Mahayanatekster
Shantideva: Veien til det oppvåknede liv
1. Lovprisning av viljen til oppvåkning
1.
Jeg bøyer meg respektfullt for de våkne,
for deres sønner og for lærens lov –
jeg hilser også alle dem som lever
uklanderlig, med rene, åpne sinn.
Om Buddhas barn og deres vei til frihet
skal jeg nå her fortelle, helt presist!
2.
Du finner intet nytt her i min tale,
og jeg er heller ingen stor poet –
jeg skriver ikke vers for å belære,
men kun for å få klarhet i mitt sinn.
3.
Og dette arbeidet har gitt meg glede,
og glød og vilje til å gjøre godt –
så derfor: om du leser mine linjer,
vil kanskje også du bli inspirert!
4.
Et lykketreff er dette øyeblikket –
et sjeldent gode i et jordisk liv!
Om vi lar denne stunden gå ifra oss –
hvem vet om vi får sjansen en gang til?
5.
Som når blant nattens mørke, tette skyer
et lynglimt viser fjell og skoger frem,
kan Buddhas lære kanskje vende tanken
mot lys og godhet i en flyktig stund!
6.
For sannelig – det gode er så sårbart,
og ondskap er en sterk og voldsom kraft.
Det eneste som kan beseire denne,
er viljen til å ha et våkent sinn.
7.
De største vismenn la frem denne tanken –
i verdensaldrer har de reflektert.
Og slik har lykken avlet mere lykke
som overrisler jordens hav av folk.
8.
Gi aldri slipp på viljen til å våkne
om du vil slippe pine, savn og sorg –
om du vil lindre lidelsen for andre
og nyte tusen gleders store fryd.
9.
For den vil straks bli kalt en sønn av Buddha,
som ennå bundet fast til livets hjul
kan kjenne sinnets vilje til å våkne –
han får respekt blant guder og blant menn!
10.
Når en, med denne viljen til å våkne,
har renset jeg´et for all urenhet,
står han igjen og stråler klart av visshet:
en edelstein av skarpslipt seierskraft!
11.
Så dere som er kjent på skjebnens marked,
pass godt på den juvel som viljen er:
så etterstrebet av de store vise
som leder verdens karavanetog.
12.
Banantrær visner når de mister frukten –
og slik er alle verdens goder skapt.
Men treet av oppvåkningsvilje blomstrer,
det visner aldri; bærer alltid frukt.
13.
I samme stund du søker lærens tilflukt
vil all din ondskap slippe tak og dø,
slik tilflukt hos en helt befrir fra fare.
Skal dette være vanskelig å se?
14.
Slik tilflukt brenner ondskapen til aske,
som denne verdensalders siste ild –
så stor gevinst gir viljen til å våkne!
– Maitreya ga Sudhana disse ord.
15.
Din vilje til å våkne sees todelt:
Beslutningen står først. Et ideal
som straks må følges opp av praktisk handling,
et aktivt arbeid mot det store mål.
16.
Det er som skillet mellom én som ønsker
å reise bort, og han som faktisk drar –
på denne måten omtaler de lærde
den viktige forskjell på disse to.
17.
Beslutningen om oppvåkning gir frukter
fra første stund, i all slags dagligliv,
men ikke slike ubeskårne goder
som når du gjennomfører viljens mål!
18.
Så snart du setter alt inn på å fri deg
fra verdens grenseløse strøm av liv,
og konsentrerer sinnet om å gripe
en aldri sviktende besluttsomhet,
19.
fra denne stund – til tross for søvnig tretthet
som rammer helt naturlig, nå og da –
vil alltid lykkens goder strømme gavmildt,
uendelig som stjernehimlens rom.
20.
I teksten om "Subahus spørsmål" taler
Den våkne selv utførlig og korrekt
om denne viktige og store saken,
til trøst for dem hvis viljekraft er svak.
21.
Om én kan tenke: "Nå vil jeg helbrede
all hodepine", ut fra vennlighet,
vil han på denne måten samle mengder
av god fortjeneste til evig tid.
22.
Hva da med den som gjerne vil helbrede
hver enkelts smerte, grenseløs og stor,
og la oss alle utvikles og vokse
i godhet, kjærlighet og likevekt!
23.
Så spør jeg: Hvilke mødre eller fedre
har slike planer klar for sine barn?
Og hvilken gud, ja, hvilken prest og seer
har i seg slik en veldig kjærlighet?
24.
For disse vesener har dette ønsket
nok aldri eksistert for egen del –
selv ikke dypt i søvnen. Hvordan kunne
de ønske det for noen andres skyld?
25.
Å hjelpe andre er et sjeldent ønske
– ja, til og med for egen vinnings skyld.
Så hvordan oppstår denne makeløse
juvel i sinnet – hvordan blir den til?
26.
Og hvordan skal vi måle denne tankens
fortjeneste, og virkningen den har
på verdens sunnhet ... dette gylne frøet
som bærer i seg spiren til all fryd!
27.
Å hedre Buddha er jo svært prisverdig
når ønsket er der om å gjøre godt –
hva da med slik en voldsom iver etter
å skjenke alle lykkens salighet?
28.
Det finnes dem som løper etter smerte
i håpet om å slippe all slags sorg –
som egne fiender lar de sin dumhet
ta livet av den lykken de vil ha.
29.
Og den som hjelper disse som er plaget
av grådighet og vettløs lykkejakt,
med tilfredsstillelse av deres ønsker
og utslukning av plager, sorg og savn,
30.
han knuser derved deres sinnsforvirring
og frir dem fra uvitenhetens åk.
Kan noen velgjerning gi mer enn dette!
Kan noen venn gi mer oppmerksomhet!
31.
Vi roser den som tjener én til gjengjeld
for tjenester han selv har mottatt før:
Hva skal vi da si om en bodhisattva
som aldri har en tanke for seg selv?
32.
Folk roser den som gir et festlig måltid
til noen få: Han kalles generøs
fordi hans gjester opprettholder livet
en enkelt kveld, på grunn av maten hans.
33.
Hva da med den som skjenker alle verdens
personer i uendelig lang tid
oppfyllelse av deres største ønsker
mens himmelens beboere forgår!
34.
Og Herren sier: den som i sitt hjerte
har onde tanker om sin gode vert,
om Seierherrens sønn – skal i eoner
bo dypt i helvete for all sin skyld!
35.
Men den som finner troens ro i sinnet
skal høste gyllen frukt i evighet:
av Seierherrens sønner fordrer ondskap
enorme krefter – godhet kommer lett.
36.
Jeg hedrer de edle legemer
der sinnets juvel blir til –
jeg søker den rene kilden
som gir selv forbrytere fryd!