Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
102. Pañcattayasutta - Fem og tre kategorier
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene, og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Det er noen filosofer og brahmaner som grunner over framtiden, som har teorier om framtiden og legger fram mange slags forklaringer angående framtiden. Noen sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden. Andre sier at selvet er ubevisst og har alle sine evner i behold etter døden. Andre igjen sier at selvet er verken bevisst eller ubevisst og har alle sine evner i behold etter døden. Noen sier at individet blir tilintetgjort, går til grunne og forsvinner. Andre sier at det er mulig å oppnå nibbana her og nå. Slik sier de at selvet eksisterer og har alle sine evner i behold etter døde, eller de sier at individet blir tilintetgjort, går til grunne og forsvinner, eller de snakker om å oppnå nibbana her og nå. Det som var fem kategorier, blir til tre, eller det som var tre kategorier, blir til fem. Dette er en kortfattet framstilling av de fem og de tre kategoriene.
Noen av de filosofene og brahmanene som mener at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og har form. Andre sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, men har ingen form. Andre igjen sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og har både form og ikke form. Og atter andre sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, men har verken form eller ikke form. Noen sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og sanser bare en ting. Andre sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og mottar mange sanseinntrykk. Andre igjen sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og har begrenset sansning. Og atter andre sier at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, men har ubegrenset sansning. Og det er dessuten enkelte som går så langt som til å hevde at bevisstheten nærmest er en slags ting som er evig og grenseløs.
Den som er kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Noen hevder altså at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og har form; at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, men har ingen form; at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og har både form og ikke form; at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, men har verken form eller ikke form; at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og sanser bare en ting; at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og mottar mange sanseinntrykk; at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og har begrenset sansning; at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, men har ubegrenset sansning – eller de hevder at en av disse bevissthetsmodusene er høyere, renere og bedre enn de andre – det være seg formbevissthet eller formløs bevissthet, med begrenset eller ubegrenset sansning – og noen hevder også at intethetens plan der intet finnes, er evig og grenseløst. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Noen av de filosofene og brahmanene som mener at selvet er ubevisst og har alle sine evner i behold etter døden, sier at selvet har form og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst. Andre sier at selvet er formløst og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst. Andre igjen sier at selvet har både form og ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst. Atter andre sier at selvet verken har form eller ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst. Disse filosofene og brahmanene kritiserer de filosofene som mener at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden. Og hvorfor? De sier at bevisstheten er en sykdom, en verkebyll og en torn, og at det som er virkelig sant og vakkert er å være ubevisst.
Den som er kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Noen hevder altså at selvet har form og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst; at selvet er formløst og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst; at selvet har både form og ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst; at selvet verken har form eller ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er ubevisst. Disse filosofene og brahmanene kritiserer de filosofene som mener at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden. Enhver filosof eller brahman som sier han ser bevisstheten komme, gå, oppstå eller bli til, øke, vokse og modnes uten former, uten følelser, uten identifikasjoner eller uten reaksjoner, han kommer med en påstand som det ikke er grunnlag for. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Noen av de filosofene og brahmanene som mener at selvet verken er bevisst eller ubevisst, men har alle sine evner i behold etter døden, sier at selvet har form og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst. Andre sier at selvet er formløst og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst. Andre igjen sier at selvet har både form og ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst. Atter andre sier at selvet har verken form eller ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst. Disse filosofene og brahmanene kritiserer de filosofene som mener at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og de kritiserer de filosofene og brahmanene som mener at selvet er ubevisst og har alle sine evner i behold etter døden. Og hvorfor? De sier at bevisstheten er en sykdom, en verkebyll og en torn, og at ubevissthet er en illusjon, og at det som er virkelig sant og vakkert er verken bevissthet eller ubevissthet.
Den som er kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Noen hevder altså at selvet har form og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst; at selvet er formløst og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst; at selvet har både form og ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst; at selvet har verken form eller ikke form, og har alle sine evner i behold etter døden, men er verken bevisst eller ubevisst. Hvis noen filosofer eller brahmaner skulle hevde at det bare er mulig å gå inn på dette planet ved hjelp av slikt som kan ses, høres, sanses eller oppleves, så sier de noe som ødelegger atkomsten til dette planet, munker. For det sies at det ikke er mulig å gå inn på dette planet ved hjelp av slike opplevelser, men bare ved hjelp av det som ligger hinsides slike opplevelser. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Videre er det noen filosofer og brahmaner som mener at et levende vesen opphører og tar helt slutt. De kritiserer de filosofene som mener at selvet er bevisst og har alle sine evner i behold etter døden, de kritiserer de filosofene og brahmanene som mener at selvet er ubevisst og har alle sine evner i behold etter døden, og de kritiserer de filosofene og brahmanene som mener at selvet verken er bevisst eller ubevisst, men har alle sine evner i behold etter døden. Og hvorfor? Det er fordi alle disse filosofene og brahmanene bare har blikket rettet framover og proklamerer sine bindinger ved å påstå at de senere skal bli det eller det. De er som kjøpmenn driver sin handel og bare tenker på hva de skal kjøpe, selge og tjene. Derfor kan disse filosofene og brahmanene sammenlignes med kjøpmenn, siden de bare tenker på hva de skal bli senere.
Den som har kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Disse filosofene og brahmanene som mener at et levende vesen opphører og tar helt slutt, er så redde for sin egen kropp og avskyr sin egen kropp så sterkt at de bare løper i ring rundt sin egen kropp. De er som en hund som er bundet fast til en solid påle og bare løper i ring rundt pålen. Slik er de filosofene og brahmanene som mener at et levende vesen opphører og tar helt slutt. De er så redde for sin egen kropp og avskyr sin egen kropp så sterkt at de bare løper i ring rundt sin egen kropp. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Alle filosofer og brahmaner som grunner over framtiden, som har teorier om framtiden og legger fram mange slags forklaringer angående framtiden, hører hjemme i en eller flere av disse fem kategoriene, munker.
Det er noen filosofer og brahmaner som grunner over fortiden, som har teorier om fortiden og legger fram mange slags forklaringer angående fortiden. Noen sier at selvet og verden er evig, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden ikke er evig, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden både er evig og ikke evig, at dette er sannhet og alt annet er feil. Og noen sier at selvet og verden verken er evig eller ikke evig, at dette er sannhet og alt annet er feil. Så er det noen som sier at selvet og verden er begrenset, at dette er sannhet og alt annet er feil. Andre sier at selvet og verden er grenseløse, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden er både ubegrenset og grenseløse, at dette er sannhet og alt annet er feil. Og noen sier at selvet og verden verken er ubegrenset eller grenseløse, at dette er sannhet og alt annet er feil. Så er det noen som sier at selvet og verden sanser bare en ting, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden mottar mange sanseinntrykk, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden har begrenset sansning, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden har ubegrenset sansning, at dette er sannhet og alt annet er feil. Så er det noen som sier at selvet og verden har det bare godt, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden har det bare vondt, at dette er sannhet og alt annet er feil. Noen sier at selvet og verden har det både godt og vondt, at dette er sannhet og alt annet er feil. Og noen sier at selvet og verden har det verken godt eller vondt, at dette er sannhet og alt annet er feil.
Når noen filosofer og brahmaner sier at selvet og verden er evig, at dette er sannhet og alt annet er feil, så er dette noe de umulig kan vite med sikkerhet. Meningene deres er utelukkende basert på tro, ønsker, tradisjoner, spekulasjoner og egne overbevisninger. Og siden de ikke kan vite dette med sikkerhet, klamrer de seg til de små brokkene av kunnskap som de eventuelt måtte ha. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Når noen filosofer og brahmaner sier at selvet og verden ikke er evig, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden både er evig og ikke evig, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden verken er evig eller ikke evig, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden er begrenset, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden er grenseløse, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden er både ubegrenset og grenseløse, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden verken er ubegrenset eller grenseløse, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden sanser bare en ting, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden mottar mange sanseinntrykk, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden har begrenset sansning, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden har ubegrenset sansning, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden har det bare godt, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden har det bare vondt, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden har det både godt og vondt, at dette er sannhet og alt annet er feil; at selvet og verden har det verken godt eller vondt, at dette er sannhet og alt annet er feil – så er dette noe de umulig kan vite med sikkerhet. Meningene deres er utelukkende basert på tro, ønsker, tradisjoner, spekulasjoner og egne overbevisninger. Og siden de ikke kan vite dette med sikkerhet, klamrer de seg til de små brokkene av kunnskap som de eventuelt måtte ha. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Så kan det hende at en filosof eller brahman slipper taket i alle teorier om fortid og framtid, men ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han fordyper seg i ensomhetens gleder og tenker: ‘Dette er fredelig, dette er vakkert, det at jeg fordyper meg i ensomhetens gleder.' Men så kan det hende at ensomhetens gleder tar slutt for ham, og da blir han trist. Deretter kan det hende at han overvinner tristheten og fordyper seg i ensomhetens gleder igjen. Det er som når skyggen blir borte, munker. Da brenner solen. Og når solen blir borte, får skyggen overtaket. Slik er det også når ensomhetens gleder tar slutt. Da blir han trist. Når han overvinner tristheten, fordyper han seg i ensomhetens gleder igjen.
Den som har kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Denne filosofen eller brahmanen har sluppet taket i alle teorier om fortid og framtid, men har ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han fordyper seg i ensomhetens gleder og tenker: ‘Dette er fredelig, dette er vakkert, det at jeg fordyper meg i ensomhetens gleder.' Men så kan det hende at ensomhetens gleder tar slutt for ham, og da blir han trist. Deretter kan det hende at han overvinner tristheten og fordyper seg i ensomhetens gleder igjen. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Så kan det hende at en filosof eller brahman slipper taket i alle teorier om fortid og framtid, men ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han går forbi ensomhetens gleder, fordyper seg i immateriell lykke og tenker: ‘Dette er fredelig, dette er vakkert, det at jeg fordyper meg i immateriell lykke.' Men så kan det hende at den immaterielle lykken tar slutt for ham, og han går inn i ensomhetens gleder. Deretter kan det hende han går forbi ensomhetens gleder og fordyper seg i immateriell lykke igjen. Det er som når skyggen blir borte, munker. Da brenner solen. Og når solen blir borte, får skyggen overtaket. Slik er det også når den immaterielle lykken tar slutt og han går inn i ensomhetens gleder. Når han går forbi ensomhetens gleder, fordyper han seg i den immaterielle lykken igjen.
Den som har kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Denne filosofen eller brahmanen har sluppet taket i alle teorier om fortid og framtid, men har ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han går forbi ensomhetens gleder, fordyper seg i immateriell lykke og tenker: ‘Dette er fredelig, dette er vakkert, det at jeg fordyper meg i immateriell lykke.' Men så kan det hende at den immaterielle lykken tar slutt for ham, og han går inn i ensomhetens gleder. Deretter kan det hende han går forbi ensomhetens gleder og fordyper seg i immateriell lykke igjen. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Så kan det hende at en filosof eller brahman slipper taket i alle teorier om fortid og framtid, men ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han går forbi ensomhetens gleder, går forbi den immaterielle lykken, fordyper seg i en følelse som verken er vond eller god, og tenker: ‘Dette er fredelig, dette er vakkert, det at jeg fordyper meg i en følelse som verken er vond eller god.' Men så kan det hende at følelsen som verken er vond eller god, tar slutt for ham, og han går inn i den immaterielle lykken. Deretter kan det hende han går forbi den immaterielle lykken og fordyper seg i en følelse som verken er vond eller god igjen. Det er som når skyggen blir borte, munker. Da brenner solen. Og når solen blir borte, får skyggen overtaket. Slik er det også når den følelsen som verken er vond eller god, tar slutt og han går inn i den immaterielle lykken. Når han går forbi den immaterielle lykken, fordyper han seg i den følelsen som verken er vond eller god, igjen.
Den som har kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Denne filosofen eller brahmanen har sluppet taket i alle teorier om fortid og framtid, men har ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han går forbi den immaterielle lykken, fordyper seg i en følelse som verken er vond eller god, og tenker: ‘Dette er fredelig, dette er vakkert, det at jeg fordyper meg i en følelse som verken er vond eller god.' Men så kan det hende at følelsen som verken er vond eller god, tar slutt for ham, og han går inn i den immaterielle lykken. Deretter kan det hende han går forbi den immaterielle lykken og fordyper seg i en følelse som verken er vond eller god igjen. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Så kan det hende at en filosof eller brahman slipper taket i alle teorier om fortid og framtid, men ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han går forbi ensomhetens gleder, går forbi den immaterielle lykken, går forbi den følelsen som verken er vond eller god, og tenker: ‘Jeg har funnet fred, jeg har oppnådd nibbana, jeg er uten involveringer!'
Den som har kommet fram til sannheten, ser dette slik, munker: Denne filosofen eller brahmanen har sluppet taket i alle teorier om fortid og framtid, men ikke tatt noen beslutning hva sanselige bindinger angår. Han går forbi ensomhetens gleder, går forbi den immaterielle lykken, går forbi den følelsen som verken er vond eller god, og tenker: ‘Jeg har funnet fred, jeg har oppnådd nibbana, jeg er uten involveringer!' Det er sikkert at han snakker om den veien som fører til nibbana. Men denne filosofen eller brahmanen involverer seg likevel i teorier om fortid og framtid, i sanselige bindinger, i ensomhetens gleder, i immateriell lykke eller i en følelse som verken er vond eller god. I og med at han sier: ‘Jeg har funnet fred, jeg har oppnådd nibbana, jeg er uten involveringer,' gir han fortsatt uttrykk for involveringer. Men den som er kommet fram til sannheten, vet at dette er grove tankekonstruksjoner, og at tankekonstruksjoner kan stoppes, så derfor legger han dem bak seg og ser hvordan man kan frigjøre seg fra dem.
Men den som har kommet fram til sannheten, har våknet til den uforlignelige veien til sann fred. Det vil si at han har innsett hvordan de seks sansekontaktfeltene oppstår og går til grunne, og han har innsett fordelene ved dem, farene ved dem og frigjøringen fra dem. Dette har han innsett som det er, og han har innsett den frigjøringen som det ikke hefter noen involveringer ved."
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.