Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Dhammapada
24. Begjæret, v. 334 - 359
334.
Begjæret vokser som slyngplanter
i den som fører et tankeløst liv.
Han flakker fra en eksistens til en annen,
som apen i skogen på jakt etter frukt.
335.
Sorgene skyter i været
som birana-gras etter regn
i ham som blir tatt av begjæret,
det usle, som henger seg fast.
336.
Men sorgene preller av
som dråper på lotusbladet
på ham som overvinner begjæret,
det usle, så tungt å bære.
337.
Så ønsker jeg alt det beste for dere
som nå er forsamlet her.
Grav opp begjærets røtter
slik som du graver opp birana-graset
for å finne dets duftende rot.
La ikke Mara få knekke dere
gang på gang, slik som bølgene
knekker sivet ved stranda.
338.
Liksom treet du hogger ned
skyter nye skudd igjen
når rota får stå der hel og uskadd,
slik vil og det latente begjæret
føre til lidelse gang på gang,
så lenge det ikke er dradd ut med rota.
339.
Dersom de trettiseks strømninger
som strømmer mot det som er tiltalende,
er kraftige i ditt indre;
da blir du ført på villspor,
og dine begjærlige tanker
feier deg bort som en flom.
De trettiseks strømninger: Det finnes tre typer av begjær (tanha): 1) nytelseslyst (kamatanha), 2) eksistensbegjær (bhavatanha) og 3) ødeleggelseslyst (vibhavatanha). Hver av disse tre kan igjen forekomme sammen med hvert enkelt av de tolv sansekontakfeltene (ayatana, se note til v. 294) på denne måten: 1) nytelseslyst angående øyet, osv. ... 36) ødeleggelseslyst angående idéer.
Dette gir et lite eksempel på hvordan den buddhistiske psykologi går fram for å tegne svært detaljerte bilder av sinnets komplekse prosesser og relasjoner. I abhidhammalitteraturen finnes mange tilsvarende detaljanalyser.
340.
Disse strømninger fins overalt, .
og slyngplanten skyter i været og trives.
Når du har sett hvordan slyngplanten vokser,
så skjær over rota med visdom!
34l.
Menneskets lykkestunder
er flyktige, fulle av krav.
De som prøver å finne lykken
ved å mette sin nytelseslyst,
de menneskene er sannelig
underlagt fødsel og alderdom.
342.
Folk som lokkes av sitt begjær
løper omkring som skremte harer.
I sine lenker sitter de fast,
og kommer i ulykke gang på gang,
igjennom lange tider.
343.
Folk som lokkes av sitt begjær
løper omkring som skremte harer.
Den munk som ønsker bli lidenskapsløs
bør derfor fordrive begjæret.
344.
En som er blitt fri fra begjæret
søker ut i skogen.
Men siden, skjønt han er fri fra begjær,
løper han rett til bake til det.
Se på den mannen! Skjønt han var fri,
løper han tilbake til sine lenker.
Et nytt spill på ordet vana (se note til v. 283): skog, begjær. Verset går slik:
Den som er uten vana, søker til vana,
fri fra vana løper han rett til vana.
Ved å sette inn henholdsvis "skog" og "begjær" for "vana" kan leseren selv utforske hvilke kombinasjonsmuligheter som finnes.
Men versets to siste linjer sammen med kommentarens forklaringer levner for så vidt liten tvil om meningen. Verset ble ifølge Dh.A. uttalt i forbindelse med en mann som ble munk og levde i meditasjon i skogen, men som siden ombestemte seg og vendte tilbake til borgerlig status.
345.
Det stengsel som er gjort av jern,
av tre og hampetau, -
det er ikke så sterkt, ifølge
det de vise sier.
Men lidenskap og lengsel etter
ringer og juveler,
og etter barn og hustru, -
346.
se, det er sterke stengsler,
det er de vises mening.
For disse trekker nedover;
selv om de er myke
så er de vanskelig å fri seg fra.
De vise skjærer over disse,
og gjør seg fri fra sansebegjær
og fra andre nytelser.
Uten lengsler går de bort.
347.
De som er oppfylt av lengsel og lidenskap
faller tilbake i strømmen,
som en edderkopp fanget i eget nett.
De vise skjærer også over dette,
og frir seg fra alle slags lidelser.
Uten lengsler går de bort.
348.
Fri deg fra fortiden, fri deg fra framtiden,
fri deg fra nåtiden likeså.
Sett over til den andre bredd.
Når ditt sinn er blitt fullkomment fritt,
da skal du aldri mer
gjennomgå fødsel og forfall.
349.
Den som er plaget av tankene sine,
en levemann med sterke drifter, -
begjæret hans bare øker, mens
han smir seg selv sterke lenker.
350.
Den som gjerne bringer tanken til ro
og stadig, med klar oppmerksomhet,
tenker over det som er urent, -
han skal gjøre fullstendig slutt på
Maras lenker, og sprenge dem.
Noen av de buddhistiske meditasjonsmetodene kan best beskrives som terapeutiske. En av disse metodene er å betrakte urenhet og død. Den som f.eks. var altfor opptatt av sin egen kropp, ble anbefalt å meditere over kroppens urene og motbydelige aspekter. I det gamle India kunne man oppsøke spesielle gravplasser der likene var lagt ut til forråtnelse og villdyr. I flere klostre i dagens Thailand kan man f.eks. finne et glasskap med et skjelett stående til utstilling i meditasjonssalen.
35l.
Den som har oppnådd fullkommenhet
og som er uten frykt,
fri fra begjær og uten feil,
som har dratt ut tilværelsens brodd, -
for ham er dette det siste legeme.
352.
Den som er ubundet, fri fra begjær,
og kyndig i skriftenes innhold og form,
som kjenner bokstavenes innbyrdes ordning,
og vet hva som kommer først og sist, -
han er nå i sitt siste legeme
og han kalles vis og stor.
353.*
Alt har jeg vunnet! Alt har jeg sett!
Blant alle ting går jeg upåvirket.
Alt har jeg sagt fra meg, nå er jeg fri,
ved at jeg har gjort slutt på begjæret.
Selv har jeg vunnet den innsikt jeg har,
hvem skal jeg da kunne henvise til?
Dh.A. forteller: Den gang da Mesteren hadde nådd fram til allvitenhet og innsikt, tilbrakte han sju uker under Bodhi-treet. Så tok han kappe og bolle og ga seg på vandring til Benares, atten mil borte, for å sette Dhamma-hjulet i omdreining (begynne å undervise). På veien traff han Upaka, en naken asket. Denne sa:
– Holdningen din utstråler fred, min venn, og ansiktstrekkene dine er rene og strålende. Hos hvem er du blitt munk, min venn, hvem er din læremester og hvilken lære følger du?
– Jeg har ingen lærer eller instruktør, svarte Mesteren, og sa fram dette verset.
Asketen Upaka svarte verken med bifall eller kritikk av Tathagatas ord. Han bare ristet på hodet, smekket med tunga og gikk sin vei bortover mot boplassen til noen jegere.
Slik forteller kommentaren om de første ordene Buddha vekslet med noen etter at han hadde nådd oppvåkningen. Den samme episoden fortelles også i Majjhima Nikaya I, 170–71 og i Mahavagga I, 6, 7–9, med den lille forskjellen at samtalen er noe lenger, og etterpå sier Upaka bare:
– Kanskje, min venn. Deretter snur han seg og går.
Hele episoden er merkelig, og den ligner lite på tilsvarende "førsteforkynnelsesepisoder" fra andre religioner. Det som faktisk ser ut til å ha skjedd, var altså at Buddhas første forkynnelse av læren var et fullstendig bomskudd som overhodet ikke traff tilhøreren hjemme! En lite lovende start på lærergjerningen! En slik fiasko kan neppe være noen oppkonstruert historie. hadde den vært det, ville nok Upaka ha reagert annerledes. Men det er betegnende for buddhismens tolerante holdning at det ikke blir heftet noen kritiske eller negative kommentarer til Upakas oppførsel.
354.
Av alle gaver er dhamma den beste gave,
av alle essenser er dhammas essens den edleste,
av alle gleder gir dhamma den største glede,
og alle lidelser slukkes i den som er uten krav.
355.
Rikdommen ødelegger den uforstandige,
men ikke den som søker den andre bredden.
Griskhet etter eiendeler får den uforstandige
til å ødelegge både seg selv og andre.
356.
Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av grådighet.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er uten grådighet.
357.
Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av hat.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er uten hat.
358.
Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av uvitenhet.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er uten uvitenhet.
359.
Åkeren skades av ugras,
menneskeheten av fordringsfullhet.
Derfor gir det gode frukter
å gi til den som er fordringsløs.