|
209.
Den som driver med det som ikke bør gjøres,
som ikke øver seg opp i det som bør øves,
forkaster det nyttige, griper til det bekvemme, -
han kan misunne den som foredler seg selv.
210.
Søk ikke omgang med det du har kjært,
og aldri med det som du ikke har kjært;
for smertefullt er det å savne det kjære
og omgås med det som du ikke har kjært.
21l.
Hold derfor intet som kjært,
for vondt er å skilles fra det du er glad i.
Det fins ingen bånd for den som verken
har forkjærlighet eller motvilje.
212.
Av det som er kjært oppstår sorg,
av det som er kjært fødes frykt.
Den som har fridd seg fra det som er kjært
har ingen sorg, hva så med frykt?
213.
Av attråen oppstår sorg,
av attråen fødes frykt.
Den som har fridd seg fra attrå
har ingen sorg, hva så med frykt?
214.
Av nytelsen oppstår sorg,
av nytelsen fødes frykt.
Den som har fridd seg fra nytelsen
har ingen sorg, hva så med frykt?
215.
Av vellysten oppstår sorg,
av vellysten fødes frykt.
Den som har fridd seg fra vellysten
har ingen sorg, hva så med frykt?
216.
Av begjær oppstår sorg,
av begjær fødes frykt.
Den som har fridd seg fra alt begjær
har ingen sorg, hva så med frykt?
217.
Den som har innsikt og høy moral,
lever rettferdig og taler sannhet
og passer sine egne ting -
ham vil folk holde av.
218.
Hvis du lar din tanke være fylt
av lengsel etter det uutsigelige,
og ikke binder tankene til vellyst,
kan du kalles en som går oppad.
219.
Når noen trygt har kommet hjem
etter å ha vært lenge bortreist,
møter slekt og venner ham
og ønsker ham velkommen.
220.
Og liksom hans slektninger møter sin kjære,
slik vil hans gode gjerninger
ta imot den som har handlet godt,
når han forlater denne verden
og kommer fram til den neste.
|