Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster

Dhammapada

26. Brahmanen, den høyreiste, v. 383 - 423


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya Dhammapada


383.
Skjær over strømmen og vær energisk!
Jag bort begjæret, du høyreiste.
Når du kjenner faktorenes undergang,
da kjenner du, høyreiste, det som er uskapt.

Dh.A. sier at strømmen er begjærets strøm.

384.
Når den høyreiste har nådd fram til
den andre bredd etter begge metoder,
knuser han alle lenker,
for nå er han en som vet.

Dh.A. sier at med begge metoder menes konsentrasjon (samatha) og innsikt (vipassana).
Dette er de to hovedformene for meditasjon, som de fleste eksisterende metoder kan klassifiseres under.
Konsentrasjonsmeditasjon, samatha eller samadhi, går ut på å konsentrere tanken på ett punkt. Dette kan gjøres på mange måter, som f.eks. konsentrere seg fullstendig om åndedrettet, betrakte en gjenstand eller gjenta et ord eller en kort setning (mantra) om og om igjen i bevisstheten. Når tanken blir tilstrekkelig konsentrert, opphører vanlig begrepsmessig tenkning, og bevisstheten går inn på et plan som er annerledes enn hverdagsbevisstheten.
Disse metodene er ikke noe særegent for buddhismen. De har vært kjent av mange folk og til mange tider, under ulike betegnelser. Flere slike indisk-inspirerte mantrameditasjoner har fått ganske stor utbredelse også i Vesten i nyere tid.
Samatha-meditasjon anses å gi hvile og avspenning, men kan også være viktig som hjelpemiddel til å gjøre sinnet mer konsentrert og lettere å arbeide med, slik at det blir bedre i stand til å gjennomføre den andre meditasjonsformen, innsiktsmeditasjon eller vipassana, også kalt oppmerksomhetstrening eller satipatthana.
Innsiktsmeditasjon kan også godt praktiseres uten forutgående konsentrasjonstrening, selv om det regnes som gunstig med en viss balanse mellom disse to metodene. Denne meditasjonsformen er spesiell for Buddhas lære, og den går ut på å betrakte de prosessene som foregår i kropp og sinn fra øyeblikk til øyeblikk. Denne treningsmetoden regnes som veien til nibbana.
Disse to meditasjonsformene utgjør samtidig de to siste leddene i den åttedelte veien.
Kanskje vi også skal regne med en tredje hovedtype, som vi kunne kalle verbaliserende meditasjon – selv om tradisjonelle buddhistiske meditasjonshåndbøker regner dem under konsentrasjon. Her foregår meditasjonen i form av ord og begreper, og som eksempel kan vi nevne refleksjoner over nestekjærlighet, over fred, et skriftssted, Buddhas eller læresystemets gode egenskaper, osv. Mange former for bønn i andre religioner kan vel kanskje også plasseres inn her. Grensene mellom denne meditasjonsformen og vanlig tenkning er temmelig flytende.

385.
Han, som verken denne stranda
eller den andre finnes for,
og heller ikke begge strender,
som er fryktløs og uten lenker, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Dh.A. sier at denne stranda er de seks indre sansekontaktfeltene (ayatana), mens den andre stranda er de seks ytre sansekontaktfeltene (se note til v. 294). Det at disse strendene ikke finnes, betyr at man ikke kan gripe fatt i noe som kan kalles "jeg" eller "mitt".

386.
Den som sitter i meditasjon,
feilfri og uten lave tendenser,
en som har gjort alt det som skal gjøres
og som har oppnådd det høyeste mål, -
han vil jeg kalle en høyreist.

387.
Sola skinner om dagen,
månen lyser om natta,
fyrsten stråler i all sin prakt,
den høyreiste stråler i meditasjon.
Men Buddha stråler dag og natt
i uforlignelig stråleglans.

388.
Han kalles en høyreist fordi
han reiser seg høyt over det som er ondt.
Han kalles en vandrer fordi
han vandrer i fullkommen ro.
Han kalles en eneboer fordi
han ikke bor sammen med sine feil.

Vi har allerede sett mange eksempler på hvordan det kan lekes med ord og assosiasjoner. Her assosieres brahmana (høyreist) med baheti (drive ut), samana (vandrer, asket, filosof) assosieres med sama (ro) og pabbajita (eneboer) med pabbajeti (jage bort).
Men i stedet for å prøve å gi en ordrett oversettelse her, har jeg forsøkt å overføre ordleken til våre egne ord. i dette verset lot det seg gjøre uten altfor store avvik, slik at leseren kan få et lite inntrykk av hvordan disse "pedagogiske" ordlekene fungerer i praksis.

389.
Ingen bør slå den høyreiste,
men han skal heller ikke bli sint til gjengjeld.
Ve den som slår den høyreiste,
men ve ham enn mer dersom han blir sint!

390.
For en høyreist er intet bedre enn det
å la være å følge et hastig innfall.
Jo mindre du ønsker å skade andre,
jo mere vil lidelsen bringes til opphør.

391.
Han som ikke gjør noe vondt
i tanke, ord og gjerning,
men passer seg vel i disse tre ting, -
han vil jeg kalle en høyreist.

392.
Han som gir deg undervisning
i den fullkomment opplystes lære,
han skal du ære like respektfullt
som presten ærer ildofferet.

393.
Man blir ikke høyreist bare gjennom det ytre,
og heller ikke av fødsel og fine aner;
men den som er sann og rettferdig,
han er ren, han er høyreist.

394.
Hva nytte har du vel, uvettige,
av sammenflettet hår og antilopeskinnskappe?
Bare ditt ytre pusser du rent,
mens innvendig er du et villnis.

395.
Den som bærer ei kappe av filler,
så mager at blodårene stikker fram,
som mediterer ensom i skogen,
han vil jeg kalle en høyreist.

396.
Jeg kaller ingen en høyreist
bare på grunn av hans fødsel.
Eier han noe, blir han hovmodig.
Den som er eiendomsløs og kravløs,
han vil jeg kalle en høyreist.

397.
Den som har sprengt alle hindringer
uten å skjelve, og brutt alle bånd,
og kastet åket ifra seg, -
han vil jeg kalle en høyreist.

398.
Den som har våknet og løftet bort bommen
og skåret av remmer og bånd,
og dessuten kastet bort bissel og tjor, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Dh.A. sier at bommen er uvitenhet, remmer er sinne, bånd er begjær, bissel er de sekstito spekulative teoriene (beskrevet i Dighanikaya 1: Brahmajalasutta) og tjor er de latente tendensene i sinnet.

399.
Den som rolig holder ut
skjellsord, fengsel og pryl,
enda han er uskyldig, -
tålmodighet er hans styrke,
tålmodighet er hans beste forsvar, -
han vil jeg kalle en høyreist.

400.
Den som er godlynt, nøysom og kravløs,
med gode vaner og selvdisiplin,
han bærer nå sitt siste legeme, -
han vil jeg kalle en høyreist.

401.
Den som ikke blir hengende
ved sansenytelser ,
mer enn vann på et lotusblad,
eller et lite sennepsfrø
ytterst på nålespissen, -
han vil jeg kalle en høyreist.

402.
Den som kjenner til her og nå
hvordan hans lidelser bringes til opphør;
har lagt fra seg byrden og kastet åket, -
han vil jeg kalle en høyreist.

403.
Den som er vis og har dyp forståelse,
og vet hva som er veien og ikke veien,
og som har oppnådd det høyeste mål, -
han vil jeg kalle en høyreist.

404.
Den som ikke søker omgang
verken med borgere eller asketer;
som vandrer i hjemløsheten
med minimale behov, -
han vil jeg kalle en høyreist.

405.
Den som har sluttet fred med alle
levende vesener, sterke som svake,
og verken straffer eller dreper, -
han vil jeg kalle en høyreist.

406.
Vennlig blant de fiendtlige,
fredelig blant de voldsomme,
fordomsfri blant de fordomsfulle, -
han vil jeg kalle en høyreist.

407.
Hat og begjær, selvros og overmot, -
alt dette faller bort fra ham
som sennepsfrøet fra nålespissen, -
han vil jeg kalle en høyreist.

408.
Den som ytrer milde ord
som er opplysende og sanne,
og ikke taler hardt til noen, -
han vil jeg kalle en høyreist.

409.
Den her i verden som ikke tar
noe som ikke blir ham gitt,
om det nå enn er langt eller kort,
stygt eller vakkert, stort eller smått, -
han vil jeg kalle en høyreist.

410.
Den som ikke har noen forventninger
verken om denne verden eller den neste,
som har lagt bort forventningene og kastet åket, -
han vil jeg kalle en høyreist.

41l.
Den som ikke har noen begjær
og har overvunnet sin usikkerhet;
som har nådd fram til udødeligheten
og latt den omslutte seg helt, -
han vil jeg kalle en høyreist.

412.
Den som fullstendig har overskredet
det godes og det ondes begrensning;
sorgløs, ren og uten feil, -
han vil jeg kalle en høyreist.

413.
Den som er liksom månen,
ren og klar, stille og lys,
som har slukket all nytelseslyst i seg selv, -
han vil jeg kalle en høyreist.

414.
Den som har vandret gjennom
denne farlige hengemyr
og dette illusoriske kretsløp,
og er kommet over til den andre siden;
ettertenksom, uten krav eller usikkerhet,
som helt selvstendig har oppnådd nibbana, -
han vil jeg kalle en høyreist.

415.
Den som har fridd seg fra nytelseslysten
og vandrer omkring som en hjemløs munk,
og har slukket all nytelseslyst i sitt indre, -
han vil jeg kalle en høyreist.

416.
Den som har fridd seg fra alt begjær
og vandrer omkring som en hjemløs munk,
og har slukket alt begjær i sitt indre, -
han vil j eg kalle en høyreist.

417.
Den som har kastet hvert menneskelig bånd,
og lagt alle himmelske bånd langt bak seg,
han har brutt alle lenker og åk;
han vil jeg kalle en høyreist.

418.
Den som verken er for eller mot,
men kjølig og lidenskapsløs,
han er den verdensbeseirende helt, -
han vil jeg kalle en høyreist.

419.
Den som har sett hvordan alt som lever
stadig blir født og dør;
som er lykkelig, opplyst og fri, -
han vil jeg kalle en høyreist.

420.
Verken guder, demoner eller mennesker
kan følge den fullkomnes vei, -
han som er uten lave tendenser, -
han vil jeg kalle en høyreist.

421.
Den som ikke prøver å holde fast
på fortid, nåtid og framtid,
som intet eier og intet søker, -
han vil jeg kalle en høyreist.

422.
Helten, den sterke og edle,
den vise og seierrike,
beskjeden, fullært og opplyst, -
han vil jeg kalle en høyreist.

423.
Den som kjenner sin fortid
og er kjent med både lykke og fornedrelse,
og har nådd fram til fødslenes slutt;
den vise med fullkommen kunnskap,
som har fullbyrdet alt som kan fullbyrdes, -
han vil jeg kalle en høyreist.

Fortid står her for pubbenivasa. Direkte oversatt betyr dette "tidligere oppholdssteder", og med dette forstås tradisjonelt tidligere eksistensformer, tidligere liv.
Hovedidéen er å kjenne sin egen bakgrunn, kkjenne alle de forutgående betingelser og forhold som har gjort meg til den jeg er i dette øyeblikk.