Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
18 Pletter, v. 235 - 255
235.
Du er som et vissent løv nå,
og dødens sendebud venter på deg.
Du står ved terskelen til din bortgang,
og du er ikke utstyrt for reisen.
236.
Gjør deg en lampe,
anstreng deg straks og bli vis!
Plettfri og feilfri skal du nå fram til
de opphøydes himmelske plan.
Lampe: dipa. Dette ordet kan også bety "øy", og begge deler kan for så vidt gi god mening. En kan enten se Buddhas lære som en lampe til å lyse opp veien i mørket, eller som ei øy som gir et trygt tilfluktssted for den skipbrudne. Dh.A. forklarer dipa bare som øy i dette tilfellet.
237.
Nå går livet ditt mot sin slutt,
og du har kommet døden nær.
Det fins ingen hvileplass underveis,
og du er ikke utstyrt for reisen.
238.
Gjør deg en lampe,
anstreng deg straks og bli vis!
Plettfri og feilfri skal du ei mere
gjennomgå fødsel og forfall.
239.
Litt av gangen, med tiden til hjelp,
kan den som er vis fordrive
alt smuss fra sitt eget sinn,
liksom smeden hamrer ut sølvet.
240.
Rusten fortærer jernet
enda det er dens opphav.
Slik vil fråtserens egne gjerninger
føre ham ut i ulykke.
24l.
Skriftenes plett er å ikke bli lest,
hjemlivets plett er likegladhet,
kroppens plett er sløvhet,
vaktmannens plett er døsighet.
242.
Kvinnens plett er usømmelig atferd,
giverens plett er gjerrighet,
tankens plett er ondskap,
både her og i neste verden.
243.
Men verre enn alle disse pletter
er uvitenheten, den styggeste plett.
Denne pletten må fjernes, bhikkhu,
så skal du plettfri være.
244.
Livet er lett for den hensynsløse,
for ham som er frekk som ei skjære,
kjepphøy og nesevis, grisk og ustyrlig;
som lever et tarvelig liv.
245.
Men livet er hardt for den hensynsfulle,
som alltid søker det rene,
åpen til sinns og fordringsløs;
som lever i innsikt og renhet.
246.
Den som dreper et levende vesen,
som farer med urett tale,
som tar det som ikke blir gitt ham her,
og går til en annens make, -
247.
som henfaller til nytelse
av rusmidler, - den arme dåre
graver opp sine egne røtter
her i denne verden.
Disse fem levereglene utgjør buddhismens etiske minstekrav for både legfolk og munker/nonner. De er verken påbud eller forbud, men anbefalte treningsregler som det er opp til enhver å påta seg på frivillig grunnlag. De er ikke primært motivert i autoritetens ord, men i elementære psykologisk-sosiale sammenhenger.
Mange buddhister resiterer disse fem reglene, også kalt Pansil, daglig – enten alene eller sammen med andre. Den eksakte formuleringen av hver regel inneholder disse ordene: Jeg påtar meg som en treningsregel å avholde meg fra ... En enklere omskrivning ser slik ut:
1. Jeg vil ikke skade noe levende vesen.
2. Jeg vil ikke ta noe som ikke blir gitt meg.
3. Jeg vil ikke misbruke seksualitet.
4. Jeg vil ikke føre urett tale.
5. Jeg vil ikke beruse meg på noe rusmiddel.
248.
Så skal du vite, min gode venn,
at dårlig vaner er vonde å vende.
La ikke griskhet og uvaner trekke deg
rundt i langvarig lidelse.
249.
Et menneske gir ifølge sin tro,
og etter sin velvilje.
Den som derfor er misfornøyd
med mat og drikke som andre har gitt,
oppnår ingen konsentrasjon,
verken ved natt eller dag.
250.
Men den som fullstendig har utryddet misnøyen,
og rykket den opp med rota,
han vil oppnå konsentrasjon,
både ved natt og ved dag.
251.
Det fins ingen ild som begjærets ild,
det fins intet grep som hatet,
det fins intet nett som uvitenheten,
det fins ingen elv som tørsten.
252.
Andres feil er lett å se,
men ikke dine egne.
Andres vil du avsløre
og vise for all verden,
men dine egne vil du skjule,
som en uheldig falskspiller.
253.
Den som følger med i andres feil
og alltid står beredt til å bebreide, -
hans dårlige tendenser tiltar, .
og han står fjernt fra å bli kvitt dem.
254.
Det fins ingen fotspor i lufta,
utenfor fins ingen sann filosof.
Folk flest trivs med sin livsløgn,
men slikt ligger fjernt for en Tathagata.
Kort tid før Buddha døde, kom filosofen Subhadda bort til ham og spurte om det fantes noen vei, noen fotspor i lufta, om det fantes noen ekte filosof (samana: eneboer-asket-filosof) utenfor Buddhas læresystem, og om noe sammensatt kunne vare evig. Buddha svarte med disse versene.
Buddha omtalte seg oftest i tredje person, som Tathagata. Dette ordet har vært tolket forskjellig, alt etter hvordan man leser de leddene ordet er sammensatt av. Vanlige tolkninger er "Han som har gått slik" og "Han som har kommet slik". Etter min mening beror disse tolkningene på en lesefeil, og en langt rimeligere tolkning er "Han som har kommet fram til sannheten".
255.
Det fins ingen fotspor i lufta,
utenfor fins ingen sann filosof.
Det som er sammensatt er ikke evig,
det fins intet svik i de oppvåknede.