Suttapitaka
Dighanikaya - De lange tekstene
28. Sampasadaniyasutta - Sariputtas lovprisning av Buddha
Innledning
Begynnelsen på denne teksten er identisk med en episode i Mahaparinibbanasutta (tekst 16), og fortsettelsen kan ses som en utvidelse av denne. Samtalen er altså lagt til et tidspunkt svært sent i Buddhas karriere, og dette ble trolig regnet som en grei plassering av en panegyrikk som har form av en oppsummering av Buddhas gode egenskaper. En annen mulighet er selvsagt at suttaen er blitt komponert en tid etter Buddhas død. Alle elementene er kjent fra andre tekster, så redaktørene har i så fall bare behøvd å velge og vrake i det overleverte materialet og sette sammen en liste over de egenskapene de ønsket å ta med.
Slike oppregninger av Buddhas egenskaper finner vi også i den senere mahayanalitteraturen, så denne suttaen ga derfor muligens støtet til en hel sjanger i senere litteratur. Den kan også ses som representativ for en generell tendens til å forherlige Buddha, en tendens som bredte om seg i flere skoler etter hvert som tiden gikk. Det som er interessant å merke seg her, er at hovedvekten legges på Buddhas egenskaper som lærer, på hvordan han har forklart treningsveien. Og selv om også andre elementer har fått plass i denne teksten, ligger hovedvekten på de psykologiske og etiske aspektene av Buddhas lære. I senere tekster hender det at Buddhas evner til å utføre undere blir understreket. De er nevnt også her, men det sies klart og tydelig at disse "undrene" ikke er edle, og at de ikke er en følge av utryddelsen av mentale forurensninger. Dette stemmer overens med det synet på undere som kommer til uttrykk i Kevaddhasutta (tekst 11).
Sariputtas lovprisning av Buddha
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Pavarikas mangolund i Nalanda. Da kom Sariputta bort og hilste ærbødig på ham, satte seg ned ved siden av ham og sa:
"Jeg er overbevist om at det aldri har vært, aldri vil komme til å bli og heller ikke finnes noen annen filosof eller brahman som har dypere innsikt i oppvåkningen enn du, Mester!"
"Det var da store og bombastiske ord du tok i munnen, Sariputta! Sannelig litt av et løvebrøl du kom med der! Da kjenner du vel alle fortidens ærverdige oppvåknede og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken oppførsel de hadde, hvilken visdom de hadde, hvilken lære og praksis de hadde og hvilken frigjøring de nådde fram til?"
"Nei, Mester."
"Men da kjenner du sikkert alle framtidens ærverdige oppvåknede, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene deres slik at du vet hvilken oppførsel de kommer til å få, hvilken visdom de kommer til å få, hvilken lære og praksis de kommer til ha og hvilken frigjøring de kommer til å nå fram til?"
"Nei, Mester."
"Men da kjenner du sikkert vår egen tids ærverdige oppvåknede, Sariputta, og har loddet sinnet og tankene hans slik at du vet hvilken oppførsel han har, hvilken visdom han har, hvilken lære og praksis han har og hvilken frigjøring han har nådd fram til?"
"Nei, Mester."
"Du har altså ikke loddet sinn og tanker til noen ærverdig oppvåknet, verken i fortid, framtid eller nåtid, Sariputta. Hvordan kan du da ta slike store ord i munnen og komme med en slik påstand, et slikt løvebrøl, som du gjorde?"
"Nei, jeg har ikke loddet sinn og tanker til noen oppvåknet, verken i fortid, framtid eller nåtid, Mester. Men jeg kan trekke slutninger ut fra læren.
Det er som en av kongens grensebyer, Mester, med kraftige murer og tårn på solide fundamenter og med bare én byport. Der står det en våken og forstandig portvakt som slipper inn kjente og viser bort ukjente. Når han går inspeksjonsrunden sin rundt byen, ser han ikke en eneste sprekk og ikke et eneste hull i muren, ikke så en katt kan komme gjennom engang. Derfor vet han at alle levende vesener av noen størrelse som vil ut eller inn av byen, må passere gjennom porten.
På samme måte kan jeg trekke slutninger ut fra læren. Alle fortidens oppvåknede våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at de først hadde overvunnet de fem hindringene, svekket forurensningene i sinnet med visdom, festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten, utviklet de sju oppvåkningsfaktorene og vunnet fram til den fullkomne og uforlignelige oppvåkning. Alle framtidens oppvåknede kommer til å vinne fram til oppvåkning på samme vis, og du, som er vår tids oppvåknede, har også våknet til den uforlignelige og fullkomne oppvåkning etter at du først har overvunnet de fem hindringene, svekket forurensningene i sinnet med visdom, festet tanken på de fire festepunktene for oppmerksomheten og utviklet de sju oppvåkningsfaktorene.
En gang gikk jeg til deg for å lytte til læren, Mester. Da forklarte du slikt som har med lyse og mørke tendenser å gjøre, og hvert nytt punkt du la fram, var enda herligere enn det foregående. Mens jeg lyttet til denne undervisningen, fikk jeg en så dyp forståelse av læren at min tillit til deg som lærer ble grunnfestet. Jeg forsto at Mesteren har nådd full oppvåkning, Mesterens lære er godt forklart og elevfellesskapet er på rett vei.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du forklarer hva som er sunt. De sunne læresetningene er læren om de fire festepunktene for oppmerksomheten, de fire rette bestrebelsene, de fire grunnlagene for suksess, de fem evnene, de fem kreftene, de sju oppvåkningsfaktorene og den edle åttedelte veien. Ved hjelp av disse kan en munk selv gjøre ende på sine mentale forurensninger, innse hvordan visdommen kan gjøre sinnet fritt, oppleve at befrielsen skjer i samme øyeblikk som han innser dette, og ta vare på det som han således har oppnådd. Dette er toppen av sunne læresetninger, Mester, og denne læren forstår du fullt ut. Noe høyere enn det du her har forstått, finnes ikke, og det finnes heller ingen annen filosof eller brahman som har bedre forståelse av de sunne læresetningene enn du.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du forklarer sanseopplevelsene våre. Det finnes seks indre og ytre sansefelter: øye og former, øre og lyder, nese og dufter, tunge og smaker, kropp og berøringer og sinn og tanker. Dette er toppen av lære om sanseopplevelser, Mester, og denne læren forstår du fullt ut. Noe høyere enn det du her har forstått, finnes ikke, og det finnes heller ingen annen filosof eller brahman som har bedre forståelse av sanseopplevelsene enn du.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er din forklaring på hvordan fosteret kommer til verden. Dette kan skje på fire måter. Den første er at fosteret kommer ned i mors liv uten å vite det, oppholder seg der uten å vite det og kommer ut derfra som nyfødt uten å vite det. Den andre er at fosteret vet at det kommer ned i mors liv, men oppholder seg der uten å vite det og kommer ut derfra som nyfødt uten å vite det. Den tredje er at fosteret vet at det kommer ned i mors liv, vet at det oppholder seg der, men kommer ut derfra som nyfødt uten å vite det. Den fjerde er at fosteret vet at det kommer ned i mors liv, vet at det oppholder seg der og vet at det kommer ut derfra som nyfødt. Dette er en uovertruffen forklaring på hvordan fosteret kommer til verden.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du underviser i kunsten å si hva andre tenker. Det er fire måter å gjøre dette på. Man kan for eksempel peke på en bevegelse og si: ‘Dette tenker du på, dette har du i tankene, dette har du i sinne.' Og samme hva som blir sagt, så er det slik og ikke annerledes. Dette er den første måten. Eller man ser kanskje ikke noen bevegelse, men har hørt noe fra et menneske, en ånd eller en gud, og kan si:‘Dette tenker du på, dette har du i tankene, dette har du i sinne.' Og samme hva som blir sagt, så er det slik og ikke annerledes. Dette er den andre måten. Eller man ser kanskje ikke noen bevegelse og har ikke hørt noe fra et menneske, en ånd eller en gud, men hører noen si hva de tenker på, slik at man kan si: ‘Dette tenker du på, dette har du i tankene, dette har du i sinne.' Og samme hva som blir sagt, så er det slik og ikke annerledes. Dette er den tredje måten. Eller man ser kanskje ikke noen bevegelse og har ikke hørt noe fra et menneske, en ånd eller en gud, og har heller ikke hørt noen si hva de tenker på, men går inn i meditasjon der innledende og fastholdende tanker faller til ro slik at man i sitt eget sinn kan se inn i en annens sinn og si: ‘Siden denne personens mentale faktorer peker i den retningen, vil det straks oppstå en tanke om dette i sinnet hans.' Og samme hva som blir sagt, så er det slik og ikke annerledes. Dette er den fjerde måten. Dette er en uovertruffen undervisning i si hva andre tenker på.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du underviser i å se klart, noe som også kan skje på fire måter. Sett at en munk eller en brahman er iherdig, energisk, utholdende, utrettelig og bruker tankene fornuftig slik at han oppnår en så dyp konsentrasjon at han betrakter nettopp denne kroppen fra fotsålene til hårspissene og ned igjen, omgitt av huden, fylt av mange slags urenheter: ‘I denne kroppen er det hodehår, kroppshår, negler, tenner, hud, kjøtt, sener, knokler, beinmarg, nyrer, hjerte, lever, mellomgolv, milt, lunger, tarmer, spiserør, magesekk, ekskrementer, galle, slim, puss, blod, svette, fett, tårer, vevsvæske, spytt, snørr, leddvæske og urin.' Dette er den første måten å se klart på. Eller han betrakter kroppen slik som jeg nettopp har nevnt og går deretter videre og betrakter kroppen som et skjelett dekket av hud, kjøtt og blod. Dette er den andre måten å se klart på. Eller han betrakter kroppen slik som her er nevnt og ser den også som et skjelett dekket av hud, kjøtt og blod, og går deretter videre og betrakter menneskets ubrutte bevissthetsstrøm som har fotfeste i begge verdener, både i denne verden og den andre verden. Dette er den tredje måten å se klart på. Eller han betrakter kroppen slik som her er nevnt og går deretter videre og betrakter menneskets ubrutte bevissthetsstrøm som ikke har fotfeste i noen verden, verken i denne verden eller i den andre verden. Dette er den fjerde måten å se klart på. Og dette er de uovertrufne måtene å se klart på.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er din lære om personlighetstypene. Det finnes sju personlighetstyper, Mester, nemlig den som er blitt fri på begge måter, den som er blitt fri gjennom visdom, den som baserer seg på kroppens vitnesbyrd, den som har oppnådd innsikt, den som er blitt fri gjennom tillit, den som følger læren og den som følger med på grunn av tillit. Dette er en uovertruffen lære om personlighetstypene.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er din lære om iherdige bestrebelser. Det finnes sju oppvåkningsfaktorer, Mester, nemlig oppmerksomhet, utforskning av fenomenene, iherdighet, glede, indre fred, konsentrasjon og sinnslikevekt. Dette er en uovertruffen lære om iherdige bestrebelser.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er din lære om progresjon. Det finnes fire slags progresjon, Mester. Det er progresjon som er slitsom og med langsom forståelse, progresjon som er slitsom og med rask forståelse, progresjon som er behagelig og med langsom forståelse, og progresjon som er behagelig og med rask forståelse. Progresjon som er slitsom og med langsom forståelse regnes som dårlig både på grunn av slitet og den langsomme forståelsen. Progresjon som er slitsom og med rask forståelse regnes som dårlig på grunn av slitet. Progresjon som er behagelig og med langsom forståelse regnes som dårlig på grunn av den langsomme forståelsen. Men progresjon som er behagelig og med rask forståelse regnes som god både fordi den er behagelig og fordi forståelsen er rask. Dette er en uovertruffen lære om progresjon.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er din undervisning i rett tale, om hvordan man ikke bør lyve, så splid blant andre eller være kranglevoren og aggressiv for å vinne en diskusjon, men tale vise og veloverveide ord som er verd å legge seg på minnet. Dette er en uovertruffen undervisning i rett tale.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er din undervisning i god oppførsel. Man bør være sannferdig og pålitelig, og man bør ikke komme med antydninger, hint, smiger og bakvaskelser, drevet av begjær etter stadig større inntekter. Man bør vokte sanseportene sine, spise med måte, være rettferdig, årvåken, flittig og iherdig, kunnskapsrik og oppmerksom, og man bør tale vennlig, opptre høvisk og være resolutt og omtenksom, ikke jage etter sansenytelser, men være oppmerksom og fornuftig. Dette er en uovertruffen undervisning i god oppførsel.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du underviser i læren ut fra hvordan andre er i stand til å motta undervisningen. Det finnes fire måter å motta undervisning på. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse tre bindinger og bli en som går ut i strømmen. Han vil ikke falle tilbake, men være på sikker vei mot full oppvåkning. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en annen person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse tre bindinger, svekke lidenskap, hat og forvirring og bli en som bare vender tilbake én gang. Bare én gang vil han falle tilbake til denne verden, og da vil han gjøre ende på lidelse. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en tredje person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse de fem bindingene som holder ham fast på denne bredden. Så vil han bli spontant gjenfødt og deretter finne fullkomment nibbana uten å vende tilbake fra den verdenen. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en fjerde person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse alle negative tendenser i sinnet, frigjøre sinnet gjennom visdom, vinne full innsikt og erkjennelse her og nå og hvile i denne. Dette er den uovertrufne måten du underviser på, ut fra hvordan andre er i stand til å motta undervisningen.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan underviser i læren ut fra en forståelse av hvordan andre oppnår frigjøring. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse tre bindinger og bli en som går ut i strømmen. Han vil ikke falle tilbake, men være på sikker vei mot full oppvåkning. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en annen person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse tre bindinger, svekke lidenskap, hat og forvirring og bli en som bare vender tilbake én gang. Bare én gang vil han vende tilbake til denne verden, og da vil han gjøre ende på lidelse. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en tredje person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse de fem bindingene som holder ham fast på denne bredden. Så vil han bli spontant gjenfødt og deretter finne fullkomment nibbana uten å falle tilbake fra den verdenen. Ut fra din egen systematiske observasjon kan du se at hvis en fjerde person praktiserer det han blir undervist i, vil han knuse alle negative tendenser i sinnet, frigjøre sinnet gjennom visdom, vinne full innsikt og erkjennelse her og nå og hvile i denne. Dette er den uovertrufne måten du underviser på, ut fra hvordan andre oppnår frigjøring.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du forklarer læren om evighet. Det finnes tre lærer om evighet. Den ene er når en filosof eller en brahman ved hjelp av energi, flid, trening, iherdighet og rett bruk av tanken når fram til en slik sinnsfordypelse at han i den tilstanden kan huske mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det, – og han husker like mange detaljer her – Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Og han sier:
‘Jeg kjenner fortiden og har sett verden trekke seg sammen og utvide seg. Men jeg kjenner ikke framtiden, og vet ikke om verden kommer til å fortsette å trekke seg sammen og utvide seg. Evig er selvet og verden, klippefast og urokkelig, og den frambringer intet nytt. Og selv om alle levende vesener dreier rundt i verdens kretsløp, dør og blir født igjen, er vi evige alle som en.'
Dette er den første læren om evighet.
Videre har vi en filosof eller brahman som ved hjelp av energi, flid, trening, iherdighet og rett bruk av tanken når fram til en slik sinnsfordypelse at han i den tilstanden kan huske mange tidligere oppholdssteder. Således husker han at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser husker han:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det, – og han husker like mange detaljer her – Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Og han sier:
‘Jeg kjenner fortiden og har sett verden trekke seg sammen og utvide seg. Men jeg kjenner ikke framtiden, og vet ikke om verden kommer til å fortsette å trekke seg sammen og utvide seg. Evig er selvet og verden, klippefast og urokkelig, og den frambringer intet nytt. Og selv om alle levende vesener dreier rundt i verdens kretsløp, dør og blir født igjen, er vi evige alle som en.'
Dette er den andre læren om evighet.
Videre har vi en filosof eller brahman, som ved hjelp av energi, flid, trening, iherdighet og rett bruk av tanken når fram til en slik sinnsfordypelse at han i den tilstanden kan huske mange tidligere oppholdssteder. Således husker han at universet har utvidet seg og trukket seg sammen ti ganger, tjue ganger, ja, opp til førti slike verdenssykluser husker han:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det, – og han husker like mange detaljer her – Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Og han sier:
‘Jeg kjenner fortiden og har sett verden trekke seg sammen og utvide seg. Men jeg kjenner ikke framtiden, og vet ikke om verden kommer til å fortsette å trekke seg sammen og utvide seg. Evig er selvet og verden, klippefast og urokkelig, og den frambringer intet nytt. Og selv om alle levende vesener dreier rundt i verdens kretsløp, dør og blir født igjen, er vi evige alle som en.'
Dette er den tredje læren om evighet. Og dette er den uovertrufne forklaringen av læren om evighet.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du forklarer læren om kunnskap om tidligere oppholdssteder. Sett at en filosof eller en brahman ved hjelp av energi, flid, trening, iherdighet og rett bruk av tanken når fram til en slik sinnsfordypelse at han i den tilstanden kan huske mange tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler:
‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det, – og han husker like mange detaljer her – Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'
Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Det finnes guder, Mester, som lever så lenge at det er umulig å telle årene eller regne ut levealderen deres. Likevel husker de sine tidligere oppholdssteder både detaljert og i store trekk, uansett om de i tidligere skikkelser hadde vært vakre eller stygge, bevisste, ubevisste eller verken bevisste eller ubevisste. Dette er den uovertrufne kunnskapen om tidligere oppholdssteder.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er hvordan du forklarer læren om kunnskap om hvordan vesener dør og blir født. Sett at en filosof eller en brahman ved hjelp av energi, flid, trening, iherdighet og rett bruk av tanken når fram til en slik sinnsfordypelse at han i den tilstanden får et rent klarsyn som overgår menneskets synsevne, slik at han ser hvordan vesener dør og blir født som gode eller dårlige, vakre eller stygge, lykkelige eller ulykkelige, alt etter hva de selv har gjort. Han ser at ‘disse vesenene har handlet ille i gjerninger, ord og tanker – de har snakket stygt om de edle og hatt feilaktige synspunkter som har fått dem til å oppføre seg dårlig, og etter døden, etter at kroppen er gått i oppløsning, har de falt i vonde kår i helvete. Men disse andre vesenene har handlet godt i gjerninger, ord og tanker – de har ikke snakket stygt om de edle og de har hatt rett forståelse som har fått dem til å oppføre seg godt, og etter døden, etter at kroppen er gått i oppløsning, har de blitt født i lykkelige kår i himmelens verden.' Slik ser han med rent klarsyn som overgår menneskets synsevne, hvordan vesener dør og blir født som gode eller dårlige, vakre eller stygge, lykkelige eller ulykkelige, alt etter hva de selv har gjort. Dette er den uovertrufne kunnskapen om hvordan vesener dør og blir født.
Noe annet som også er uovertruffent, Mester, er din lære om kraftfulle gjerninger. Det er to slags kraftfulle gjerninger, Mester. Det finnes kraftfulle gjerninger som er verdslige, koblet til mentale forurensninger og kalles uedle. Og det finnes kraftfulle gjerninger som er uverdslige, som ikke er koblet til mentale forurensninger og som kalles edle. Hvilke kraftfulle gjerninger er verdslige, koblet til mentale forurensninger og kalles uedle? Det er når en munk eller en brahman er iherdig, energisk, utholdende, utrettelig og bruker tankene systematisk slik at han oppnår en så dyp konsentrasjon at han utfører mange forskjellige kraftfulle gjerninger. Fra å være en gjør han seg til mange, og fra å være mange gjør han seg til en. Han gjør seg usynlig og kommer til syne igjen. Han går like uhindret gjennom vegger og murer som om de skulle være luft. Han dykker ned i jorden og kommer opp igjen som om det skulle være vann. Han går på vannet uten å synke nedi, som om det skulle være fast grunn. Med korslagte bein ferdes han gjennom luften som fuglen på vingene. Han berører og stryker over sola og månen med handa si, enda så mektige og veldige de er, og han ferdes i sitt legeme helt opp til Brahmas verden. Dette er kraftfulle gjerninger som er verdslige, koblet til mentale forurensninger og kalles uedle, Mester.
Og hvilke kraftfulle gjerninger er det som er uverdslige, som ikke er koblet til mentale forurensninger og som kalles edle? Det er når en munk tenker at han vil leve blant det som er motbydelig uten å betrakte det som motbydelig, og gjør det. Eller han tenker at han vil leve blant det som ikke er motbydelig og betrakte det som motbydelig, og gjør det. Eller han tenker at han vil leve blant både slikt som er motbydelig og slikt som ikke er motbydelig og betrakte det som ikke motbydelig, og gjør det. Eller han tenker at han vil leve blant både slikt som er motbydelig og slikt som ikke er motbydelig og betrakte det som motbydelig, og gjør det. Eller han tenker at han vil holde seg unna både slikt som er motbydelig og slikt som ikke er motbydelig og leve med oppmerksomhet, klar forståelse og likevekt i sinnet. Dette er kraftfulle gjerninger er det som er uverdslige, som ikke er koblet til mentale forurensninger og som kalles edle, Mester.
Dette er den uovertrufne lære om kraftfulle gjerninger. Dette forstår du fullt ut, Mester. Bortenfor dette finnes det ikke noe mer å forstå om denne saken, og det finnes ikke noen annen filosof eller brahman som vet mer enn deg om kraftfulle gjerninger.
Det som en overbevist person kan oppnå ved hjelp av iherdighet, utholdenhet, standhaftighet, energisk innsats, flid og tålmodighet, det har du oppnådd, Mester. Du hengir deg verken til sansenytelser, som er mindreverdig, simpelt, vulgært, uedelt og unyttig, eller til selvplaging, som er smertefullt, uedelt og unyttig. Videre er du i stand til å gå lett, uanstrengt og utvungent inn i de fire dypmeditasjonene der tankene faller til ro og der du kan glede deg over øyeblikket her og nå.
Hvis derfor noen skulle spørre meg om det har vært noen filosof eller brahman før i tiden som har hatt dypere innsikt i oppvåkningen enn du, Mester, vil jeg svare nei. Hvis noen skulle spørre meg om det i framtiden vil være noen filosof eller brahman som kommer til å få dypere innsikt i oppvåkningen enn du, Mester, vil jeg svare nei. Hvis noen skulle spørre meg om det nå for tiden finnes noen filosof eller brahman som har dypere innsikt i oppvåkningen enn du, Mester, vil jeg svare nei. Hvis noen skulle spørre meg om det har vært noen filosof eller brahman før i tiden som har hatt like dyp innsikt i oppvåkningen som du, Mester, vil jeg svare ja. Hvis noen skulle spørre meg om det i framtiden vil være noen filosof eller brahman som kommer til å få like dyp innsikt i oppvåkningen som du, Mester, vil jeg svare ja. Hvis noen skulle spørre meg om det nå for tiden finnes neon filosof eller brahman som har like dyp innsikt i oppvåkningen som du, Mester, vil jeg svare nei.
Men hvis noen spør meg hvorfor gir den høyeste anerkjennelse til den ene læreren, men ikke til den andre, svarer jeg at jeg har hørt og mottatt fra Mesteren selv at det fantes andre ærverdige fullkomment oppvåknede før i tiden som var hans likemenn hva oppvåkningen angår, og slike ærverdige og fullkomment oppvåknede kommer til å stå fram i framtiden også. Men jeg har også hørt og mottatt fra Mesteren selv at det umulig kan framstå to ærverdige og fullkomment oppvåknede i samme verdenssystem til samme tid. Noe slikt kan ikke skje.
Hvis jeg besvarer disse spørsmålene slik, Mester, siterer jeg deg rett da? Eller siterer jeg deg feil? Forklarer jeg læren riktig? Eller vil en annen av dine elever da ha grunn til å klandre og kritisere meg?"
"Hvis du besvarer disse spørsmålene slik, Sariputta, da siterer du meg rett og ikke feil. Da forklarer du læren riktig, og ingen annen av mine elever vil ha noen grunn til å klandre og kritisere deg."
Da munken Udayi hørte dette, sa han:
"Det er enestående, Mester, det er storartet hvor beskjeden, tilfreds og tilbakeholden han som er kommet fram til sannheten, er. Til tross for at han som er kommet fram til sannheten, er så sterk og mektig, vil han ikke framheve seg selv. Hvis noen omvandrende asketer eller ledere for andre religiøse eller filosofiske retninger skulle oppdage bare så mye som én av disse egenskapene i seg selv, ville de ha proklamert det med faner og bannere! Det er enestående, Mester, det er storartet hvor beskjeden, tilfreds og tilbakeholden han som er kommet fram til sannheten, er. Til tross for at han som er kommet fram til sannheten, er så sterk og mektig, vil han ikke framheve seg selv."
"Merk deg dette, Udayi: Den som er kommet fram til sannheten, er beskjeden, tilfreds og tilbakeholden. Til tross for at han er sterk og mektig, vil han ikke framheve seg selv. Hvis noen omvandrende asketer eller ledere for andre religiøse eller filosofiske retninger skulle oppdage bare så mye som én av disse egenskapene i seg selv, ville de ha proklamert det med faner og bannere! Så merk deg dette, Udayi: Den som er kommet fram til sannheten, er beskjeden, tilfreds og tilbakeholden. Til tross for at han er sterk og mektig, vil han ikke framheve seg selv."
Så henvendte Mesteren seg til Sariputta og sa:
"Derfor skal du ofte resitere denne framstillingen av læren for munker, nonner, legmenn og legkvinner. Hvis noen skulle være uvettige nok til å tvile eller være usikre på ham som er kommet fram til sannheten, vil de kunne kvitte seg med en slik tvil eller usikkerhet etter å ha hørt denne framstillingen av læren."
På denne måten uttalte Sariputta sin lovprisning framfor Mesteren selv. Derfor blir denne framstillingen av læren kalt ‘Lovprisning'.