Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

113. Sappurisasutta - Det gode menneske


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 111-120


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park Jetalund. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Jeg skal forklare dere hva slags karakter et godt menneske har og hva slags karakter et dårlig menneske har, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg si det."

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Hva slags karakter har et dårlig menneske, munker? Sett at et dårlig menneske kommer fra en høytstående familie og går ut som munk. Da tenker han: ‘Jeg kommer fra en høytstående familie, men disse andre munkene kommer ikke fra høytstående familier.' Og dermed roser han seg selv for sin høytstående familie og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man kommer fra en høytstående familie. Og selv om det er noen som ikke kommer fra en høytstående familie, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke for sin høytstående familie og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske kommer fra en velstående familie, fra en rik familie eller fra en styrtrik familie og går ut som munk. Da tenker han: ‘Jeg kommer fra en styrtrik familie, men disse andre munkene kommer ikke fra styrtrike familier.' Og dermed roser han seg selv for sin styrtrike familie og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man kommer fra en styrtrik familie. Og selv om det er noen som ikke kommer fra en styrtrik familie, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke for sin styrtrike familie og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske er kjent og berømt. Da tenker han: ‘Jeg er kjent og berømt, men disse andre munkene er ikke kjente og berømte.' Og dermed roser han seg selv fordi han er kjent og berømt og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man er kjent og berømt. Og selv om det er noen som ikke er kjent og berømt, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han er kjent og berømt og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske mottar mange gaver i form av kapper, mat, bolig og medisiner. Da tenker han: ‘mottar mange gaver i form av kapper, mat, bolig og medisiner, men disse andre munkene mottar ikke mange gaver i form av kapper, mat, bolig og medisiner.' Og dermed roser han seg selv fordi han mottar mange gaver i form av kapper, mat, bolig og medisiner og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man mottar mange gaver i form av kapper, mat, bolig og medisiner. Og selv om det er noen som ikke mottar mange gaver i form av kapper, mat, bolig og medisiner, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han mottar mange gaver i form av kapper, mat, bolig og medisiner og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske er lærd. Da tenker han: ‘Jeg er lærd, men disse andre munkene er ikke lærde.' Og dermed roser han seg selv fordi han er lærd og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man er lærd. Og selv om det er noen som ikke er lærd, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han er lærd og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske er ekspert på munkenes treningsregler. Da tenker han: ‘Jeg er ekspert på munkenes treningsregler, men disse andre munkene er ikke eksperter på munkenes treningsregler.' Og dermed roser han seg selv fordi han er ekspert på munkenes treningsregler og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man er ekspert på munkenes treningsregler. Og selv om det er noen som ikke er ekspert på munkenes treningsregler, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han er ekspert på munkenes treningsregler og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske kan legge ut om læren. Da tenker han: ‘Jeg kan legge ut om læren, men disse andre munkene kan ikke legge ut om læren.' Og dermed roser han seg selv fordi han kan legge ut om læren og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man kan legge ut om læren. Og selv om det er noen som ikke kan legge ut om læren, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han kan legge ut om læren og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske er skogsmunk. Da tenker han: ‘Jeg er skogsmunk, men disse andre munkene er ikke skogsmunker.' Og dermed roser han seg selv fordi han er skogsmunk og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man er skogsmunk. Og selv om det er noen som ikke er skogsmunk, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han er skogsmunk og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske bruker en kappe som er sydd av tøystykker fra søplehaugen. Da tenker han: ‘Jeg bruker en kappe som er sydd av tøystykker fra søplehaugen, men disse andre munkene bruker ikke en kappe som er sydd av tøystykker fra søplehaugen.' Og dermed roser han seg selv fordi han bruker en kappe som er sydd av tøystykker fra søplehaugen og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man bruker en kappe som er sydd av tøystykker fra søplehaugen. Og selv om det er noen som ikke bruker en kappe som er sydd av tøystykker fra søplehaugen, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han bruker en kappe som er sydd av tøystykker fra søplehaugen og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske bare spiser mat som blir lagt i bollen hans. Da tenker han: ‘Jeg spiser bare mat som blir lagt i bollen hans, men disse andre munkene spiser ikke bare mat som blir lagt i bollen hans.' Og dermed roser han seg selv fordi han bare spiser mat som blir lagt i bollen hans og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man bare spiser mat som blir lagt i bollen. Og selv om det er noen som ikke bare spiser mat som blir lagt i bollen hans, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han bare spiser mat som blir lagt i bollen hans og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske bor under et tre. Da tenker han: ‘Jeg bor under et tre, men disse andre munkene bor ikke under et tre.' Og dermed roser han seg selv fordi han bor under et tre og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man bor under et tre. Og selv om det er noen som ikke bor under et tre, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han bor under et tre og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske bor på en gravplass. Da tenker han: ‘Jeg bor på en gravplass, men disse andre munkene bor ikke på en gravplass.' Og dermed roser han seg selv fordi han bor på en gravplass og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man bor på en gravplass. Og selv om det er noen som ikke bor på en gravplass, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han bor på en gravplass og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske bor under åpen himmel. Da tenker han: ‘Jeg bor under åpen himmel, men disse andre munkene bor ikke under åpen himmel.' Og dermed roser han seg selv fordi han bor under åpen himmel og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man bor under åpen himmel. Og selv om det er noen som ikke bor under åpen himmel, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han bor under åpen himmel og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske er en som alltid sitter. Da tenker han: ‘Jeg er en som alltid sitter, men disse andre munkene sitter ikke alltid.' Og dermed roser han seg selv fordi han er en som alltid sitter og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man er en som alltid sitter. Og selv om det er noen som ikke alltid sitter, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han er en som alltid sitter og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske er en som aksepterer en hvilken som helst soveplass. Da tenker han: ‘Jeg er en som aksepterer en hvilken som helst soveplass, men disse andre munkene aksepterer ikke en hvilken som helst soveplass.' Og dermed roser han seg selv fordi han er en som aksepterer en hvilken som helst soveplass, og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man aksepterer en hvilken som helst soveplass. Og selv om det er noen som ikke aksepterer en hvilken som helst soveplass, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han er en som aksepterer en hvilken som helst soveplass, og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske er en som spiser bare én gang om dagen. Da tenker han: ‘Jeg spiser bare én gang om dagen, men disse andre munkene spiser flere ganger om dagen.' Og dermed roser han seg selv fordi han er en som spiser bare én gang om dagen, og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Tendenser til grådighet, hat eller uvitenhet blir ikke mindre selv om man spiser bare én gang om dagen. Og selv om det er noen som spiser flere ganger om dagen, fortjener han likevel respekt og ros hvis han følger læren til punkt og prikke og har en korrekt praksis.' Han setter praksis i fokus og roser seg ikke fordi han spiser bare én gang om dagen, og rakker heller ikke ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd første meditasjonstilstand, men disse andre munkene har ikke oppnådd første meditasjonstilstand.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd første meditasjonstilstand og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man ikke bør henge seg opp i første meditasjonstilstand. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i første meditasjonstilstand og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske lar innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd andre meditasjonstilstand, men disse andre munkene har ikke oppnådd andre meditasjonstilstand.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd andre meditasjonstilstand og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man heller ikke bør henge seg opp i andre meditasjonstilstand. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i andre meditasjonstilstand og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske ikke lenger søker glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd tredje meditasjonstilstand, men disse andre munkene har ikke oppnådd tredje meditasjonstilstand.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd tredje meditasjonstilstand og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man heller ikke bør henge seg opp i tredje meditasjonstilstand. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i tredje meditasjonstilstand og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske gir slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd fjerde meditasjonstilstand, men disse andre munkene har ikke oppnådd fjerde meditasjonstilstand.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd fjerde meditasjonstilstand og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man heller ikke bør henge seg opp i fjerde meditasjonstilstand. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i fjerde meditasjonstilstand og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske hever seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd det uendelige roms plan, men disse andre munkene har ikke oppnådd det uendelige roms plan.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd det uendelige roms plan og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man heller ikke bør henge seg opp i det uendelige roms plan. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i det uendelige roms plan og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske hever seg over det uendelige roms plan. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd den uendelige bevissthets plan, men disse andre munkene har ikke oppnådd den uendelige bevissthets plan.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd den uendelige bevissthets plan og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man heller ikke bør henge seg opp i den uendelige bevissthets plan. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i den uendelige bevissthets plan og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske hever seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd intethetens plan, men disse andre munkene har ikke oppnådd intethetens plan.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd intethetens plan og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man heller ikke bør henge seg opp i intethetens plan. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i intethetens plan og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Sett videre at et dårlig menneske hever seg over intethetens plan, og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Da tenker han: ‘Jeg har oppnådd det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, men disse andre munkene har ikke oppnådd det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk.' Og dermed roser han seg selv fordi han har oppnådd det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk og rakker ned på andre. Slik er karakteren til et dårlig menneske.

Et godt menneske, derimot, tenker slik: ‘Mesteren har sagt at man heller ikke bør henge seg opp i det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. For uansett hva man tror det er, så er det noe annet.' Derfor fokuserer han på ikke å henge seg opp i det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk og verken roser seg selv eller rakker ned på andre. Slik er karakteren til et godt menneske, munker.

Videre hever et godt menneske seg over det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør, slik at han med visdom ser at alle hans mentale forurensninger blir utslettet. En slik munk danner seg ingen forestillinger, han danner seg ingen forestillinger om noe som helst, han danner seg ingen forestillinger på noe som helst vis."

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.