[Suttapitaka

Khuddakanikaya - Mindre tekster]

Milindapañha - Milindas spørsmål


Startside Suttapitaka Khuddakanikaya



Innledning

Menandros (pali: Milinda) var en gresk konge som i kjølvannet av Alexander den stores erobringer regjerte fra ca. 160 f.Kr. til 130 f.Kr. i det som i dag er deler av Afghanistan, Pakistan og det nordvestlige India. Det kan se ut til at Menandros var interessert i filosofiske spørsmål. I alle fall ble det skrevet en bok, Milindapañha, der Menandros figurerer i samtale med buddhistmunken Nagasena, der han stiller en rekke spørsmål som Nagasena må besvare. Forskerne tviler på at teksten er noen autentisk gjengivelse av en virkelig samtale, og i alle fall deler av boken ser ut til å være satt til senere.

Men uansett hvordan denne boken kan ha blitt til, så inneholder den mange livaktige dialoger som belyser Buddhas lære.

Boken er inndelt i 5 kapitler, men her tar vi bare med noen få av dialogene. Tallet viser til den siden i Pali Text Societys utgave der dialogen begynner.


25. Hvem er jeg?

Kong Milinda gikk bort og hilste høflig på munken Nagasena og satte seg ned ved siden av ham. Nagasena hilste like høflig igjen, og kongen ble glad for å se det.

"Hva heter du? Hvilket navn er du kjent under?" spurte kongen.

"Jeg heter Nagasena, herre konge. Mine venner og kolleger kjenner meg som Nagasena. Men uansett om mine foreldre hadde kalt meg Nagasena, Surasena, Virasena eller Sihasena, så ville det i alle tilfeller bare ha vært et navn, en konvensjonell betegnelse. For noen person finnes det ikke her."

"Hør på det, dere fem hundre grekere og åtti tusen munker," utbrøt kongen. "Nagasena sier at det ikke er noen person her! Skal vi godta noe slikt?"

"Hvis det altså ikke finnes noen person her," fortsatte kongen, henvendt til Nagasena, "hvem er det da som gir dere kapper, mat, boliger og medisiner? Hvem er det som mottar gavene? Hvem er det som vokter moralen, som mediterer, som når fram til nirvanas frukter? Hvem er det som dreper, stjeler, begår sanselige overtredelser, lyver, drikker seg full og gjør alt mulig av gale ting. Da er det altså ingen som gjør godt eller vondt eller får andre til å gjøre det. Det finnes ingen gode eller onde handlinger som bærer frukt. Hvis noen dreper deg, så finnes det ingen morder, Nagasena. Og du har ingen lærer og du er aldri blitt ordinert. Og når du sier at dine venner og kolleger kaller deg Nagasena, hva er det da egentlig som er Nagasena? Er det kanskje håret ditt som er Nagasena?

"Nei, herre konge."

"Er det neglene dine som er Nagasena?"

"Nei, herre konge."

"Er det tennene, huden, kjøttet, senene, knoklene, innvollene dine som er Nagasena?"

"Nei, herre konge."

"Er det den ytre formen som er Nagasena?

"Nei, herre konge."

"Er det følelsene, sanseinntrykkene, handlingsimpulsene eller bevisstheten eller alle disse tingene til sammen som er Nagasena?"

"Nei, herre konge."

"Er det da noe utenom form, følelser, sanseinntrykk, handlingsimpulser og bevissthet som er Nagasena?"

"Nei, herre konge."

"Samme hvordan jeg spør, så kan jeg visst ikke finne noen Nagasena. Er det da bare navnet Nagasena som er Nagasena?

"Nei, herre konge."

"Så hvem er da denne Nagasena? Du har altså løyet for meg. Det finnes ingen Nagasena!"

"Men si meg, herre konge," sa Nagasena, "kom du hit til fots eller kom du kjørende?"

"Jeg kom i vogn."

"Hvis du kom i vogn, kan du sikkert vise meg vogna. Si meg, er det vognstanga som er vogna?"

"Nei, Nagasena?"

"Er det akselen som er vogna?"

"Nei."

"Er det hjulene som er vogna?"

"Nei."

"Er det vognkarmen, åket, tømmene eller pisken som er vogna?"

"Nei."

"Men er det vognstang, aksel, hjul, vognkarm, åk, tømmer og pisken til sammen som er vogna?"

"Nei."

"Er det kanskje noe utenom alt dette som er vogna?"

"Nei, Nagasena."

"Samme hvordan jeg spør, så kan jeg visst ikke finne noen vogn. Er det da bare ordet vogn som er vogna?

"Nei."

"Så hva er da denne vogna for noe? Du har altså løyet for meg. Det finnes ikke noen vogn, herre konge! Og så du som er den fremste kongen i hele India! Hvem er du redd for, siden du lyver slik for meg?"

Og Nagasena vendte seg mot forsamlingen og sa med høy røst:

"Hør på det, dere fem hundre grekere og åtti tusen munker! Kong Milinda sier han er kommet hit med vogn. Men når jeg spør ham, kan han ikke vise til noen vogn. Skal vi godta noe slikt?"

Da brøt de fem hundre grekerne ut i applaus for Nagasena og ropte:

"Svar ham nå, herre konge, om du kan!"

Kong Milinda vendte seg mot Nagasena og sa:

"Jeg lyver ikke, Nagasena. På grunn av vognstanga, hjulene og alle de andre delene kaller vi det bare for vogn. Det er bare et navn, det er bare en konvensjonell betegnelse."

"Bra. Du forstår deg på vogner, herre konge. Men det er med Nagasena som med vogna. På grunn av hår, negler, hud og så videre kaller vi det bare for Nagasena. Det er bare et navn, det er bare en konvensjonell betegnelse. Men i egentlig forstand finnes det ikke noen person her."

"Utmerket, Nagasena, utmerket! Du har gitt et glimrende svar, og hvis Buddha selv hadde vært her, ville han ha applaudert og rost svarene dine!"


32. Lignelsen om å høste bygg

Kongen sa:

"Hva er det som karakteriserer oppmerksomhet, Nagasena, og hva er det som karakteriserer visdom?"

"Det som karakteriserer oppmerksomhet, er innsamling, herre konge, og det som karakteriserer visdom, er avskjæring."

"Hvordan det? Gi meg en illustrasjon."

"Vet du hvordan bonden høster bygg, herre kongen?"

"Ja, det vet jeg."

"Hvordan skjærer han byggen, da?"

"Han samler stråene i venstre hand og holder dem fast mens han skjærer dem over med sigden som han holder i høyre hand."

"På samme måte gjør den som praktiserer. Han samler tankene med oppmerksomhet og skjærer over de mentale forurensningene med visdom. Slik er det at innsamling karakteriserer oppmerksomhet, herre konge, og avskjæring karakteriserer visdom."

"Du er en forstandig mann, Nagasena."


37. Om oppmerksomhet

Kongen sa:

"Hva er det som karakteriserer oppmerksomheten, Nagasena?"

"Det som karakteriserer oppmerksomheten, er at den holder oversikten og tar vare på det som er til nytte, herre konge."

"Hva vil det si at det å holde oversikten karakteriserer oppmerksomheten?"

"Når oppmerksomheten er til stede, holder den oversikt over sunt og usunt, herre konge, over rett og galt, godt og dårlig, lys og mørke og alle mellomnyanser, slik at den som praktiserer, vet at dette er de fire hovedområdene for oppmerksomheten, dette er de fire rette bestrebelsene, dette er de fire veier til spesielle evner, dette er de fem evnene, dette er de fem kreftene, dette er de sju oppvåkningsfaktorene, dette er den edle åttedelte vei, dette er indre ro, dette er analytisk innsikt, dette er kunnskap og dette er frigjøring – og dermed praktiserer han det som bør praktisere, og lar være å praktisere det som ikke bør praktiseres, og han holder seg til det han bør holde seg til, og holder seg unna det som han ikke bør holde seg til. Det er på denne måten det å holde oversikten karakteriserer oppmerksomheten, herre konge."

"Gi meg en illustrasjon."

"Du kan sammenligne det med keiserens skattmester, herre konge, som minner ham om hans verdier både morgen og kveld: ‘Så mange elefanter har du, herre, så mange hester, så mange vogner, så mange soldater, så mye gull, så mange penger og de og de eiendommene. Husk det, herre!' Slik holder han oversikten over hva keiseren eier. Og slik holder også oppmerksomheten oversikten over det som er til stede i sinnet, herre konge."

"Hva vil det si at det oppmerksomheten karakteriseres av at den tar vare på det som er til nytte?"

"Når oppmerksomheten er til stede, kan den som praktiserer, undersøke hva nyttige og unyttige sinnsitilstander fører til, herre konge. Da vet han hvilke som er nyttige og hvilke som er unyttige, hvilke som er til hjelp og hvilke som ikke er til hjelp – og dermed driver han bort de som er unyttige, og tar vare på de som er nyttige, og han driver bort de som ikke er til hjelp, og tar vare på de som er til hjelp. Det er på denne måten oppmerksomheten karakteriseres av at den tar vare på det som er til nytte."

"Gi meg en illustrasjon."

"Du kan sammenligne det med keiserens beste rådgiver som vet hvem som er til nytte for fyrsten, og hvem som ikke er til nytte, hvem som er til hjelp for ham, og hvem som ikke er til hjelp, slik at han kan drive bort de som ikke er til nytte, og ta vare på de som er til nytte, og han kan drive bort de som ikke er til hjelp, og ta vare på de som er til hjelp. Slik tar også oppmerksomheten vare på det som er til nytte, herre konge. Dessuten har Mesteren uttalt at oppmerksomhet er til nytte i enhver situasjon."

"Du er en forstandig mann, Nagasena."



40. Hvem blir gjenfødt?

Kong Milinda sa:

"Si meg, Nagasena: Den som blir gjenfødt, er det den samme eller er det en annen?"

"Det er verken den samme eller en annen."

"Gi meg en lignelse."

"Hvordan er det, herre konge - er du den samme nå som den gangen du var et lite og kraftløst spedbarn som bare lå der på ryggen?"

"Nei, nå er jeg voksen. Nå er jeg en annen enn det kraftløse spedbarnet fra den gangen."

"I så fall har du verken mor eller far, herre konge. Du har heller ikke noen lærer og har ikke lært noe som helst, verken faglig eller moralsk. Og noen visdom kan du heller ikke ha. Er det kanskje slik at moren til spedbarnet er en annen enn moren til den voksne? At én går i lære og en annen blir utlært? At én begår en forbrytelse og så hogger de av hånden til en annen?"

"Nei, naturligvis ikke, Nagasena. Men hva vil du fram til med dette?"

"Det jeg'et som var et lite spedbarn og det jeg'et som nå er voksent, de hører sammen og er knyttet til hverandre gjennom denne kroppen."

"Gi meg en lignelse til, Nagasena."

"Hvis en mann tenner en lampe, kan da denne lampen brenne hele natten, herre konge?"

"Ja, det kan den."

"Er den flammen som brenner i første nattevakt, den samme som den som brenner i andre nattevakt, herre konge?"

"Nei."

"Er den flammen som brenner i andre nattevakt, den samme som den som brenner i siste nattevakt?"

"Nei, det er den heller ikke."

"Er da den lampen som brenner i første nattevakt en annen enn den som brenner i andre nattevakt, og er igjen denne en annen enn den som brenner i siste nattevakt?"

"Nei, Nagasena. Det er den samme lampen som brenner hele natten."

"Slik er det, herre konge. Det er en kontinuitet fra øyeblikk til øyeblikk: det ene opphører og det andre oppstår. De følger hverandre som om det ikke skulle være noen forskjell på før og etter. Derfor er det verken den samme eller en annen, og det ene bevissthetsøyeblikket er knyttet sammen med det neste."

"Du er klok, Nagasena."


174. Om Buddhas siste måltid

Kong Milinda sa:

"Hør her, Nagasena: Noen sier at Mesteren døde som følge av den maten som Cunda ga ham. Men Mesteren selv har jo sagt dette: ‘Det finnes to matgaver som gir like store frukter, større enn noen annen matgave. Hvilke to? Det er det siste måltidet som blir gitt til den som har kommet fram til sannheten, før han våkner til den store og uforlignelige oppvåkningen, og det er det siste måltidet som blir gitt ham før han dør og slokner slik at intet blir tilbake.'

Hvis det er riktig at Mesteren ble syk og døde av den maten Cunda ga ham, da er Mesterens egne ord feil. Men hvis Mesterens ord er riktige, tar de feil de som sier han døde av dette måltidet.

Hvordan kan denne matgaven ha gitt store frukter hvis den var giftig og gjorde ham så syk at han døde før tiden, Nagasena? Forklar dette for meg, for noen sier også at Mesteren ble syk fordi han var grådig og spiste for mye."

"Det er riktig at folk sier begge deler, herre konge. Men maten var av førsteklasses kvalitet, den. Gudene hadde hørt at dette var Mesterens siste måltid, så de gjorde den ekstra delikat. Og det møre svinekjøttet var passe kokt, ikke for mye, deilig, saftig og lettfordøyelig. Det var ikke denne maten som gjorde Mesteren syk, herre konge. Saken var at Mesteren var gammel og svak. Kroppen hans var utslitt, og det var derfor sykdommen grep tak i ham og ble verre.

Det er som når en ild flammer opp når noen kaster mer ved på bålet, herre konge. Slik var det også med Mesteren. Han var gammel og svak. Kroppen hans var utslitt, og det var derfor sykdommen grep tak i ham og ble verre.

Eller som når en elv renner striere enn vanlig når det har vært kraftig regn. Slik var det også med Mesteren. Han var gammel og svak. Kroppen hans var utslitt, og det var derfor sykdommen grep tak i ham og ble verre.

Det var ikke noe galt med den maten han fikk, herre konge, og det er umulig å laste måltidet eller den som ga det."


367. Hunden

"En hund gir ikke slipp på hjemmet sitt, herre konge, om du så prøver å jage den vekk med steiner, kjepp, stokk eller pisk. På samme måte bør ikke den som praktiserer meditasjon, gi slipp på rasjonell omtanke og oppmerksomhet om han så ordner med klærne sine, foretar reparasjoner, tar seg av andre rutinemessige gjøremål, studerer eller underviser. For rasjonell omtanke og oppmerksomhet er den mediterendes eget hjem, så han gjør klokt i å lære av hanen i så henseende, herre konge.

Dessuten har Mesteren, som rangerer høyere enn gudene, uttalt: ‘Hva er det som er munkens rette territorium, hans eget fedrenehjem? Det er de fire hovedområdene for oppmerksomheten."


375. Såkornet

"Du sier at vi gjør klokt i å etterligne to av såkornets egenskaper, Nagasena. Hvilke to er det?"

"Det skal ikke så mye såkorn til for å få god avling hvis det bare blir sådd i god jord og får nok regn, herre konge. Og slik vil også god oppførsel la den mediterende få full del i munkelivets frukter hvis den blir riktig praktisert. Dette er den første av såkornets egenskaper som vi gjør klokt i å etterligne, herre konge.

For det andre vil såkornet modnes raskt hvis det blir sådd på en velrenset åker, herre konge. Og slik vil også den mediterendes sinn modnes raskt hvis han mestrer det godt, renser det i ensomhet og sår det ut på oppmerksomhetens fire hovedområders gode åker. Dette er den andre av såkornets egenskaper som vi gjør klokt i å etterligne, herre konge."


393. Katten

"Katten jager bare innen sitt eget område, herre konge. På samme måte bør den som praktiserer meditasjon, bare betrakte hvordan hans egne involveringsgrupper oppstår og blir borte: Slik er form, slik oppstår den og slik blir den borte. Slik er identifikasjon, slik oppstår den og slik blir den borte. Slik er reaksjoner, slik oppstår de og slik blir de borte. Slik er bevissthet, slik oppstår den og slik blir den borte. Her har vi noe å lære av katten, herre konge.

Dessuten har Mesteren, han som har høyere rang enn gudene, uttalt:

Hvorfor reise langt av sted
for å søke livets mening?
Du finner den i deg selv,
i hverdagens nære ting."


407. Anuruddhas vers

Munken Anuruddha sa:

Rundt sinnet spenner du
oppmerksomhetens fine nett
slik at det dekker
de seks sanseportene.
De mentale forurensningene
som du fanger der,
kan du drepe
med analytisk innsikt.