Vinayapitaka
Mahavagga
Rahula, Buddhas sønn, blir munk
Da Mesteren syntes han hadde vært lenge nok i Rajagaha, ga han seg på vandring til Kapilavatthu, og etter en tid kom han fram til byen. Der slo han seg ned i fikentreparken.
Tidlig om morgenen sto Mesteren opp. Han kledde på seg, tok med seg matbollen sin og gikk til sakyaen Suddhodanas hus. Da han kom dit, satte han seg på en sitteplass som var gjort klar for ham.
Da sa Rahulas mor til den unge Rahula:
"Der er far din, Rahula. Gå bort og be om arven din."
Den unge Rahula gikk bort til Mesteren og stilte seg opp foran ham.
"Det er behagelig her i skyggen din, munk," sa han.
Mesteren reiste seg og gikk. Rahula fulgte etter ham og sa:
"Gi meg arven min, munk. Gi meg arven min."
Mesteren snudde seg mot Sariputta og sa:
"Da får du gi den unge Rahula ordinasjon, Sariputta."
"Men hvordan gir jeg ham ordinasjon, Mester?"
Mesteren benyttet anledningen til å forklare læren, og sa deretter til munkene:
"Jeg tillater at noviser blir ordinert etter de tre tilflukter. Og slik skal ordinasjonen foregå: Først skal han rake av seg hår og skjegg og kle seg i gul kappe. Deretter ordner han ytterkappen over den ene skulderen, bøyer seg for munkenes føtter, kneler og løfter hendene med håndflatene mot hverandre. Så skal han si: ‘Jeg tar tilflukt til Buddha, jeg tar tilflukt til Dhamma, jeg tar tilflukt til Sangha. For andre gang tar jeg tilflukt til Buddha, for andre gang tar jeg tilflukt til Dhamma, for andre gang tar jeg tilflukt til Sangha. For tredje gang tar jeg tilflukt til Buddha, for tredje gang tar jeg tilflukt til Dhamma, for tredje gang tar jeg tilflukt til Sangha.' Jeg tillater at noviser blir ordinert etter disse tre tilfluktene.
Dermed ga Sariputta den unge Rahula ordinasjon.