Mahayanatekster

Shantideva: Veien til det oppvåknede liv


5. Om å ta vare på klar forståelse


Startside Mahayanatekster Bodhicaryavatara


1.
Skal jeg ta vare på treningens vei,
da må jeg passe på tankene først.
Ingen kan trene forsvarlig og godt
hvis han lar tankene flakke omkring

2.
Selv en avsindig og vill elefant
kan ikke gjøre slikt skadeverk her
som de ustyrlige tankene gjør
når de lar helvetes kval slippe løs.

3.
Men dersom tanken, så vill og forrykt,
bindes godt fast med oppmerksomhets bånd,
svinner alt skremmende bort, og med ett
kommer alt godt og alt vakkert til meg.

4.
De ville dyr, som tigre, løver, slanger
og elefanter – alle fiender,
demoner, spøkelser og annen ondskap
som vokter portene til helvete,

5.
Ja, alle onde vesener blir bundet
når sinnet mestres med oppmerksomhet –
for når man vinner over sinnets villskap
så kan man seire over alle ting.

6.
Hvert mareritt, all angst for ting i verden
og alle smertefulle lidelser
er sprunget ut av tankene og sinnet,
sa Han som så og kun sa sannheten.

7.
Hvem smidde sverd med kald og ond beregning
i helvete, der ilden brenner hvitt?
Hvem brola helvete med stein som gløder?
Hvem fødte kvinnene som drar deg dit?

8.
Det tøylesløse, ondskapsfulle sinnet!
– sa Vismannen, som visste slike ting:
Og intet annet enn det sinnet spinner
er verdt å frykte – ikke noe sted.

9.
Hvis gavmildhet i fullendt form befridde
vår verden fra dens store fattigdom
kan ingen av de våkne før i tiden
ha hatt en slik prisverdig egenskap:
for hadde ikke da vår stakkars verden
vært uten all sin fattigdom og nød?

10.
Men ønsket om å gi bort alt man eier
pluss ønskets frukt: fortjenesten man får,
skal kalles fullendt gavmildhet: og derfor
er gavmildheten kun en sinnstilstand.

11.
Hvor kan vel fisk og andre dyr ta dekning
så de kan unngå å bli drept av meg?
Om sinnet mitt tar avstand fra å drepe,
betraktes atferden som fullkommen.

12.
Hvor mange av de onde kan jeg drepe
når de er tallrike som stjernene?
Om jeg tar livet av de onde tanker
er alle fiender lagt døde straks!

13.
Hvor får jeg tak i tilstrekkelig lær,
nok til å tildekke hele vår jord?
Læret i sålene på et par sko
holder, du rekker det hele med dem.

14.
Min kraft er ikke stor nok til å stanse
hver ytre fiende som truer meg.
Men kan jeg styre tankene og sinnet –
hva gjør det vel om andre ikke kan?

15.
Å være sløv og treg i ord og gjerning
gir ingen frukter verdt å samle på.
Et skarpslipt sinn og konsentrerte tanker
er Brahmas aller fremste kjennetegn.

16.
Selv bønner og et liv i streng askese
er bortkastet, hvis sinnet ditt er sløvt
og rastløst, opptatt av alt mulig annet.
Slik var Den store allvitendes ord.

17.
Lite det hjelper å streife omkring,
jakte på lykke og flykte fra sorg,
hvis ikke tanken, som skjuler seg godt,
modnes, og fatter sin egen natur.

18.
La meg da heller befeste mitt sinn,
passe på tanken og gjøre den sterk.
Mister jeg tankenes selvdisiplin,
hjelper det lite med ytre moral.

19.
Slik som jeg midt i den travleste flokk
ville beskytte et vidåpent sår,
slik vil jeg verne mitt sårbare sinn
når jeg må ferdes blant dårlige folk.

20.
Jeg verner såret mitt med flid og omhu
så ikke det skal blø og gjøre vondt –
så verner jeg vel óg mitt sinn, som såret,
i angst for å bli knust i helvete!

21.
Slik kan en vismann leve blant de onde,
ja, selv i sensuelle kvinners hus
med ro og styrke fullkomment intakte,
og aldri la seg knekke eller slå.

22.
La alt jeg har forsvinne, liv og helse,
respekt og kjærlighet og all min fryd,
kun unntatt dette ene: sinnets styrke
og den kontroll jeg har på tanken min.

23.
Jeg hilser dem som vokter godt på sinnet,
med hendene lagt sammen i respekt.
Bruk alle krefter på å nøye røkte
oppmerksomhet og klar forståelse.

24.
Slik syke mennesker er uten krefter
og aldri kan arbeide, er et sinn
som ikke har de nevnte kvaliteter
helt uegnet til handling og aksjon.

25.
Som vannet lekker fra en sprukken krukke
vil all slags lærdom og meditasjon
forsvinne raskt fra tanken og fra minnet,
hvis sinnet mangler klar forståelse.

26.
Selv mange som har lærdom, tro og styrke
og målbevisst og kraftfull energi
begår de verste feil og urenheter
fordi de mangler klar forståelse.

27.
Ja, Uforstand er navnet på den tyven
som stikker av med all oppmerksomhet –
han gir deg vonde tider! For han stjeler
jo også alt av spart fortjeneste.

28.
Og lidenskapene er også tyver
som alltid og hver time jager deg –
når du er fanget, tar de alt de finner
og ødelegger resten av ditt liv.

29.
Så la oppmerksomheten alltid passe
på porten til ditt sinn, og aldri fly!
Men skulle den forsvinne: husk på pinen
i helvete, og fang den fort igjen!

30.
De flittige som trener hardt av redsel
for lærerens kritikk, er heldige!
For trening av oppmerksomhet går bedre
i lyset av en lærers strenge blikk.

31.
Nå er det slik at bodhisattvaene
og buddhaene ser alt uhindret.
For deres øyne står den hele verden –
de ser meg. Jeg står fremfor deres blikk.

32.
Så tenk på dette! Kjenn din plass i verden
og føl den rette ærefrykt og skam!
Hver stund du har bør buddhaene være
på plass i dine tanker og ditt sinn.

33.
Hvis din oppmerksomhet alltid står vakt
ved din bevissthet og vokter dens port,
kommer forståelsen, og er den først
kommet, så svinner den ikke igjen.

34.
En tanke som bør innarbeides grundig
og etableres først av alle, er:
Jeg må forholde meg, som uten sanser,
helt passiv – som jeg var et stykke tre.

35.
Man burde aldri la sitt blikk få streife
nysgjerrig og helt ørkesløst omkring,
men rolig la sitt øye være senket
som om i konsentrert meditasjon.

36.
Til tider kan man saktens, for å hvile,
la øyet skue ut mot landskapet.
Det kan betraktes som et sanseinntrykk.
Og ser du noen i ditt synsfelt: hils!

37.
På veien der man går kan blikket kastes
i korte glimt omkring som våkent vern
mot farer. Og når man har hvilt på veien
kan øyet skue bakover en stund.

38.
Når man har observert at veien forut
er bedre; eller omvendt: best å snu!
så gjør man det man finner som det beste –
slik bør man våkent gjøre det man skal.

39.
"Slik vil jeg holde kroppen min," er tanken –
"forskjellig etter hva jeg skal ha gjort."
Så derfor bør man stadig tenke over
om kroppens holdning er av rette slag.

40.
Den ville elefanten som er sinnet
må voktes så den ikke sliter seg
fra stolpen som er laget av betraktning
av sannheten, der den er bundet fast.

41.
På denne måten bør du se på sinnet:
"Langs hvilke veier vandrer sinnet hen?"
og aldri la oppmerksomheten falle,
men vokte den hvert øyeblikk med flid.

42.
Om frykt og andre plager er en hindring
for at man gjør det som er godt og rett,
bør skikk og bruk forstås og følges nøye
når tiden er den rette til å gi.

43.
Når viljen til å handle først har våknet,
bør tanken aldri være annet sted.
Om du vil oppnå det du streber etter,
må innsatsviljen være sterk og klar.

44.
På denne måten blir alt utført riktig –
men ellers blir nok ingen gavmildhet
og ingen verdig atferd vist: og sinnet
må slite for å nå oppmerksomhet.

45.
Begjæret mitt ble borte da jeg sluttet
å skravle løst, å snu meg hit og dit –
jeg kjæler ikke for nysgjerrigheten
og jager aldri mer fornøyelser.

46.
Å krafse, klø og vri seg uten hensikt
bør ingen holde på med, som har lært
og husker alt om buddhaenes trening,
og tenker på den med respekt og frykt.

47.
Om ønsket om å snakke eller gjøre
bevegelser har oppstått i ditt sinn:
betrakt din tanke, se på dine ønsker,
og handle deretter i tråd med dem.

48.
Hvis det du ønsker er å temme sinnet
og tenke tankene med disiplin
så skal du unngå både ord og handling
og stå helt stille, som et stykke tre.

49.
Hvis sinnet er hovmodig og sarkastisk
og så beruset av sitt eget vidd
at spott og overlegenhet får blomstre
og svikefulle krokveier blir fulgt –

50.
hvis talen din er skrytende og høylytt
og alt du har til overs er forakt,
hvis du er gretten, sur og irritabel,
så stå i taushet, som et stykke tre.

51.
Oppmerksomhet og omtanke fra andre,
berømmelse, selvhevdelse og ros
– hvis sinnet mitt vil trekkes mot alt dette,
da blir jeg heller som et stykke tre.

52.
Kun opptatt av sin egen interesse
og grusom mot det andre synes om
er sinnet mitt – men søker prat og selskap!
Da blir jeg heller som et stykke tre.

53.
Mitt sinn er fullt av dovenskap og feighet,
det skravler tankeløst og arrogant.
Alt sinnet ønsker, er til egen fordel!
Da blir jeg heller som et stykke tre.

54.
Og når jeg ser at sinnet mitt er fanget
i nett av lyst og tanker uten mål,
bør jeg, liksom en helt, ta kraftig tak i
meg selv, og slik få sinnet på rett kjøl.

55.
Besluttsom, from og troende, med glede
og stor oppmerksomhet mot læreren,
beskjeden, mild, tilbaketrukket, villig
til alltid å gi andre all slags hjelp

56.
helt uten å bli trett av de naives
forvirrende og spredte ønskemål,
men med medlidenhet for slike ønsker
fordi de forårsakes av begjær,

57.
bestandig underlagt min egen vilje
– og andres, når det passer – uten feil
og lett å føre, som en livløs dukke:
slik bærer jeg for alltid sinnet mitt!

58.
Hvert øyeblikk i livet skal jeg huske
anledningen jeg endelig har fått
og bære sinnet fast og svært oppmerksomt
til det er uforstyrrelig som fjell.

59.
Når kroppen trekkes hit og dit av gribber
som grådig mesker seg med kjøtt og blod,
så gjør den ikke motstand: hvorfor tenke
på hevn, ja, hvorfor protestere nå?

60.
Å, sinn! Av hvilken grunn vil du beskytte
den samlingen av kjøtt, som var den din?
Hvis den er atskilt fra deg, og helt fremmed,
hva bryr vel du deg om at den går tapt?

61.
Du er vel ikke så dum at du tenker
at denne skitne tredukken er deg?
Så hvorfor passe på og verne dukken,
den stinkende maskinen skapt av møkk?

62.
Skjær straks opp denne skinnbelgen du bærer
ved hjelp av intellekt og fantasi!
Sløy kroppen, ta bort kjøttet fra skjelettet
med visdommens fantastisk skarpe kniv!

63.
Knekk knoklene på midten, knus og splitt dem
og se på margen som du finner der.
Studér den nøye! Tenk deg om, still spørsmål:
Hvor er essensen gjemt i sånt et søl?

64.
Så ser du: Her er ingenting å finne,
til tross for grundig eksaminasjon.
Så hvorfor passer du på og beskytter
den kroppen fortsatt! Spør deg selv om dét!

65.
For ikke skal du spise dette kjøttet
og ikke skal du drikke kroppens blod,
og heller ikke suge ut dens tarmer.
Så hva skal denne kroppen være til?

66.
Ja vel – som mat for gribber og sjakaler
bør kroppen spares og tas vare på:
Men for det mennesket som bor i kroppen
er denne bare redskap – ikke mål.

67.
Og selv om du beskytter kroppen vaktsomt,
vil døden uten nåde slå den ned –
så blir den kastet ut som mat for gribber.
Hva vil du gjøre da, når dette skjer?

68.
En tjener som skal reise fra ditt hushold
får ikke mer betalt, og ingen klær:
når kroppen har blitt fôret, tar den avskjed,
så hvorfor kaste bort ditt strev på den?

69.
Når kroppen har fått lønnen den fortjener:
ivareta din egen sak, du, Sinn!
For ikke alt som tjenes av verdier
skal gis til kroppens velferd og behag.

70.
Betrakt din kropp som skipet sinnet bruker
til reiser fritt omkring fra sted til sted:
styr dette skipet slik som viljen byr deg,
til beste for alt levende på jord.

71.
Den temmede, som kontrollerer jeg´et,
kan alltid møte verden med et smil.
Han bør la raseri og redsel ligge,
og snakke ærlig ut, som alles venn.

72.
En slik en skriker aldri høyt av sinne,
og knuser aldri ting i raseri,
han sparker aldri dørene i stykker,
men fryder seg ved stillhet, ro og fred.

73.
Helt uten lyd, og hemmelig, går tyven –
en trane seiler stille, kattens labb
er myk: og sine mål når alle sammen!
Som disse bør man alltid røre seg.

74.
Den hjelp som gis av en som dyktig leder
en annen med sin visdom, bør man ta
imot med dyp respekt og hodet senket.
Vær åpen; vær du alles læregutt!

75.
Vær rask med ros – rop "ypperlig!" når noen
beriker samtalen med gode ord.
Om noen handler riktig og du ser det,
legg åpent frem din anerkjennelse.

76.
Tal rosende om andres dyd og godhet
når disse ikke er til stede selv:
Om noen priser deg, bør du la rosen
gå videre til den beskrevne dyd.

77.
Alt det vi gjør, er for å bli tilfredse,
men selv for rikmenn henger lykken høyt.
Så derfor vil jeg bare nyte gleden
som gis meg ved at andre handler godt.

78.
Slik kan jeg ikke tape! Og min lykke
blir stor der jeg skal leve neste gang.
Men hat gir misnøye og store plager
i denne verden, og i neste liv.

79.
Med enkle ord som velrettet forklarer,
på tillitsfullt og vennligsinnet vis,
bør du av godhet tale mildt og stille
så alle hører dine ord med fryd.

80.
Møt alltid andres blikk rett frem og åpent,
som om du ville drikke deres skål.
Som brødre er vi alle: andres støtte
skal lede meg til buddhatilstanden.

81.
Om du får møte trofasthet og tillit;
om du får møte motstand der du går:
der lidelsen står foran dine øyne,
bør du bestandig gjøre noe godt.

82.
Med dyktighet og energi bør alltid
et arbeid gjøres, og i selvtillit:
for når man handler bør man stå selvstendig
og uavhengig av en annens hjelp.

83.
Fra fullendt gavmildhet går veien trinnvis
i perfeksjon til ny fullkommenhet.
Gi aldri opp det fullkomne: men bruk det
som bro til enda bedre levevis.

84.
Når dette er forstått, bør man iherdig
og alltid jobbe hardt for andres vel.
Selv det som er forbudt, kan være tillatt
for den som bærer medynk i sitt sinn.

85.
Vær villig til å dele med de svake,
de hjelpeløse og de troende.
Spis måteholdent, gi bort alt du eier –
kun unntatt munkens tre beskjedne plagg.

86.
Din kropp er denne sanne lærens bolig:
la ikke kroppen skades for å gi
en liten fordel til en annen. Spar den –
slik er den best til andres hjelp og gavn.

87.
Ditt liv skal ikke ofres for en annen
som ikke kjenner nestekjærlighet.
Men for et sinn med verdige motiver
kan livet ofres. Slik går intet tapt.

88.
Du skal ikke forklare Buddhas lære
for en som er uverdig, arrogant,
og ikke for en mann med hodet dekket,
og heller ikke en med parasoll,
og ingen som har stokk med, for å straffe,
og ingen som har turban eller sverd.

89.
Det høye og dypsindige bør ikke
formidles til vulgære, lave sinn
og ikke bør det snakkes om til kvinner
når ingen menn er der, på samme sted.
Den lave og den høyeste av lærer
bør vises like stor og dyp respekt,

90.
men det som hører til den høye læren
bør ikke kobles til den lavere:
og ikke glem din atferd for å skryte
og lure folk med patosfylte ord.

91.
Å spytte tannpirkere, eller blåse
ut snørr fra nesa, er usømmelig.
Og ikke piss i drikkevannet, eller
i brukbar jord! Det er usømmelig!

92.
Med munnen full, med smatt og stønn og raping
skal maten ikke spises. Spis med takt!
Og unngå unødvendig, rastløs dingling
med foten; aldri armene i kors!

93.
Man reiser ikke sammen med en kvinne.
Man ligger ikke, eller sitter ned
med andres hustruer. Alt folk fordømmer
bør du ta avstand fra, så snart du vet.

94.
Enhver bør alltid avstå fra å peke
med fingeren, og heller, av respekt,
med hele hånden vise og gi retning
når noen spør om avstand eller vei.

95.
Å veive vilt med armene og støye
er ikke bra. Hvis du har liten tid
kan heller dine fingre knipse varsomt:
for ellers mister du din disiplin.

96.
Som Herren i nirvana bør du sove
på riktig side, samlet og i ro,
med klar forståelse og alltid rede
til å stå opp om noen trenger deg.

97.
Utallige metoder har de gitt oss,
de store bodhisattva-lærerne:
og derfor bør du alltid praktisere
metoden som gir renhet i ditt sinn.

98.
De tre metodene bør praktiseres
hver dag tre ganger, likeså hver natt:
Bekjenn det onde! Gled deg ved det gode!
Bestreb deg på å finne oppvåkning!
Slik blekner dine feil – ved hjelp av viljen
til oppvåkning, og seierherrene.

99.
Bestandig, uavhengig av den stilling
man er i – skyldfri eller selvforskyldt,
bør den metoden til å trene brukes
som passer best til den anledningen.

100.
Det finnes ingen treningsvei i verden
som Buddhas sønner ikke kan ta fatt.
Det finnes ingenting i denne verden
som slike ikke kan ta godt i bruk.

101.
Man bør, på alle vis, gi alt av krefter
til beste for de levende. Man bør
benytte alle midler man besitter
for at enhver skal finne oppvåkning.

102.
Det finnes ingenting – selv ikke livet –
som gir deg rett til å bedra en venn
som en gang avla bodhisattvaløftet
og mestrer mahayana ut og inn.

103.
Shrisambhavavimoksha sier hvordan
man praktiserer slik som lærerne.
Ja, både den og andre sutra-tekster
forteller hva den store Buddha sa.

104.
I sutraene står det hele skrevet
og derfor bør man lese disse godt:
Akashagarbha-sutra demonstrerer
de grunnleggende overtredelser.

105.
Shikshasamuccaya bør leses grundig.
Vend nok en gang tilbake til dens ord!
For der er sømmelig og vakker atferd
forklart nøyaktig, med enhver detalj.

106.
Ja, Sutrasamuccaya også
kan leses med stor gevinst –
den edle Nagarjunas tekster
er verdt å studere godt.

107.
Man frarådes, og man oppfordres:
i tekstene fins det råd!
Når treningen her er oppfattet,
beskytter du sinnet godt.

108.
Og dét er forståelsens merke:
betrakte hvert øyeblikk
oppmerksomt din kropp og din tanke,
og hvordan ditt sinn står frem.

109.
Nå må jeg forske med hele min kropp.
Bøker alene har liten effekt.
Hvem har vel opplevd at han er blitt frisk
bare han leste en legehåndbok?