Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
137. Salayatanavibhangasutta - Analysen av de seks sansefeltene
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. Der henvendte han seg til munkene og sa:
"Munker."
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Jeg skal lære dere analysen av de seks sansefeltene, munker. Hør godt etter og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"Dere bør kjenne de seks indre sansefeltene, de seks ytre sansefeltene, de seks bevissthetsgruppene, de seks persepsjonsgruppene, de atten undersøkelsesområdene og de trettiseks livstilstandene. Støtt dere på det ene og overvinn det andre. Det finnes tre festepunkter for oppmerksomheten som setter en edel praktiserende i stand til å undervise en gruppe, og da kalles han den fremste av lærere, en som er i stand til å temme andre. Dette er et kort sammendrag av analysen av de seks sansefeltene.
Jeg nevnte de seks indre sansefeltene. Hva mente jeg med dette? Det er øyets sansefelt, ørets sansefelt, nesens sansefelt, tungens sansefelt, kroppens sansefelt og sinnets sansefelt. Dette er de seks indre sansefeltene dere bør kjenne, og det var disse jeg mente da jeg sa dette.
Jeg nevnte de seks ytre sansefeltene. Hva mente jeg med dette? Det er de synlige formenes sansefelt, lydenes sansefelt, duftenes sansefelt, smakenes sansefelt, berøringenes sansefelt og fenomenenes sansefelt. Dette er de seks ytre sansefeltene dere bør kjenne, og det var disse jeg mente da jeg sa dette.
Jeg nevnte de seks bevissthetsgruppene. Hva mente jeg med dette? Det er synsbevisstheten, hørselsbevisstheten, duftbevisstheten, smaksbevisstheten, kroppsbevisstheten og sinnsbevisstheten. Dette er de seks bevissthetsgruppene dere bør kjenne, og det var disse jeg mente da jeg sa dette.
Jeg nevnte de seks persepsjonsgruppene. Hva mente jeg med dette? Det er synspersepsjon, hørselspersepsjon, duftpersepsjon, smakspersepsjon, kroppspersepsjon og sinnspersepsjon. Dette er de seks persepsjonsgruppene, og det var disse jeg mente da jeg sa dette.
Jeg nevnte de atten undersøkelsesområdene. Hva mente jeg med dette? Det er når man ser en form med øyet og undersøker den formen som er til behag, undersøker den formen som er til ubehag eller undersøker den formen som bidrar til sinnslikevekt. Det er når man hører en lyd med øret og undersøker den lyden som er til behag, undersøker den lyden som er til ubehag eller undersøker den lyden som bidrar til sinnslikevekt. Det er når man lukter en duft med nesen og undersøker den duften som er til behag, undersøker den duften som er til ubehag eller undersøker den duften som bidrar til sinnslikevekt. Det er når man smaker en smak med tungen og undersøker den smaken som er til behag, undersøker den smaken som er til ubehag eller undersøker den smaken som bidrar til sinnslikevekt. Det er når man kjenner en berøring med kroppen og undersøker den berøringen som er til behag, undersøker den berøringen som er til ubehag eller undersøker den berøringen som bidrar til sinnslikevekt. Det er når man tenker en tanke med sinnet og undersøker den tanken som er til behag, undersøker den tanken som er til ubehag eller undersøker den tanken som bidrar til sinnslikevekt. Dette er de atten undersøkelsesområdene, og det var disse jeg mente da jeg sa dette.
Jeg nevnte de trettiseks livstilstandene. Hva mente jeg med dette? Det finnes seks verdslige gleder og seks gleder knyttet til det å gi avkall, det finnes seks verdslige sorger og seks sorger knyttet til det å gi avkall, og det finnes seks verdslige former for sinnslikevekt og seks former for sinnslikevekt som er knyttet til det å gi avkall.
Hvilke er de seks verdslige gledene? Det er tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og som er knyttet til verdslige ting, og som man ser man har oppnådd. Eller man husker synlige former man tidligere hadde oppnådd, for selv om de nå er borte, blir man fortsatt glad ved tanken på dem. Dette kalles verdslig glede. Det samme gjelder tiltalende lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer, som er knyttet til verdslige ting, og som man ser man har oppnådd. Eller man husker lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer man tidligere hadde oppnådd, for selv om de nå er borte, blir man fortsatt glad ved tanken på dem. Dette kalles verdslige gleder, og dette er altså de seks verdslige gledene.
Hvilke seks gleder er knyttet til det å gi avkall? Det er når man ser at synlige former er forgjengelige, forbigående og flyktige av natur og innser at alle disse formene både før og nå er forgjengelige og flyktige av natur og skaper lidelse. Når man ser dette som det er, med fullkommen visdom, blir man glad, og denne gleden kalles en glede som er knyttet til det å gi avkall. Det samme gjelder lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer. De er forgjengelige, forbigående og flyktige av natur, og man innser at alle disse lydene, duftene, smakene, berøringene og ideene både før og nå er forgjengelige og flyktige av natur og skaper lidelse. Når man ser dette som det er, med fullkommen visdom, blir man glad, og denne gleden kalles en glede som er knyttet til det å gi avkall. Dette er altså de seks gledene som er knyttet til det å gi avkall.
Hvilke er de seks verdslige sorgene? Det er tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og som er knyttet til verdslige ting, og som man ser man ikke har oppnådd. Eller man husker synlige former man tidligere ikke hadde oppnådd, for nå de er borte, og man blir fortsatt trist ved tanken på dem. Dette kalles verdslig sorg. Det samme gjelder tiltalende lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer, som er knyttet til verdslige ting, og som man ser man ikke har oppnådd. Eller man husker lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer man tidligere ikke hadde oppnådd, for nå de er borte, og man blir fortsatt trist ved tanken på dem. Dette kalles verdslige sorger, og dette er altså de seks verdslige sorgene.
Hvilke seks sorger er knyttet til det å gi avkall? Det er når man ser at synlige former er forgjengelige, forbigående og flyktige av natur og innser at alle disse formene både før og nå er forgjengelige og flyktige av natur og skaper lidelse. Når man ser dette som det er, med fullkommen visdom, får man lyst til å oppnå full frigjøring, og tenker: ‘Når skal jeg komme opp på det nivået der de edle befinner seg?' Dette ønsket om å oppnå full frigjøring, skaper sorg. Dette er en sorg som er knyttet til det å gi avkall. Det samme gjelder lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer. De er forgjengelige, forbigående og flyktige av natur, og man innser at alle disse lydene, duftene, smakene, berøringene og ideene både før og nå er forgjengelige og flyktige av natur og skaper lidelse. Når man ser dette som det er, med fullkommen visdom, får man lyst til å oppnå full frigjøring, og tenker: ‘Når skal jeg komme opp på det nivået der de edle befinner seg?' Dette ønsket om å oppnå full frigjøring, skaper sorg. Dette er en sorg som er knyttet til det å gi avkall. Dette er altså de seks sorgene som er knyttet til det å gi avkall.
Hvilke seks verdslige former for sinnslikevekt finnes det? Når en vanlig tosk som ikke har fått noen opplæring, som ikke har overvunnet sine begrensninger og heller ikke har noe herredømme over konsekvensene, og som heller ikke ser noen farer, ser en synlig form med øyet, forholder han seg likegyldig til den. Men denne sinnslikevekten går ikke lenger enn til det han ser. Dette er verdslig sinnslikevekt. Det samme gjør han overfor lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer. En vanlig tosk som ikke har fått noen opplæring, som ikke har overvunnet sine begrensninger og heller ikke har noe herredømme over konsekvensene, og som heller ikke ser noen farer, forholder seg likegyldig til disse. Men denne sinnslikevekten går ikke lenger enn til det han hører, lukter, smaker, kjenner eller tenker. Dette er verdslik sinnslikevekt, så dette er altså de seks verdslige formene for sinnslikevekt.
Hvilke seks former for sinnslikevekt er knyttet til det å gi avkall? Det er når man ser at synlige former er forgjengelige, forbigående og flyktige av natur og innser at alle disse formene både før og nå er forgjengelige og flyktige av natur og skaper lidelse. Når man ser dette som det er, med fullkommen visdom, oppnår man sinnslikevekt, og denne sinnslikevekten går ut over det man ser. Dette er sinnslikevekt som er knyttet til det å gi avkall. Det samme gjelder lyder, dufter, smaker, berøringer og ideer. De er forgjengelige, forbigående og flyktige av natur, og man innser at alle disse lydene, duftene, smakene, berøringene og ideene både før og nå er forgjengelige og flyktige av natur og skaper lidelse. Når man ser dette som det er, med fullkommen visdom, oppnår man sinnslikevekt, og denne sinnslikevekten går ut over det man ser. Dette er sinnslikevekt som er knyttet til det å gi avkall, så dette er altså de seks former for sinnslikevekt som er knyttet til det å gi avkall.
Jeg sa: Støtt dere på det ene og overvinn det andre. Hva mente jeg med det? Støtt dere på de seks gledene som er knyttet til det å gi avkall, så kan dere overvinne og fri dere fra de seks verdslige gledene. Slik slipper dere taket i dem og overvinner dem. Støtt dere på de seks sorgene som er knyttet til det å gi avkall, så kan dere overvinne og fri dere fra de seks verdslige sorgene. Slik slipper dere taket i dem og overvinner dem. Støtt dere på de seks formene for likevekt som er knyttet til det å gi avkall, så kan dere overvinne og fri dere fra de seks verdslige formene for sinnslikevekt. Slik slipper dere taket i dem og overvinner dem. Støtt dere på de seks gledene som er knyttet til det å gi avkall, så kan dere overvinne og fri dere fra de seks sorgene som er knyttet til det å gi avkall. Slik slipper dere taket i dem og overvinner dem. Støtt dere på de seks formene for sinnslikevekt som er knyttet til det å gi avkall, så kan dere overvinne og fri dere fra de seks gledene som er knyttet til det å gi avkall. Slik slipper dere taket i dem og overvinner dem, munker.
Det finnes en sinnslikevekt som er heterogen, munker, og som bygger på det heterogene. Og det finnes en sinnslikevekt som er homogen og bygger på det homogene. Hva slags sinnslikevekt er det som er heterogen og bygger på det heterogene? Det er sinnslikevekt overfor synlige former, lyder, dufter, smaker og berøringer. Dette er en sinnslikevekt som er heterogen og bygger på det heterogene. Hva slags sinnslikevekt er det som er homogen og bygger på det homogene? Det er sinnslikevekt overfor det uendelige roms plan, den uendelige bevissthets plan, intethetens plan og det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er en sinnslikevekt som er homogen og bygger på det homogene.
Støtt dere på den sinnslikevekten som er homogen og bygger på det homogene, munker, så kan dere overvinne og fri dere fra den sinnslikevekten som er heterogen og bygger på det heterogene. Slik slipper der taket i den og overvinner den. Støtt dere på innsikt uten begjær, munker så kan dere overvinne og fri dere fra den sinnslikevekten som er homogen og bygger på det homogene. Slik slipper dere taket i den og overvinner den.
Jeg sa at det finnes tre festepunkter for oppmerksomheten som setter en edel praktiserende i stand til å undervise en gruppe. Hva mente jeg med det? Sett at en lærer underviser noen elever i læren ut fra medfølelse og fordi han vil dem godt. Han sier: ‘Dette er til nytte for dere, dette blir til glede for dere.' Men elevene hans er uoppmerksomme og hører ikke ordentlig etter. De blir ikke noe klokere, og de vimser sine egne veier, uten å følge med på lærerens undervisning. Den som har kommet fram til sannheten, blir imidlertid ikke misfornøyd av den grunn, og han føler ingen misnøye. Han bevarer sin indre ro med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er det første festepunktet for oppmerksomheten som setter en edel praktiserende i stand til å undervise en gruppe.
Sett videre at en lærer underviser noen elever i læren ut fra medfølelse og fordi han vil dem godt. Han sier: ‘Dette er til nytte for dere, dette blir til glede for dere.' Noen av elevene hans er uoppmerksomme og hører ikke ordentlig etter. De blir ikke noe klokere, og de vimser sine egne veier, uten å følge med på lærerens undervisning. Andre av elevene hans er oppmerksomme og hører ordentlig etter. De blir klokere, og de vimser ikke sine egne veier uten å følge med på lærerens undervisning. Den som har kommet fram til sannheten, blir imidlertid ikke misfornøyd av den grunn, og han føler ingen misnøye. Han blir heller ikke fornøyd av den grunn og føler ingen tilfredshet. Han bevarer sin indre ro med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er det andre festepunktet for oppmerksomheten som setter en edel praktiserende i stand til å undervise en gruppe.
Sett videre at en lærer underviser noen elever i læren ut fra medfølelse og fordi han vil dem godt. Han sier: ‘Dette er til nytte for dere, dette blir til glede for dere.' Elevene hans er oppmerksomme og hører ordentlig etter. De blir klokere, og de vimser ikke sine egne veier uten å følge med på lærerens undervisning. Den som har kommet fram til sannheten, blir imidlertid fornøyd av den grunn og føler ingen tilfredshet. Han bevarer sin indre ro med oppmerksomhet og klar forståelse. Dette er det tredje festepunktet for oppmerksomheten som setter en edel praktiserende i stand til å undervise en gruppe. Da jeg sa at det finnes tre festepunkter for oppmerksomheten som setter en edel praktiserende i stand til å undervise en gruppe, var det dette jeg mente.
Jeg sa at da kalles han den fremste av lærere, en som er i stand til å temme andre. Hva mente jeg med dette? Når en elefant som skal temmes, blir drevet av elefanttemmeren, løper den rett fram i bare én retning, det være seg mot øst, sør, vest eller nord. Når en hest som skal temmes, blir drevet av hestetemmeren, løper også den rett fram i bare én retning, det være seg mot øst, sør, vest eller nord. Og når en okse som skal temmes, blir drevet av oksetemmeren, løper også den rett fram i bare én retning, det være seg mot øst, sør, vest eller nord. Når en person som skal temmes, blir drevet av ham som har kommet fram til sannheten, av arahanten som har oppnådd fullkommen oppvåkning på egen hånd, løper han rundt i åtte retninger. Han betrakter former mens han er oppmerksom på sin egen form. Dette er den første retningen. Han betrakter ytre former uten å bry deg om sin egen form. Dette er den andre retningen. Han konsentrerer seg om det som er vakkert. Dette er den tredje retningen. Han legger forminntrykkene helt bak seg, går hinsides inntrykk faste former og er ikke opptatt av de mange forskjellige sanseinntrykkene. Han ser at rommet er uendelig og går inn på det uendelige roms plan. Dette er den fjerde retningen. Han legger det uendelige roms plan bak seg og ser at bevisstheten er uendelig, så han går inn på den uendelige bevissthets plan. Dette er den femte retningen. Han legger den uendelige bevissthets plan bak seg og ser at det ikke finnes noe som helst, og han går inn på intethetens plan. Dette er den sjette retningen. Han legger intethetens plan bak seg og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Dette er den sjuende retningen. Han legger det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk bak seg, slik at alle sanseinntrykk og følelser opphører. Dette er den åttende retningen. Når en person som skal temmes, blir drevet av ham som har kommet fram til sannheten, av arahanten som har oppnådd fullkommen oppvåkning på egen hånd, løper han rundt i disse åtte retningene. Det var dette jeg mente da jeg sa at han kalles den fremste av lærere, en som er i stand til å temme andre."
Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.