Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Udana - Høytidelige uttalelser
2. Mucalindavagga - Kapitlet med Mucalinda
7. Enebarnet
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden, døde den eneste sønnen til en legmannstilhenger, en gutt som hans far hadde vært svært glad i.
Så kom mange legmenn med vått hår og våte klær gående bort til Mesteren og satte seg ned hos ham. Mesteren spurte:
"Hvorfor kommer dere her midt på dagen med vått hår og våte klær, mine herrer?"
De svarte at de kom fra renselsesritualene etter at en av dem hadde mistet en sønn som han var svært glad i.
Da Mesteren hørte dette, uttalte han med dyp følelse:
"De som binder seg til nytelser av alt som er dem kjært,
sliter seg ut i sorg og smerte,
uansett om de er guder eller mennesker.
De som slipper taket i det som er dem kjært,
i utrettelig flid, dag som natt,
de graver opp smertens røtter,
det dødens agn som er så vanskelig å gå forbi."