Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
116. Isigilisutta - Samtalen på Isigili-fjellet
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Rajagaha, holdt han til på fjellet Isigili. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Ser dere Vebhara-fjellet, munker"
"Ja, Mester."
"Tidligere hadde det fjellet et annet navn. Ser dere Pandava-fjellet, munker?"
"Ja, Mester."
"Tidligere hadde det fjellet et annet navn. Ser dere Vepulla-fjellet, munker?"
"Ja, Mester."
"Tidligere hadde det fjellet et annet navn. Ser dere Gribbetoppen, munker?"
"Ja, Mester."
"Tidligere hadde det fjellet et annet navn. Ser dere Isigili-fjellet, munker?"
"Ja, Mester."
"Dette fjellet har alltid hatt samme navn, munker. En gang for lenge siden bodde det fem hundre paccekabuddhaer i lang tid her på Isigili-fjellet. Man kunne se at de kom hit, men etterpå var det ingen som så dem. Derfor sa folk at dette fjellet svelger (gilati) seerne (isi), og slik fikk det navnet sitt. Jeg skal fortelle dere hva disse paccekabuddhaene het, munker, og fortelle dere navnene deres. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier."
"Ja, vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Arittha var en paccekabuddha som bodde i lang tid her på Isigili-fjellet. Det samme var Uparittha, Tagarasikhi, Yasassi, Sudassana, Piyadassi, Gandhara, Pindola, Upasabha, Nita, Tatha, Sutava og Bhavitatta.
Hør, så skal jeg fortelle dere
navnene til de beste av mennesker
som nådde oppvåkningen på egen hånd.
De hadde nådd fram til livets essens,
de var fri fra sorger og problemer,
og tilfreds med hva de hadde.
Arittha, Uparittha, Tagarasikhi, Yasassi,
Sudassana, Piyadassi hadde funnet oppvåkning,
Gandhara, Pindola, Upasabha,
Nita, Tatha, Sutava og Bhavitatta.
Sumbha, Subha, Matula og Atthama,
Athassumegha, Anigha, Sudatha,
selv hadde de funnet oppvåkning
og sluppet taket i alt som trekker
i retning av en videre eksistens.
Hingu og Hingo med store krefter,
De to vismennnene Jalina og Atthaka,
den oppvåknede Kosalla og Subahu,
Upanemi og Nemi med fredfylt sinn,
sannferdig, ekte, plettfri og vis.
Kala, Upakala, Vijita, Jita,
Anga, Panga og Guttijita,
Passi beseiret roten
til involveringenes lidelse,
Aparajita beseiret Maras styrker.
Sattha, Pavatta, Sarabhanga, Lomahamsa,
Uccangamaya, Asita, Anasava,
Manomaya og Bandhuma
som skar bor sin stolthet.
Tadadhimutta og Ketuma den plettfrie.
Accuta, Accutagama, Byamaka,
Ketumbharaga og den edle Matanga,
Sumangala, Dabbila, Supatitthita,
Asayha, Khemabhirata og Sorata.
Durannaya, Sangha og Ujjaya,
en annen vismann var Sayha
med uforlignelig kraft.
Ananda, Nanda og Upananda,
av disse var det tolv.
Bharadvaja som bar sitt siste legeme,
Bodhi, Mahanama og Uttara.
En annen Bharadvaja, med vakker hårtopp,
Tissa og Upatissa som hadde skåret
over det som binder til videre eksistens.
Upasikhi som hadde skåret bort begjæret,
og Sikhari. Mangala var oppvåknet
og helt uten lidenskaper.
Usabha, som hadde skåret bort
nettet av lidelsens røtter.
Upanita, som var gått inn
på fredens vei. Uposatha den vakre
og Saccanama. Jeta, Jayanta.
Paduma og Uppala. Padumuttara,
Rakkhita og Pabbata.
Manatthaddha, Sobhita, fri fra begjær,
og den oppvåknede Kanha med frigjort sinn.
Lovpris disse og andre majestetiske paccekabuddhaer
som har sluppet taket i alt som trekker
i retning av en videre eksistens,
som har brutt alle lenker og gått inn
i det endelige og grenseløse nibbana.