Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
23. Vammikasutta - Lignelsen om maurtua
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden.
På den tiden bodde den unge Kassapa i Blindmannskogen. En natt kom det til ham en guddom som det sto en slik stråleglans av at hele Blindmannskogen ble opplyst. Guddommen gikk bort til Kassapa den unge og sa:
"Hør her, munk! Ei maurtue ryker om natten og står i lys lue om dagen. En brahman sier: ‘Du som er klok, ta kniven og grav den opp!'
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han en slå, og han sier:
‘Her er en slå, min herre!'
‘Ta opp slåen og kast den! Ta kniven og grav videre, du som er klok!' sier brahmanen.
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han en oppblåst frosk, og han sier:
‘Her er en oppblåst frosk, min herre!'
‘Ta opp frosken og kast den! Ta kniven og grav videre, du som er klok!' sier brahmanen.
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han et veiskille, og han sier:
‘Her er et veiskille, min herre!'
‘Ta opp veiskillet og kast det! Ta kniven og grav videre, du som er klok!' sier brahmanen.
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han en sil, og han sier:
‘Her er en sil, min herre!'
‘Ta opp silen og kast den! Ta kniven og grav videre, du som er klok!' sier brahmanen.
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han en skilpadde, og han sier:
‘Her er en skilpadde, min herre!'
‘Ta opp skilpadden og kast den! Ta kniven og grav videre, du som er klok!' sier brahmanen.
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han et slakteri, og han sier:
‘Her er et slakteri, min herre!'
‘Ta opp slakteriet og kast det! Ta kniven og grav videre, du som er klok!' sier brahmanen.
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han et kjøttstykke, og han sier:
‘Her er et kjøttstykke, min herre!'
‘Ta opp kjøttstykket og kast det! Ta kniven og grav videre, du som er klok!' sier brahmanen.
Den kloke tar kniven og graver. Da finner han en skilpadde, og han sier:
‘Her er en naga-slange, min herre!'
‘La nagaen ligge! Ikke rør nagaen, men vis respekt for den!' sier brahmanen.
Nå kan du gå og spørre Mesteren om alt dette, munk, og husk de forklaringene han gir deg. Jeg kan ikke se at noen i hele verden med dens guder, djevler, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker kan gi tilfredsstillende forklaringer på disse spørsmålene utenom han som har kommet fram til sannheten, eller hans elever som har hørt det fra ham."
Straks guddommen hadde sagt dette, forsvant han på flekken.
Da det begynte å lysne av dag, gikk den unge Kassapa bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Han fortalte om det som hadde hendt, og spurte:
"Hva er denne maurtua, Mester? Hva vil det si at den ryker om natten og står i lys lue om dagen? Hvem er brahmanen? Hvem er den kloke? Hva er kniven? Hva er oppgravingen? Hva er slåen? Hva er den oppblåste frosken? Hva er veiskillet? Hva er silen? Hva er skilpadden? Hva er slakteriet? Hva er kjøttstykket? Og hva er nagaen?"
"Maurtua symboliserer kroppen, munk – denne kroppen som består av de fire grunnelementene, som har sitt opphav i far og mor, som ernærer seg av ris og melk og som av natur er forgjengelig og gebrekkelig, som blir nedslitt med tiden, og som kommer til å bli ødelagt.
Når vi ligger om natten og tenker og grubler over det vi har gjort om dagen, sier vi at den ryker om natten.
Når vi om dagen setter nattens tanker og grublerier om i ord og handlinger, sier vi at den står i lys lue om dagen.
Brahmanen står for den som har kommet fram til sannheten, den ærverdige som på selvstendig grunnlag har nådd fram til fullkommen oppvåkning.
Den kloke står for en munk under opplæring.
Kniven står for edel visdom.
Oppgravingen står for energisk praksis.
Slåen står for uvitenhet. Når den som er klok skal ta kniven, grave opp slåen og kaste den, betyr at han skal gi slipp på uvitenheten.
Den oppblåste frosken står for raseri. Når den som er klok skal ta kniven, grave opp den oppblåste frosken og kaste den, betyr at han skal gi slipp på raseriet.
Veiskillet står for uvisshet. Når den som er klok skal ta kniven, grave opp veiskillet og kaste det, betyr at han skal gi slipp på uvitenheten.
Silen står for de fem hindringene: hindringen sansebegjær, hindringen motvilje, hindringen sløvhet og treghet, hindringen uro og bekymringer og hindringen forvirring. Når den som er klok skal ta kniven, grave opp silen og kaste den, betyr det at han skal gi slipp på de fem hindringene.
Skilpadden står for de fem involveringsgruppene: forminvolvergingsgruppen, følelsesinvolveringsgruppen, identifikasjonsinvolveringsgruppen, reaksjonsinvolveringsgruppen og skjelneevneinvolveringsgruppen. Når den som er klok skal ta kniven, grave opp skilpadden og kaste den, betyr det at han skal gi slipp på de fem involveringsgruppene.
Slakteriet står for de fem formene for sansenytelser: Tiltalende former som øyet kan se, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende; tiltalende lyder som øret kan høre ..., dufter som nesa kan kjenne ..., smaksinntrykk som tunga kan kjenne ..., og tiltalende berøringer som kroppen kan føle, som er tiltrekkende, tillokkende, innbydende, behagelige og fristende – dette er de fem kategoriene av sansenytelser. Når den som er klok skal ta kniven, grave opp slakteriet og kaste det, betyr det at han skal gi slipp på de fem formene for sansenytelser.
Kjøttstykket står for lidenskapelige nytelser. Når den som er klok skal ta kniven, grave opp kjøttstykket og kaste det, betyr det at han skal gi slipp på lidenskapelige nytelser.
Nagaen står for en munk som har kvittet seg med sinnets forurensninger. Det er det som er meningen med å la nagaen ligge, ikke røre nagaen, men vis respekt for den."
Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok den unge Kassapa imot Mesterens ord.