Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Itivuttaka - Slik er det sagt
1. Ekanipata, 3. kapittel
1.3.1 Den som har et edelt sinn
Pasannacittasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Jeg kan se hvordan en person tenker, munker, og når jeg ser en som har et edelt sinn, vet jeg at hvis han skulle dø her og nå, vil han komme rett til himmelen. Og hvorfor? Fordi sinnet hans er edelt, munker. Det er derfor noen personer kommer til himmelen etter at de er døde."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Da den oppvåknede fikk se en person med edelt sinn,
forklarte han saken for munkene:
‘Hvis denne personen skulle dø her og nå,
kommer han rett til himmelen, siden sinnet hans er edelt.
Han får det slik han selv har lagt opp til det.
Den som har et edelt sinn, får det godt selv."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
1.3.2 Vennlighet
Mettasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Ikke vær redd for gode gjerninger, munker. Dette betegner alt slikt som man liker, som er tiltalende og som gjør godt. Jeg har selv i lang tid nytt de gode og tiltalende fruktene av de gode gjerningene jeg har gjort. Etter at jeg i sju år hadde utviklet vennlighet, kom jeg ikke tilbake til denne verden på sju verdenssykluser. Neste gang verden utviklet seg, levde jeg et eon på stråleplanet, og da eonet tok slutt, ble jeg født i Brahmas tomme palass. Der var jeg Brahma, munker, den store Brahma, mektig, uovervinnelig, allseende og ubeseiret. Trettiseks ganger var jeg Sakka, gudenes konge. Flere hundre ganger var jeg en rettferdig keiser med de sju verdifulle eiendeler, en keiser som hersket over de fire verdenshjørner og beskyttet alle folkeslag. Og da vil jeg ikke nevne alle de gangene jeg var konge over et mindre rike.
Da spurte jeg meg selv hva grunnen kunne være. Hvilke handlinger var det jeg nøt fruktene av, siden jeg var så stor og mektig? Da forsto jeg at det skyldtes tre ting: Jeg hadde gitt gaver, jeg hadde øvd selvdisiplin og jeg hadde hatt kontroll over meg selv."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Man bør gjøre gode gjerninger
som gir lykkelige resultater i lang tid.
Man bør utvise gavmildhet
og man bør utvikle vennlighet.
Den vise bør utvikle disse tre
egenskapene som er grunnlaget for lykke.
Da vil han gjenoppstå i en verden
av lykke og fred."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
1.3.3 Dobbelt resultat
Ubhayatthasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes én ting som gir dobbelt resultat hvis den blir utviklet og praktisert mye, fordi den gir godt resultat både her og nå og senere. Hvilken ene ting er det? Det er å være utrettelig i det som er sunt og godt. Dette er den ene tingen som gir dobbelt resultat hvis den blir utviklet og praktisert mye, fordi den gir godt resultat både her og nå og senere."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"De vise roser utrettelig praksis
i å gjøre gode gjerninger.
Den vise oppnår to mål
ved sin utrettelige praksis.
Han når målet i denne verden,
og han når målet i den neste.
Den som oppnår målet,
kan kalles en klok mann, en vismann."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
1.3.4 Knokkelhaugen
Atthhipuñjasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Hvis noen hadde samlet sammen og tatt vare på alle knoklene en person etterlater seg etter utallige liv gjennom en hel verdensalder, ville det ha blitt en knokkelhaug så stor som Vipula-fjellet, munker."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Om vi samler knoklene etter én person
han etterlater seg gjennom en verdensalder,
blir det en haug så stor som et fjell
sa den store vismannen.
Om vi regner på dette,
blir haugen så stor som Vipula-fjellet
nord for Gribbetoppen,
fjellfestningen i Magadha.
Men når en person har den rette forståelsen
av de fire edle sannhetene:
lidelsen, lidelsens opphav,
lidelsens opphør og den åttedelte vei
som fører til lidelsens opphør,
blir han i høyden gjenfødt sju ganger
før han gjør slutt på all lidelse
og bryter alle bånd."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
1.3.5 Løgn
Musavadasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Har en person først begått én overtredelse, finnes det ikke den ugjerning han ikke er i stand til å begå. Og hvilken overtredelse snakker jeg om, munker? Det er å lyve med vitende og vilje."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Ingen ugjerning er utenkelig
for den som med vitende og vilje
sier noe som ikke er sant,
og som avviser den annen verden."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
1.3.6 Gaver
Danasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Hvis alle hadde vært like godt kjent med fruktene av å gi og dele med andre slik jeg kjenner dette, munker, ville ingen ha spist noe uten å dele med andre, og de ville heller ikke ha sluppet gjerrigheten inn i sinnet og latt den få fotfeste der. Om han så satt med sin siste matbit, sin siste smule, ville han ikke ha spist den uten å dele, hvis det var andre der å dele den med. Men siden ikke alle er like godt kjent med fruktene av å gi og dele med andre slik jeg kjenner dette, munker, spiser de uten å dele med andre, og de slipper gjerrigheten inn i sinnet og lar den få fotfeste der."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Hvis alle hadde kjent, sa den store vismann,
de gode fruktene av å dele med andre,
ville de ha kvittet seg med gjerrigheten
og funnet fred og klarhet i sinnet.
Gaver gitt til de edle når det sømmer seg,
gir store frukter, alt etter gaven.
Den som gir mat til dem som fortjener det,
kommer til himmelen etter døden.
Og når de er kommet til himmelen,
gleder og fryder de seg over alt som er vakkert.
Slik er fruktene av å dele med andre.
Dette kan de gavmilde glede seg over."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
1.3.7 Om å utvikle vennlighet
Mettabhavanasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse, er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet.
Det er som når månen lyser, skinner og overstråler lyset fra alle stjernene, munker, slik at stjernenes lys ikke er verd en brøkdel av månens lys. Slik er det også med gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse. De er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet.
Det er som utpå høsten når regntiden går mot slutten, munker, når himmelen klarner, skyene forsvinner og solen bryter igjennom. Da lyser den opp hele himmelrommet og fordriver mørket med sitt klare stråleskjær. Slik er det også med gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse. De er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet.
Det er som når morgenstjernen varsler dagens komme og lyser, skinner og overstråler alt annet, munker. Slik er det også med gode gjerninger som blir utført for å tjene på det og ut fra et håp om å oppnå en bedre gjenfødelse. De er ikke verd en brøkdel av slikt som man gjør ut fra vennlighet og et frigjort sinn. Det man gjør ut fra ekte vennlighet og med et frigjort sinn, lyser, skinner og overstråler alt annet."
Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:
"Den som utvikler vennlighet
iherdig og med oppmerksomhet,
svekker sinnets lenker
og ser at bindingene blir borte.
Den som føler en ekte vennlighet
om så bare for ett eneste levende vesen,
er med dette et godt menneske.
En edel person som har medfølelse
med alt som lever, gjør virkelig
mange gode gjerninger.
Om en kongelig vismann beseirer
hele den folkerike jorden,
og deretter går rundt og utfører
alle slags tradisjonelle ofringer –
hesteofring, menneskeofring
og andre rituelle ofringer –
det er ikke verd en brøkdel
i forhold til den som er vennlig innstilt
overfor alle levende vesener,
og lyser som månen blant stjernene.
Den som verken dreper eller lar drepe,
som verken undertrykker eller lar undertrykke,
men føler vennlighet overfor alt som lever,
han hater ikke noen."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.