Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

114. Sevitabba-asevitabbasutta - Om hva vi bør praktisere og hva vi ikke bør praktisere


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 111-120


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park Jetalund. Der henvendte han seg til munkene og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Jeg skal fortelle dere hva vi bør praktisere og hva vi ikke bør praktisere, munker. Hør etter og følg godt med, så skal jeg si det."

"Ja vel, Mester," svarte munkene.

Mesteren sa:

"Jeg vil si at det finnes to forskjellige slags handlinger – det er handlinger vi bør praktisere og handlinger vi ikke bør praktisere, munker. Det finnes to forskjellige slags tale – det er tale vi bør praktisere og tale vi ikke bør praktisere, munker. Det finnes to forskjellige slags tanker – det er tanker vi bør utvikle og tanker vi ikke bør utvikle, munker. Det finnes to forskjellige slags holdninger – det er holdninger vi bør utvikle og holdninger vi ikke bør utvikle, munker. Det finnes to forskjellige slags identifikasjoner – det er identifikasjoner vi bør tillate oss og identifikasjoner vi ikke bør hengi oss til, munker. Det finnes to forskjellige slags teoretiske synspunkter – det er synspunkter vi bør inneha og synspunkter vi ikke bør inneha, munker. Og det finnes også to forskjellige slags selvbilder – det finnes selvbilder vi bør utvikle og selvbilder vi ikke bør utvikle, munker."

Sariputta grep ordet og sa:

"Nå har du gitt oss en kortfattet innføring i dette, Mester, men ikke noen detaljert forklaring. Slik jeg forstår det, er den detaljerte forklaringen av disse punktene slik:

Du sa at det finnes to forskjellige slags handlinger – det er handlinger vi bør praktisere og handlinger vi ikke bør praktisere, Mester. Hva var grunnlaget for å si dette? Handlinger som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er handlinger vi ikke bør praktisere. Men handlinger som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er handlinger vi bør praktisere, Mester.

Og hva slags handlinger er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes? Sett at en person dreper levende vesener. Han er grusom og mordlysten, har blod på hendene og har ingen medfølelse med levende vesener. Han tar det som ikke blir gitt ham og stjeler andres eiendom enten i landsbyen eller ute i skogen. Han begår seksuelle overgrep overfor piker som står under formynderskap av sin mor, sin far, sine foreldre, sin bror, sin søster, sin familie og sin slekt, kvinner som er beskyttet av loven, eller som er gift, eller som bærer forlovelseskrans. Slike handlinger fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, Mester.

Hva slags handlinger er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, Mester? Sett at en person avstår fra å drepe levende vesener, og holder seg langt unna slike ting. Han har lagt fra seg sverd og pisk, han er vennlig og samvittighetsfull og lever med omtanke for alle levende veseners beste. Han lar være å ta det som ikke blir gitt ham, og holder seg langt unna slike ting. Han lar være å stjele andres eiendom i landsbyen eller ute i skogen. Han avstår fra å begå seksuelle overgrep overfor piker som står under formynderskap av sin mor, sin far, sine foreldre, sin bror, sin søster, sin familie og sin slekt, kvinner som er beskyttet av loven, eller som er gift, eller som bærer forlovelseskrans. Slike handlinger fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes. Dette er forskjellen på disse to handlemåtene, og det er dette som er grunnlaget for det du sa, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags tale – det er tale vi bør praktisere og tale vi ikke bør praktisere, Mester. Hva var grunnlaget for å si dette? Tale som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er tale vi ikke bør praktisere. Men tale som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er tale vi bør praktisere, Mester.

Hva slags tale er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, Mester? Sett at en løgnaktig mann blir innkalt som vitne for rådet eller retten eller skal avgi vitneprov for familierådet, for lauget eller for kongen, og de sier til ham:

"Nåvel, min gode mann, si hva du vet om dette."

Da sier han at han vet når han ikke vet, han sier at han ikke vet når han vet, han sier at han har sett når han ikke har sett og at han ikke har sett når han har sett. Han farer altså med bevisst løgn verken for egen vinnings skyld eller for andres skyld eller for å oppnå en eller annen belønning.

Han baktaler andre. Om han hører noe her, går han og forteller det til andre bare for å skape splid. Og det han hører der, kommer han tilbake hit og forteller, bare for å skape splid. Han er en som splitter de enige og oppmuntrer de splittede. Han foretrekker splid, gleder og fryder seg ved splid, og sier slikt som bidrar til splid.

Han taler sårende ord som er skarpe, grove, krenkende, uvennlige og uhøflige. Hans ord skaper sinne, irritasjon og ufred, Ja, slike ord er det han taler.

Han farer med tomt snakk og pjatt. Han taler unyttige ord til feil tid og i strid med fakta, han snakker verken om læren eller treningsdisiplinen. Han er en som taler verdiløse, ubegrunnede, unyttige og meningsløse ord til feil tid. Slik tale er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes.

Hva slags tale er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, Mester? Sett at en sannferdig mann blir innkalt som vitne for rådet eller retten eller skal avgi vitneprov for familierådet, for lauget eller for kongen, og de sier til ham:

"Nåvel, min gode mann, si hva du vet om dette."

Da sier han at han ikke vet når han ikke vet, han sier at han vet når han vet, han sier at han ikke har sett når han ikke har sett og at han har sett når han har sett. Han farer altså ikke med bevisst løgn verken for egen vinnings skyld eller for andres skyld eller for å oppnå en eller annen belønning.

Han lar være å baktale andre. Om han hører noe her, går han ikke og forteller det til andre bare for å skape splid. Og det han hører der, kommer han heller ikke tilbake hit og forteller, bare for å skape splid. Han er en som forener de splittede og oppmuntrer de enige. Han foretrekker enighet, gleder og fryder seg ved enighet, og sier slikt som bidrar til enighet.

Han lar være å tale sårende ord. Hans ord er milde, vennlige og høflige, de går til hjertet og gjør godt å høre, og er til glede og behag for mange. Ja, slike ord er det han taler.

Han farer ikke med tomt snakk og pjatt. Han taler nyttige ord til rett tid og i samsvar med fakta, han snakker om læren og om treningsdisiplinen. Han er en som taler minneverdige, begrunnede, nyttige og meningsfylte ord til rett tid. Slik tale er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes. Dette er forskjellen på disse to handlemåtene, og det er dette som er grunnlaget for det du sa, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags tanker – det er tanker vi bør utvikle og tanker vi ikke bør utvikle, Mester. Hva var grunnlaget for å si dette? Tanker som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er tanker vi ikke bør utvikle. Men tanker som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er tanker vi bør utvikle, Mester.

Hva slags tanker er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, Mester? Sett at en person er misunnelig og misunner andre det de eier: ‘Å, tenk om det som han eier, hadde vært mitt!' Han er voldelig og har onde hensikter: ‘Disse vesenene skal drepes, slaktes, hogges ned og ødelegges så de ikke lenger finnes!' Slike tanker er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes.

Hva slags tanker er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, Mester? Det er når en person ikke er misunnelig og ikke misunner andre det de eier, og ikke tenker: ‘Å, tenk om det som han eier, hadde vært mitt!' Han er ikke voldelig og har gode hensikter: ‘Måtte disse vesenene leve lykkelig, uten sorger eller plager!' Slike tanker er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes. Dette er forskjellen på disse tenkemåtene, og det er dette som er grunnlaget for det du sa, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags holdninger – det er holdninger vi bør utvikle og holdninger vi ikke bør utvikle, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Holdninger som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er holdninger vi ikke bør utvikle. Men holdninger som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er holdninger vi bør utvikle, Mester.

Hva slags holdninger er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, Mester? Sett at en person er misunnelig og har et sinn preget av misunnelse. Han er voldelig og har et sinn preget av voldelige tanker. Han er bekymret og har et sinn preget av bekymringer. Slike holdninger er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes.

Hva slags holdninger er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, Mester? Sett at en person ikke er misunnelig og har et sinn som er fritt for misunnelse. Han er ikke voldelig og har et sinn som er fritt for voldelige tanker. Han er ubekymret og har et sinn som er fritt for bekymringer. Slike holdninger er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes. Dette er forskjellen på disse holdningene, og det er dette som er grunnlaget for det du sa, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags identifikasjoner – det er identifikasjoner vi bør tillate oss og identifikasjoner vi ikke bør hengi oss til, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Identifikasjoner som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er identifikasjoner vi ikke bør hengi oss til. Men identifikasjoner som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er identifikasjoner vi bør tillate oss, Mester.

Hva slags identifikasjoner er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, Mester? Sett at en person er misunnelig og identifiserer seg med denne misunnelsen. Han er voldelig og identifiserer seg med denne volden. Han er bekymret og identifiserer seg med disse bekymringene. Slike identifikasjoner er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes.

Hva slags identifikasjoner er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes? Sett at en person ikke er misunnelig og identifiserer seg med fravær av misunnelse. Han er ikke voldelig og identifiserer seg med ikke-vold. Han er ikke bekymret og identifiserer seg med fravær av bekymringer. Slike identifikasjoner er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes. Dette er forskjellen på disse identifikasjonene, og det er dette som er grunnlaget for det du sa, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags teoretiske synspunkter – det er synspunkter vi bør inneha og synspunkter vi ikke bør inneha, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Teoretiske synspunkter som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er teoretiske synspunkter vi ikke bør inneha. Men teoretiske synspunkter som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er teoretiske synspunkter vi bør inneha, Mester.

Hva slags teoretiske synspunkter er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes? Sett at en person mener at gaver, ofringer og velgjørenhet ikke tjener til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte, og det er ingen som oppstår spontant. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om. Slike teoretiske synspunkter er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes.

Hva slags teoretiske synspunkter er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes? Sett at en person mener at gaver, ofringer og velgjørenhet er bra, for gode og onde handlinger får sine frukter og virkninger. Både denne verden og en annen verden eksisterer. Omsorg for foreldrene er bra, og noen oppstår spontant. Det finnes filosofer og brahmaner her i verden som er fullkomne og har nådd fullkommenheten. Og disse har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om. Slike teoretiske synspunkter er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes. Dette er forskjellen på disse synspunktene, og det er dette som er grunnlaget for det du sa, Mester.

Du sa at det finnes også to forskjellige slags selvbilder – det finnes selvbilder vi bør utvikle og selvbilder vi ikke bør utvikle, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Selvbilder som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er selvbilder vi ikke bør utvikle. Men selvbilder som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er selvbilder vi bør utvikle, Mester.

Hva slags selvbilder er det som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes? Når en person utvikler et selvbilde som er knyttet til lidelse og ikke klarer å slippe taket i den, fører det til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes.

Hva slags selvbilder er det som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes? Når en person utvikler et selvbilde som er frigjort fra lidelse og som klarer å slippe taket i den, fører det til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes. Dette er forskjellen på disse selvbildene, og det er dette som er grunnlaget for det du sa, Mester.

Dette var en detaljert forklaring av det som du ga oss en kortfattet innføring i, Mester."

"Bra, Sariputta! Du har gitt en god og detaljert forklaring av det som jeg ga dere en kortfattet innføring i. Det er nøyaktig slik jeg ville ha forklart det selv.

Jeg vil si at det finnes to slags synsinntrykk, Sariputta – det er synsinntrykk vi bør tillate oss og synsinntrykk vi ikke bør hengi oss til. Det finnes to slags lyder – det er lyder vi bør tillate oss å høre og lyder vi ikke bør hengi oss til. Det finnes to slags dufter – det er dufter vi bør tillate oss å lukte og dufter vi ikke bør hengi oss til. Det finnes to slags smaker – smaker vi bør tillate oss å kjenne og smaker vi ikke bør hengi oss til. Det finnes to slags berøringer – berøringer vi bør tillate oss å kjenne og berøringer vi ikke bør hengi oss til. Og det finnes to slags tanker – tanker vi bør tillate oss å tenke og tanker vi ikke bør hengi oss til, Sariputta."

Sariputta grep igjen ordet og sa:

"Nå har du gitt oss en kortfattet innføring i dette, Mester, men ikke noen detaljert forklaring. Slik jeg forstår det, er den detaljerte forklaringen av disse punktene slik:

Du sa at det finnes to forskjellige slags synsinntrykk – det finnes synsinntrykk vi bør tillate oss og synsinntrykk vi ikke bør hengi oss til, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Synsinntrykk som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er synsinntrykk vi ikke bør hengi oss til. Men synsinntrykk som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er synsinntrykk vi bør tillate oss, Mester.

Du sa at det finnes også to forskjellige slags lyder – det finnes lyder vi bør tillate oss og lyder vi ikke bør hengi oss til, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Lyder som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er lyder vi ikke bør hengi oss til. Men lyder som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er lyder vi bør tillate oss, Mester.

Du sa at det finnes også to forskjellige slags dufter – det finnes dufter vi bør tillate oss og dufter vi ikke bør hengi oss til, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Dufter som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er dufter vi ikke bør hengi oss til. Men dufter som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er dufter vi bør tillate oss, Mester.

Du sa at det finnes også to forskjellige slags smaker – det finnes smaker vi bør tillate oss og smaker vi ikke bør hengi oss til, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Smaker som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er smaker vi ikke bør hengi oss til. Men smaker som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er smaker vi bør tillate oss, Mester.

Du sa at det finnes også to forskjellige slags berøringer – det finnes berøringer vi bør tillate oss og berøringer vi ikke bør hengi oss til, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Berøringer som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er berøringer vi ikke bør hengi oss til. Men berøringer som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er berøringer vi bør tillate oss, Mester.

Du sa at det finnes også to forskjellige slags tanker – det finnes tanker vi bør tillate oss og tanker vi ikke bør hengi oss til, Mester. Hva er grunnlaget for å si dette? Tanker som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, er tanker vi ikke bør hengi oss til. Men tanker som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, er tanker vi bør tillate oss, Mester.

Dette var en detaljert forklaring av det som du ga oss en kortfattet innføring i, Mester."

"Bra, Sariputta! Du har gitt en god og detaljert forklaring av det som jeg ga dere en kortfattet innføring i. Det er nøyaktig slik jeg ville ha forklart det selv.

Jeg vil si at det finnes to slags kapper, Sariputta – det er kapper vi bør akseptere og kapper vi bør avvise. Det finnes to slags matgaver – det er matgaver vi bør akseptere og matgaver vi bør avvise. Det finnes to slags boliger – det er boliger vi bør akseptere og boliger vi bør avvise. Det finnes to slags landsbyer – det er landsbyer vi bør akseptere og landsbyer vi bør avvise. Det finnes to slags småbyer – det er småbyer vi bør akseptere og småbyer vi bør avvise. Det finnes to slags byer – det er byer vi bør akseptere og byer vi bør avvise. Det finnes to slags land – det er land vi bør akseptere og land vi bør avvise. Det finnes to slags personer – det er personer vi bør akseptere og personer vi bør avvise."

Igjen grep Sariputta ordet og sa:

"Nå har du gitt oss en kortfattet innføring i dette, Mester, men ikke noen detaljert forklaring. Slik jeg forstår det, er den detaljerte forklaringen av disse punktene slik:

Du sa at det finnes to forskjellige slags kapper – det er kapper vi bør akseptere og kapper vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? En kappe som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men en kappe som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags matgaver – det er matgaver vi bør akseptere og matgaver vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? En matgave som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men en matgave som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags boliger – det er boliger vi bør akseptere og boliger vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? En bolig som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men en bolig som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags landsbyer – det er landsbyer vi bør akseptere og landsbyer vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? En landsby som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men en landsby som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags småbyer – det er småbyer vi bør akseptere og småbyer vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? En småby som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men en småby som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags byer – det er byer vi bør akseptere og byer vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? En by som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men en by som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags land – det er land vi bør akseptere og land vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? Et land som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men et land som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Du sa at det finnes to forskjellige slags personer – det er personer vi bør akseptere og personer vi bør avvise. Hva er grunnlaget for å si dette? En person som fører til at usunne sinnstilstander styrkes og sunne sinnstilstander svekkes, bør vi avvise. Men en person som fører til at usunne sinnstilstander svekkes og sunne sinnstilstander styrkes, bør vi akseptere. Dette er grunnen til at du sa dette, Mester.

Dette var en detaljert forklaring av det som du ga oss en kortfattet innføring i, Mester."

"Bra, Sariputta! Du har gitt en god og detaljert forklaring av det som jeg ga dere en kortfattet innføring i. Det er nøyaktig slik jeg ville ha forklart det selv.

Hvis alle adelige hadde forstått mine kortfattede forklaringer like godt og detaljert som du gjør, ville det ha vært dem til langvarig glede og nytte. Hvis alle brahmaner hadde forstått mine kortfattede forklaringer like godt og detaljert som du gjør, ville det ha vært dem til langvarig glede og nytte. Hvis alle borgere hadde forstått mine kortfattede forklaringer like godt og detaljert som du gjør, ville det ha vært dem til langvarig glede og nytte. Hvis alle arbeidere hadde forstått mine kortfattede forklaringer like godt og detaljert som du gjør, ville det ha vært dem til langvarig glede og nytte. Hvis hele verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker hadde forstått mine kortfattede forklaringer like godt og detaljert som du gjør, ville det ha vært dem til langvarig glede og nytte, Sariputta."

Slik talte Mesteren, og Sariputta gledet seg over Mesterens ord.