Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
132. Anandabhaddekarattasutta - Anandas forklaring av én natt med dyp innsikt
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. En kveld underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte Ananda munkene i forsamlingssalen med ord om læren, og han ga et sammendrag og en analyse av én natt med dyp innsikt.
Utpå kvelden reiste Mesteren seg fra sin meditasjon og gikk til forsamlingssalen, der han satte seg ned på den plassen som var gjort klar for ham. Så sa han:
"Hvem var det som underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte munkene i forsamlingssalen med ord om læren og ga et sammendrag og en analyse av én natt med dyp innsikt?"
"Det var Ananda som underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte munkene i forsamlingssalen med ord om læren og ga et sammendrag og en analyse av én natt med dyp innsikt, Mester."
Da snudde Mesteren seg mot Ananda og spurte:
"Og hvordan underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte du munkene med ord om læren, og hvordan ga du et sammendrag og en analyse av én natt med dyp innsikt, Ananda?"
"Jeg sa følgende, Mester:
Jag ikke etter det svunne.
Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.
Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred.
Hvordan jager man etter det svunne, munker? Det er når man hygger seg med å tenke tilbake på hvordan man så ut før i tiden, hvilke følelser man oppleve før i tiden, hvilke identifikasjoner man hadde før i tiden, hvordan man reagerte før i tiden og hvilke bevissthetstilstander man opplevde før i tiden. Dette er å jage etter det svunne, munker.
Hvordan jager man ikke etter det svunne, munker? Det er når man ikke hygger seg med å tenke tilbake på hvordan man så ut før i tiden, hvilke følelser man oppleve før i tiden, hvilke identifikasjoner man hadde før i tiden, hvordan man reagerte før i tiden og hvilke bevissthetstilstander man opplevde før i tiden. Dette er å ikke jage etter det svunne, munker.
Hvordan higer man etter det uoppnådde, munker? Det er når man drømmer om hvordan man skal se ut i framtiden, hvilke følelser man skal oppleve i framtiden, hvilke identifikasjoner man skal ha i framtiden og hvilke bevissthetstilstander man skal oppleve i framtiden. Dette er å hige etter det uoppnådde, munker.
Hvordan higer man ikke etter det uoppnådde, munker? Det er når man ikke drømmer om hvordan man skal se ut i framtiden, hvilke følelser man skal oppleve i framtiden, hvilke identifikasjoner man skal ha i framtiden og hvilke bevissthetstilstander man skal oppleve i framtiden. Dette er å ikke hige etter det uoppnådde, munker.
Hvordan mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker? Det er når et vanlig menneske, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, betrakter form som sitt selv, eller han mener at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter følelsene som sitt selv, eller han mener at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter identifikasjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter reaksjoner som sitt selv, eller han mener at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter bevisstheten som sitt selv, eller han mener at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Da mangler man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker.
Hvordan har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker? Det er når en som har fått opplæring, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, betrakter ikke form som sitt selv, og han mener ikke at selvet har form, at formen er i selvet eller at selvet er i formen. Han betrakter ikke følelsene som sitt selv, og han mener ikke at følelsene har form, at følelsene er i selvet eller at selvet er i følelsene. Han betrakter ikke identifikasjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har identifikasjoner, at identifikasjonene er i selvet eller at selvet er i identifikasjonene. Han betrakter ikke reaksjoner som sitt selv, og han mener ikke at selvet har reaksjoner, at reaksjonene er i selvet eller at selvet er i reaksjonene Og han betrakter ikke bevisstheten som sitt selv, og han mener ikke at selvet har bevissthet, at bevisstheten er i selvet eller at selvet er i bevisstheten. Da har man et grunnlag i det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk, som ikke kan rokkes, munker.
Jag ikke etter det svunne.
Hig ikke etter det uoppnådde.
Det som er forbi, er forbi.
Og aldri kan du gripe
det som ennå ikke er kommet.
Betrakt heller det som skjer
fra øyeblikk til øyeblikk.
Da har du et grunnlag
som ikke kan rokkes.
Begynn nå i dag!
Hvem vet om vi lever i morgen?
Du kan ikke forhandle
med dødens budbringer.
Den som lever slik
iherdig både natt og dag,
ham vil det gå vel,
og han skal kalles
en vismann som har funnet fred.
Slik var det jeg underviste, gledet, oppmuntret og inspirerte munkene med ord om læren, og slik ga jeg et sammendrag og en analyse av én natt med dyp innsikt, Mester."
"Utmerket, Ananda, utmerket," sa Mesteren. "Det var akkurat slik jeg selv ville ha gjort det."
Slik talte Mesteren, og Ananda gledet seg over Mesterens ord.