Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
Sutta 111 - 120


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya


111. Det uavbrutte. Anupadasutta
Det finnes mye forvirring omkring meditasjonstilstandene (jhana), særlig fordi senere kommentarverker har lagt til mye som ikke finnes i grunntekstene. Derfor er denne teksten uhyre viktig for å forstå hvordan disse meditasjonstilstandene opprinnelig var tenkt. I denne analysen kan vi se at jhana ikke er noe annet enn en systematisk vipassana, innsiktsmeditasjon, og den inneholder faktorer som blir videre behandlet i abhidhamma-litteraturen.

112. Den seksfoldige rensing. Chavisodhanasutta
Buddha forteller hvilke kontrollspørsmål man bør stille til en person som hevder å være en arahant.

113. Det gode menneske. Sappurisasutta
Buddha sier at det gode menneske innser at indre kvaliteter teller mer enn stand, rikdom og berømmelse.

114. Om hva vi bør praktisere og hva vi ikke bør praktisere. Sevitabba-asevitabbasutta
Buddha gir noen stikkord som Sariputta forklarer mer detaljert. Vi bør unngå alt som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, og heller praktisere slikt som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes.

115. Om mange grunnegenskaper. Bahudhatukasutta
Buddha oppfordrer munkene til å være vismenn og forskere. Her ber han dem studere grunnegenskapene, sansefeltene, den betingede årsakskjeden og det mulige og det umulige. Buddhas lære om grunnegenskaper kan minne om Empedokles's elementer, men må forstås ut fra en meditativ tilnærming. I denne teksten sies det at kvinne ikke kan bli en fullkomment selvoppvåknet arahant. Dette står i rak motsetning til Buddhas ord i Vinaya, Culavagga, da han innstiftet nonneordenen: ‘Hvis en kvinne lar seg ordinere, vil hun kunne nå de høyere stadier, og en kvinne kan godt bli en arahant.' Siden nonneordenen faktisk ble innstiftet, er det grunn til å tro at denne uttalelsen kan være autentisk. I så fall er utsagnet i denne suttaen om at en kvinne ikke kan bli en arahant, et senere og uautentisk innskudd.

116. Samtalen på Isigili-fjellet. Isigilisutta
Denne teksten ramser opp navn på en rekke paccekabuddhaer. De fleste gammelindiske personnavn har en gjennomskuelig betydning – som f.eks. Yasassi, ‘den berømte' – så derfor hersker det en viss usikkerhet omkring flere av disse navnene på paccekabuddhaer. Er f.eks. Yasassi en person, eller er dette bare et adjektiv som beskriver personen foran eller etterpå på listen som ‘den berømte'? Forskjellige oversettere har valgt litt forskjellige løsninger her.

117. Den store teksten om de førti faktorene. Mahacattarisakasutta
I denne teksten setter Buddha den åttedelte veien inn i en større sammenheng og gir en analyse av hvordan de enkelte leddene forholder seg til hverandre.

118. Teksten om oppmerksomhet på pusten. Anapanasatisutta

119. Teksten om oppmerksomhet på kroppen. Kayagatasatisutta
Disse to tekstene (118 0g 119) kan ses som en videre oppfølging av tekst nr. 10, og sammen med tekst nr. 111 gir disse tekstene meget konkrete, praktiske og viktige veiledninger om buddhistiske meditasjonsmetoder.

120. Gjenfødelse etter ønske. Sankharuppattisutta
Buddha forteller at man kan bli gjenfødt der man ønsker det. Men den som når fram til sinnets frigjøring, blir ikke gjenfødt.