Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
35. Culasaccakasutta - Den lille samtalen med Saccaka
Slik har jeg hørt det:
En gang bodde Mesteren i huset med de spisse gavlene i Storskogen ved Vesali.
På den tiden bodde jainen Saccaka i Vesali. Han var en ivrig debattant som utga seg for å være en vismann, og mange mente at han var en hellig mann. Han sa til folk i Vesali:
"Jeg ser ikke noen filosof eller brahman, ingen folkelærer med stor tilslutning som har grunnlagt et fellesskap, nei, ikke engang noen ærverdig som selv har oppnådd den fullkomne oppvåkning, som ikke ville komme til å skjelve og svette i en debatt med meg. Selv en død trestokk ville komme til å skjelve og svette hvis jeg hadde begynt å debattere med den, så hvordan skal da et menneske kunne stå seg imot meg?"
Så var det en morgen da munken Assaji hadde stått opp, kledd på seg, tatt bollen sin og gått inn til Vesali for å motta matgaver. Jainen Saccaka vandret rundt inne byen, og han fikk øye på Assaji. Han gikk bort og hilste på ham, og de snakket høflig med hverandre. Etter en stund sa Saccaka:
"Hvordan underviser filosofen Gotama sine elever, Assaji? Hvordan blir filosofen Gotamas lære vanligvis utlagt for dem?"
"Mesteren underviser elevene sine slik, og slik blir Mesterens lære vanligvis utlagt for dem: Materielle former er forgjengelige, følelser er forgjengelige, identifikasjoner er forgjengelige, reaksjoner er forgjengelige og den skjelnende bevissthet er forgjengelig. Materielle former er ikke vårt selv, følelser er ikke vårt selv, identifikasjoner er ikke vårt selv, reaksjoner er ikke vårt selv og den skjelnende bevissthet er ikke vårt selv. Alt som er sammensatt er forgjengelig, og alle fenomener er uten noe selv. Slik underviser Mesteren elevene sine, Aggivessana, og slik blir Mesterens lære vanligvis utlagt for dem."
"Det er ille å høre at filosofen Gotama sier noe slikt, Assaji. Kanskje jeg kunne møte filosofen Gotama til en samtale et sted, en gang det passer? Så skal jeg nok få ham bort fra denne skadelige oppfatningen."
Akkurat da satt fem hundre licchavier i forsamlingssalen i forbindelse med en eller annen sak. Jainen Saccaka gikk bort til licchaviene og sa:
"Kom her, mine herrer licchavier, kom her! I dag skal jeg ha en samtale med filosofen Gotama! Hvis Gotama hevder det som en munk ved navn Assaji har sagt, skal jeg filleriste ham med argumentene mine akkurat som en sterk man skulle ta ei langhåret geit i ragget og fillerister den. Jeg skal slenge ham fram og tilbake med argumentene mine slik en ølbrygger som senker bryggekaret sitt ned i vann og holder det i begge hankene, slenger det fram og tilbake for å skylle det. Jeg skal vri og kryste ham med argumentene mine slik en kraftig ølbrygger vrir og kryster en filterklut. Jeg skal herje med ham med argumentene mine slik en seksti år gammel elefant herjer med et tøystykke i vannet. Så kom her, mine herrer licchavier, kom her! I dag skal jeg ha en samtale med filosofen Gotama!"
Da var det noen licchavier som sa:
"Hvordan kan vel filosofen Gotama gjendrive jainen Saccakas argumenter? Det blir nok Saccaka som gjendriver Gotama!"
Andre licchavier sa:
"Hvordan kan vel jainen Saccaka gjendrive Mesterens argumenter? Det blir nok Mesteren som gjendriver Saccaka!"
Deretter gikk jainen Saccaka sammen med de fem hundre licchaviene til huset med de spisse gavlene i Storskogen.
Da de kom dit, var det mange munker som vandret fram og tilbake ute i det fri. Saccaka gikk bort til dem og spurte:
"Hvor er Gotama, mine herrer? Vi vil gjerne treffe ham."
"Mesteren har gått inn i Storskogen, Aggivessana. Der tilbringer han dagen med å sitte ved foten av et tre."
Dermed gikk jainen Saccaka og den store flokken av licchavier inn i Storskogen dit hvor Mesteren satt. Da de kom bort til ham, snakket de høflig med Mesteren og satte seg ned hos ham. Noen av licchaviene hilste ham ærbødig og satte seg ned, andre hilste høflig på ham før de satte seg, og noen hilste ham med løftede, sluttede hender og satte seg deretter ned. Andre presenterte seg før de satte seg, og atter andre satte seg uten å si noe.
Da alle hadde satt seg, sa Saccaka:
"Jeg vil gjerne spørre deg om noe, Gotama, hvis du tillater det."
"Spør om hva du vil, Aggivessana."
"Hvordan underviser du elevene dine, Gotama? Hvordan blir læren din vanligvis utlagt for dem?"
"Jeg underviser elevene mine slik, og slik blir min lære vanligvis utlagt for dem: Materielle former er forgjengelige, følelser er forgjengelige, identifikasjoner er forgjengelige, reaksjoner er forgjengelige og den skjelnende bevissthet er forgjengelig. Materielle former er ikke vårt selv, følelser er ikke vårt selv, identifikasjoner er ikke vårt selv, reaksjoner er ikke vårt selv og den skjelnende bevissthet er ikke vårt selv. Alt som er sammensatt er forgjengelig, og alle fenomener er uten noe selv. Slik underviser jeg elevene mine, Aggivessana, og slik blir min lære vanligvis utlagt for dem."
"Det får meg til å tenke på en lignelse, Gotama."
"La oss få høre, Aggivessana," sa Mesteren.
"Det er som når forskjellige slags planter vokser, blir store og modnes, Gotama. De er alle avhengige av jorden og basert på jorden. På den måten vokser plantene, blir store og modnes. Og det er som når man utfører forskjellige anstrengende handlinger, Gotama. Alle slike handlinger er også avhengige av jorden og basert på jorden. Det er slik man utfører anstrengende handlinger. På samme måte vil en person som har materielle former som sitt selv, som er basert på materielle former, utføre handlinger som gir gode eller dårlige resultater. En person som har følelser som sitt selv, som er basert på følelser, utfører handlinger som gir gode eller dårlige resultater. En person som har identifikasjoner som sitt selv, som er basert på identifikasjoner, utfører handlinger som gir gode eller dårlige resultater. En person som har reaksjoner som sitt selv, som er basert på reaksjoner, utfører handlinger som gir gode eller dårlige resultater. En person som har den skjelnende bevissthet som sitt selv, som er basert på den skjelnende bevissthet, utfører handlinger som gir gode eller dårlige resultater."
"Sier du da at materielle former er mitt selv, følelser er mitt selv, identifikasjoner er mitt selv, reaksjoner er mitt selv og den skjelnende bevissthet er mitt selv, Aggivessana"
"Ja, Gotama. Jeg sier at materielle former er mitt selv, følelser er mitt selv, identifikasjoner er mitt selv, reaksjoner er mitt selv og den skjelnende bevissthet er mitt selv. Og det samme gjør alle de andre her."
"Hva har alle de andre med deg å gjøre, Aggivessana? Du får nøye deg med å forklare hva du selv mener."
"Vel, jeg mener nå dette, Gotama, at materielle former er mitt selv, følelser er mitt selv, identifikasjoner er mitt selv, reaksjoner er mitt selv og den skjelnende bevissthet er mitt selv."
"Da vil jeg stille deg et motspørsmål, Aggivessana, så kan du svare som du synes best. Hva mener du om dette, Aggivessana: En salvet konge av adelsslekt, som for eksempel kong Pasenadi av Kosala eller kong Ajatasattu Vedehiputta av Magadha, har han makt innenfor riket sitt til å henrette dem som fortjener det, konfiskere eiendommene til dem som fortjener det, og utvise dem som fortjener det?"
"Ja, en slik makt har de, Gotama. Vi ser jo til og med i republikker som Vajji og Malla, at de har makt innenfor riket sitt til å henrette dem som fortjener det, konfiskere eiendommene til dem som fortjener det, og utvise dem som fortjener det. Så en salvet konge av adelsslekt, som for eksempel kong Pasenadi av Kosala eller kong Ajatasattu Vedehiputta av Magadha, har jo desto større makt innenfor riket sitt til å henrette dem som fortjener det, konfiskere eiendommene til dem som fortjener det, og utvise dem som fortjener det. En slik makt har de, Gotama, og det fortjener de å ha."
"Hva mener du da om dette, Aggivessana: Siden du sier at materielle former er ditt selv, har du da makt til å bestemme hvordan den materielle formen din skal være eller ikke være?"
Saccaka svarte ikke. Mesteren spurte ham om igjen:
"Hva mener du da om dette, Aggivessana: Siden du sier at materielle former er ditt selv, har du da makt til å bestemme hvordan den materielle formen din skal være eller ikke være?"
Saccaka sa fortsatt ikke et ord. Mesteren sa:
"Svar nå, Aggivessana, dette er ikke tiden for taushet! Den som ikke svarer når en som er kommet fram stiller et rettmessig spørsmål for tredje gang, han får hodet sprengt i sju biter!"
Akkurat da svevde tordenguden oppe i lufta over Saccaka med en kjempemessig jernkile i handa. Den var så varm at flammer og gnister sprutet av den, og han tenkte: ‘Hvis ikke denne jainen Saccaka svarer Mesteren når han stiller ham et rettmessig spørsmål for tredje gang, skal jeg sprenge hodet hans i småbiter!' Både Mesteren og Saccaka kunne se ham. Ved synet av tordenguden ble Saccaka så skrekkslagen og redd at hårene reiste seg på ham. Han huket seg ned ved siden av Mesteren for å søke tilflukt, redning og beskyttelse hos ham, og sa:
"Spør meg en gang til, Gotama, så skal jeg svare."
"Hva mener du da om dette, Aggivessana: Siden du sier at materielle former er ditt selv, har du da makt til å bestemme hvordan den materielle formen din skal være eller ikke være?"
"Nei, Gotama."
"Men tenk deg bedre om før du svarer, Aggivessana, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Hva mener du da om dette, Aggivessana: Siden du sier at følelsene er ditt selv, har du da makt til å bestemme hvordan følelsene dine skal være eller ikke være?"
"Nei, Gotama."
"Men tenk deg bedre om før du svarer, Aggivessana, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Hva mener du da om dette, Aggivessana: Siden du sier at identifikasjonene er ditt selv, har du da makt til å bestemme hvordan identifikasjonene dine skal være eller ikke være?"
"Nei, Gotama."
"Men tenk deg bedre om før du svarer, Aggivessana, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Hva mener du da om dette, Aggivessana: Siden du sier at reaksjonene er ditt selv, har du da makt til å bestemme hvordan reaksjonene dine skal være eller ikke være?"
"Nei, Gotama."
"Men tenk deg bedre om før du svarer, Aggivessana, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Hva mener du da om dette, Aggivessana: Siden du sier at den skjelnende bevissthet er ditt selv, har du da makt til å bestemme hvordan den skjelnende bevisstheten din skal være eller ikke være?"
"Nei, Gotama."
"Men tenk deg bedre om før du svarer, Aggivessana, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Hva mener du da om dette, Aggivessana: Er materielle former evige eller foranderlige?"
"Foranderlige, Gotama."
"Men det som er foranderlig, innebærer det lidelse eller lykke?"
"Lidelse, Gotama."
"Men det som er foranderlig, som innebærer lidelse og som vil komme til å gå til grunne – er det fornuftig å si at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Gotama."
"Hva mener du da om dette, Aggivessana: Er følelser, identifikasjoner, reaksjoner eller skjelnende bevissthet evige eller foranderlige?"
"Foranderlige, Gotama."
"Men det som er foranderlig, innebærer det lidelse eller lykke?"
"Lidelse, Gotama."
"Men det som er foranderlig, som innebærer lidelse og som vil komme til å gå til grunne – er det fornuftig å si at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Nei, Gotama."
"Hva mener du da om dette, Aggivessana: Hvis noen holder fast på lidelsen, klamrer seg til lidelsen og tviholder på lidelsen og sier at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv' – kan han da gjennomskue lidelsen selv eller leve et liv der han har sluppet taket i lidelsen?"
"Nei, Gotama. Hvordan kan vel det være mulig?"
"Så hva mener du da om dette, Aggivessana: Når det altså er slik, er da ikke du en som holder fast på lidelsen, klamrer seg til lidelsen og tviholder på lidelsen og sier at ‘dette er mitt, dette er meg, dette er mitt selv'?"
"Jo, Gotama. Hvordan kan det vel være annerledes?"
"Det er som om en mann skulle ta en skarp øks og gå ut i skogen for å finne kjerneved, Aggivessana. Der får han øye på et stort, rett og kjempehøyt banantre. Han hogger det av ved roten, hogger toppen av den og ruller ut bladene. Men når han har rullet ut bladene, finner han ikke engang noe ytterved, for ikke å snakke om kjerneved.
Slik er det med deg også,, Aggivessana. Når jeg tar fatt i det du har sagt og spør deg grundig ut om det, viser det seg at du er tom, uten innhold og uten mening. For i forsamlingen i Vesali sa du dette:
‘Jeg ser ikke noen filosof eller brahman, ingen folkelærer med stor tilslutning som har grunnlagt et fellesskap, nei, ikke engang noen ærverdig som selv har oppnådd den fullkomne oppvåkning, som ikke ville komme til å skjelve og svette i en debatt med meg. Selv en død trestokk ville komme til å skjelve og svette hvis jeg hadde begynt å debattere med den, så hvordan skal da et menneske kunne stå seg imot meg?'
Men nå renner svetten nedover pannen din, så kappen din er gjennomvåt og det er til og med vått på bakken rundt deg. Jeg, derimot, svetter ikke det minste."
Og Mesteren viste fram den gylne kroppen sin til forsamlingen.
Jainen Saccaka, derimot, satt taus og skamfull med hengende skuldrer og hode, og furtet uten å vite hva han skulle svare.
Da licchavien Dummukha så Saccaka sitte der taus og skamfull med hengende skuldrer og hode, mens han furtet uten å vite hva han skulle svare, sa han:
"Det får meg til å tenke på en lignelse, Mester."
"La oss få høre, Dummukha," sa Mesteren.
"Tenk deg en lotusdam i nærheten av en by eller landsby, Mester. I dammen lever det ei krabbe. Så kommer det noen gutter og jenter fra byen eller landsbyen bort til lotusdammen. Der hopper de ut i vannet, griper krabben og løfter den opp på tørt land. Og samme hvor krabben prøver å strekke fram ei klo, så slår guttene og jentene den med stokker, steiner og potteskår, så kloa blir klippet og knust. Og etter at krabben har fått knust alle klørne sine, klarer den ikke lenger å komme ut i dammen igjen.
På samme måte har du klippet og knust alle Saccakas vrangforestillinger, sprell og knep. Etter dette kommer nok ikke Saccaka til å oppsøke Mesteren for å yppe til debatt."
Da Saccaka hørte dette, sa han:
"Du får vente på tur, Dummukha. Det er ikke deg jeg snakker med nå, men Gotama!"
Videre sa han:
"La oss nå se bort fra det som jeg og andre vanlige filosofer og brahmaner har sagt, Gotama. Det var nå bare prat. Men hvordan praktiserer en av dine elever din lære og følger dine råd, slik at han overvinner enhver tvil og usikkerhet, blir fylt av selvtillit og blir uavhengig av andre når det gjaldt Mesterens lære?"
"Her i dette treningssystemet betrakter en elev alle materielle former med fullkommen visdom slik de virkelig er, Aggivessana, uansett om de er i fortid, nåtid, eller framtid, om de er indre eller ytre, om de er store eller små, gode eller dårlige, nære eller fjerne: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.' Det samme gjør han med alle følelser, alle identifikasjoner, alle reaksjoner og alle bevissthetstilstander: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.' På den måten praktiserer min elev min lære og følger mine råd, slik at han overvinner enhver tvil og usikkerhet, blir fylt av selvtillit og blir uavhengig av andre når det gjaldt Mesterens lære."
"Hvordan blir munken en ærverdig som har gjort slutt på sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse?"
"Når en elev har betraktet alle materielle former med fullkommen visdom slik de virkelig er, Aggivessana, uansett om de er i fortid, nåtid, eller framtid, om de er indre eller ytre, om de er store eller små, gode eller dårlige, nære eller fjerne, og innsett at ‘dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv,' da er han fri uten noe som binder. Og når han likeså har betraktet alle følelser, alle identifikasjoner, alle reaksjoner og alle bevissthetstilstander, og innsett at ‘dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv,' da er han fri uten noe som binder. På den måten blir munken en ærverdig som har gjort slutt på sinnets forurensninger, gjennomført treningen, gjort det som skal gjøres, lagt fra seg børa, nådd fram til målet, kvittet seg med alt som binder til ny tilblivelse og nådd frihet gjennom fullkommen forståelse.
Når en munk på den måten har et frigjort sinn, har han tre uovertrufne egenskaper, Aggivessana. Han har uovertruffent syn, uovertruffen praksis og uovertruffen frigjørelse. Når en munk på den måten har et frigjort sinn, respekterer og hedrer han den som er kommet fram til sannhet, som sin lærer på denne måten: ‘Mesteren er en oppvåknet og han underviser i den læren som fører til oppvåkning, Mesteren har selvdisiplin og han underviser i den læren som fører fram til selvdisiplin, Mesteren har indre ro og han underviser i den læren som fører fram til indre ro, Mesteren har krysset strømmen og han underviser i den læren som fører fram til å krysse strømmen, og Mesteren har nådd det endelige nibbana og han underviser i den læren som fører fram til det endelige nibbana.'"
Da Saccaka hørte dette, sa han:
"Jeg var arrogant og uforskammet da jeg trodde jeg kunne slå deg i en debatt, Gotama. En mann som våger å gi seg i kast med en vill elefant har større sjanser til å klare seg enn den som våger å i seg i kast med deg. En mann som våger å gi seg i kast med en ildebrann, har større sjanser til å klare seg enn den som våger å gi seg i kast med deg. En mann som våger å gi seg i kast med en giftslange har større sjanser til å klare seg enn den som våger å i seg i kast med deg. Jeg var arrogant og uforskammet da jeg trodde jeg kunne slå deg i en debatt, Gotama. Nå inviterer jeg deg og alle munkene til å komme og spise hos meg."
Mesteren samtykket i taushet.
Da Sacccaka så at Mesteren samtykket, snudde han seg til licchaviene og sa:
"Hør her, mine herrer licchavier! Jeg har invitert filosofen Gotama og alle munkene til å komme og spise hos meg i morgen. Gjør klar alt dere mener passer for denne anledningen!"
Da daggryet nærmet seg, satte licchaviene fram fem hundre porsjoner kokt ris. Deretter satte Saccaka fram all slags mat av beste sort i parken sin. Så sendte han bud til Mesteren:
"Tiden er inne, Gotama, maten er klar."
Dette var om morgenen, og Mesteren, som hadde kledd på seg og tatt kappe og bolle, ga seg på vei til Saccakas park sammen med alle munkene. Vel framme satte han seg ned på den sitteplassen som var gjort klar for ham, og jainen Saccaka serverte ham egenhendig og forsynte både ham og de andre munkene ham med all slags god mat. Da Mesteren var forsynt og hadde vasket bollen og hendene, tok Saccaka et lavere sete og satte seg ned ved siden av ham.
Som han nå satt der, sa han:
"Jeg håper at de gode resultatene som følger av gaven, kommer giverne til gode, Gotama."
"Hvis en gave blir gitt til en som deg, Aggivessana, som ikke har kvittet seg med verken lidenskap, hat eller vrangforestillinger, så vil giverne oppleve resultatene av den. Men hvis en gave blir gitt til en som meg, som er fri fra lidenskap, hat og vrangforestillinger, så vil det komme deg til gode."