|
179.
Hvordan vil du forføre en oppvåknet?
Han har ingen svake punkter
og hans dimensjoner er grenseløse.
Hans seier kan ingen omstøte
og ingen i verden når opp til den.
180.
Hvordan vil du forføre en oppvåknet?
Han har ingen svake punkter
og hans dimensjoner er grenseløse.
I ham finnes intet giftig og klebrig
begjær, som kan føre på villspor.
181.
Selv englene beundrer ham,
den vise og meditasjonsengasjerte,
den våkne og fullkomment opplyste,
som trives i fordringsløs ro.
182.
Det er ikke lett å fødes som menneske,
det er ikke lett å leve som dødelig,
det er ikke lett å få høre sann dhamma,
det er ikke lett å nå oppvåkning.
183.
Å unngå å gjøre det onde,
gå inn for å gjøre det gode,
foredle sitt eget sinn, -
det er de oppvåknedes budskap.
Mange anser dette verset som kvintessensen av Buddhas lære, som buddhismens "lille bibel".
184.
Den edleste form for askese
er standhaftig tålmodighet,
men høyest av alt er nibbana,
så sier de oppvåknede.
Den som er andre til skade
er slett ingen munk,
og heller ikke en sann filosof
er den som er andre til men.
185.*
Å ikke skade eller fornærme,
å være behersket i samsvar med normen,
å spise med måte,
å føre et stille og rolig liv
og dvele i høyere tankeplan, -
det er de oppvåknedes budskap.
Normen: patimokkha, munkesamfunnets regler.
186.
Nytelseslysten ble ikke mettet
selv om det regnte med penger.
Vis er den som har innsett det,
at i vellyst er smerte men intet behag.
187.
Selv ikke himmelske gleder
ville han finne behag i.
Den som har lært av de fullkomment oppvåknede,
finner behag i å slukke begjæret.
188.
Folk som skjelver av frykt
søker seg mang en slags tilflukt:
templer og hellige trær,
parker, skoger og åser.
189.
Men dette er ingen sikker tilflukt,
dette er ikke den beste tilflukt.
Den som tar tilflukt på slikt et sted,
får ingen frihet fra det som gjør vondt.
190.
Men den som tar sin tilflukt
i Buddha, Dhamma og Sangha,
ser med fullkommen innsikt
de fire edle sannheter:
191.
Sannheten om lidelsen,
og hvordan den blir til,
om dens overvinnelse,
og om den edle åttedelte vei
som fører til lidelsens lindring.
192.
Dette er en sikker tilflukt,
dette er den beste tilflukt.
Den som tar sin tilflukt slik
blir fri fra alt som gjør vondt.
193.
Det er ikke lett å finne
et virkelig edelt menneske,
han blir ikke født hvor som helst.
Der hvor en sådan vismann blir født
blir det til lykke for hele hans ætt.
194.
En lykke er det at oppvåknede står fram,
en lykke er å bli undervist i den sanne lære,
en lykke er at forsamlingen har enighet,
en lykke er de eniges iherdighet.
Buddha var selv av adelsfamilie (khattiya) og tellet flere mektige konger i sin omgangskrets. At han likevel hadde mye til overs for en demokratisk samfunnsorden, kan vi se både av hans lovprisning av Vajji-republikken (Digha Nikaya 16) og av den måten munkenes og nonnenes samfunn ble ordnet i praksis. I munkeordenen bhikkhusangha er det ingen biskop eller pave. Hvert tempel eller kloster er i prinsippet en selvstyrende enhet (selv om nyere nasjonale ordninger kan variere) som avgjør sine affærer ved "forsamlingens enighet". Patimokkha-reglene og resten av regelverket i Vinayapitaka er deres rettesnor.
195.
Den som gjør ære på disse ærverdige, -
en av de oppvåknede eller av deres elever,
de som har lagt alle hindringer bak seg
og overvunnet sorg og klage, -
196.
den som gjør ære på slike, -
på de som har oppnådd nibbana
og ikke har noe å frykte lenger, -
ingen kan måle de gode fortjenester
som han da legger seg opp.
|