Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
112. Chavisodhanasutta - Den seksfoldige rensing
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park Jetalund. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Det hender at en munk avgir erklæring om innsikt og sier: ‘Nå oppstår det ikke noe nytt, treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.' Da bør dere verken rose eller klandre ham for det han har sagt, munker. Uten å rose eller klandre ham skal dere spørre ham ut slik:
‘Den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, har med rette pekt på fire måter å uttrykke seg på. Hvilke fire? Det er å fortelle om det man ser, slik man ser det; fortelle om det man hører, slik man hører det; fortelle om det man føler, slik man føler det; og fortelle om det man opplever, slik man opplever det. Dette er de fire måtene å uttrykke seg på som den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, har med rette har pekt på. Så hvordan vet du, hvordan ser du, i forhold til disse fire uttrykksmåtene, at sinnet ditt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer?'
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, vil svare slik i samsvar med læren:
‘Jeg føler meg verken tiltrukket eller frastøtt av det jeg ser, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning overfor det. Jeg føler meg verken tiltrukket eller frastøtt av det jeg hører, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning overfor det. Jeg føler meg verken tiltrukket eller frastøtt av det jeg føler, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning overfor det. Jeg føler meg verken tiltrukket eller frastøtt av det jeg opplever, men bevarer en uavhengig og ubundet, fri, løsrevet og objektiv holdning overfor det. Slik ser jeg, slik vet jeg, i forhold til disse fire uttrykksmåtene, at sinnet mitt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer.'
Da skal dere rose ham og glede dere over svaret, og si: ‘Bra!' Deretter skal dere stille ham et annet spørsmål:
‘Den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, har med rette pekt på fem involveringsgrupper. Hvilke fem? Det er forminvolveringsgruppen, følelsesinvolveringsgruppen, idenfikasjonsinvolveringsgrtuppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og bevissthetsinvolveringsgruppen. Dette er de fem involveringsgruppene som den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, med rette har pekt på. Så hvordan vet du, hvordan ser du, i forhold til disse fem involveringsgruppene, at sinnet ditt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer?'
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, vil svare slik i samsvar med læren:
‘Siden jeg innså at former er kraftløse, flyktige og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter disse formene og etter indre tendenser til å involvere meg i dem. Jeg har gitt avkall på dem, sluppet taket i dem og fridd meg helt fra dem.
Siden jeg innså at følelser er kraftløse, flyktige og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter disse følelsene og etter indre tendenser til å involvere meg i dem. Jeg har gitt avkall på dem, sluppet taket i dem og fridd meg helt fra dem.
Siden jeg innså at identifikasjoner er kraftløse, flyktige og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter disse identifikasjonene og etter indre tendenser til å involvere meg i dem. Jeg har gitt avkall på dem, sluppet taket i dem og fridd meg helt fra dem.
Siden jeg innså at reaksjoner er kraftløse, flyktige og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter disse reaksjonene og etter indre tendenser til å involvere meg i dem. Jeg har gitt avkall på dem, sluppet taket i dem og fridd meg helt fra dem.
Siden jeg innså at bevissthetstilstander er kraftløse, flyktige og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter disse bevissthetstilstandene og etter indre tendenser til å involvere meg i dem. Jeg har gitt avkall på dem, sluppet taket i dem og fridd meg helt fra dem. Slik ser jeg, slik vet jeg, i forhold til disse fem involveringsgruppene, at sinnet mitt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer.'
Da skal dere rose ham og glede dere over svaret, og si: ‘Bra!' Deretter skal dere stille ham et annet spørsmål:
‘Den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, har med rette pekt på seks grunnegenskaper. Hvilke seks? Det er jordegenskapen, vannegenskapen, ildegenskapen, luftegenskapen, romegenskapen og bevissthetsegenskapen. Dette er de seks grunnegenskapene som den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, med rette har pekt på. Så hvordan vet du, hvordan ser du, i forhold til disse seks grunnegenskapene, at sinnet ditt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer?'
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, vil svare slik i samsvar med læren:
‘Jeg regner ikke jordegenskapen som meg selv, og jeg regner heller ikke meg selv som avhengig av jordegenskapen. Siden jeg innså at jordegenskapen er kraftløs, flyktig og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter jordegenskapen og etter indre tendenser til å involvere meg i den. Jeg har gitt avkall på den, sluppet taket i den og fridd meg helt fra den.
Jeg regner ikke vannegenskapen som meg selv, og jeg regner heller ikke meg selv som avhengig av vannegenskapen. Siden jeg innså at vannegenskapen er kraftløs, flyktig og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter vannegenskapen og etter indre tendenser til å involvere meg i den. Jeg har gitt avkall på den, sluppet taket i den og fridd meg helt fra den.
Jeg regner ikke ildegenskapen som meg selv, og jeg regner heller ikke meg selv som avhengig av ildegenskapen. Siden jeg innså at ildegenskapen er kraftløs, flyktig og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter ildegenskapen og etter indre tendenser til å involvere meg i den. Jeg har gitt avkall på den, sluppet taket i den og fridd meg helt fra den.
Jeg regner ikke luftegenskapen som meg selv, og jeg regner heller ikke meg selv som avhengig av luftegenskapen. Siden jeg innså at luftegenskapen er kraftløs, flyktig og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter luftegenskapen og etter indre tendenser til å involvere meg i den. Jeg har gitt avkall på den, sluppet taket i den og fridd meg helt fra den.
Jeg regner ikke romegenskapen som meg selv, og jeg regner heller ikke meg selv som avhengig av romegenskapen. Siden jeg innså at romegenskapen er kraftløs, flyktig og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter romegenskapen og etter indre tendenser til å involvere meg i den. Jeg har gitt avkall på den, sluppet taket i den og fridd meg helt fra den.
Jeg regner ikke bevissthetsegenskapen som meg selv, og jeg regner heller ikke meg selv som avhengig av bevissthetsegenskapen. Siden jeg innså at bevissthetsegenskapen er kraftløs, flyktig og ute av stand til å gi noen trøst, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter bevissthetsegenskapen og etter indre tendenser til å involvere meg i den. Jeg har gitt avkall på den, sluppet taket i den og fridd meg helt fra den. Slik ser jeg, slik vet jeg, i forhold til disse seks grunnegenskapene, at sinnet mitt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer.'
Da skal dere rose ham og glede dere over svaret, og si: ‘Bra!' Deretter skal dere stille ham et annet spørsmål:
‘Den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, har med rette pekt på seks indre og ytre sansefunksjonsfelter. Hvilke seks? Det er øyet og synlige former, øret og lyder, nese og dufter, tunge og smaksinntrykk, kropp og berøringer, og sinnet og tanker. Dette er de seks indre og ytre sansefunksjonsfeltene som den fullkomment oppvåknede Mesteren, arahanten, han som vet og ser, med rette har pekt på. Så hvordan vet du, hvordan ser du, i forhold til disse seks indre og ytre sansefunksjonsfeltene, at sinnet ditt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer?'
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, vil svare slik i samsvar med læren:
‘Når det gjelder den lidenskap, nytelse eller begjær som måtte oppstå i forbindelse med former, synsbevissthet eller slikt som kan oppfattes av synsbevisstheten, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter dette og etter indre tendenser til å involvere meg i det. Jeg har gitt avkall på det, sluppet taket i det og fridd meg helt fra det.
Når det gjelder den lidenskap, nytelse eller begjær som måtte oppstå i forbindelse med lyder, hørselsbevissthet eller slikt som kan oppfattes av hørselsbevisstheten, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter dette og etter indre tendenser til å involvere meg i det. Jeg har gitt avkall på det, sluppet taket i det og fridd meg helt fra det.
Når det gjelder den lidenskap, nytelse eller begjær som måtte oppstå i forbindelse med dufter, luktebevissthet eller slikt som kan oppfattes av luktebevisstheten, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter dette og etter indre tendenser til å involvere meg i det. Jeg har gitt avkall på det, sluppet taket i det og fridd meg helt fra det.
Når det gjelder den lidenskap, nytelse eller begjær som måtte oppstå i forbindelse med smaker, smaksbevissthet eller slikt som kan oppfattes av smaksbevisstheten, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter dette og etter indre tendenser til å involvere meg i det. Jeg har gitt avkall på det, sluppet taket i det og fridd meg helt fra det.
Når det gjelder den lidenskap, nytelse eller begjær som måtte oppstå i forbindelse med berøringer, kroppsbevissthet eller slikt som kan oppfattes av kroppsbevisstheten, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter dette og etter indre tendenser til å involvere meg i det. Jeg har gitt avkall på det, sluppet taket i det og fridd meg helt fra det.
Når det gjelder den lidenskap, nytelse eller begjær som måtte oppstå i forbindelse med sinnet, tankebevissthet eller slikt som kan oppfattes av tankebevisstheten, ser jeg at mitt sinn fullstendig har utryddet begjæret og sluppet taket i lidenskapelige lengsler etter dette og etter indre tendenser til å involvere meg i det. Jeg har gitt avkall på det, sluppet taket i det og fridd meg helt fra det. Slik ser jeg, slik vet jeg, i forhold til disse seks sansefunksjonsfeltene, at sinnet mitt er befridd fra forurensninger uten noen gjenværende involveringer.'
Da skal dere rose ham og glede dere over svaret, og si: ‘Bra!' Deretter skal dere stille ham et annet spørsmål:
‘Hvordan vet du, hvordan ser du at alle tendenser til å mene at ‘det er jeg som gjør dette', eller ‘det blir gjort med meg', er utryddet i denne kroppen med sin bevissthet og tilhørende ytre fenomener?'
En munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse, vil svare slik i samsvar med læren:
‘Før bodde jeg hjemme og var uvitende. Men så fikk jeg høre læren fra ham som har kommet fram til sannheten eller fra en av elevene hans, og jeg fikk tillit til det jeg hørte. Da tenkte jeg som så:
‘Hjemmelivet er trangt og innestengt, og her virvles lidenskapene opp som støv. Men eneboerlivet er åpent og fritt! Det er sannelig ikke lett for den som bor hjemme å leve det opphøyde liv i fullkommen renhet, slik at det kan skinne som en blankpolert konkylie! Kanskje jeg skulle rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløsheten?'
En tid senere sa jeg fra meg alt han eide, enten det var mye eller lite. Jeg sa fra meg min ætt og familie, hva enten den var stor eller liten. Så rakte jeg av meg hår og skjegg, iførte meg gul kappe, forlot hjemmet og gikk ut i hjemløsheten. Og mens jeg levde som eneboermunk, behersket jeg meg i samsvar med munkenes normsamling.
Jeg lot være å ta liv, og holdt seg langt unna slike ting. Jeg la fra meg sverd og pisk, jeg var vennlig og samvittighetsfull og levde med omtanke for alle levende veseners beste.
Jeg lot være å ta det som ikke ble gitt, og holdt seg langt unna slike ting. Jeg tok imot hva jeg fikk og ønsket ikke noe annet, og levde i ærlighet med et rent hjerte.
Jeg avsto fra mindreverdig atferd og levde et rent liv. Jeg ga avkall på seksualitet og på vulgære fornøyelser.
Jeg lot være å lyve, og holdt seg langt unna slike ting. Jeg var sannferdig, ærlig, redelig og pålitelig. Jeg var en som ikke bedro verden.
Jeg lot være å baktale andre, og holder meg langt unna slike ting. Om jeg hørte noe her, gikk jeg ikke og fortalte det til andre bare for å skape splid. Og det jeg hørte der, kom jeg heller ikke tilbake hit og fortalte, bare for å skape splid. Jeg var en som forente de splittede og oppmuntret de enige. Jeg foretrakk harmoni, gledet og frydet meg ved harmoni, og sa slikt som bidrar til harmoni.
Jeg lot være å tale sårende ord, og holdt meg langt unna slike ting. Mine ord var milde, vennlige og høflige, de gikk til hjertet og gjorde godt å høre, og var til glede og behag for mange. Ja, slike ord var det jeg talte.
Jeg for ikke med tomt snakk og pjatt, men holdt meg langt unna slike ting. Jeg talte nyttige ord til rett tid og i samsvar med fakta, jeg snakket om læren og om treningsdisiplinen. Jeg var en som talte minneverdige, begrunnede, nyttige og meningsfylte ord til rett tid.
Jeg unngikk å skade trær og andre planter. Jeg spiste bare en gang om dagen, og ikke om natten – jeg spiste ikke i utide. Jeg gikk ikke og så på forestillinger med musikk, sang og dans. Jeg lot være å pynte meg, og brukte ikke kranser, parfyme eller kosmetikk. Jeg brukte ikke store og luksuriøse møbler.
Jeg tok ikke imot gull eller sølv. Jeg tok ikke imot utilberedt kjøtt eller korn. Heller ikke tok jeg imot kvinner, piker, slaver eller slavinner. Jeg tok ikke imot geiter, sauer, høns, griser, elefanter, kveg, hingster eller hopper. Åkrer eller jordstykker tok jeg heller ikke imot.
Jeg løp ikke andres ærend. Jeg avsto fra kjøp og salg. Jeg svindlet ikke med vekt, mål eller kvalitet. Jeg holdt meg unna korrupsjon, svindel, juks og bedrag. Og jeg begikk ikke drap, tortur, fengsling, ran, innbrudd eller maktmisbruk.
Jeg var fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det jeg eide kunne jeg ta med meg hvor jeg gikk og sto, akkurat som en fugl tar med seg vingene sine hvor den enn flyr. Slik var jeg altså fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det jeg eide kunne jeg ta med meg hvor jeg gikk og sto. Da jeg hadde en slik edel moral, følte jeg en dyp lykke i mitt indre.
Når jeg så en synlig form med øyet mitt, grep jeg ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, gikk jeg inn for å passe på den. Jeg voktet synssansen min vel, og passet godt på. Og likedan når jeg hørte en lyd med øret, eller fornemmet en duft med nesa, eller kjente en smak på tunga, eller følte en berøring mot kroppen, eller når jeg fornemmet en idé med sinnet, da grep jeg ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnets sans, gikk jeg inn for å passe på den. Jeg voktet sinnets sans vel, og passet godt på. Og da jeg hadde oppnådd en slik sansekontroll, opplevde jeg en indre ubesudlet lykke.
Når jeg gikk fram og tilbake, så gjorde jeg dette med klar forståelse. Når jeg så på noe eller så meg omkring, gjorde jeg dette med klar forståelse. Når jeg bøyde eller retter ut deler av kroppen, gjorde jeg dette med klar forståelse. Når jeg var iført mine kapper og bar matbollen min, gjorde jeg dette med klar forståelse. Når jeg spiste, drakk, tygde og smakte, gjorde jeg dette med klar forståelse. Når jeg tømte me for avføring og urin, gjorde jeg dette med klar forståelse. Uansett om jeg gikk, sto, satt, sovn, våknet, talte eller tiet, så gjorde jeg dette med klar forståelse.
Da jeg hadde oppnådd en slik edel moral, en slik edel sansekontroll og en slik edel oppmerksomhet og klar forståelse, fant jeg meg et sted der jeg kunne være for meg selv. Det kunne være i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Etter at jeg var kommet tilbake fra matrunden, satte jeg meg ned med korslagte bein, holdt kroppen rak og festet oppmerksomheten framfor meg. Jeg kvittet meg med all grådighet overfor verden, levde uten grådighet i sinnet og renset sinnet for all grådighet. Jeg kvittet meg med hat og ondskap, levde med sinnet fylt av omsorg for alle levende veseners beste i stedet for ondskap, og renset sinnet for hat og ondskap. Jeg kvittet meg med sløvhet og treghet og strebet mot lyset mens jeg levde med oppmerksomhet og klar forståelse og renset sinnet for sløvhet og treghet. Jeg kvittet meg med uro og bekymringer og levde med ro i sinnet, uten indre uro, og renset sinnet for uro og bekymringer. Jeg kvittet meg med uvisshet, idet jeg la all uvisshet bak meg og ikke lenger var det minste usikker på hva som var sunt, og jeg renset sinnet for all usikkerhet.
Da jeg hadde kvittet meg med disse fem hindringene som forurenser sinnet og svekker forståelse, isolerte jeg meg fra både sansenytelser og usunne ideer og gikk inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og ble der.
Deretter lot jeg innledende og fastholdende tanker falle til ro og gikk inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og ble der.
Deretter søkte jeg ikke lenger glede, men hvilte i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse følte jeg legemlig velvære og gikk inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og ble der.
Deretter ga jeg slipp på velvære og lidelse. Jeg la tidligere gleder og sorger bak meg og gikk inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og ble der.
Da sinnet mitt var blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvendte jeg dette sinnet og rettet det mot kunnskapen om hvordan sinnets forurensninger kan utslettes.
Jeg merket meg det som det er: Dette er lidelse. Jeg merket meg det som det er: Dette er lidelsens opphav. Jeg merket meg det som det er: Dette er lidelsens opphør. Jeg merket meg det som det er: Dette er veien til lidelsens opphør.
Jeg merket meg det som det er: Dette er sinnets forurensninger. Jeg merket meg det som det er: Dette er årsaken til sinnets forurensninger. Jeg merket meg det som det er: Dette er slutten på sinnets forurensninger. Jeg merket meg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på sinnets forurensninger.
Da jeg visste og så dette, ble sinnet mitt befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.
Jeg var fri, og visste at jeg var fri. Og jeg visste at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.
Det er slik jeg vet, det er slik jeg ser at alle tendenser til å mene at ‘det er jeg som gjør dette', eller ‘det blir gjort med meg', er utryddet i denne kroppen med sin bevissthet og tilhørende ytre fenomener.'
Når munken svarer slik, bør dere rose ham og si: ‘Bra!', munker, og dere bør si til ham at dere er heldige, dere er virkelig heldige, som har en kollega som ham."
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.