Suttapitaka

Samyuttanikaya - Tekster fordelt etter tema

4. Salayatanavagga - Kapitlet om de seks sansefelter
41. Cittasamyutta - Samtaler med Citta

Startside Suttapitaka Samyuttanikaya Salayatanavagga

En gang var det mange eldre munker som bodde i Ambatakalunden i Macchikasanda. En dag da de eldre munkene hadde gått matrunden og var ferdige med å spise, satt de i paviljongen og snakket sammen. Da kom de til å snakke om bindinger.

"Hva er egentlig bindinger, mine venner, og hva er det som forårsaker bindinger? Har disse forskjellig mening og forskjellig betegnelse, eller har de samme mening og bare forskjellig betegnelse?"

Noen munker mente at bindinger og det som forårsaker bindinger har forskjellig mening og forskjellig betegnelse, mens andre munker mente at bindinger og det som forårsaker bindinger har forskjellig mening og bare forskjellig betegnelse.

På den tiden hadde husherren Citta kommet til Mighapathaka i et eller annet ærend. Han fikk høre om den debatten disse munkene hadde, så han gikk og besøkte dem. Han hilste høflig på dem og satte seg ned. Så sa han:

"Jeg har hørt at mange av dere samlet seg i paviljongen etter at dere hadde gått matrunden og var ferdige med å spise, mine herrer. Dere snakket om bindinger, og noen av dere sa mente at bindinger og det som forårsaker bindinger har forskjellig mening og forskjellig betegnelse, mens andre mente at bindinger og det som forårsaker bindinger har forskjellig mening og bare forskjellig betegnelse. Stemmer dette, mine herrer?"

"Ja, det stemmer, husherre."

"Bindinger og det som forårsaker bindinger har forskjellig mening og forskjellig betegnelse, mine herrer. Jeg skal illustrere det med en lignelse, for en lignelse kan hjelpe noen forstandige mennesker til å forstå meningen med det som er sagt.

Det er som om en hvit og en sort okse skulle være bundet sammen med et tau eller et åk. Hvis noen da sier at det er den hvite oksen som er bindingen til den sorte, eller at det er den sorte oksen som er bindingen til den hvite, ville det da være riktig?"

"Nei, husherre. Det er jo ikke den hvite som er bindingen til den sorte eller den sorte som er bindingen til den hvite. Bindingen er det tauet eller det åket som danner forbindelsen."

"Nettopp, mine herrer. På samme måte er ikke øyet bundet til synlige former, og synlige former er ikke bundet til øyet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to. Øret er ikke ... nesa ... tunga ... kroppen ... sinnet er ikke bundet til tankene, og tankene er ikke bundet til sinnet. Bindingen dannes av lidenskap og begjær som oppstår betinget av disse to."

"Dette er bra for deg, husherre! Det er virkelig bra for deg at du har en så dyp innsikt i den oppvåknedes lære!"



6.7.2 (41.2) Den første samtalen med Isidatta
Pathamaisidattasutta

En gang var det mange eldre munker som bodde i Ambatakalunden i Macchikasanda. Da gikk husherren Citta bort til dem, hilste høflig og satte seg ned hos dem. Så sa han:

"La meg få invitere dere til å spise hos meg i morgen tidlig, mine herrer."

De eldre munkene samtykket i taushet. Da Citta så at munkene samtykket, tok han høflig avskjed og gikk en gang medsols rundt dem før han gikk sin vei.

Neste morgen sto munkene opp og kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk til Cittas hus. Der satte de seg ned på sitteplasser som sto klar for dem. Citta gikk bort og hilste høflig på dem og satte seg deretter ned. Da han hadde satt seg, sa han:

"Man snakker om forskjellige grunnelementer, mine herrer. Hva har Mesteren sagt om grunnelementer?"

Den eldste av munkene ble sittende taus, så Citta stilte samme spørsmål en gang til. Da den eldste munken fortsatt ikke sa noe, stilte Citta spørsmålet for tredje gang:

"Man snakker om forskjellige grunnelementer, mine herrer. Hva har Mesteren sagt om grunnelementer?"

Den yngste av de munkene som satt der, het Isidatta. Han vendte seg mot den eldste munken og sa:

"Kan jeg få lov til å besvare dette spørsmålet, min herre?"

"Ja, svar på Cittas spørsmål, du Isidatta."

"Du spurte om hva Mesteren har sagt om grunnelementer, ikke sant, husherre?"

"Ja, det stemmer."

"Det som Mesteren har sagt om grunnelementer, er at det finnes synselement, de synlige formers element og synsbevissthetselement. Videre finnes det hørselselement, lydelement og hørselsbevissthetselement. Og videre på samme måte gjennom alle sansene fram til sinnselement, idéelement og sinnsbevissthetselement. Det er hva Mesteren har sagt om grunnelementer, husherre."

Husherren Citta gledet seg over Isidattas ord og serverte munkene egenhendig og forsynte dem med all slags god mat. Da munkene var forsynt og hadde vasket bollene og hendene sine, reiste de seg og gikk. Den eldre munken vendte seg mot Isidatta og sa:

"Det var virkelig bra slik du svarte på spørsmålet, Isidatta, for selv kom jeg ikke på dette svaret. Så hvis et slikt spørsmål kommer opp ved en annen anledning, kan du besvare det på samme måte."



6.7.3 (41.3) Den andre samtalen med Isidatta
Dutiyaisidattasutta

En gang var det mange eldre munker som bodde i Ambatakalunden i Macchikasanda. Da gikk husherren Citta bort til dem, hilste høflig og satte seg ned hos dem. Så sa han:

"La meg få invitere dere til å spise hos meg i morgen tidlig, mine herrer."

De eldre munkene samtykket i taushet. Da Citta så at munkene samtykket, tok han høflig avskjed og gikk en gang medsols rundt dem før han gikk sin vei.

Neste morgen sto munkene opp og kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk til Cittas hus. Der satte de seg ned på sitteplasser som sto klar for dem. Citta gikk bort og hilste høflig på dem og satte seg deretter ned. Da han hadde satt seg, sa han:

"Det finnes mange filosofiske teorier i verden, min herre. Noen mener at verden er evig, andre mener at den ikke er evig. Noen mener at verden er avgrenset, andre mener at den ikke er avgrenset. Noen mener at kropp og sjel er det samme, andre at de ikke er det samme. Noen mener at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden. Andre mener at han ikke eksisterer etter døden. Noen mener at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, og andre mener at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden. I Brahmajalasutta er det nevnt hele sekstito slike teorier. Hva må eksistere for at de skal finnes, og hva er det som ikke skal eksistere for at de ikke skal finnes, min herre?"

Den eldste av munkene ble sittende taus, så Citta stilte samme spørsmål en gang til. Da den eldste munken fortsatt ikke sa noe, stilte Citta spørsmålet for tredje gang:

"Det finnes mange filosofiske teorier i verden, min herre. Noen mener at verden er evig, andre mener at den ikke er evig. Noen mener at verden er avgrenset, andre mener at den ikke er avgrenset. Noen mener at kropp og sjel er det samme, andre at de ikke er det samme. Noen mener at den som er kommet fram til sannheten, eksisterer etter døden. Andre mener at han ikke eksisterer etter døden. Noen mener at han både eksisterer og ikke eksisterer etter døden, og andre mener at han verken eksisterer eller ikke eksisterer etter døden. I Brahmajalasutta er det nevnt hele sekstito slike teorier. Hva må eksistere for at de skal finnes, og hva er det som ikke skal eksistere for at de ikke skal finnes, min herre?"

Den yngste av de munkene som satt der, het Isidatta. Han vendte seg mot den eldste munken og sa:

"Kan jeg få lov til å besvare dette spørsmålet, min herre?"

"Ja, svar på Cittas spørsmål, du Isidatta."

"Du spurte om hva som må eksistere for at disse teoriene skal finnes, og hva er det som ikke skal eksistere for at de ikke skal finnes, ikke sant, husherre?"

"Ja, det stemmer."

"For at disse teoriene må finnes, må det foreligge en personlighetsteori, husherre. Uten personlighetsteori heller ingen av disse teoriene."

"Men hva er personlighetsteorier, min herre?"

"Et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har skjelnende bevisthet, at den skjelnende bevisstheten er i selvet eller at selvet er i den skjelnende bevisstheten. Dette er personlighetsteorier, husherre."

"Hva er så fravær av personlighetsteorier?"

"En som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter ikke følelsene ... identifikasjonene ... reaksjonene ... den skjelnende bevisstheten som sitt selv, og han mener heller ikke at selvet har skjelnende bevisthet, at den skjelnende bevisstheten er i selvet eller at selvet er i den skjelnende bevisstheten. Dette er fravær av personlighetsteorier, husherre."

"Hvor kommer du fra, Isidatta?"

"Fra Avanti, husherre."

"Jeg har hørt om en mann fra Avanti, som ble munk. Han er en venn jeg aldri har møtt, men han heter Isidatta. Har du sett denne mannen?"

"Ja, jeg har sett ham."

"Hvor bor denne mannen nå?"

Isidatta svarte ikke.

"Er det du som er denne Isidatta?"

"Ja, det er det."

"Da håper jeg du trives her i Macchikasanda, for det er jo vakkert her i Ambatakalunden! Jeg skal sørge for at du har det du trenger av kapper, mat, bolig og medisiner."

"Det er pent sagt av deg, husherre."

Husherren Citta gledet seg over Isidattas ord og serverte munkene egenhendig og forsynte dem med all slags god mat. Da munkene var forsynt og hadde vasket bollene og hendene sine, reiste de seg og gikk. Den eldre munken vendte seg mot Isidatta og sa:

"Det var virkelig bra slik du svarte på spørsmålet, Isidatta, for selv kom jeg ikke på dette svaret. Så hvis et slikt spørsmål kommer opp ved en annen anledning, kan du besvare det på samme måte."

Deretter ryddet Isidassa soveplassen sin, tok kappe og bolle og forlot Macchikasanda, og han vendte ikke tilbake.



4.7.4 (41.4) Mahaka
Mahakapatihariyasutta

En gang var det mange eldre munker som bodde i Ambatakalunden i Macchikasanda. Da gikk husherren Citta bort til dem, hilste høflig og satte seg ned hos dem. Så sa han:

"La meg få invitere dere til å spise hos meg i morgen tidlig, mine herrer."

De eldre munkene samtykket i taushet. Da Citta så at munkene samtykket, tok han høflig avskjed og gikk en gang medsols rundt dem før han gikk sin vei.

Neste morgen sto munkene opp og kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk til Cittas hus. Der satte de seg ned på sitteplasser som sto klar for dem. Citta serverte munkene egenhendig og forsynte dem med all slags god mat. Da munkene var forsynt og hadde vasket bollene og hendene sine, reiste de seg og gikk. Husherren Citta fulgte etter dem og sa:

"Ta med dere restene!"

Det var veldig varmt akkurat da, og siden munkene hadde spist godt, var det nesten så de smeltet der de gikk.

Den yngste av disse munkene het Mahaka. Han henvendte seg til den eldste munken og sa:

"Hadde det ikke vært bra, min herre, om det kom en kjølig vind akkurat nå? Hadde det ikke vært bra med tordenvær og noen regndråper?"

"Jo, det hadde vært virkelig bra, min venn Mahaka."

Dermed brukte Mahaka sine paranormale ferdigheter og sørget for at det kom en kjølig vind med tordenvær og noen regndråper. Og Citta tenkte:

"Dette er den yngste munken her, og selv han mestrer altså slike paranormale ferdigheter!"

Da Mahaka kom fram til parken der munkene bodde, henvendte han seg til den eldste munken og sa:

"Er det nok nå, min herre?"

"Ja, det er nok nå, min venn Mahaka. Du har gjort nok, du har gjort oss en tjeneste!"

Deretter gikk munkene til hyttene sine, og Mahaka gjorde det samme.

Nå gikk husherren Citta bort til Mahaka, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Kan du ikke vise meg noen flere slike paranormale undere, min herre?"

"Da kan du bre kappa di ut her på verandaen og strø noe tørt gras over den, husherre."

"Ja vel, min herre," svarte Citta og gjorde som han ble bedt om. Mahaka gikk inn i hytta og stengte døra med en bolt. Så brukte han sine paranormale ferdigheter til å sende en flammestråle gjennom nøkkelhullet som brente graset, men ikke kappa. Citta ble så forskrekket at håret reiste seg på hodet hans. Så ristet han kappa og ble stående. Mahaka kom ut av hytta igjen og spurte:

"Er det nok nå, husherre?"

"Ja, det er nok nå, Mahaka. Du har gjort nok, du har gjort oss en tjeneste! Da håper jeg du trives her i Macchikasanda, for det er jo vakkert her i Ambatakalunden! Jeg skal sørge for at du har det du trenger av kapper, mat, bolig og medisiner."

"Det er pent sagt av deg, husherre."

Deretter ryddet Mahaka soveplassen sin, tok kappe og bolle og forlot Macchikasanda, og han vendte ikke tilbake.



4.7.5 (41.5) Den første samtalen med Kamabhu
Pathamakamabhusutta

En gang da munken Kamabhu var i Ambatakalunden i Macchikasanda, kom husherren Citta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Kamabhu sa:

"Her er et vers som gir en kortfattet framstilling av læren. Hvordan mener du det bør forstås i detalj? Verset går slik:

Vogna ruller på én aksel
med rene deler og hvit kalesje.
Se! Der kommer den uten problemer!
Den har skåret over strømmen og er ikke bundet."

"Er det Mesteren selv som har uttalt dette verset?"

"Ja, husherre. Det er det."

"Vent litt mens jeg tenker over innholdet."

Citta var taus en stund, men så sa han:

"Det at vogna har ‘rene deler', står for god moral. ‘Hvit kalesje' står for frigjøring. ‘Én aksel' står for oppmerksomhet. ‘Ruller' står for at den beveger seg fram og tilbake. ‘Vogna' står for kroppen med dens fire grunnegenskaper, skapt av far og mor, ernæret av melk og ris, og underlagt forgjengelighet og forfall slik at den vil bli brutt ned og spredd for alle vinder. Lidenskaper skaper problemer, min herre, og hat og vrangforestillinger skaper også problemer. En munk som er uten negative tendenser i sinnet har lagt disse bak seg. Han har skåret dem over ved roten som en bananpalme, slik at de ikke vokser fram og dukker opp igjen. Derfor sier man at en munk som er uten negative tendenser, er ‘uten problemer'. ‘Kommer'står for en arahant. ‘Strømmen' står for begjær. En munk som er uten negative tendenser i sinnet har lagt dette bak seg. Han har skåret det over ved roten som en bananpalme, slik at det ikke vokser fram og dukker opp igjen. Derfor sier man at en munk som er uten negative tendenser, har ‘skåret over strømmen'. Lidenskaper er en binding, og hat og vrangforestillinger er bindinger. En munk som er uten negative tendenser i sinnet har lagt disse bak seg. Han har skåret dem over ved roten som en bananpalme, slik at de ikke vokser fram og dukker opp igjen. Derfor sier man at en munk som er uten negative tendenser, er ‘ikke bundet'. Det er slik jeg forstår dette verset som Mesteren uttalte:

Vogna ruller på én aksel
med rene deler og hvit kalesje.
Se! Der kommer den uten problemer!
Den har skåret over strømmen og er ikke bundet."

"Dette er bra for deg, husherre! Det er virkelig bra for deg at du har en så dyp innsikt i den oppvåknedes lære!"



4.7.6 (41.6) Den andre samtalen med Kamabhu
Dutiyakamabhusutta

En gang da munken Kamabhu var i Ambatakalunden i Macchikasanda, kom husherren Citta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Så sa han:

"Hvilke aktiviteter finnes det, min herre?"

""Det er tre slags aktiviteter, og det er kroppens aktiviteter, talens aktiviteter og sinnets aktiviteter."

"Men hva er kroppens aktiviteter, hva er talens aktiviteter og hva er sinnets aktiviteter?"

"Kroppens aktiviteter er innpust og utpust, talens aktiviteter er innledende og fastholdende tanker og sinnets aktiviteter er identifikasjoner og følelser."

"Bra, min herre," svarte Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Men hvorfor regnes innpust og utpust som kroppens aktiviteter? Hvorfor regnes innledende og fastholdende tanker som talens aktiviteter, og hvorfor regnes identifikasjoner og følelser som sinnets aktiviteter?"

"Innpust og utpust regnes som kroppens aktiviteter fordi de skjer i kroppen og er knyttet til kroppen. Innledende og fastholdende tanker regnes som talens aktiviteter fordi ordene oppstår i tankene og bearbeides der før de bryter ut i tale. Identifikasjoner og følelser regnes som sinnets aktiviteter fordi de skjer i sinnet og er knyttet til sinnet."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Og hvordan oppstår den tilstanden av dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp?"

"En munk som går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, tenker ikke: ‘jeg skal gå inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', eller: ‘jeg går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', og heller ikke: ‘jeg har gått inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp'. Siden sinnet hans allerede er blitt utviklet i den retningen, fører det ham inn i denne tilstanden."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Hvilke funksjoner er det som først stopper hos en munk som går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp? Er det kroppens aktiviteter, talens aktiviteter eller sinnets aktiviteter?"

"Hos en munk som går inn i den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, er det først talens aktiviteter som stopper. Deretter stopper kroppens aktiviteter, og til slutt stopper sinnets aktiviteter."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Men hva er forskjellen på en som er død, og en munk som har gått inn i dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp?"

"Når man er død, har kroppens funksjoner stoppet og tatt helt slutt, talens funksjoner har stoppet og tatt helt slutt, og sinnets funksjoner har stoppet og tatt helt slutt. Livsfunksjonene er kommet til ende, varmen har sluknet og sansene er gått i oppløsning. Hos en munk som har gått inn i dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp, har kroppens funksjoner stoppet og tatt helt slutt, talens funksjoner har stoppet og tatt helt slutt, og sinnets funksjoner har stoppet og tatt helt slutt. Men livsfunksjonene er ikke avsluttet, varmen har ikke sluknet og sansene har ikke gått i oppløsning. Dette er forskjellen på en som er død, og en munk som har gått inn i dyp meditasjon der sansing og følelser har stoppet opp."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Hvordan kommer han så ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp?"

"En munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, tenker ikke: ‘jeg skal komme ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', eller: ‘jeg kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp', og heller ikke: ‘jeg har kommet ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp'. Siden sinnet hans allerede er blitt utviklet i den retningen, fører det ham ut av denne tilstanden."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Hvilke funksjoner er det som først kommer i gang igjen hos en munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp? Er det kroppens aktiviteter, talens aktiviteter eller sinnets aktiviteter?"

"Hos en munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, er det først sinnets aktiviteter som kommer i gang igjen. Deretter følger kroppens aktiviteter, og til slutt kommer talens aktiviteter i gang igjen."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Hvilke sanseinntrykk har en munk som er kommet ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp?"

"En munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, har tre sanseinntrykk. Han sanser tomhet, objektløshet og åpenhet."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Hva har en munk lyst til når han kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp? Hva tenderer han mot, hva føler han seg tiltrukket av?"

"En munk som kommer ut av den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, har lyst til å være alene. Han tenderer mot ensomhet, han føler seg tiltrukket av ensomhet."

"Bra, min herre," sa Citta, og gledet seg over svaret. Så stilte han et nytt spørsmål:

"Hvor mange tilstander er nyttige for å oppnå den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp, min herre?"

"Dette burde du faktisk ha spurt om først, husherre. Men jeg skal forklare det. Det er to tilstander som er nyttige for å oppnå den tilstanden der sansing og følelser har stoppet opp – det er konsentrasjon og innsikt."



4.7.7 (41.7) Samtalen med Godatta
Godattasutta

En gang da munken Godatta var i Ambatakalunden i Macchikasanda, kom husherren Citta bort til ham, hilste høflig og satte seg ned. Godatta sa:

"Man snakker om grenseløs frigjøring av sinnet, en frigjøring av sinnet på intethet, en frigjøring av sinnet i tomhet og en objektløs frigjøring av sinnet, husherre. Har disse forskjellig mening og forskjellig betegnelse, eller har de samme mening og bare forskjellig betegnelse?"

"Den grenseløse frigjøringen av sinnet, frigjøringen av sinnet på intethet, frigjøringen av sinnet i tomhet og den objektløse frigjøringen av sinnet er i en viss forstand forskjellige og har forskjellige betegnelser, men i en annen forstand er de identiske og har bare forskjellige betegnelser.

Og i hvilken forstand er de forskjellige og har forskjellige betegnelser?

Sett at en munk fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. På samme måte fyller han den ene himmelretningen med medlidenhet ... medglede ... sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker fulle av sinnslikevekt om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Dette kalles grenseløs frigjøring av sinnet.

Og hva er frigjøringen av sinnet på intethet?

Det er når en munken hever seg over bevissthetens uendelighet. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethet og blir der. Dette kalles frigjøringen av sinnet på intethet.

Og hva er frigjøringen av sinnet i tomhet?

Det er når munken går ut i skogen eller setter seg under et tre eller i enerom og tenker: ‘Dette er tomt for selvet eller slikt som hører selvet til.' Dette kalles frigjøringen av sinnet i tomhet.

Og hva er den objektløse frigjøringen av sinnet?

Det er når munken ikke fokuserer på noe objekt, men fokuserer på det objektløse element. Dette er den objektløse frigjøringen av sinnet. Og i denne forstand er disse tilstandene forskjellige og har forskjellige betegnelser.

I hvilken forstand har disse tilstandene samme mening og har bare forskjellige betegnelser?

Lidenskap virker begrensende, hat virker begrensende og vrangforestillinger virker begrensende. Når en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, slipper taket i disse, når han har skåret dem over ved roten og rykket dem opp slik at de ikke kan komme opp igjen, så de ikke kan vokse fram på nytt, da har han oppnådd den grenseløse frigjøringen av sinnet. Da sier man at hans urokkelige frigjøring av sinnet har nådd toppen. Denne urokkelige frigjøringen av sinnet er tom for lidenskap, tom for hat og tom for vrangforestillinger.

Lidenskapene er en hindring, hatet er en hindring og vrangforestillingene er en hindring. Når en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, slipper taket i disse, når han har skåret dem over ved roten og rykket dem opp slik at de ikke kan komme opp igjen, så de ikke kan vokse fram på nytt, da har han oppnådd frigjøringen av sinnet på intethet. Da sier man at hans urokkelige frigjøring av sinnet har nådd toppen. Denne urokkelige frigjøringen av sinnet er tom for lidenskap, tom for hat og tom for vrangforestillinger.

Lidenskapen skaper objekter, hatet skaper objekter og vrangforestillingene skaper objekter. Når en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, slipper taket i disse, når han har skåret dem over ved roten og rykket dem opp slik at de ikke kan komme opp igjen, så de ikke kan vokse fram på nytt, da har han oppnådd den objektløse frigjøringen av sinnet. Da sier man at hans urokkelige frigjøring av sinnet har nådd toppen. Denne urokkelige frigjøringen av sinnet er tom for lidenskap, tom for hat og tom for vrangforestillinger. I denne forstand har disse tilstandene samme mening og har bare forskjellige betegnelser, min herre."

"Dette er bra for deg, husherre! Det er virkelig bra for deg at du har en så dyp innsikt i den oppvåknedes lære!"



4.7.8 (41.8) Nigantha Nataputta
Niganthanataputtasutta

På den tiden var Nigantha Nataputta kommet til Macchikasanda sammen med en stor tilhengerskare. Dette fikk husherren Citta høre, så han gikk på besøk til Nigantha Nataputta sammen med mange legbuddhister. Da han kom fram, snakket de høflig sammen en liten stund før han satte seg ned. Da Citta hadde satt seg, sa Nigantha Nataputta:

"Tror du på filosofen Gotamas lære om at det finnes en meditasjonstilstand med innledende og vedvarende tanker, og at disse innledende og vedvarende tankene kan ta slutt, husherre?"

"Jeg følger ikke Mesterens fordi jeg tror på hans lære om at det finnes en meditasjonstilstand med innledende og vedvarende tanker, og at disse innledende og vedvarende tankene kan ta slutt, min herre."

Da Nigantha Nataputta hørte dette, så han seg om og sa:

"Legg merke til hvor ærlig husherren Citta er, mine herrer. Legg merke til hvor åpenhjertig og oppriktig han er! Den som tror at innledende og vedvarende tanker lar seg stoppe, kan jo like gjerne forsøke å fange vinden i et nett eller prøve å stoppe Ganges' strøm med hendene!"

"Hva mener du, min herre: Hva er best av viten eller tro?"

"Viten er bedre enn tro, husherre. Jeg kan isolere meg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og gå inn i første meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og bli værende i den. Jeg kan bringe de innledende og fastholdende tanker til ro og gå inn i andre meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og bli værende i den. Jeg kan la være å søke glede og hvile i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler jeg legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den. Jeg kan forlate velvære og lidelse; jeg legger tidligere gleder og sorger bak meg og går inn i fjerde meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og blir værende i den. Når jeg vet dette og ser dette, min herre, hvorfor skal jeg da følge en annen filosof eller brahman ut fra tro? Det finnes en meditasjonstilstand med innledende og vedvarende tanker, og disse innledende og vedvarende tankene kan ta slutt."

Da Nigantha Nataputta hørte dette, så han seg om og sa:

"Legg merke til hvor uærlig husherren Citta er, mine herrer! Legg merke til hvor sleip og svikefull han er!"

"Nå har du altså sagt følgende, min herre: ‘Legg merke til hvor ærlig husherren Citta er, mine herrer. Legg merke til hvor åpenhjertig og oppriktig han er!' Og så har du sagt dette: ‘Legg merke til hvor uærlig husherren Citta er, mine herrer! Legg merke til hvor sleip og svikefull han er!' Hvis det første du sa, er sant, er det andre usant. Og hvis det andre du sa, er sant, er det første usant.

Men nå har jeg ti rettmessige spørsmål. Hvis du kan svare på dem, kan du og dine tilhengere her stille meg motspørsmål. Ett spørsmål, ett kortfattet svar og en utredning. To spørsmål, to kortfattede svar og to utredninger. Tre spørsmål, tre kortfattede svar og tre utredninger. Fire spørsmål, fire kortfattede svar og fire utredninger. Fem spørsmål, fem kortfattede svar og fem utredninger. Seks spørsmål, seks kortfattede svar og seks utredninger. Sju spørsmål, sju kortfattede svar og sju utredninger. Åtte spørsmål, åtte kortfattede svar og åtte utredninger. Ni spørsmål, ni kortfattede svar og ni utredninger. Ti spørsmål, ti kortfattede svar og ti utredninger."

Etter at husherren Citta hadde gitt tilbud om disse ti rettmessige spørsmålene, reiste han seg og gikk.



4.7.9 (41.9) Kassapa, den nakne asketen
Acelakassapasutta

På den tiden var den nakne asketen Kassapa, en gammel familievenn av husherren Citta, kommet til Macchikasanda. Citta fikk høre om dette, og gikk for å hilse på ham. De snakket høflig sammen en stund og Citta satte seg ned. Så sa han:

"Hvor lenge er det siden du forlot hjemmet og ble asket, Kassapa?"

"Det er tretti år siden, husherre."

"Har du oppnådd noen overmenneskelig innsikt i løpet av disse tretti årene? Har du oppnådd noen edel og spesiell innsikt som setter deg i stand til å leve et godt liv?"

"Nei, jeg har ikke oppnådd noen overmenneskelig innsikt i løpet av disse tretti årene. Jeg har ikke oppnådd noen edel og spesiell innsikt som setter meg i stand til å leve et godt liv. Det eneste jeg har oppnådd er å gå naken og glattraket, og å børste bort grus når jeg skal sette meg ned."

"Det er jo nærmest utrolig! Det er helt fantastisk! Dette er god undervisning! På tretti år har du altså ikke oppnådd noen overmenneskelig innsikt, ingen edel og spesiell innsikt som setter deg i stand til å leve et godt liv. Det eneste du har oppnådd er å gå naken og glattraket, og å børste bort grus når du skal sette deg ned."

"Men du da, husherre? Hvor lenge har du vært legtilhenger?"

"Jeg har vært legtilhenger i tretti år."

"Har du oppnådd noen overmenneskelig innsikt i løpet av disse tretti årene, husherre? Har du oppnådd noen edel og spesiell innsikt som setter deg i stand til å leve et godt liv?"

"Selv om jeg er legmann, kan jeg isolere meg både fra sansenytelser og fra usunne ideer og gå inn i første meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære, – og bli værende i den. Jeg kan bringe de innledende og fastholdende tanker til ro og gå inn i andre meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker, – og bli værende i den. Jeg kan la være å søke glede og hvile i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler jeg legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!' – og blir værende i den. Jeg kan forlate velvære og lidelse; jeg legger tidligere gleder og sorger bak meg og går inn i fjerde meditasjonstilstand når jeg måtte ønske det, – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag, – og blir værende i den. Så hvis jeg skulle dø før Mesteren, ville det ikke være særlig overraskende om han skulle si dette om meg: ‘Det finnes ikke den hindring som kan bringe husherren Citta tilbake til denne verden.'"

Da den nakne asketen Kassapa hørte dette, sa han:

"Det er jo nærmest utrolig! Det er helt fantastisk! Dette er god undervisning! Tenk at denne husherren som er kledd i hvitt har oppnådd en slik overmenneskelig innsikt, at han har oppnådd en slik edel og spesiell innsikt som setter ham i stand til å leve et godt liv! La meg få utgang og opptak i denne læren og disiplinen, husherre!"

Da tok husherren Citta med seg den nakne asketen Kassapa og gikk bort til noen eldre munker og sa:

"Denne nakne asketen Kassapa er en gammel familievenn av oss, mine herrer. Hvis dere kan være så vennlige å gi ham utgang og opptak, skal jeg gjøre mitt beste for å holde ham med kapper, mat, bolig og medisiner."

Dermed fikk den nakne asketen Kassapa utgang og opptak i denne læren og disiplinen. Ikke lenge etter at munken Kassapa var blitt ordinert, levde han alene og praktiserte flittig og iherdig, slik at det ikke tok lang tid før han fullførte den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Kassapa en arahant.



4.7.10 (41.10) Sykebesøk
Gilanadassanasutta

Så ble husherren Citta alvorlig syk og hadde store smerter. Da kom en rekke guddommer som bodde i parken, i skogen, i trærne og i legeurter sammen, og sa til Citta:

"Nå bør du fatte en sterk beslutning om å bli en konge med verdensherredømme i ditt neste liv, husherre!"

Men Citta svarte guddommene slik:

"Det er også forgjengelig, det er også flyktig. Det er noe man bør forlate og gå videre."

Da Cittas venner og slektninger hørte ham si dette, sa de:

"Ta deg sammen, kjære venn! Ikke snakk i villelse!"

"Hva har jeg sagt som får dere til å si at jeg skal ta meg sammen og ikke snakke i villelse?"

"Jo, du sa: ‘Det er også forgjengelig, det er også flyktig. Det er noe man bør forlate og gå videre.'"

"Det var noe jeg sa til en rekke guddommer som bor i parken, i skogen, i trærne og i legeurter. De kom sammen og sa:

‘Nå bør du fatte en sterk beslutning om å bli en konge med verdensherredømme i ditt neste liv, husherre!'

Og det var da jeg svarte dem slik:

‘Det er også forgjengelig, det er også flyktig. Det er noe man bør forlate og gå videre.'"

"Hva kan disse guddommene ha tenkt på når de ba deg fatte en sterk beslutning om å bli en konge med verdensherredømme i ditt neste liv, kjære venn?"

"De har nok tenkt at denne husherren Citta har god moral og mange gode egenskaper. Så dersom han ønsker det, kan han bli en konge med verdensherredømme i sitt neste liv. For den som har et rent sinn, god moral og gode egenskaper vil oppnå gode resultater. Det var derfor de oppfordret meg til å fatte en sterk beslutning om å bli en konge med verdensherredømme i mitt neste liv. Og det var fordi de sa dette, at jeg svarte at det er også forgjengelig, det er også flyktig. Det er noe man bør forlate og gå videre."

"Så gi oss undervisning, kjære venn!"

"Da bør dere trene dere slik at dere utvikler en urokkelig tillit til den oppvåknede, slik at dere sier: ‘Dette er i sannhet en arahant, en Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden – en uforlignelig trener for folk som kan trenes – guders og menneskers lærer, en våken Mester.'

Dere bør trene dere slik at dere utvikler en urokkelig tillit til læren, slik at dere sier: ‘Mesteren har gitt en tydelig og klar undervisning i denne læren som alle selv kan se, som gir resultater her og nå, som er åpen for innsyn, som fører til målet og som forstandige mennesker selv kan finne ut av.

Dere bør trene dere slik at dere utvikler urokkelig tillit til fellesskapet, slik at dere sier: ‘Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'

Dere bør trene dere slik: Alt familien har å gi av gaver, skal fordeles likt på dem som har god moral og gode egenskaper."

Etter at husherren Citta på denne måten hadde gitt slekt og venner tillit til den oppvåknede, til hans lære, til hans felleskap og til gavmildhet, døde han.