hvor mange egenskaper mener du en som har gått ut i strømmen bør ha, Godha, for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning?"

"Jeg mener at en som har gått ut i strømmen bør ha tre egenskaper for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke tre? Han har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Dette er de tre egenskapene jeg mener en som har gått ut i strømmen bør ha tre egenskaper for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning. Men hvor mange egenskaper mener du en som har gått ut i strømmen bør ha, Mahanama, for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning?"

"Jeg mener at en som har gått ut i strømmen bør ha fire egenskaper for at han ikke kan falle tilbake, men være trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire? De tre du nevnte, pluss en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon."

"Kom, Mahanama, bli med meg. Mesteren vet hvilke egenskaper som bør regnes med og hvilke som ikke bør regnes med."

"Ja, la oss gå og spørre Mesteren om dette, Godha."

Dermed gikk de begge bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mahanama gjenga den samtalen han og Godha hadde hatt, og fortsatte:

"Sett at det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sier noe annet. Husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen og legmennene sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen, legmennene og legkvinnene sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier. Hvis det skulle oppstå et spørsmål om læren, Mester, der Mesteren sier én ting og munkeordenen sammen med nonneordenen, legmennene og hele denne verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker legkvinnene sier noe annet – husk da at i så fall har jeg tillit til det Mesteren sier!"

"Hva sier du så til Mahanamas uttalelse, Godha?"

"Jeg har ikke annet enn godt å si om Mahanamas uttalelse, Mester."



5.11.3.4 (55.24) Den første samtalen om sakyaen Saranani
Pathamasarananisakkasutta

En gang da Mesteren var i Kapilavatthu, var sakyaen Saranani nettopp død. Mesteren erklærte at han var blitt en som hadde gått ut i strømmen, som ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning.
Da var det mange sakyaer som ble ergerlige, sinte og irriterte, og når de kom sammen, sa de til hverandre:

"Dette var da store nyheter, folkens! Nå kan visst hvem som helst bli en som går ut i strømmen! Saranani er nettopp død, og Mesteren har erklært at han var blitt en som hadde gått ut i strømmen, som ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning, enda han var treg til å overholde treningsreglene og hadde begynt å drikke!"

Sakyaen Mahanama gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han hvordan praten gikk i byen.

"Hvordan skal vel en legmann som i lang tid har tatt tilflukt til Buddha, læren og munkefellesskapet, kunne falle tilbake, Mahanama? Og dette kan med rette sies om sakyaen Saranani. Han har i lang tid har tatt tilflukt til Buddha, læren og munkefellesskapet, så hvordan skal han kunne falle tilbake?

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og han har smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Når han har utslettet de negative tendensene i sinnet, vinner sinnet hans innsikt her og nå, og denne innsikten går han inn på og beholder. Han er da helt uten slike negative tendenser, og sinnet hans er frigjort gjennom visdom. En slik person er fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden. Han blir gjenfødt i en høyere verden, og der vil han oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med tre bindinger og svekket begjær, hat og vrangforestillinger, så han vil vende tilbake hit bare én gang før han gjør slutt på lidelsene. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med tre bindinger og er blitt en som har gått ut i strømmen, som ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person ikke har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og at han mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Men han innehar disse egenskapene: evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Han har tilstrekkelig innsikt til at han til en viss grad vil slutte seg til disse læresetningene som er blitt lagt fram av ham som har kommet fram til sannheten. En slik person vil heller ikke havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, han vil heller ikke havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person ikke har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og at han mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Men han innehar disse egenskapene: evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Og selv om hans tillit til ham som har kommet fram til sannheten, bare er emosjonell, vil heller ikke han havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, han vil heller ikke havne i slike vonde tilstander.

Hvis disse store sal-trærne her kunne forstå forskjellen på gode og dårlige uttalelser, ville jeg si de hadde gått ut i strømmen, at de ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning – så dette gjelder i desto høyere grad for sakyaen Saranani. Da sakyaen Saranani døde, hadde han påtatt seg den trefoldige treningen, Mahanama."



5.11.3.5 (55.25) Den andre samtalen om sakyaen Saranani
Dutiyasarananisakkasutta

En gang da Mesteren var i Kapilavatthu, var sakyaen Saranani nettopp død. Mesteren erklærte at han var blitt en som hadde gått ut i strømmen, som ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning.
Da var det mange sakyaer som ble ergerlige, sinte og irriterte, og når de kom sammen, sa de til hverandre:

"Dette var da store nyheter, folkens! Nå kan visst hvem som helst bli en som går ut i strømmen! Saranani er nettopp død, og Mesteren har erklært at han var blitt en som hadde gått ut i strømmen, som ikke kunne falle tilbake, men var trygt på vei mot full oppvåkning, enda han var treg til å overholde treningsreglene og hadde begynt å drikke!"

Sakyaen Mahanama gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så fortalte han hvordan praten gikk i byen.

"Hvordan skal vel en legmann som i lang tid har tatt tilflukt til Buddha, læren og munkefellesskapet, kunne falle tilbake, Mahanama? Og dette kan med rette sies om sakyaen Saranani. Han har i lang tid har tatt tilflukt til Buddha, læren og munkefellesskapet, så hvordan skal han kunne falle tilbake?

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og han har smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Når han har utslettet de negative tendensene i sinnet, vinner sinnet hans innsikt her og nå, og denne innsikten går han inn på og beholder. Han er da helt uten slike negative tendenser, og sinnet hans er frigjort gjennom visdom. En slik person er fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med de fem bindingene som binder til den nedre verden. Han blir gjenfødt i en høyere verden, og der vil han oppnå parinibbana der og ikke vende tilbake fra den. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med tre bindinger og svekket begjær, hat og vrangforestillinger, så han vil vende tilbake hit bare én gang før han gjør slutt på lidelsene. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, men mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Han har kvittet seg med tre bindinger og er blitt en som har gått ut i strømmen, som ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning. En slik person er også fullstendig sikret mot å havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, fullstendig sikret mot å havne i slike vonde tilstander.

Sett at en person ikke har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og at han mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Men han innehar disse egenskapene: evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Han har tilstrekkelig innsikt til at han til en viss grad vil slutte seg til disse læresetningene som er blitt lagt fram av ham som har kommet fram til sannheten. En slik person vil heller ikke havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, han vil heller ikke havne i slike vonde tilstander.
Sett at en person ikke har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, og at han mangler smilende visdom og en rask tankegang som fører til frigjøring. Men han innehar disse egenskapene: evnen til tillit, evnen til energisk innsats, evnen til oppmerksomhet, evnen til konsentrasjon og evnen til visdom. Og selv om hans tillit til ham som har kommet fram til sannheten, bare er emosjonell, vil heller ikke han havne i helvete, bli gjenfødt som dyr eller spøkelse, han vil heller ikke havne i slike vonde tilstander.

Det er som en åker der jorda og grunnen er dårlig og full av stubber, Mahanama. Hvis bonden sår der, vil noen frø bli knust, andre råtner, andre blåser bort med vinden eller blir svidd av heten slik at de blir ødelagt og ikke kan spire, og det faller ikke nok regn der. Kommer disse frøene til å spire, vokse og bli modne så de gir en rik avling?"

"Nei, Mester."

"Slik er det også med en lære som blir dårlig presentert og dårlig forklart, Mahanama. Den fører ikke til målet, den fører ikke til ro i sinnet og det er ikke en slik lære han som har kommet fram til sannheten, bekjentgjør. Dette sammenligner jeg med en dårlig åker. Hvis en elev lever i samsvar med en slik lære og praktiserer den i de minste detaljer, vil jeg sammenligne ham med et dårlig frø.

Men tenk deg en åker der jorda og grunnen er god og stubbene er ryddet unna. Hvis bonden sår der, vil ikke noen frø bli knust. Ingen av dem råtner og ingen av dem blåser bort med vinden eller blir svidd av heten slik at de blir ødelagt og ikke kan spire, og det faller bra med regn der. Kommer disse frøene til å spire, vokse og bli modne så de gir en rik avling?"

"Ja, Mester. Det vil de."

"Slik er det også med en lære som blir godt presentert og godt forklart, Mahanama. Den fører til målet, den fører til ro i sinnet og det er en slik lære han som har kommet fram til sannheten, bekjentgjør. Dette sammenligner jeg med en god åker. Hvis en elev lever i samsvar med en slik lære og praktiserer den i de minste detaljer, vil jeg sammenligne ham med et godt frø. Og denne beskrivelsen passer i enda høyere grad på Saranani. Da han døde, hadde han fullført treningen!"



5.11.3.6 (55.26) Den første samtalen med Anathapindika
Pathamanathapindikasutta

I Savatthi var husherren Anathapindika syk og hadde store smerter. Anathapindika kalte til seg en mann og sa til ham:

"Kan du ikke gå til Sariputta, kjære venn, og hilse ham fra meg? Bøy deg for hans føtter og si at jeg er blitt alvorlig syk og har store smerter. Spør om han vil være så snill å komme på besøk."

Mannen så gjorde, og Sariputta aksepterte invitasjonen i taushet.

Tidlig neste morgen, da Sariputta hadde kledd på seg, gikk han med kappe og bolle til Anathapindikas hus og satte seg ned på den plassen som var gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han til Anathapindika:

"Hvordan går det med deg husherre, føler du deg bedre? Jeg håper smertene dine avtar eller i det minste ikke blir verre, så du kan bli frisk igjen."

"Det står dårlig til med meg, høystærede, jeg blir bare verre. Smertene er sterke og øker på i stedet for å avta. Jeg blir visst ikke frisk igjen."

"Men du er jo ikke en som mangler tillit til Buddha, husherre. Du er ikke som vanlige folk som mangler tillit til ham og ikke har hørt læren hans. Etter døden havner de i helvete. Men du har tillit til Buddha, til læren hans og til munkefellesskapet. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler moral, husherre. Du er ikke som vanlige folk med dårlig moral som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og som fører til konsentrasjon. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett syn, husherre. Du er ikke som vanlige folk med dårlig syn (feilaktige teorier) som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett syn. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett beslutning, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett beslutning som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett beslutning. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett tale, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett tale som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett tale. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett handling, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett handling som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett handling. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett levemåte, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett levemåte som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett levemåte. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett bestrebelse, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett bestrebelse som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett bestrebelse. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett oppmerksomhet, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett oppmerksomhet som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett oppmerksomhet. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett konsentrasjon, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett konsentrasjon som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett konsentrasjon. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett kunnskap, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett kunnskap som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett kunnskap. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine.

Du er ikke en som mangler rett frigjøring, husherre. Du er ikke som vanlige folk med urett frigjøring som ikke har hørt læren. Etter døden havner de i helvete. Men du har rett frigjøring. Hvis du tenker over dette, kan det lindre smertene dine."

Og straks opplevde husherren Anathapindika at smertene hans var lindret. Da serverte han et måltid for Ananda og Sariputta fra sin egen matbolle. Da han så at Sariputta var ferdig med å spise og hadde tatt hendene vekk fra bollen, satte han seg på et lavere sete. Og Sariputta takket for maten med disse versene:

"Den som har en velgrunnet og urokkelig tillit
til ham som har kommet fram til sannheten,
som også har en vakker moral
som de edle liker og roser,

som også har tillit til munkeordenen
og som kan møte deg med åpent blikk –
han kan man si ikke er fattig,
og livet hans har ikke vært forgjeves.

Derfor vil den som er klok,
ha tillit, høy moral og se tingene som de er.
Dette er kjernen i de oppvåknedes lære."

Da Sariputta hadde takket for maten med disse versene, reiste han seg og gikk. Etterpå gikk Ananda bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned.

"Hvor kommer du fra på denne tiden av dagen?" spurte Mesteren.

"Jeg kommer fra Anathapindika, Mester. Sariputta har gitt ham disse veiledningene ..." og så fortalte han alt som hadde skjedd.

"Sariputta er en klok mann, han er en stor vismann, Ananda, som klarte å gi en analyse av det å gå ut i strømmen, der han presenterte det i ti punkter."



5.11.3.7 (55.27) Den andre samtalen med Anathapindika
Dutiyanathapindikasutta

I Savatthi var husherren Anathapindika syk og hadde store smerter. Anathapindika kalte til seg en mann og sa til ham:

"Kan du ikke gå til Ananda, kjære venn, og hilse ham fra meg? Bøy deg for hans føtter og si at jeg er blitt alvorlig syk og har store smerter. Spør om han vil være så snill å komme på besøk."

Mannen så gjorde, og Ananda aksepterte invitasjonen i taushet.

Tidlig neste morgen, da Ananda hadde kledd på seg, gikk han med kappe og bolle til Anathapindikas hus og satte seg ned på den plassen som var gjort klar for ham. Da han hadde satt seg, sa han til Anathapindika:

"Hvordan går det med deg husherre, føler du deg bedre? Jeg håper smertene dine avtar eller i det minste ikke blir verre, så du kan bli frisk igjen."

"Det står dårlig til med meg, høystærede, jeg blir bare verre. Smertene er sterke og øker på i stedet for å avta. Jeg blir visst ikke frisk igjen."

"Det er fire ting som gjør at en vanlig person som ikke har hørt læren, kan bli redd og forskrekket, som gjør ham redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre. Hvilke fire?

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke tillit til Buddha. Siden han ikke har tillit til Buddha, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke tillit til læren. Siden han ikke har tillit til læren, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke tillit til munkefellesskapet. Siden han ikke har tillit til munkefellesskapet, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

En vanlig person som ikke har hørt læren, har ikke noen god moral. Siden han ikke har noen god moral, blir han redd for å dø og redd for hva som kan følge etter døden, husherre.

Men det er fire ting som gjør at den edles elev som har hørt læren, ikke blir redd og forskrekket, som gjør at han verken blir redd for å dø eller redd for hva som kan følge etter døden, husherre. Hvilke fire?

Den edles elev som har hørt læren, har urokkelig tillit til Buddha, læren og munkefellesskapet, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og som fører til konsentrasjon. Det er dette som gjør at han ikke blir redd og forskrekket, som gjør at han verken blir redd for å dø eller redd for hva som kan følge etter døden, husherre."

"Jeg er ikke redd, Ananda! Hva skal vel jeg være redd for? Jeg har urokkelig tillit til Buddha, læren og munkefellesskapet. Og når det gjelder de treningsreglene Mesteren har satt for husherfer, kan jeg ikke se at jeg har brutt en eneste en av dem."

"Det bra, husherre, det er virkelig bra for deg! Du har proklamert frukten av å gå ut i strømmen, husherre!"



5.11.3.8 (55.28) Den første teksten om å fjerne frykten for å bli hatet
Pathamabhayaverupasantasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, vendte han seg til husherren Anathapindika og sa:

"Når den edles elev har fjernet fem former for frykt for å bli hatet, husherre, når han har vunnet seg de fire faktorene for å gå ut i strømmen, har fordypet seg i den rette metoden gjennom innsikt, da kan han erklære følgende om han vil: ‘Jeg er trygg på at jeg ikke kommer til helvete, jeg er trygg på at jeg ikke blir gjenfødt som dyr eller spøkelse, og jeg er trygg på at jeg ikke faller ned til en vond skjebne. Jeg har gått ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, jeg er trygt på vei mot full oppvåkning!'

Hvilke fem former for frykt for å bli hatet er det som er fjernet, husherre? Det er frykten for å bli hatet som en drapsmann opplever i dette livet som følge av at han har begått drap, det er frykten for å bli hatet i det neste livet som følge av at han har begått drap, det er den mentale smerten og sorgen som han opplever. Men frykten blir borte hos den som avstår fra å drepe.

Det er frykten for å bli hatet for å stjele, begå seksuelle overtredelser, fare med løgn og ruse seg som følge av inntak av alkoholholdige drikker Men frykten blir borte hos den som avstår fra disse tingene. Dette er de fem formene for frykt for å bli hatet som er fjernet.

Hvordan er de fire faktorene for å gå ut i strømmen? Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dette er de fire faktorene for å gå ut i strømmen.
Hvordan er den rette metoden som han fordyper seg i gjennom innsikt? Her tenker den edles elev systematisk og grundig gjennom den betingede tilblivelsen og innser at når A finnes, oppstår B, og når A ikke finnes, finnes heller ikke B. Det vil si: Uvitenhet former forestillinger, forestillingene former bevisstheten, bevisstheten former oppfatningen av en indre og ytre verden, oppfatningen av en indre og ytre verden former sanseprosessen, sanseprosessen former persepsjonen, persepsjonen former følelsene, følelsene former lengsler, lengsler former følelsesmessige involveringer, følelsesmessige involveringer former forventninger, forventninger former tilblivelse, tilblivelse fører til forfall og undergang, og dette skaper sorg og smerte. Slik oppstår all denne sorgen og smerten.

Når uvitenheten tar slutt, tar forestillingene slutt. Når forestillingene tar slutt, tar bevisstheten slutt. Når bevisstheten tar slutt, tar oppfatningen av en indre og ytre verden slutt. Når oppfatningen av en indre og ytre verden tar slutt, tar sanseprosessen slutt. Når sanseprosessen tar slutt, tar persepsjonen slutt. Når persepsjonen tar slutt, tar følelsene slutt. Når følelsene tar slutt, tar lengslene slutt. Når lengslene tar slutt, tar de følelsesmessige involveringene slutt. Når de følelsesmessige involveringene tar slutt, tar forventningene slutt. Når forventningene tar slutt, tar tilblivelsen slutt. Når tilblivelsen tar slutt, blir det slutt på forfall og undergang. Da blir det slutt på sorg og smerte.

Når altså den edles elev har fjernet fem former for frykt for å bli hatet, husherre, når han har vunnet seg de fire faktorene for å gå ut i strømmen, har fordypet seg i den rette metoden gjennom innsikt, da kan han erklære følgende om han vil: ‘Jeg er trygg på at jeg ikke kommer til helvete, jeg er trygg på at jeg ikke blir gjenfødt som dyr eller spøkelse, og jeg er trygg på at jeg ikke faller ned til en vond skjebne. Jeg har gått ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, jeg er trygt på vei mot full oppvåkning!'"



5.11.3.9 (55.29) Den andre teksten om å fjerne frykten for å bli hatet
Dutiyabhayaverupasantasutta

[Identisk med foregående sutta, bortsett fra at Mesteren her taler til munkene.]



5.11.3.10 (55.30) Licchavien Nandaka
Nandakalicchavisutta

En gang var Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali. Da kom Nandaka, en av licchavienes ministre, bor til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa:

"Den edles elev har fire egenskaper som gjør ham til en som har gått ut i strømmen, en som ikke kan falle tilbake, men som er trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Han har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Han har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.

Når den edles elev har disse fire egenskapene, blir han velsignet med et langt liv, Nandaka, både himmelsk og menneskelig. Han blir også velsignet med skjønnhet, lykke, berømmelse og herredømme, både himmelsk og menneskelig. Og det sier jeg, Nandaka, at jeg ikke har hørt om noen annen filosof eller brahman som har oppnådd dette. Men dette har jeg selv sett, forstått og erfart, det sier jeg deg!"

Da kom en annen mann bort til Nandaka og sa:

"Det er tid for badet ditt, min herre!"

"Ikke mas med dette utvendige badet! Nå har jeg tatt et indre bad i tilliten til Mesteren, og det holder for meg!"



5.11.4 Kapitlet om å samle gode fortjenester
Puññabhisandavagga


5.11.4.1 (55.31) Den første teksten om å samle gode fortjenester
Pathamapuññabhisandasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire resultater av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken, munker. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er det første av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er det andre av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er det tredje av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Og videre har han en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dette er det fjerde av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken. Og dette er de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken."



5.11.4.2 (55.32) Den andre teksten om å samle gode fortjenester
Dutiyapuññabhisandasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire resultater av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken, munker. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er det første av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er det andre av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er det tredje av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Og videre har han en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dessuten bor den edles elev hjemme med et sinn fritt fra grådighet. Han er gavmild, rundhåndet, liker å gi avkall, sier ikke nei når han blir bedt om noe og trives med å dele ut gaver. Dette er det fjerde av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Og dette er de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken."




5.11.4.3 (55.33) Den tredje teksten om å samle gode fortjenester
Tatiyapuññabhisandasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire resultater av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken, munker. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er det første av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er det andre av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er det tredje av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Og videre har han en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dessuten er den edles elev klok. Med edel innsikt forstår han fullt ut hvordan tingene oppstår og går til grunne slik at lidelsene tar slutt. Dette er det fjerde av de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken.

Og dette er de fire resultatene av gode fortjenester som er sunne resultater og som gir næring til lykken."



5.11.4.4 (55.34) Den første teksten om veier til gudene
Pathamadevapadasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire veier til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort, munker. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er den første veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er den andre veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er den tredje veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort.

Og videre har han en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dette er den tredje veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort. Og dette er de fire veier til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort, munker."



5.11.4.5 (55.35) Den andre teksten om veier til gudene
Dutiyadevapadasutta

En gang da Mesteren var i Savatthi, sa han:

"Det finnes fire veier til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort, munker. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er den første veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er den andre veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er den tredje veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort.

Og videre har han en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Han spør seg selv hva som kan være veien til gudene. Han får høre at den beste veien dit er å unngå å skade noen. Og han vet med seg selv at han ikke skader noen, verken store eller små, så dermed vet han også at han har det som trengs for å komme til gudene. Dette er den tredje veien til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort. Og dette er de fire veier til gudene som vil rense urene vesener og rengjøre vesener som ikke er rengjort, munker."



5.11.4.6 (55.36) I gudenes forsamling
Devasabhagasutta

"Når gudene er samlet, snakker de gjerne til den som innehar fire egenskaper, munker. Hvilke fire?

Sett at den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Når en guddom som også hadde urokkelig tillit til Buddha, er kommet til himmelen etter å ha dødd her på jorda, tenker han: ‘Denne edle eleven har samme urokkelige tillit til Buddha som jeg hadde før jeg kom hit opp.' Så han sier: ‘Kom hit og bli med i gudenes forsamling!'

Det samme skjer om han har urokkelig tillit til læren og til munkefellesskapet. Og sett at den edles elev har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når en guddom som også hadde en slik moral, er kommet til himmelen etter å ha dødd her på jorda, tenker han: ‘Denne edle eleven har samme moral som jeg hadde før jeg kom hit opp.' Så han sier: ‘Kom hit og bli med i gudenes forsamling!'"



5.11.4.7 (55.37) Mahanama
Mahanamasutta

Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom en sakya ved navn Mahanama bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Hva vil det si å være en legdisippel, Mester?"

"Den som har tatt tilflukt til Buddha, til læren og til munkefellesskapet er en legdisippel, Mahanama."

"Hva vil det si at en legdisippel har god moral, Mester?"

"Når en legdisippel avstår fra å drepe levende vesener, avstår fra å stjele, avstår fra seksuelle overtredelser, avstår fra urett tale og avstår fra å beruse seg med alkoholholdige drikker, da kan man si at han har god moral, Mahanama."

"Hva vil det si at en legdisippel har tillit, Mester?"

"Det er når han har tillit til Buddha, til læren og til munkefellesskapet, Mahanama."

"Hva vil det si at en legdisippel er gavmild, Mester?"

"Det er når han bor hjemme med et sinn fritt fra grådighet. Han er gavmild, rundhåndet, liker å gi avkall, sier ikke nei når han blir bedt om noe og trives med å dele ut gaver. Da er han gavmild, Mahanama."

"Hva vil det si at en legdisippel har visdom, Mester?"

"Det er når han med edel innsikt forstår fullt ut hvordan tingene oppstår og går til grunne slik at lidelsene tar slutt. Da har legdisippelen visdom, Mahanama."



5.11.4.8 (55.38) Regn
Vassasutta

"Tenk på regnet som faller i store dråper oppe i fjellet, munker. Da vil vannet renne nedover fjellsiden gjennom kløfter og fordypninger, og det vil samle seg i små kulper. Når de små kulpene er fulle, vil de renne over slik at vannet samler seg i større dammer. Fra disse dammene vil det renne små bekker som samler seg i mindre elver. Disse igjen samler seg til større elver som til slutt vil renne ut og fylle det store havet.

Slik er det også når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, læren og munkefellesskapet, munker. Disse holdningene strømmer videre, og etter at de negative tendensene i sinnet er utslettet fører de til den andre bredden."



5.11.4.9 (55.39) Kaligodha
Kaligodhasutta

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. En morgen da han hadde stått opp og kledd på seg, tok han kappe og bolle og gikk til huset til sakyakvinnen Kaligodha, og da han kom dit, satte han seg på den sitteplassen som var gjort klar for ham. Kaligodha kom bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Mesteren sa:

"Når en kvinne er den edles elev og har fire egenskaper, Godha, er hun en som har gått ut i strømmen, en som ikke kan falle tilbake, men som er trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire?

Hun har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Hun har urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Hun har urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og hun har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når en kvinne som er den edles elev, har disse fire egenskapene, er hun en som har gått ut i strømmen, en som ikke kan falle tilbake, men som er trygt på vei mot full oppvåkning. "

"De fire egenskapene du her nevner, de har jeg, Mester – disse fire egenskapene finnes i meg. Jeg har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og når det blir gitt gaver i denne familien, blir de gitt utelukkende til slike som har god moral og vakker lære."

"Det er bra, Godha, det er til stor nytte for deg. Her har du erklært frukten av å gå ut i strømmen!"



5.11.4.10 (55.40) Nandiya
Nandiyasakkasutta

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom sakyaen Nandiya bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Hvis en elev av den edle overhodet ikke har tilegnet seg det minste av de fire egenskapene som trengs for å gå ut i strømmen, kan man ikke da si at han da lever et sløvt liv, Mester?"

"Hvis den edles elev overhodet ikke har tilegnet seg det minste av de fire egenskapene som trengs for å gå ut i strømmen, hører han ikke hjemme i denne forsamlingen. Da er han et vanlig menneske, Nandiya. Jeg skal si litt mer om hva det vil si å leve et sløvt liv og det å leve et iherdig liv, så hør etter og følg godt med!"

"Ja vel, Mester," svarte Nandiya. Mesteren sa:

"Hva vil det si at den edles elev lever et sløvt liv? Sett at den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Men han nøyer seg med denne urokkelige tilliten og trekker seg ikke tilbake om dagen eller mediterer i ensomhet om natten. Når han lever så sløvt, finner han ingen glede. Uten glede finner han heller ingen interesse, og uten interesse finner han heller ingen ro i sinnet. Når han ikke finner ro i sinnet, finner han heller ingen tilfredshet. Så lenge han er utilfreds, finner sinnet heller ingen konsentrasjon, og når sinnet ikke er konsentrert, kan han heller ikke se fenomenene klart. Når han ikke kan se fenomenene klart, sies han å være en som lever i sløvhet.

Sett videre at den edles elev har urokkelig tillit til læren og til de ordinertes fellesskap. Men han nøyer seg med denne urokkelige tilliten og trekker seg ikke tilbake om dagen eller mediterer i ensomhet om natten. Når han lever så sløvt, finner han ingen glede. Uten glede finner han heller ingen interesse, og uten interesse finner han heller ingen ro i sinnet. Når han ikke finner ro i sinnet, finner han heller ingen tilfredshet. Så lenge han er utilfreds, finner sinnet heller ingen konsentrasjon, og når sinnet ikke er konsentrert, kan han heller ikke se fenomenene klart. Når han ikke kan se fenomenene klart, sies han å være en som lever i sløvhet.

Hvordan lever man et iherdig liv, Nandiya? Sett at den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Han nøyer seg ikke med denne urokkelige tilliten, men arbeider videre slik at han trekker seg tilbake om dagen og mediterer i ensomhet om natten. Når han praktiserer så iherdig, finner han glede. Gleden fører til interesse, og interessen gir ro i sinnet slik at han føler seg tilfreds. Siden han er tilfreds, finner sinnet konsentrasjon, og når sinnet er konsentrert, kan han se fenomenene klart. Når han kan se fenomenene klart, kan det sies at han lever et iherdig liv.

Sett videre at den edles elev har urokkelig tillit til læren og til de ordinertes fellesskap. Han nøyer seg ikke med denne urokkelige tilliten, men arbeider videre slik at han trekker seg tilbake om dagen og mediterer i ensomhet om natten. Når han praktiserer så iherdig, finner han glede. Gleden fører til interesse, og interessen gir ro i sinnet slik at han føler seg tilfreds. Siden han er tilfreds, finner sinnet konsentrasjon, og når sinnet er konsentrert, kan han se fenomenene klart. Når han kan se fenomenene klart, kan det sies at han lever et iherdig liv."



5.11.5 Kapitlet om å samle gode fortjenester, med vers
Sagathapuññabhisandavagga

5.11.5.1 (55.41) Den første teksten om å samle gode fortjenester
Pathamabhisandasutta

"Det finnes fire måter å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er den første måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er den andre måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er den tredje måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Og videre har han en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dette er den fjerde måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken. Dette er altså de fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken.

Det er ikke lett å måle hvor mye fortjeneste, hvor mye som er sunt og hvor mye som gir næring til lykken en person har ervervet seg med disse fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, for her er det snakk om umåtelig store hauger av fortjenester.

Det er som havet, munker. Det er ikke lett å måle hvor mye vann det er i storhavet, eller si hvor mange bøtter vann, hvor mange hundre bøtter, hvor mange tusen bøtter eller hvor mange hundre tusen bøtter vann det tilsvarer. Havet rommer umåtelig store mengder vann. På samme måte er det ikke lett å måle hvor mye fortjeneste, hvor mye som er sunt og hvor mye som gir næring til lykken en person har ervervet seg med disse fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, for her er det snakk om umåtelig store hauger av fortjenester."

Slik talte Mesteren, og han føyde til disse versene:

"Havet, den grenseløse sjøen, er stort.
Det virker skremmende, men inneholder store skatter.
Liksom elver der mengder av mennesker ferdes,
strømmer store og brede ut i dette havet,

slik strømmer også de gode fortjenester
til vismannen som gir mat og drikke,
senger, sitteplasser og klær som gave,
liksom elvevannet flømmer ut i havet."



5.11.5.2 (55.42) Den andre teksten om å samle gode fortjenester
Dutiyabhisandasutta

"Det finnes fire måter å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er den første måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er den andre måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er den tredje måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Og videre bor han hjemme med et sinn fritt fra grådighet. Han er gavmild, rundhåndet, liker å gi avkall, sier ikke nei når han blir bedt om noe og trives med å dele ut gaver. Dette er den fjerde måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken. Dette er altså de fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken.

Det er ikke lett å måle hvor mye fortjeneste, hvor mye som er sunt og hvor mye som gir næring til lykken en person har ervervet seg med disse fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, for her er det snakk om umåtelig store hauger av fortjenester.

Det er som når de store elvene – Ganges, Yamuna, Aciravati, Sarabhu og Mahi – renner ut i havet, munker. Det er ikke lett å måle hvor mye vann det er i storhavet, eller si hvor mange bøtter vann, hvor mange hundre bøtter, hvor mange tusen bøtter eller hvor mange hundre tusen bøtter vann det tilsvarer. Havet rommer umåtelig store mengder vann. På samme måte er det ikke lett å måle hvor mye fortjeneste, hvor mye som er sunt og hvor mye som gir næring til lykken en person har ervervet seg med disse fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, for her er det snakk om umåtelig store hauger av fortjenester."

Slik talte Mesteren, og han føyde til disse versene:

"Havet, den grenseløse sjøen, er stort.
Det virker skremmende, men inneholder store skatter.
Liksom elver der mengder av mennesker ferdes,
strømmer store og brede ut i dette havet,

slik strømmer også de gode fortjenester
til vismannen som gir mat og drikke,
senger, sitteplasser og klær som gave,
liksom elvevannet flømmer ut i havet."



5.11.5.3 (55.43) Den tredje teksten om å samle gode fortjenester
Tatiyabhisandasutta

"Det finnes fire måter å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.' Dette er den første måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.' Dette er den andre måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.' Dette er den tredje måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken.

Videre har han visdom. Med edel innsikt forstår han fullt ut hvordan tingene oppstår og går til grunne slik at lidelsene tar slutt. Dette er den fjerde måten å samle gode fortjenester på, slik at man samler det som er sunt og gir næring til lykken. Dette er altså de fire måtene å samle gode fortjenester på, munker, og på disse måtene samler man det som er sunt og gir næring til lykken.

Det er ikke lett å beregne hvor store fortjenester den edles elev har samlet, eller si at han har så eller så store fortjenester, så eller så mye av det som er sunt eller så eller så mye som gir næring til lykken, munker, for her er det snakk om umåtelig store hauger av fortjenester."

Slik talte Mesteren, og han føyde til dette verset:

"Den som ønsker det gode og står fast på det sunne,
utvikler veien som fører til det som ikke dør,
han når fram til lærens essens og gjør slutt på begjæret.
Han skjelver ikke ved tanken på døden."



5.11.5.4 (55.44) Den første teksten om stor rikdom
Pathamamahaddhanasutta

"Man kan si at når den edles elev har fire egenskaper, er han rik, overveldende rik og har store rikdommer, munker. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når den edles elev har disse fire egenskapene, kan han sies å være rik, overveldende rik og ha store rikdommer."



5.11.5.5 (55.45) Den andre teksten om stor rikdom
Dutiyamahaddhanasutta

"Man kan si at når den edles elev har fire egenskaper, er han rik, overveldende rik og har store rikdommer og et godt ry, munker. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når den edles elev har disse fire egenskapene, kan han sies å være rik, overveldende rik og ha store rikdommer og et godt ry."



5.11.5.6 (55.46) Den rene
Suddhakasutta

"Den edles elev som har fire egenskaper, har kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, munker, men er trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når den edles elev har disse fire egenskapene, har han kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning."



5.11.5.7 (55.47) Nandiya
Nandiyasutta

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom sakyaen Nandiya bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Mesteren sa:

"Den edles elev som har fire egenskaper, har kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, Nandiya, men er trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når den edles elev har disse fire egenskapene, har han kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning."



5.11.5.8 (55.48) Bhaddiya
Bhaddiyasutta

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom sakyaen Bhaddiya bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Mesteren sa:

"Den edles elev som har fire egenskaper, har kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, Bhaddiya, men er trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når den edles elev har disse fire egenskapene, har han kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning."



5.11.5.9 (55.49) Mahanama
Mahanamasutta

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Da kom sakyaen Mahanama bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Mesteren sa:

"Den edles elev som har fire egenskaper, har kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, Mahanama, men er trygt på vei mot full oppvåkning. Hvilke fire?

Han har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og han har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Når den edles elev har disse fire egenskapene, har han kommet ut i strømmen og kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning."



5.11.5.10 (55.50) Faktorene
Angasutta

"Det finnes fire faktorer som bidrar til at man kommer ut i strømmen, munker. Hvilke fire?

Det å omgås gode mennesker, lytte til den gode lære, analytisk tenkning og praksis i samsvar med læren. Dette er de fire faktorene som bidrar til at man kommer ut i strømmen, munker."



5.11.6 Kapitlet om den forstandige
Sappaññavagga

5.11.6.1 (55.51) En tekst med vers
Sagathakasutta

"Når den edles elev har fire egenskaper, er han kommet ut i strømmen. Han kan ikke falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning, munker. Hvilke fire?

Det er når den edles elev har urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Videre har han urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Videre har han urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og videre har han en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Dette er de fire egenskapene den edles elev har når han er kommet ut i strømmen slik at han ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning, munker."

Slik talte Mesteren, og han la til disse versene:

"Den som har en velgrunnet og urokkelig tillit
til ham som har kommet fram til sannheten,
som også har en vakker moral
som de edle liker og roser,

som også har tillit til munkeordenen
og som kan møte deg med åpent blikk –
han kan man si ikke er fattig,
og livet hans har ikke vært forgjeves.

Derfor vil den som er klok,
ha tillit, høy moral og se tingene som de er.
Dette er kjernen i de oppvåknedes lære."



5.11.6.2 (55.52) Regntiden
Vassasamvuttasutta

En gang da Mesteren holdt til i Anathapindikas park Jetalunden i Savatthi, var det en munk som hadde vært der sammen med ham under regntiden, som kom til Kapilavatthu i et eller annet ærend. Dette fikk sakyaene i Kapilavatthu høre, så de gikk bort til munken, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så spurte de ham:

"Hvordan står det til med Mesteren, min herre? Er han frisk og ved god helse?"

"Ja, alt står bra til med Mesteren, mine venner."

"Hvordan står det til med Sariputta og Moggalana, min herre? Er de friske og ved god helse?"

"Ja, alt står bra til med dem, mine venner."

"Hvordan står det til med de andre munkene, min herre? Er de friske og ved god helse?"

"Ja, alt står bra til med dem, mine venner."

"Har du hørt noen ord direkte fra Mesteren i denne regntiden, min herre? Har du mottatt noe fra ham?"

"Ja, jeg har hørt direkte fra Mesteren at det er ikke så mange munker som har utryddet de negative tendensene i sinnet, frigjort sinnet gjennom visdom og selv har erkjent og erfart dette her og nå og som lever deretter. Det er flere munker som har knust de fem lenkene som binder til denne stranda og som vil bli gjenfødt i en høyere verden der de vil oppnå parinibbana og ikke vende tilbake fra den verdenen.

Videre hørte jeg direkte fra Mesteren at det er ikke så mange munker som har knust de fem lenkene som binder til denne stranda og som vil bli gjenfødt i en høyere verden der de vil oppnå parinibbana og ikke vende tilbake fra den verdenen. Det er flere munker som har knust de tre lenkene og svekket begjær, hat og vrangforestillinger, og som vil vende tilbake til denne verdenen bare én gang og gjøre ende på lidelsen der.

Videre hørte jeg direkte fra Mesteren at det er ikke så mange munker som har knust de tre lenkene og svekket begjær, hat og vrangforestillinger, og som vil vende tilbake til denne verdenen bare én gang og gjøre ende på lidelsen der. Det er flere munker som har knust de tre lenkene og gått ut i strømmen, slik at de ikke kan falle tilbake, men er trygt på vei mot full oppvåkning."



5.11.6.3 (55.53) Dhammadinna
Dhammadinna

En gang da Mesteren var i hjorteparken Isipatana i Baranasi, kom legmannen Dhammadinna bort til ham sammen med fem hundre andre legmenn. Han hilste høflig og satte seg ned, og så sa han:

"Gi oss veiledning, Mester! Gi oss undervisning som kan være oss til glede og nytte i lang tid framover!"

"Da skal dere trene dere slik, Dhammadinna: ‘Vi vil studere de veiledningene som er uttalt av ham som er kommet fram til sannheten! De er dype og har dyp mening. De er oververdslige og handler om tomheten. Fra tid til annen vil vi følge og etterleve dem!' Slik skal dere trene, Dhammadinna."

"Det er ikke så lett for oss å studere de veiledningene som er uttalt av ham som er kommet fram til sannheten, de som er dype og har dyp mening. De er oververdslige og handler om tomheten. Det er ikke så lett for oss å følge og etterleve dem. Vi har mange barn å ta oss av, vi nyter godt av sandeltre og fine bomullstøyer, vi pynter oss med kranser og bruker kremer og parfymer og vi liker sølv og gull. Vær så snill å heller gi oss en undervisning som baserer seg på de fem etiske treningsreglene!"

"Da skal dere trene dere slik, Dhammadinna: Vi vil ha urokkelig tillit til Buddha, og tenke: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Videre vil vi ha urokkelig tillit til læren, og tenke: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Videre vil vi ha urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenke: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og videre vil vi ha en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon. Slik skal dere trene, Dhammadinna."

"Disse fire egenskapene som du har sagt fører ut i strømmen, Mester, dem har vi allerede. Vi har urokkelig tillit til Buddha, til læren og til de ordinertes fellesskap, og vi har en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon."

"Det er bra, Dhammadinna, det er til stor nytte for dere. Her har du erklært frukten av å gå ut i strømmen!"



5.11.6.4 (55.54) Sykebesøk
Gilanasutta

En gang da Mesteren var hos sakyaene, holdt han til i fikenlunden ved Kapilavatthu. Ved den anledningen var det flere munker som laget kapper til Mesteren, for: "når kappene er ferdige om tre måneder, vil han gi seg ut på vandring," sa de.

Sakyaen Mahanama fikk høre dette, og han gikk bort til Mesteren, hilste høflig og satte seg ned. Han fortalte hva han hadde hørt, og fortsatte:

"Men vi har aldri hørt direkte fra deg hva en forstandig legmann bør si til en annen forstandig legmann som er syk og har store smerter, Mester."

"En forstandig legmann bør trøste en syk, men forstandig legmann med store smerter på fire måter, Mahanama:

‘Trøst deg, min herre. Du har jo urokkelig tillit til Buddha, og tenker: ‘Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Videre har du urokkelig tillit til læren, og tenker: ‘Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, er noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'

Videre har du urokkelig tillit til de ordinertes fellesskap, og tenker: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Og videre har du en moral som gleder de vise, siden den er hel og ubrutt, uplettet, ubesmittet, frigjørende, rost av de vise, ren og siden den fører til konsentrasjon.'

Etter at en forstandig legmann har trøstet en annen forstandig legmann som er syk og har store smerter, på disse fire måtene, bør han spørre om han lengter etter sin mor og far. Hvis den syke svarer at han lengter etter dem, bør den andre si:

‘Men du er jo døden nær, min herre. Du kommer til å dø uansett om du lengter etter mor og far eller ikke. Derfor kan du like så godt slippe taket i den lengselen.'

Hvis den syke da sier at han har sluppet taket i lengselen etter mor og far, bør den andre spørre om han lengter etter sin kone og sine barn. Hvis den syke svarer at han lengter etter dem, bør den andre si:

‘Men du er jo døden nær, min herre. Du kommer til å dø uansett om du lengter etter kone og barn eller ikke. Derfor kan du like så godt slippe taket i den lengselen.'

Hvis den syke da sier at han har sluppet taket i lengselen etter kone og barn, bør den andre spørre om han lengter etter de fem menneskelige sansenytelsene. Hvis den syke svarer at han lengter etter dem, bør den andre si:

‘Men de himmelske nytelsene er mye bedre og skjønnere enn de fem menneskelige sansenytelsene. Derfor hadde det vært bra om du kan slutte å tenke på de menneskelige nytelsene og heller rette tanken mot å komme til de fire gudekongene.'

Hvis den syke da sier at han ikke lenger tenker på de menneskelige nytelsene, men ønsker å komme til de fire gudekongene, bør den andre si:

‘Men de trettitre gudene er herligere enn de fire gudekongene. Derfor hadde det vært bra om du kunne slutte å tenke på de fire gudekongene og heller rette tanken mot de trettitre gudene.'

Hvis den syke da sier at han ikke lenger tenker på de fire gudekongene, men ønsker å komme til de trettitre gudene, bør den andre si:

‘Men Yama-gudene er herligere enn de trettitre gudene ... Tusita-gudene ... de gudene som gleder seg over å skape ... de gudene som regjerer over andres skaperverk ... Brahmas verden er herligere enn de gudene som regjerer over andres skaperverk. Derfor hadde det vært bra om du kunne slutte å tenke på disse gudene og heller rette tanken mot Brahmas verden.'

Hvis den syke da sier at han har gjort dette, bør den andre si:

‘Men Brahmas verden er ikke evig, min venn. Den er forgjengelig og fanget i personligheten. Derfor hadde det vært bra om du kunne slutte å tenke på Brahmas verden og heller rette tanken mot en avslutning av personligheten.'

Hvis den syke da sier at han har sluttet å tenke på Brahmas verden og heller retter tanken mot avslutning av personligheten, vil jeg si at det ikke er noen forskjell på denne legmannen som har frigjort sitt sinn, og en munk som har frigjort sinnet sitt for negative tendenser, det er ingen forskjell på frigjøringen hos disse to, Mahanama."



5.11.6.5 (55.55) Fire aktiviteter som fører til at man går ut i strømmen
Sotapattiphalasutta

"Det er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å gå ut i strømmen, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å gå ut i strømmen, hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.6.6 (55.56) Fire aktiviteter som fører til at man vender tilbake bare én gang
Sakadagamiphalasutta

"Det er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å være en som vender tilbake bare én gang, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å være en som vender tilbake bare én gang, hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.6.7 (55.57) Fire aktiviteter som fører til at man ikke vender tilbake
Anagamiphalasutta

"Det er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å være en som ikke vender tilbake, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å være en som ikke vender tilbake hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.6.8 (55.58) Fire aktiviteter som fører til at man blir arahant
Arahattaphalasutta

"Det er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å bli en arahant, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til opplevelse av frukten av å bli en arahant hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.6.9 (55.59) Fire aktiviteter som fører til at man mottar visdom
Paññapatilabhasutta

"Det er fire aktiviteter som fører til at man mottar visdom, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til at man mottar visdom hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.6.10 (55.60) Fire aktiviteter som fører til at visdommen vokser
Paññavuddhisutta

"Det er fire aktiviteter som fører til at visdommen vokser, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til at visdommen vokser hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.6.11 (55.61) Fire aktiviteter som fører til dyp visdom
Paññavepullasutta

"Det er fire aktiviteter som fører til dyp visdom, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til dyp visdom hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.7 Kapitlet om stor visdom
Mahapaññavagga

5.11.7.1 (55.62) Stor visdom
Mahapaññasutta

"Det er fire aktiviteter som fører til stor visdom, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?
Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til stor visdom hvis de blir utviklet og praktisert, munker."



5.11.7.2–13 (55.63–74) Mange slags visdom
Puthupaññasutta osv.

"Det er fire aktiviteter som fører til mange slags omfattende, dyp, grenseløs, rikholdig, overstrømmende, rask, kvikk, smilende, kjapp, skarp og gjennomtrengende visdom, hvis de blir utviklet og praktisert, munker. Hvilke fire?

Det er å være sammen med gode mennesker, lytte til den gode lære, tenke logisk og systematisk og praktisere læren i den minste detalj. Dette er fire aktiviteter som fører til mange slags omfattende, dyp, grenseløs, rikholdig, overstrømmende, rask, kvikk, smilende, kjapp, skarp og gjennomtrengende visdom hvis de blir utviklet og praktisert, munker."