|
21.
Årvåkenhet er veien til det som ikke dør,
men slapphet er dødens vei.
Den som er årvåken dør ikke,
mens den slappe er alt som død.
Dh.A. sier: Med det som ikke dør, menes nibbana (nirvana). For ettersom nibbana er ufødt, kan det verken eldes eller dø, og derfor blir det kalt udødelig. Når det står at den som er årvåken ikke dør, må dette ikke tolkes bokstavelig, for intet levende vesen er fri fra alderdom og død. Men for den som er slapp, har livets og dødens kretsløp ingen ende. For den årvåkne, derimot, har kretsløpet en ende.
22.
De vise som til bunns har lært
årvåkenheten å kjenne,
de gleder seg ved årvåkenhet
og frydes i de edles sfære.
23.
De vise som stadig mediterer,
som flittig og besluttsomt holder ut,
nibbana finner de, den uforlignelige
frihet fra alt som tynger.
24.
Den årvåknes ry vil øke
når han er våken og besluttsom,
hans adferd ren og omtenksom,
og han lever rettferdig og sindig.
25.
Med årvåkenhet og besluttsomhet,
selvkontroll og selvdisiplin
bør den vise lage ei øy
som flommen ikke kan skylle bort.
26.
Enfoldige og tankeløse folk
lar slappheten ta overhånd.
Den vise, derimot, han vokter
årvåkenheten som sin dyreste skatt.
27.
Henfall ikke til slapphet, og
befatning med sansenytelser.
For den som årvåkent mediterer
vinner den høyeste lykke.
28.
Når den vise har drevet bort
sin slapphet med årvåkenhet
og steget opp i visdommens tårn -
selv uten sorg betrakter han
den sørgende menneskehet.
Liksom en som står på en fjelltopp
og ser på folk nedi dalen,
slik betrakter den vise de enfoldige.
29.
Årvåken blant de slappe,
lys våken blant de sovende,
iler den vise fremad,
liksom en rasehest legger
bak seg et gammelt øk.
30.
Gjennom årvåkenhet nådde Sakka
å bli gudenes øverste herre.
Man lovpriser årvåkenheten,
mens slappheten klandres av alle.
Sakka er konge over devaene (guder, engler), og hans rolle går i alt vesentlig ut på å komme til syne i stor herlighet og prise Buddha og de buddhistiske dyder. Sakka identifiseres med den gamle vediske guden Indra.
3l.
Den bhikkhu som frykter slapphet
og frydes ved årvåkenhet, -
som ild går han fram og brenner bort
alle hindringer, store som små.
32.
Den bhikkhu som frykter slapphet,
men frydes ved årvåkenhet, -
han kan ikke falle tilbake,
for han står nibbana nær.
|