Suttapitaka
Khuddakanikaya - Mindre tekster
Itivuttaka - Slik er det sagt
3. Tikanipata, 5. kapittel
3.5.1 Ha tiltro til den beste
Aggappasadasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det er tre ting som er det beste man kan ha tiltro til, munker. Hvilke tre? Han som er kommet fram til sannheten, arahanten, den fullkomment oppvåknede, er den beste av alle, uansett om de er uten føtter, om de har to, fire eller mange føtter, om de har form eller er formløse, og om de har bevissthet, mangler bevissthet, eller både har og ikke har bevissthet. De som har tiltro til den oppvåknede, har tiltro til den beste, og de oppnår de beste resultater.
Av alle sammensatte og usammensatte læresystemer er lidenskapsløshet den beste, for den demper egenstoltheten, slukker tørsten, fjerner involveringer, stanser gjenfødelsene, slukker begjæret og gir lidenskapsløshet, opphør og nibbana. De som har tiltro til lidenskapsløsheten, har tiltro til det beste, og de oppnår de beste resultater.
Av alle fellesskap eller forsamlinger, er fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser, det beste. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester. De som har tiltro til dette fellesskapet, har tiltro til det beste, og de oppnår de beste resultater. Dette er de tre beste tingene man kan ha tiltro til, munker."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"Av alt du kan ha tiltro til,
skal du vite at læren er det beste.
Ha tiltro til den oppvåknede,
for han er den som gjør seg mest fortjent til gaver.
Ha tiltro til læren, som gir lykke
ved at lidenskapene faller til ro.
Ha tiltro til munkefellesskapet,
for der kan du så dine gode gjerninger.
De som gir av det beste de har,
de høster de beste fortjenester:
et langt liv, skjønnhet og heder,
lykke, styrke og berømmelse.
Den kloke gir av det beste han har,
og konsentrer seg om den beste lære.
Da blir mennesket gudene lik
og oppnår det beste i verden."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt
3.5.2 Levevei
Jivikasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det å motta matgaver, er en krevende levevei, munker. Folk sier jo at en tiggermunk streifer omkring med bollen i handa. Likevel er det en levevei som sønner av god familie velger bevisst for å oppnå et mål. De blir ikke drevet til det av noen konge, av tyver, av gjeld, av frykt eller fordi de har mistet sin levevei, men fordi de tenker som så: ‘Jeg er et offer for fødsel, alderdom, død, sorger, klager, smerter, mismot og jammer. Men selv om jeg er et offer for smerter og blir plaget av dem, skal jeg prøve å gjøre slutt på hele denne bunten av smerter.' Dermed forlater denne sønnen av god familie sitt hjem og går ut i hjemløsheten. Men han har kanskje fortsatt sterke drifter og begjær etter sansenytelser, onde tanker og et fordervet sinn, slik at han er uoppmerksom, han mangler klar forståelse og konsentrasjon, tankene går i alle retninger og han har ingen kontroll over sansene sine. Det er som om en vedkubbe fra et likbål, med fyr i begge ender, skulle bli lagt ned i en gjødselhaug. Da vil den verken antenne noe brensel i landsbyen eller i skogen. Med denne lignelsen beskriver jeg den mannen som har sagt fra seg hus og eiendom, men som ikke lever som en sann munk."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"Den som gått fra hus og eiendom,
men ikke klarer å leve som munk,
går til grunne og blir ødelagt
som en vedkubbe fra et likbål.
Mange som bærer den gule kappe,
men er ubeherskede og onde,
kommer til helvete
som følge av sine onde gjerninger.
Det ville være bedre for slike illgjerningsmenn
å sluke ei rødglødende jernkule,
enn å spise den maten folket gir som gave."
Dette sa Mesteren, og slik har jeg hørt det.
3,5,3 Den som ser læren, ser meg
Sanghatikannasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"En munk som er grådig, har sterke sanselige drifter, er ondskapsfull og har et fordervet sinn, som er uvøren og tankeløs, ukonsentrert og ubetenksom og som bare følger sine naturlige lyster, han er langt borte fra meg og jeg er langt borte fra ham selv om han skulle gripe tak i kappen min og følge meg hakk i hæl. Hvorfor? Fordi denne munken ikke ser læren. Den som ikke ser læren, ser ikke meg.
Men en munk som ikke er grådig og ikke har sterke sanselige drifter, som ikke er ondskapsfull og ikke har et fordervet sinn, som er påpasselig og omtenksom, konsentrert og oppmerksom og som ikke er slave av sine lyster, han er meg nær og jeg er ham nær selv om tusen mil skulle skille oss. Hvorfor? Fordi denne munken ser læren. Den som ser læren, ser meg."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"Selv om han følger hakk i hæl –
hvis han er grådig og irritabel,
se hvor langt det er mellom dem!
Se hvor stor avstand det er
mellom den fredsommelige og den opprørte,
mellom den som har fred og den som ikke har fred,
mellom den grådige og den nøysomme!
Den som er vis, som har forstått og innsett læren,
er så rolig som et stille tjern.
Se hvor nær de står hverandre!
Se hvor kort avstand det er
mellom de to som har ro i sitt indre,
mellom de to som har funnet fred,
mellom de to som trives med nøysomhet!"
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.
3.5.4 Ilden
Aggisutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes tre former for ild, munker. Hvilke tre? Lidenskapens ild, hatets ild og vrangforestillingenes ild. Dette er de tre formene for ild."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"Lidenskapens ild brenner menneskene
og lystene får dem til å miste vett og forstand.
Hatets ondskapsfulle ild får folk til å drepe.
Vrangforestillingenes ild skaper dumskap
slik at man ikke forstår den sanne lære.
Folk som ikke kjenner disse formene for ild,
kan ha det godt med kroppen og seg selv.
Men de øker folketallet i helvete
og blir født som dyr eller demoner,
for de sitter fast i Maras lenker.
De som trener dag og natt,
etter veiledninger fra ham
som har oppnådde den fullkomne oppvåkning,
de slukker lidenskapens ild,
idet de hele tiden ser det urene.
Hatets ild slukker de med vennlighet,
disse ypperste av mennesker.
Vrangforestillingenes ild slukker de
med skarp og gjennomtrengende visdom.
Når de vise har slukket disse flammene
ved å trene iherdig dag og natt,
oppnår de det endelige nibbana
og gjør fullstendig slutt på lidelsen.
De vise som kjenner tekstene,
som har skarpt blikk og dyp visdom,
ser at tilblivelsen er til ende
og at de ikke kommer til å bli gjenfødt."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.
3.5.5 Utforskning
Upaparikkhasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"En munk bør utforske virkeligheten slik at bevisstheten ikke blir atspredt eller henger seg opp i ytre ting, og slik at den ikke stivner innvendig, klamrer sg til noe eller skjelver av frykt. Hvis han gjør dette, kommer han ikke til å oppleve noen lidelser som følge av fødsel, alderdom eller død."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"En munk som bryter de sju bindingene
og skjærer over det som drar ham videre,
bryter ut av fødslenes kretsløp.
Han kommer ikke til å bli født igjen."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.
3.5.6 Begjær etter sansenytelser
Kamupapattisutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Begjær etter sansenytelser kan oppstå på tre måter, munker. Det er begjær etter å nyte det som er til stede, det er begjær etter å skape noe, og det er begjær etter noe andre har skapt. Dette er de tre måtene sanselig begjær kan oppstå på."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"Noen guder begjærer det som er til stede.
Andre guder har begjær etter å skape noe.
Og atter andre begjærer det andre har skapt.
Når de begjærer det ene eller det andre,
kommer de ikke ut av kretsløpet.
Den vise ser farene ved dette
og slipper taket i alt sanselig begjær,
det være seg himmelske eller verdslige gleder.
Den vise som har rett forståelse
og som skjærer over den sterke strømmen
av behagelige ting og opplevelser,
de gjør fullstendig slutt på lidelsen
og oppnår det fullkomne og endelige nibbana.
De vise som kjenner tekstene,
som har skarpt blikk og dyp visdom,
ser at tilblivelsen er til ende
og at de ikke kommer til å bli gjenfødt."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.
3.5.7 Sanselighetens lenker
Kamayogasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Den som er bundet av sanselighetens lenker og av tilblivelsens lenker, er en som kommer tilbake hit. Den som har løst seg fra sanselighetens og tilblivelsens lenker, kommer ikke tilbake hit. Han er en arahant som har utslettet de negative tendensene i sinnet."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"Levende vesener vandrer i kretsløpet
bundet av sanselighetens og tilblivelsens lenker
og opplever fødsel og død.
Har de ikke blitt kvitt sanseligheten,
så er de ikke kvitt usunne tendenser i sinnet.
Da er de lenket til tilblivelse, og kalles
slike som ikke vender tilbake.
Men de som er fri for all tvil og stolthet,
har knust all tilblivelse.
De som er kvitt alle usunne tendenser,
har lagt verden bak seg."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.
3.5.8 Vakker moral
Kalyanasilasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"En munk som har en vakker moral, følger en vakker lære og har en vakker visdom blir i denne læren og disiplinen kalt en som lever livet fullt ut, munker. Han er den beste blant mennesker.
Hvordan har en munk vakker moral? Det er når han lever i samsvar med munkenes disiplinnormer, holder seg innenfor de gitte grensene, ser fare i selv den minste overtredelse, påtar seg treningsreglene og følger disse. Da har han en vakker moral.
Hvordan følger han en vakker lære? Det er når han praktiserer meditasjon slik at han utvikler de sju aspektene av læren som fører til oppvåkning. Da følger han en vakker lære.
Hvordan har han en vakker visdom? Det er når han gjør slutt på forurensningene i sinnet og oppnår en positiv frigjøring av sinnet gjennom visdom, idet han ser og forstår tingene direkte som de er, og tar vare på denne innsikten.
På denne måten har en munk en vakker moral, følger en vakker lære og har en vakker visdom. I denne læren og disiplinen blir han kalt en som lever livet fullt ut, munker. Han er den beste blant mennesker."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:"
Den som ikke gjør noe galt,
verken med kropp, tale eller tanker,
han har en vakker moral
og kalles en respektfull munk.
Den som har utviklet til fulle
de sju aspektene som fører til oppvåkning,
han følger en vakker lære
og kalles en munk som ikke går over streken.
Den som forstår lidelsen
og har gjort slutt på den her og nå,
han har en vakker visdom
og kalles en munk uten lave tendenser.
Når han har disse egenskapene
og verken har problemer eller tvil,
vandrer han uavhengig omkring i verden,
fordi han har lagt alt bak seg."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.
3.5.9 Gaver
Danasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Det finnes to slags gaver, munker. Man kan gi materielle gaver og man kan gi læren som gave. Det beste av disse to er å gi læren som gave.
Det finnes to ting man kan dele, munker. Man kan dele materielle goder og man kan dele læren. Det beste av disse to er å dele læren.
Man kan gi hjelp på to måter, munker. Man kan gi materiell hjelp og man kan gi læren som hjelp. Det beste av disse to er å gi læren som hjelp."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"Hvis du forstår hva Mesteren roste
som den beste, den uovertrufne gave,
som den beste åker å så gode gjerninger i,
så vil du bringe en slik ofring når tiden er rett.
De som om dette og de som lytter
til Mesterens lære med tillitsfullt sinn,
vinner de høyeste og reneste resultater,
når de trener iherdig etter Mesterens råd."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.
3.5.10 Tre kunnskaper
Tevijjasutta
Dette ble sagt av Mesteren, jeg har hørt den ærverdige si det:
"Jeg erklærer at en brahman med rette kan sies å ha tre kunnskaper, munker. Det er ikke bare fordi han resiterer hellige tekster. Hvordan kan en brahman med rette kan sies å ha tre kunnskaper, og ikke bare fordi han resiterer hellige tekster?
Sett at en munk husker mange tidligere oppholdssteder, han husker én fødsel, to fødsler og videre opp til hundre tusen fødsler. Han husker at universet har utvidet seg og trukket seg sammen, ja, han husker mange slike verdenssykluser: ‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det, – og jeg husker like mange detaljer her – Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.' Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk. Dette er den første kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskap oppstår. Mørket fordrives og lyset oppstår når han trener og praktiserer iherdig.
Deretter utvikler munken rent, himmelsk og overmenneskelig syn og ser hvordan alle vesener oppstår og går under, slik at han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' – slik utvikler han rent, himmelsk og overmenneskelig syn og ser hvordan alle vesener oppstår og går under, slik at han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger. Dette er den andre kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskap oppstår. Mørket fordrives og lyset oppstår når han trener og praktiserer iherdig.
Videre har munken utslettet sinnets forurensninger, og fri fra forurensninger i sinnet har han selv forstått og virkeliggjort sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. Dette er den tredje kunnskapen han oppnår. Uvitenheten blir fordrevet og kunnskap oppstår. Mørket fordrives og lyset oppstår når han trener og praktiserer iherdig. Og det er derfor jeg erklærer at en brahman med rette kan sies å ha tre kunnskaper, munker. Det er ikke bare fordi han resiterer hellige tekster."
Dette sa Mesteren. Og om dette er det sagt:
"En vismann som kjenner sine tidligere oppholdssteder
og som ser både himmel og helvete,
som har gjort slutt på ny tilblivelse
og som har full innsikt i virkeligheten,
han kalles en brahman med tre kunnskaper.
Derfor titulerer jeg ham som sådan,
og ikke bare fordi han resiterer hellige tekster."
Dette har Mesteren sagt. Det har jeg hørt.