Suttapitaka
Dighanikaya - De lange tekstene
8. Kassapasihanadasutta - Samtalen med Kassapa, eller Buddhas store løvebrøl
Innledning
I denne teksten finner vi en interessant oversikt over askeseøvelser som ble praktisert i India på Buddhas tid (og det morsomt å se at vår gamle venn fra utallige vitsetegninger, fakiren på spikersenga, var med på laget allerede den gang). Det er ikke nevnt hvilken skole den nakne asketen Kassapa, eller Acelakassapa, tilhørte. Han kan muligens ha vært en jain eller en ajivaka, men tekstene antyder også at det fantes asketskoler som vi i dag ikke kjenner navnet på, i tillegg til at mange asketer nærmest synes å ha vært "frilansere" med en heller løs skoletilknytning.
Et viktigere tema her er likevel kanskje den tredelte klassifisering av læren: moral, sinnets fullkommengjørelse og visdom. Dette er en klassifisering som vi finner igjen i mange senere verker, som f.eks. både Vimuttimagga og Visuddhimagga. Denne tredelingen av læren kan ha verdi for teoretikerne, men den er likevel i utgangspunktet av rent praktisk natur. Det er en måte å spesifisere de viktigste emnene man bør konsentrere arbeidet om, hvis man ønsker å følge Buddhas vei.
Hele munkelivserien er fordelt på disse tre punktene. Videre finner vi igjen moral og visdom omtalt, mens det fullkomne sinn her blir omtalt som avsky for mentale forurensninger. I tillegg er her frigjøring nevnt som et eget punkt, løsrevet fra visdom, som den ellers oftest sorterer under.
Den åttedelte vei er også nevnt i teksten, uten at den her blir satt i forbindelse med denne tredelingen. Men det er ellers vanlig å regne de to første leddene, rett syn og rett beslutning, som visdomsaspektet. De tre neste ledd av den åttedelte vei, dvs. rett tale, handling og levevei, blir regnet som moralaspektet, mens de tre siste, dvs. rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, regnes som konsentrasjonsaspektet, eller som det her kalles, det fullkomne sinn.
Løvebrøl er en fargerik betegnelse for en stolt og selvsikker uttalelse. Det fortelles i andre tekster at noen av Buddhas elever "utstøtte løvebrøl" når de proklamerte at de hadde nådd målet for treningen. Her brukes dette idiomet om de stolte og selvsikre uttalelser Buddha kommer med overfor Kassapa, og dette viser oss en side av Buddhas personlighet som ikke alltid kommer så tydelig fram. I de fleste sammenhenger møter vi ham som en mild, vennlig og omgjengelig lærer, men her får vi kanskje et glimt av den stolte aristokrat-sønnen, som i sin ungdom må ha vært vant til å gjøre sin vilje gjeldende. Dessuten møter vi også her en mann som er trygg på sin personlige overbevisning, som er herdet gjennom utallige filosofiske debatter og som ikke er redd for å stå for det han mener.
Samtalen med Kassapa, eller Buddhas løvebrøl
Slik har jeg hørt det.
En gang bodde Mesteren i hjorteparken Kannakatthala ved Ujuñña. Da kom den nakne asketen Kassapa bort og hilste høflig på ham. Som han sto der ved siden av ham, sa Kassapa:
"Jeg har hørt at du kritiserer all askese, Gotama, og at du klandrer og snakker nedsettende om alle asketer som lever et hardt liv. Er det så at de som sier dette, siterer deg riktig? De farer vil ikke med løgnaktige bakvaskelser? Gjengir de ordene dine riktig, slik at de ikke kan kritiseres? For jeg har ikke lyst til å si noe om deg som ikke er sant, Gotama."
"De som har sagt at jeg kritiserer all askese og at jeg klandrer og snakker nedsettende om alle asketer som lever et hardt liv, de siterer meg ikke riktig, Kassapa. De farer med bakvaskelser, usannheter og løgn om meg. Med min skjerpede og foredlede synsevne som går langt utover vanlige menneskers evner, ser jeg at noen asketer som lever et hardt liv, blir gjenfødt i elendighet, smerte, fornedrelse og helvetespiner etter døden når kroppen er gått i oppløsning, Kassapa. Men jeg ser også at noen asketer som lever et hardt liv blir gjenfødt i himmelsk lykke etter døden, når kroppen er gått i oppløsning.
Med min skjerpede og foredlede synsevne som går langt utover vanlige menneskers evner, ser jeg at noen asketer som lever et bekvemt liv, blir gjenfødt i elendighet, smerte, fornedrelse og helvetespiner etter døden når kroppen er gått i oppløsning, Kassapa. Men jeg ser også at noen asketer som lever et bekvemt liv blir gjenfødt i himmelsk lykke etter døden, når kroppen er gått i oppløsning. Når jeg således kan se hvordan det forholder seg med disse asketene, – hvor de kommer fra og hvor de går hen, hvordan de dør og blir født, – hvorfor skulle jeg vel da kritisere all askese og klandre og snakke nedsettende om alle asketer som lever et hardt liv?
Det finnes mange filosofer og brahmaner som er lærde og skarpsindige og har lang erfaring i debatter, Kassapa. De splitter andres teorier med sin visdom, akkurat som når skarpskytteren splitter et hår. På noen punkter er jeg enig med dem, men på andre punkter er jeg uenig. Noe av det de godkjenner, godkjenner vi også, og noe av det de forkaster, forkaster vi også. Men noe av det de godkjenner, forkaster vi, og noe av det de forkaster, godkjenner vi.
Noe av det vi godkjenner, godkjenner andre også, og noe av det vi forkaster, forkaster andre også. Men noe av det vi godkjenner, forkaster andre, og noe av det vi forkaster, godkjenner andre.
Når jeg møter slike, sier jeg til dem:
‘La oss se bort fra de sakene vi ikke er enige om, mine venner. La heller forstandige folk sammenlikne lærer med lærer og forsamling med forsamling, og drøfte og diskutere de sakene vi er enige om, og spørre hverandre: ‘De tingene som er usunne og som vi kaller usunne, som er feilaktige og som vi kaller feilaktige, som ikke bør følges og som vi sier ikke bør følges, som ikke fremmer frigjøringsprosessen og som vi sier ikke fremmer frigjøringsprosessen, som er mørke og som vi kaller mørke, – hvem har fordrevet disse tingene fullt og helt, filosofen Gotama eller de andre folkelærerne?''
Da kan det nok hende, Kassapa, at forstandige folk som spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss, vil si: ‘Filosofen Gotama har fordrevet disse usunne tingene fullt og helt. De andre folkelærerne, derimot, har bare fordrevet deler av dem.' Når forstandige folk spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss slik, vil de fleste rose oss på denne måten, Kassapa.
Og videre, Kassapa, la forstandige folk drøfte oss og sammenlikne lærer med lærer og forsamling med forsamling, og spørre hverandre: ‘De tingene som er sunne og som vi kaller sunne, som er riktige og som vi kaller riktige, som bør følges og som vi sier bør følges, som fremmer frigjøringsprosessen og som vi sier fremmer frigjøringsprosessen, som er lyse og som vi kaller lyse, – hvem har fullt og helt grep på disse tingene, filosofen Gotama eller de andre folkelærerne?'
Da kan det nok hende, Kassapa, at forstandige folk som spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss, vil si: ‘Filosofen Gotama har fullt og helt grep på disse sunne tingene. De andre folkelærerne, derimot, har bare grep på deler av dem.' Når forstandige folk spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss slik, vil de fleste rose oss på denne måten, Kassapa.
Og videre, Kassapa, la forstandige folk drøfte oss og sammenlikne lærer med lærer og forsamling med forsamling, og spørre hverandre: ‘De tingene som er usunne og som vi kaller usunne, som er feilaktige og som vi kaller feilaktige, som ikke bør følges og som vi sier ikke bør følges, som ikke fremmer frigjøringsprosessen og som vi sier ikke fremmer frigjøringsprosessen, som er mørke og som vi kaller mørke, – hvem har fordrevet disse tingene fullt og helt, filosofen Gotamas elevforsamling eller de andre folkelærernes elevforsamlinger?'
Da kan det nok hende, Kassapa, at forstandige folk som spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss, vil si: ‘Filosofen Gotamas elevforsamling har fordrevet disse usunne tingene fullt og helt. De andre folkelærernes elevforsamlinger, derimot, har bare fordrevet deler av dem.' Når forstandige folk spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss slik, vil de fleste rose oss på denne måten, Kassapa.
Og videre, Kassapa, la forstandige folk drøfte oss og sammenlikne lærer med lærer og forsamling med forsamling, og spørre hverandre: ‘De tingene som er sunne og som vi kaller sunne, som er riktige og som vi kaller riktige, som bør følges og som vi sier bør følges, som fremmer frigjøringsprosessen og som vi sier fremmer frigjøringsprosessen, som er lyse og som vi kaller lyse, – hvem har fullt og helt grep på disse tingene, filosofen Gotamas elevforsamling eller de andre folkelærernes elevforsamlinger?'
Da kan det nok hende, Kassapa, at forstandige folk som spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss, vil si: ‘Filosofen Gotamas elevforsamling har fullt og helt grep på disse sunne tingene. De andre folkelærernes elevforsamlinger, derimot, har bare grep på deler av dem.' Når forstandige folk spør hverandre, drøfter og sammenlikner oss slik, vil de fleste rose oss på denne måten, Kassapa.
Det finnes en vei, Kassapa, det finnes en metode som du kan følge, slik at du selv kan få vite og selv kan få se om filosofen Gotama taler nyttige ord til rett tid og i samsvar med fakta, om virkelighetslæren og om treningsdisiplinen. Hvilken vei og hvilken metode er dette, Kassapa? Det er den edle åttedelte veien, – det vil si rett syn, rett beslutning, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien, Kassapa, dette er metoden du kan følge, slik at du selv kan få vite og selv kan få se om filosofen Gotama taler nyttige ord til rett tid og i samsvar med fakta, om virkelighetslæren og om treningsdisiplinen."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa den nakne asketen Kassapa:
"Men nå skal du få høre de forskjellige former for askese som mange filosofer og brahmaner regner som sin rette livsstil, min venn Gotama.
Asketen går naken, han følger ikke vanlig skikk og bruk (han står oppreist mens han spiser, drikker og tømmer seg for urin og avføring, i stedet for å sette seg som skikkelige folk gjør). Han slikker hendene sine (etter å ha spist eller tørket seg bak, i stedet for å vaske seg). Han kommer ikke når andre ber ham (til et måltid) og han stopper ikke når andre ber ham om det. Han tar ikke imot mat som folk bringer ham eller som er laget spesielt for ham, og han tar ikke imot invitasjoner. Han tar ikke imot mat direkte fra gryter og kar, mat satt innenfor dørstokken, plassert innenfor gjerdet eller rett fra kjøkkenet. Han tar ikke imot mat der to sitter og spiser (hvis bare en av dem byr ham). Han tar ikke imot mat fra en gravid kvinne (av hensyn til det ufødte barnet), eller fra en ammende kvinne (av hensyn til barnet). Han tar ikke imot mat fra en kvinne som er hos en mann (så ikke paret skal bli forstyrret). Han tar ikke imot mat ved innsamling. Han tar ikke imot mat der en hund står (av hensyn til hunden) eller der fluesvermer surrer omkring (av hensyn til fluene). Han tar ikke imot kjøtt eller fisk, og drikker verken øl, andre rusdrikker eller velling. Han nøyer seg med ett hus (dvs. han vender om når han har fått noe mat i ett hus), eller med en håndfull mat, med to hus eller to håndfuller, med sju hus eller med sju håndfuller. Han nøyer seg med en almisse, med to almisser, med sju almisser. Han spiser en gang om dagen, en gang annen hver dag, en gang hver sjuende dag. På denne måten forplikter han seg til å spise bare til fastsatte tider, for perioder på opp til fjorten dager av gangen.
Det er enda flere former for askese som mange filosofer og brahmaner regner som sin rette livsstil, min venn Gotama.
Asketen spiser bare grønnsaker, hirse, villris, daddula-ris, vannplanter, agnepulver, oppskum fra kokende ris, sesam-mel, gras, kumøkk, røtter og frukter fra skogen, og nedfallsfrukt. Dette nøyer han seg med.
Men det er enda flere former for askese som mange filosofer og brahmaner regner som sin rette livsstil, min venn Gotama.
Asketen kler seg i grov hamp, hamp vevd sammen med andre materialer, gamle liksvøp, filler fra avfallshaugen, barkeklær, hele antilopeskinn, klær laget av strimler av antilopeskinn, klær laget av kusagrasfibre, av barkfibre, av trebiter, hårkappe laget av menneskehår eller av hestehår, eller han kler seg i en drakt av uglefjær. Han er en ‘hår– og skjeggnapper', som bruker å nappe ut hår og skjegg, han er en som står og takker nei til en sitteplass, han er en ‘hæl-huker' som sitter og hopper omkring på huk. Han sover på spikerseng eller han sitter og står på den. Han sover på planker eller rett på bakken. Han sover alltid på en side. Han smører seg inn med støv og skitt, lever bare i friluft, eller godtar enhver sitteplass som blir budt ham. Han er en ‘møkka-eter' som bare spiser skitt og møkk, eller han er en ‘ikke-drikker' som aldri drikker kaldt vann, eller han er en ‘tredje-gang-om-kvelden' som bader tre ganger om dagen."
"En som går naken, Kassapa, som ikke følger vanlig skikk og bruk, som slikker hendene sine osv., ja, en som følger alle disse askesereglene, men som ikke har utviklet den fullkomne moral, det fullkomne sinn og den fullkomne visdom, han er ikke en gang i nærheten av den sanne filosofs og den sanne brahmans livsstil. Men når en munk utvikler et sinnelag fylt av vennlighet uten hat eller motvilje, når han selv gjør ende på sine ego-oppblåsninger og innser hvordan visdommen kan gjøre sinnet fritt, og opplever at befrielsen skjer i samme øyeblikk som han innser dette, og når han tar vare på det som han således har oppnådd, – da kan denne munken kalles filosof, Kassapa, da kan han kalles brahman."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa den nakne asketen Kassapa til ham:
"Filosofens livsstil er vanskelig å gjennomføre, Gotama, brahmanens livsstil er vanskelig å gjennomføre."
"Ja, folk sier det at filosofens og brahmanens livsstil er vanskelig å gjennomføre. Men det ville ikke være riktig å si noe slikt hvis disse vanskene bare hadde med askese å gjøre. Både borgeren og hans sønn kunne begynne å gå naken og gjennomføre alle disse forskjellige askese-øvelsene, ja, selv tjenestejenta som bærer vann kunne greie dette. Grunnen til at det er riktig å si at filosofens og brahmanens livsstil er vanskelig å gjennomføre, er en helt annen enn det som har med askese å gjøre. Når en munk utvikler et sinnelag fylt av vennlighet uten hat eller motvilje, når han selv gjør ende på sinnets forurensninger og innser hvordan visdommen kan gjøre sinnet fritt, og opplever at befrielsen skjer i samme øyeblikk som han innser dette, og når han tar vare på det som han således har oppnådd, – da kan denne munken kalles filosof, Kassapa, da kan han kalles brahman."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa den nakne asketen Kassapa til ham:
"Det er vanskelig å vite hvem som er filosof, Gotama, det er vanskelig å vite hvem som er brahman."
"Ja, folk sier at det er vanskelig å vite hvem som er filosof, Kassapa, at det er vanskelig å vite hvem som er brahman. Men det ville ikke være riktig å si noe slikt hvis disse vanskene bare hadde med askese å gjøre. Både borgeren og hans sønn kunne begynne å gå naken og gjennomføre alle disse forskjellige askese-øvelsene, ja, selv tjenestejenta som bærer vann kunne greie dette. Grunnen til at det er riktig å si at det er vanskelig å vite hvem som er filosof og brahman, er en helt annen enn det som har med askese å gjøre. Når en munk utvikler et sinnelag fylt av vennlighet uten hat eller motvilje, når han selv gjør ende på sinnets forurensninger og innser hvordan visdommen kan gjøre sinnet fritt, og opplever at befrielsen skjer i samme øyeblikk som han innser dette, og når han tar vare på det som han således har oppnådd, – da kan denne munken kalles filosof, Kassapa, da kan han kalles brahman."
Da Mesteren hadde sagt dette, sa den nakne asketen Kassapa til ham:
"Men hvordan er denne fullkomne moral, Gotama, hvordan er dette fullkomne sinn og denne fullkomne visdom?"
"Sett nå at en som er kommet fram til sannheten står fram her i verden, Kassapa. Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Her har du en munk som lar være å ta liv, og holder seg langt unna slike ting. Han har lagt fra seg sverd og pisk, han er vennlig og samvittighetsfull og lever med omtanke for alle levende veseners beste. Dette hører med i hans moral.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Og når han har oppnådd slike edle moralske trekk, opplever han en indre lykke som ingen kan klandre. Det er dette som er fullkommen moral, Kassapa.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Han går inn i den første ... andre ... tredje ... fjerde dypmeditasjon og forblir i den. Slik får han et fullkomment sinn. Det er dette som er fullkomment sinn, Kassapa.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Så anvender han dette sinnet og retter det mot innsikt og visdom.
(Videre som i Munkelivets frukter.)
Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Slik får han fullkommen visdom. Det er dette som er fullkommen visdom, Kassapa.
Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om moral, Kassapa, og de lovpriser moralen på mange måter. Men når det gjelder den edle og høyeste moral, kan jeg ikke se at noen er min like, langt mindre min overmann. Altså er det jeg som er kommet lengst i avansert moral.
Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om avsky (for de mentale forurensningene) og (energisk fjerne dem ved hjelp av) askese, Kassapa, og de lovpriser avsky og askese på mange måter. Men når det gjelder den edle og høyeste avsky og askese, kan jeg ikke se at noen er min like, langt mindre min overmann. Altså er det jeg som er kommet lengst i avansert energisk avsky (for de mentale forurensningene).
Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om visdom, Kassapa, og de lovpriser visdommen på mange måter. Men når det gjelder den edle og høyeste visdom, kan jeg ikke se at noen er min like, langt mindre min overmann. Altså er det jeg som er kommet lengst i avansert visdom.
Det er noen filosofer og brahmaner som snakker om frigjøring, Kassapa, og de lovpriser frigjøringen på mange måter. Men når det gjelder den edle og høyeste frigjøring, kan jeg ikke se at noen er min like, langt mindre min overmann. Altså er det jeg som er kommet lengst i avansert frigjøring.
Nå kan det nok hende, Kassapa, at omvandrende filosofer fra andre sekter kunne si:
‘Det var sannelig litt av et løvebrøl Gotama utstøtte der, men han brøler bare når han tror ingen hører ham, han tør ikke brøle for alles ører.'
Da bør de få dette svaret:
‘Snakk ikke slik! Filosofen Gotama utstøter et løvebrøl for alles ører!'
Da kan det hende de ville si:
‘Ja vel, filosofen Gotama brøler for alles ører, men han stoler ikke helt på det han selv sier.'
Da bør de få dette svaret:
‘Snakk ikke slik! Filosofen Gotama utstøter et løvebrøl for alles ører, og han stoler på det han selv sier!'
Da kan det hende de ville si:
‘Ja vel, filosofen Gotama brøler for alles ører, og han stoler på det han selv sier, men det er ingen som stiller ham motspørsmål!
... andre stiller motspørsmål, men når han blir spurt så svarer han ikke!
... han svarer, men svaret er ikke tilfredsstillende!
... svaret er tilfredsstillende, men det er ingen som synes det er bryet verdt å høre på det!
... andre synes det er bryet verdt å høre på, men de blir ikke overbevist!
... andre blir overbevist, men ikke så mye at de gir uttrykk for det!
... andre gir uttrykk for sin overbevisning, men de når ikke fram til sannheten!
... andre når fram til sannheten, men de trenger ikke helt inn i den!'
Da bør de få dette svaret:
‘Snakk ikke slik! Filosofen Gotama utstøter et løvebrøl, og det gjør han for alles ører og han stoler på det han selv sier. Andre stiller ham motspørsmål, og når han blir spurt, gir han tilfredsstillende svar. De andre synes det er bryet verdt å høre på, de blir overbevist og de gir uttrykk for sin overbevisning. De når fram til sannheten, og trenger helt inn i den.'
Slik skal de svares, Kassapa.
En gang jeg holdt til på Gribbetoppen ved Rajagaha, Kassapa, stilte asketen Nigrodha meg et spørsmål om avansert energisk avsky (for de mentale forurensningene), og han ble i aller høyeste grad fornøyd med det svaret jeg ga ham."
"Hvem ville vel ikke bli i aller høyeste grad fornøyd over å høre din lære, Mester? Nå har jeg også fått høre din virkelighetslære, og jeg er i aller høyeste grad fornøyd!
Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt til deg, Mester, til din lære og til munkefellesskapet. La meg få utgang og opptak av deg, Mester. "
"Den som kommer fra en annen sekt og ønsker utgang og opptak i denne lære og disiplin må vente fire måneder, Kassapa. Hvis munkene etter fire måneder er tilfreds med ham, gir de ham utgang og opptak som munk. Men dette kan jeg også tilpasse etter individuelle forskjeller."
"Hvis de som kommer fra andre sekter skal ha en prøvetid på fire måneder, da venter jeg gjerne fire år, Mester. La munkene gi meg utgang og opptak hvis de er tilfreds med meg etter fire år."
Den nakne asketen Kassapa fikk utgang og opptak av Mesteren. Straks etter at han var blitt ordinert, trakk Kassapa seg tilbake i ensomhet og satte alle krefter inn, energisk og uten å nøle. Ikke lenge etter fullførte han den høyere trening, den som unge menn av god familie med rette forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten for. Han innså selv og erkjente direkte: Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Dette forsto han fullt ut, og tok konsekvensene av sin erkjennelse. Og nå var Kassapa en av de ærverdige.