Mahayanatekster
Om forståelse av juvelfamilien
Tidligere er buddhafosteret forklart på ti måter. Men nå skal vi illustrere med ni lignelser hvordan dette fosteret er omgitt av et hylster av mentale urenheter.
Buddhafosteret kunne ha vært forklart på utallige måter, men disse er alle sammenfattet i de ti som tidligere har vært nevnt. Videre har urenhetenes hylster vært nært forbundet med tingenes egennatur siden begynnelsesløs tid. Men selv om de er nært forbundet med hverandre, er tingenes natur egentlig helt ren. Dette vil vi illustrere med ni lignelser fra sutraene, som altså viser hvordan buddhafosteret er omgitt av et hylster av mentale urenheter.
Hvilke ni lignelser er det snakk om? Det er lignelsen om 1) Buddha i den visne lotusen, 2) honningen hos biene, 3) kornet gjemt i agnene, 4) gull som ligger i skitten, 5) en nedgravd skatt, 6) den levende spiren i en inntørket frøkapsel, 7) en buddhafigur pakket inn i et skittent klede, 8) prinsen i en fattig kvinnes mage og 9) en kostbar statue innstøpt i leire.
Slik har hvert eneste levende vesen dette buddha-elementet i sitt indre, men det er blitt skjult og tildekket av mentale urenheter som har lagt seg over det.
I disse lignelsene skal den visne lotusen, biene, agnene, skitten, jorden, den inntørkede frøkapselen, det skitne kledet, den fattige kvinnen og den brente leiren symbolisere de mentale urenhetene, mens buddhaen, honningen, kornet, gullet, skatten, den levende fikentrespiren, den verdifulle buddhafiguren, prinsen og den kostbare statuen symboliserer buddha-elementet.
1. Urenhetene er som den visne lotusblomsten, mens buddha-elementet er som buddhaen.
Det er som en buddha med sine tusenvis av gode egenskaper skulle sitte inne i en vissen og fargeløs lotusblomst. Så kan vi tenke oss at en mann med skarpt og klart syn får øye på ham og frir ham ut fra de visne bladene.
På samme måte kan Buddha med sitt skarpe og oppvåknede syn se sin egen natur i alle levende vesener, selv i det dypeste helvete. Han befrir dem fra alle tildekkende urenheter slik han selv er befridd, for han har dyp medfølelse med alle og kjenner selv tilværelsens ytterste grenser.
På samme måte som denne mannen ser buddhaen inne i den visne lotusblomsten og deretter plukker vekk bladene, slik ser altså Vismannen buddha-fosteret i hver enkelt, selv om det er tildekket av urenheter som begjær og hat. Og fordi han har medfølelse med alt som lever, fjerner han disse hindringene.
2. Urenhetene er som biene, mens buddha-elementet er som honningen.
Det er som en mann skulle få øye på honning omgitt av en bisverm. Han får lyst på honningen, og han prøver med alle mulige midler å få bort bisvermen.
Slik er det også med Den store vismann. Med sitt allvitende blikk betrakter han menneskets innerste natur som honning, og han prøver alle slags metoder for å fjerne det som tildekker den, akkurat som i lignelsen om biene.
På samme måte som denne honningsultne mannen klarte å få bort de tusenvis av bier som sperret veien for ham og deretter kunne spise så mye honning han orket, fjerner Buddha sinnets urenheter slik birøkteren fjernet biene, slik at den rene visdommen i menneskenes hjerte blir tilgjengelig.
3. Urenhetene er som agnene, mens kornet inni den er som buddha-elementet.
Så lenge kornet ligger omgitt av agnene, kan man ikke spise det. For å kunne bruke det som mat, må det treskes så agnene blir borte.
På samme måte er levende vesener innhyllet i mentale urenheter, og så lenge buddhanaturen ikke blir befridd fra disse urenhetene, kan den ikke utføre sine oppvåknede handlinger i den trefoldige verden.
Så lenge forskjellige slags korn er omgitt av agner, kan man altså ikke spise dem. Slik er det også med Sannhetens herre som finnes inni alle. Så lenge han ikke er befridd fra urenhetens agner, kan han ikke hjelpe dem som plages av urenhetens hunger, med sin lykkebringende sannhetsessens.
4. Urenhetene er som skitt, mens gullet er som buddha-elementet.
Hvis en mann som er på reise, mister et gullstykke ned i søle og skitt, kan det bli liggende der i mange hundre år uten å bli ødelagt.
Sett nå at en gud med overjordisk synsevne fikk øye på gullet og sa til en mann: "Der ligger det gull, og det er like så godt og verdifullt som nytt! Hvis du plukker det opp og renser det, skal du se det blir det like fint igjen."
Slik ser Vismannen menneskets sanne verdi under de urenhetene vi har sunket ned i. For å fjerne belegget av søle, lar han lærens vann skylle over alle levende vesener.
På samme måte som når en gud får øye på gull som har falt ned i gjørmen, og sier til en mann at han bør ta det opp og rense det, forkynner Buddha sin lære til alle levende vesener, slik at de skal finne fram til sin indre oppvåkningsjuvel og rense den for mentale urenheter.
5. Urenhetene er som jorden, mens den nedgravde skatten er som buddha-elementet.
Det er som om det skulle ligge en verdifull skatt nedgravd under huset til en fattig mann uten at han visste det, for skatten kan jo ikke rope: "Her er jeg!"
Slik finnes det også i vårt indre en ufattelig verdifull skatt av uplettede sannhetsjuveler. Så lenge vi ikke har oppdaget den, er vi henvist til å lide under fattigdom og alle slags plager i det uendelige.
En skatt som ligger begravd under en fattig manns hus, roper altså ikke: "Her er jeg!", så derfor kan ikke mannen vite at den er der. På samme måte er det med den sannhetsskatten som ligger inne i sinnets hus. Alle levende vesener er som denne fattige mannen, og det er for å hjelpe dem å få tak i denne skatten at Vismannen står fram i verden.
6. Urenhetene er som den tørre kapselen, mens buddha-elementet er som frøet og spiren.
På trærne ligger nye frø trygt inne i frukten. Hvis vi sår frøet i jorden og vanner det, kan det med tiden vokse opp til å bli en konge blant trær.
Hos levende vesener ligger likedan det rene sannhetselementet skjult inni uvitenhetens frøkapsel, men sunne tanker og handlinger kan få det til å spire slik at det med tiden kan vokse opp til å bli en konge blant vismenn.
Hvis frøet får jord, vann, lys, luft og vokseplass, vil det spire opp fra det tørre frøhylsteret og bli til et mektig tre. Slik ligger også det rene buddha-frøet inne i urenhetenes frøkapsel hos folk. Men gode tanker og handlinger kan få det til å vokse fram som sannhetens grønne grein.
7. Urenhetene er det skitne kledet, mens buddha-elementet er som buddhafiguren.
Det er som om en juvelprydet buddhastatue skulle være pakket inn i et stinkende og skittent klede og slengt bort i veikanten. Der blir den liggende helt til en guddom forteller det til en veifarende, slik at statuen kommer til rette igjen.
På samme måte ser Buddha med sitt rene blikk sin egen natur innhyllet i alle slags urenheter i alle levende vesener, selv i dyrene, og han finner metoder for å hjelpe dem til frihet.
Det er altså som om en juvelbesatt buddhastatue skulle være innpakket i et skittent og stinkende tøystykke og ligge upåaktet i veikanten helt til noen finner det og pakker ut statuen igjen. Slik ligger også buddhanaturen innhyllet i mentale urenheter slengt bort langs gjenfødelsenes veikant. Men Mesteren ser at sannheten er til stede i alle, selv i dyrene, og han finner metoder til å befri dem.
8. Urenhetene er som en gravid kvinne, mens buddha-elementet er som en ufødt prins.
Det er som om en ugift kvinne som har mistet sin skjønnhet og som bor i et hus for ugifte kvinner, skulle bære en keisersønn i sin mage uten selv å vite om det.
Huset for ugifte kvinner er som fødsel i denne verden, de urene levende vesenene er som den gravide kvinnen, men fosteret er den ubesudlede buddhanaturen, og i dette har de likevel en beskytter.
Denne kvinnen med skremmende utseende og skitne klær har det vondt i huset for ugifte kvinner og vet ikke at hun bærer en prins under sitt hjerte. På samme måte er det med dem som aldri finner ro i sinnet på grunn av de mentale urenhetenes kraft. De bor i et smertens hus. Selv tror de at de ikke har noen beskytter, og vet ikke at deres beste beskytter bor i deres eget indre.
9. Urenhetene er formen av leire, mens buddha-elementet er som den verdifulle statuen.
Når støpeformen av leire blir kald, vet støperen at det smeltede gullet han helte inn i den, har stivnet og blitt til en ferdig statue. Da kan han fjerne formen og ta ut statuen.
Slik kan også den som har nådd den høyeste oppvåkning, se at de mentale urenhetene har lagt seg utenpå vår opprinnelige natur som egentlig er strålende ren. Han renser alle universets vesener fra urenheter på samme måte som man kan ta ut juveler fra berget.
Den dyktige metallarbeideren forstår at gullstatuen har størknet og falt til ro inne i leireformen når leiren er blitt kald, og da kan han ta den fram i dagen. På samme måte forstår Den allvitende at sinnet har falt til ro, akkurat som gullet, og han fjerner urenhetenes hylster med et slag av lærens hammer.
Oversatt fra Ratnagotravibhagottaratantra, red. Z. Nakamura, Tokyo 1960.