Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster

Itivuttaka - Slik er det sagt
2. Dukanipata, 2. kapittel


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya Itivuttaka


2.2.1 Tanker
Vitakkasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Han som har kommet fram til sannheten, arahanten, den fullkomment oppvåknede, tenker ofte på to ting, munker. Han tenker på fred og han tenker på å være alene. Den som har kommet fram til sannheten, vil ikke skade noen. Fordi han ikke vil skade noen og fordi han ikke vil begå vold mot noen, tenker han ofte at på denne måten skader han ingen levende vesener om de enn er raske eller sene av seg.

Han som har kommet fram til sannheten, trives med å være alene og gleder seg over ensomhet, munker. Derfor tenker han ofte på at han har lagt alt usunt bak seg.
Derfor bør dere også tenke på ikke å skade noe levende vesen, munker. Når dere tenker slik, vil dere tenke mye på at dere ikke skal skade noe levende vesen, uansett om de er raske eller sene av seg.

Dere bør trives med å være alene og glede dere over ensomhet, munker. Da vil dere ofte spørre dere selv: ‘Hva er det som er usunt? Hva er det jeg ikke har lagt bak meg? Hva skal jeg legge bak meg?'"

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Han som har kommet fram til sannheten,
den oppvåknede som holder ut ting andre ikke holder ut,
har to ting i tankene: den første av dem er fred, sier han.
og han forklarer at den andre av dem er ensomhet.

Den store vismannen har fordrevet mørket
og lagt det bak seg, slik at han har fullt herredømme
og er uten noen negative tendenser i sinnet.

Han som var Vessantara er fri fra all grådighet.
Vismannen bærer sitt siste legeme.
Han har overvunnet døden
og lagt alderdommen bak seg.

Som når en mann står på et høyt fjell
og har utsikt over alt folket nedenfor,
slik har også vismannen steget opp
på sannhetens høyeste terrasse og kan se alt.

Han som har lagt bak seg alle sorger
og beseiret fødsel og alderdom,
ser at folket har sorger
og har medfølelse med dem."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.2 Undervisning
Desanasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Han som har kommet fram til sannheten, arahanten, den fullkomment oppvåknede, gir undervisning i to ting som følger på hverandre, munker. Hvilke to er det? ‘Se ondskap som ondskap' – dette er den første tingen han gir undervisning i. ‘Når du har sett ondskapen som ondskap, så slipp taket i den, fri deg fra den og kvitt deg med den' – dette er den andre tingen han gir undervisning i. Dette er de to tingene som han som har kommet fram til sannheten, arahanten, den fullkomment oppvåknede, gir undervisning i og som følger på hverandre, munker."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Se hvilke to ting som følger på hverandre, den oppvåknede,
han som har kommet fram til sannheten, forklarer:
Se ondskapen som ondskap, og kvitt deg deretter med den.
Når du føler avsky for den, gjør du slutt på lidelsen."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.3 Kunnskap
Vijjasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Uvitenhet fører til usunne sinnstilstander, og mangel på selvrespekt og mangel på respekt for andre følger med dette, munker. Kunnskap fører derimot til sunne sinnstilstander med selvrespekt og respekt for andre."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Alle vonde tilstander i denne verden eller den neste
springer ut av uvitenhet sammen med lengsler og grådighet.
Siden den som har onde ønsker, verken har selvrespekt
eller respekt for andre, begår han onde handlinger
og disse fører ham til helvete.
Derfor bør munken skaffe seg kunnskap
og overvinne alle lengsler, all grådighet og all uvitenhet.
Hvis han skaffer seg kunnskap, vinner han over helvete."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.4 Tap av visdom
Paññaparihinasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"De som taper den edle visdom, har virkelig lidd et tap, munker. De lever et smertefullt liv med sorger, klager og bekymringer, og etter døden kan de regne med å havne i dårlige kår. Men de som ikke taper den edle visdom, har ikke lidd noe tap. De lever lykkelig uten sorger, klager og bekymringer, og etter døden kan de regne med å komme i gode kår."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Noen taper sin visdom. Og se!
De tror at denne verden med alle dens guder,
med subjekt og objekt er reell!

Men visdom er best av alt i verden
fordi den fører til løsrivelse.
Den som har rett forståelse,
frir seg fra tilblivelse og eksistens.

De guder og mennesker som har oppnådd
full oppvåkning og som har oppmerksomhet,
og bærer sitt siste legeme,
ønsker seg bare smilende visdom."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.5 Verdens voktere
Sukkadhammasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Det finnes to lyse holdninger som er verdens voktere, munker. Hvilke to? Det er selvrespekt og det er respekt for andre. Hvis disse to lyse holdningen ikke hadde voktet verden, ville ingen ha gjort noen forskjell mellom sin mor, sin mors søster, sin morbrors hustru, sin lærers hustru eller andre kvinner som fortjener respekt. Verden ville ha forfalt i promiskuitet som blant geiter, sauer, høns, svin, hunder og sjakaler. Men siden disse to lyse holdningene vokter verden, vet man forskjell på sin mor, sin mors søster, sin morbrors hustru, sin lærers hustru eller andre kvinner som fortjener respekt."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"De som verken har selvrespekt
eller respekt for andre,
har mistet sine lyse røtter
og går mot fødsel og død.

Men de som har selvrespekt og respekt for andre,
har alltid et solid fotfeste.
De styrker sin edle livsførsel,
og for disse gode mennesker skjer ingen ny tilblivelse."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.6 Det som ikke er født
Ajatasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Det finnes noe som ikke er født, som ikke er blitt til, som ikke er laget eller sammensatt, munker. Hvis det ikke hadde vært noe som verken er født, blitt til, laget eller sammensatt, munker, da hadde det ikke vært noen vei bort fra det som er født, som er blitt til, som er laget eller sammensatt, munker. Men ettersom det finnes noe som ikke er født, som ikke er blitt til, som ikke er laget eller sammensatt, finnes det også en vei bort fra det som er født, fra det som er blitt til, fra det som er laget og fra det som er sammensatt."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Det som er født, som er blitt til, som er laget
og sammensatt, har ingen varighet.
Det er underlagt alderdom og død,
det er et gebrekkelig sykdomsreir
som stadig må fores med mat –
det er ingenting å glede seg over.

Bedre å fri seg fra dette,
finne det eksisterende, det varige
som ligger utenfor tankens rekkevidde,
den ufødte, usammensatte veien
fri fra lidenskaper og sorger,
slutten på alle lidelser.
Lykken er å la konstruksjonene falle til ro."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.7 To former for nibbana
Nibbanadhatusutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Det finnes to former for nibbana, munker. Hvilke to? Det er nibbana med en gjenværende rest og det er nibbana uten gjenværende rest.

Men hva er nibbana med en gjenværende rest, munker? Sett at vi har en munk som er en arahant, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen og gjort det som skal gjøres, som har lagt fra seg børa og nådd målet, som har fridd seg fra tilblivelsens lenker og oppnådd innsikt og frigjøring. Hvis han likevel fortsatt opplever behag og ubehag gjennom sine fem sanser slik at han opplever godt og vondt, da kaller vi hans frihet fra begjær, frihet fra hat og frihet fra uvitenhet for nibbana med en gjenværende rest.

Hva er så nibbana uten gjenværende rest, munker? Sett at vi har en munk som er en arahant, som har kvittet seg med sinnets forurensninger, som har gjennomført treningen og gjort det som skal gjøres, som har lagt fra seg børa og nådd målet, som har fridd seg fra tilblivelsens lenker og oppnådd innsikt og frigjøring. Hvis alle sansene hans er kjølnet, slik at han ikke lenger søker nytelser, kaller vi det nibbana uten gjenværende rest, munker."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Han som ser, og som er uten bindinger,
har forklart to former for nibbana.
Den ene kan vi oppleve her og nå.
Selv om den har en gjenværende rest,
er strømmen mot nye tilblivelser skåret over.
Den tilstand der alle tilblivelser er opphørt,
ligger fortsatt i fremtiden.

De som opplever denne usammensatte tilstand,
som har frigjort sinnet og skåret over
strømmen mot nye tilblivelser,
de har nådd fram til lærens kjerne
og er glade over at det er slutt.
De har sluppet taket i alle tilblivelser."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.8 Ensom meditasjon
Patisallanasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Dere bør like ensomhet, munker, dere bør trives med ensomhet, der dere praktiserer konsentrasjon av sinnet, dere bør ikke forakte innsikt, og dere bør ofte sitte i enerom. Den som gjør dette, kan regne med ett av to resultater: innsikt her og nå, eller, om det fortsatt er noe som henger igjen, er han i det minste sikret mot tilbakefall."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Den kloke som har fred i sinnet,
som praktiserer oppmerksomhet og meditasjon,
ser sannheten slik den er,
og lengter ikke etter sansenytelser.

De gode, som ikke henfaller til slapphet,
men ser farene ved å være lat,
er ikke i stand til å falle tilbake,
for de nærmer seg nibbana."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.9 De fordeler treningen kan gi
Sikkhanisamsasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Dere bør bestrebe dere etter å oppnå de fordeler treningen kan gi, munker, det vil si for å oppnå videre visdom og frigjøringens essens, og for å mestre oppmerksomheten. Hvis dere gjør dette, kan dere regne med ett av to resultater: innsikt her og nå, eller, om det fortsatt er noe som henger igjen, er dere i det minste sikret mot tilbakefall."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Vismannen som bærer sitt siste legeme,
som har beseiret Mara og lagt alderdommen bak seg,
har fullført treningen og ikke forlatt sannheten.
Han har den høyeste visdom
og han ser slutten på tilblivelsen.

Derfor bør dere alltid meditere ivrig
og ha god konsentrasjon.
Vær iherdige, så vil også dere se slutten på tilblivelsen.
Overvinn Mara med hele hans hær, munker,
og legg all tilblivelse og død bak dere."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.10 Om å være våken
Jagariyasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"En munk bør holde seg våken, og han bør være oppmerksom, konsentrert, ha klar forståelse, ha godt humør og et lyst sinn, og betrakte sunne sinnstilstander når de inntreffer. Hvis han gjør dette, kan han regne med ett av to resultater: innsikt her og nå, eller, om det fortsatt er noe som henger igjen, er han i det minste sikret mot tilbakefall."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Hør dette, dere som er våkne!
Dere som sover, våkn opp!
Det er bedre å være våken, enn å sove.
Den som er våken, trenger ikke å være redd.

Den som er våken og oppmerksom,
har klar forståelse, konsentrasjon,
godt humør og et lyst sinn,
som utforsker læren når han har tid til det,
samler sinnet og fordriver mørket.

Derfor bør munken holde seg våken,
være klok og iherdig og meditere.
Da bryter han tilblivelsens og alderdommens lenker
og oppnår fullkommen oppvåkning her og nå."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.11 Helvete
Apayikasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Det er to personer som kommer til å havne i helvete hvis de ikke slutter med det de gjør, munker. Hvilke to? Det er han som later som om han lever det opphøyde liv selv om han ikke gjør det, og det er han som uten grunn anklager en som lever det rene og opphøyde liv, for ikke å gjøre det. Disse to personene kommer til å havne i helvete hvis de ikke slutter med det de gjør."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Løgneren havner i helvete, og det samme gjør den
som hevder han ikke har gjort det han har gjort.
Begge disse uslingene får samme skjebne.
Mange som bærer den gule kappe,
men som er onde og uten selvbeherskelse,
kommer til helvete som følge av sine onde handlinger.
Det ville være bedre for slike illgjerningsmenn
å sluke ei rødglødende jernkule,
enn å spise den maten folket gir som gave."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.

2.2.12 Feilaktige holdninger
Ditthigatasutta

Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:

"Det finnes to feilaktige holdninger som gjør at noen guder og mennesker blir sittende fast, munker, mens andre går for langt, mens de som har evnen til å se, kan se dem som de er.

På hvilken måte blir noen sittende fast? Noen guder og mennesker er så besnæret og begeistret for tilblivelse at de slett ikke blir interessert eller glade når de hører om en lære om å avslutte tilblivelsen, og de blir ikke tiltrukket av den. På den måten blir noen sittende fast, munker.

På hvilken måte går noen for langt? Det er noen som vemmes og føler en slik avsky og motvilje overfor tilblivelse at de fryder seg over tilintetgjørelsen, og de sier: ‘Siden jeg blir utslettet og går til grunne når jeg dør, når kroppen går i oppløsning, kommer jeg ikke til å eksistere etter døden. Dette er sannhet, dette er bra, dette er slik saken forholder seg.' På den måten går noen for langt, munker.

På hvilken måte kan de som har evnen til å se, se dem som de er? Det er når en munk ser det som er blitt til som det som er blitt til. Når han ser det som er blitt til som det som er blitt til, vender han seg bort fra det som er blitt til. Han føler ingen lidenskap for det, og han foretrekker at det skal ta slutt."

Dette sa Mesteren. Og meningen er denne:

"Den som ser det som er blitt til som det som er blitt til,
og som er i stand til å gå forbi det som er blitt til,
finner frihet i virkeligheten slik den er
og har ikke lenger noe begjær etter tilblivelse.
Han har full forståelse av det som er blitt til
og har ikke noe begjær etter tilblivelse eller tilintetgjørelse.
Når munken ser at det som er blitt til, går til grunne,
opplever han ingen flere tilblivelser."

Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.