Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

145. Punnovadasutta - En veiledning for Punna


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 143-152


Slik har jeg hørt det:

En gang var Mesteren i Savatthi, der han oppholdt seg i Anathapindikas park Jetalunden. En kveld reiste munken Punna seg fra sin meditasjon, gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:

"Det hadde vært fint om du kunne gi meg en kortfattet veiledning, Mester, slik at jeg kan praktisere alene, iherdig og energisk, etter at jeg har hørt denne veiledningen."

"Så hør etter og følg godt med Punna, så skal jeg gi deg en slik veiledning."

"Ja vel, Mester," svarte Punna.

Mesteren sa:

"Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, blir han bundet til dem. Og når han nyter dem, hilser dem velkommen og blir bundet til dem, oppstår nytelse i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at nytelser fører til lidelser. På samme måte finnes det tiltalende lyder som øret kan høre, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, dufter som nesa kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, smaksinntrykk som tunga kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk nyter disse og hilser dem velkommen, blir han bundet til dem. Og når han nyter dem, hilser dem velkommen og blir bundet til dem, oppstår nytelse i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at nytelser fører til lidelser.

Det finnes tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, blir han ikke bundet til dem. Og når han verken nyter dem, hilser dem velkommen eller blir bundet til dem, tar nytelsen slutt i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at når nytelsene tar slutt, tar lidelsene også slutt. På samme måte finnes det tiltalende lyder som øret kan høre, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, dufter som nesa kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, smaksinntrykk som tunga kan kjenne, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende, Punna. Hvis en munk ikke nyter disse og ikke hilser dem velkommen, blir han ikke bundet til dem. Og når han verken nyter dem, hilser dem velkommen eller blir bundet til dem, tar nytelsen slutt i ham. Og det vil jeg si deg, Punna, at når nytelsene tar slutt, tar lidelsene også slutt.

Nå som jeg har gitt deg en kortfattet veiledning, Punna, hvilket distrikt har du tenkt å slå deg ned i?"

"Nå som du har gitt meg en kortfattet veiledning, har jeg tenkt å slå meg ned i det distriktet som kalles Sunaparanta, Mester."

"Men folk i Sunaparanta er oppfarende og voldsomme av seg, Punna. Hva vil du gjøre hvis de skjeller deg ut i grove ordelag?"

"Hvis de skjeller meg ut, vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke slår meg med nevene, Mester."

"Men hva vil du gjøre hvis de slår deg med nevene, Punna?"

"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke kaster stein på meg, Mester."

"Men hva vil du gjøre hvis de kaster stein på deg, Punna?"

"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke slår meg med stokker, Mester."

"Men hva vil du gjøre hvis de slår deg med stokker, Punna?"

"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke stikker med kniver, Mester."

"Men hva vil du gjøre hvis de stikker deg med kniver, Punna?"

"Da vil jeg tenke som så at disse folkene er sannelig vennlige, siden de ikke dreper meg med knivstikkene sine, Mester."

"Men hva vil du gjøre hvis de dreper deg med knivstikk, Punna?"

"Da vil jeg tenke som så at noen av Mesterens elever skammer seg så over kroppen sin og føler så stor avsky overfor den at de leter etter en kniv for å bruke den på seg selv. Men jeg har funnet en kniv uten å lete etter den. Dette vil jeg tenke da, Mester."

"Bra, Punna! Med en slik ro og selvkontroll kan du klare deg i Sunaparanta. Så nå kan du dra når det passer for deg."

Punna gledet seg over veiledningen, reiste seg fra plassen sin og tok avskjed med Mesteren ved å gå medsols rundt ham. Så ryddet han sakene sine, tok kappe og bolle og ga seg på vandring til Sunaparanta, der han slo seg ned. I løpet av et år hadde han fått fem hundre legmenn og fem hundre legkvinner som tilhengere, og han oppnådde den trefoldige kunnskap. Noe senere døde han.

Da gikk noen munker til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned ved siden av ham. Så sa de:

"Den unge Punna, som du nylig snakket med og ga en kortfattet veiledning, er død. Hvor er det blitt av ham? Hvordan går det med ham videre?"

"Den unge Punna var en klok mann, munker. Han fulgte lærens vei med omhu og han plaget meg ikke med spørsmål om læren. Nå har han oppnådd det endelige nibbana."

Slik talte Mesteren, og munkene gledet seg over Mesterens ord.