Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
47. Vimamsakasutta - Undersøkelser
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene, og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"En munk som ønsker å undersøke, men som ikke kan lese andres tanker, bør prøve å finne ut om han som har kommet fram til sannheten, virkelig har nådd fram til fullkommen oppvåkning eller ikke."
"For oss har tingene sitt grunnlag i deg, Mester. Du er vår veileder og vår tilflukt. Det ville være fint om du kunne forklare dette for oss, så skal vi huske hva du sier!"
"Så hør godt etter, munker, og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte munkene.
Mesteren sa:
"En munk som ønsker å undersøke, men som ikke kan lese andres tanker, bør bruke øyne og ører og prøve å finne ut om det finnes forurensede sinnstilstander hos ham som har kommet fram til sannheten. Da vil han finne ut at slike forurensede sinnstilstander ikke kan observeres med verken øyne eller ører hos ham som har kommet fram til sannheten.
Etter at han har funnet ut at slike forurensede sinnstilstander ikke kan observeres med verken øyne eller ører hos ham som har kommet fram til sannheten, bør han undersøke videre, bruke øyne og ører og undersøke om det finnes blandede sinnstilstander hos ham som har kommet fram til sannheten. Da vil han finne ut at slike blandede sinnstilstander ikke kan observeres med verken øyne eller ører hos ham som har kommet fram til sannheten.
Etter at han har funnet ut at slike blandede sinnstilstander ikke kan observeres med verken øyne eller ører hos ham som har kommet fram til sannheten, bør han undersøke videre, bruke øyne og ører og undersøke om det finnes rene sinnstilstander hos ham som har kommet fram til sannheten. Da vil han finne ut at slike rene sinnstilstander kan observeres med både øyne og ører hos ham som har kommet fram til sannheten.
Etter at han har funnet ut at slike rene sinnstilstander kan observeres med både øyne og ører hos ham som har kommet fram til sannheten, bør han undersøke videre og finne ut om han som har kommet fram til sannheten, har hatt disse sunne sinnstilstandene lenge, eller om de nylig er inntruffet. Da vil han finne ut at han som har kommet fram til sannheten, har hatt disse sunne sinnstilstandene lenge, og at de ikke er noe som nylig er inntruffet.
Etter at han har funnet ut at slike sunne sinnstilstander har vart lenge, og at de ikke nylig har inntruffet, bør han undersøke videre og finne ut om denne munken er blitt så kjent og berømt at han står i fare for å ta skade av det. For det er noen farer som ikke er aktuelle for en munk så lenge han ikke er blitt kjent og berømt, men som han kan ta skade av når han er blitt kjent og berømt. Da vil han finne ut at denne munken ikke står i fare for å ta skade av at han er blitt kjent og berømt.
Etter at han har funnet ut at denne munken ikke står i fare for å ta skade av at han er blitt kjent og berømt, bør han undersøke videre og finne ut om denne munken har selvbeherskelse som følge av angst, eller om hans selvbeherskelse ikke skyldes angst, og om han unngår sansenytelser fordi han har slukket lidenskapene i sitt indre, fordi han er uten lidenskaper? Da vil han finne ut at denne munkens selvbeherskelse ikke har noe med angst å gjøre, at den ikke skyldes angst, og at han unngår sansenytelser fordi han har slukket lidenskapene i sitt indre, fordi han er uten lidenskaper.
Hvis da andre skulle spørre ham hvordan han kan si at denne munkens selvbeherskelse ikke har noe med angst å gjøre, at den ikke skyldes angst, og at han unngår sansenytelser fordi han har slukket lidenskapene i sitt indre, fordi han er uten lidenskaper, da svarer han sant hvis han svarer slik: Uansett om denne munken bor alene eller sammen med andre i samme munkeorden, så forakter han ikke de andre, uansett om de praktiserer godt eller dårlig, uansett om de leder noen gruppe, eller uansett om de er involvert i verdslige affærer eller ikke. For jeg har hørt Mesteren selv si at hans selvbeherskelse ikke har noe med angst å gjøre, at den ikke skyldes angst, og at han unngår sansenytelser fordi han har slukket lidenskapene i sitt indre, fordi han er uten lidenskaper.
Videre bør han som har kommet fram til sannheten, spørres ut slik: ‘Finnes det slike forurensede sinnstilstander som kan observeres med øyne eller ører, hos ham som er kommet fram til sannheten?'
Da vil han som er kommet fram til sannheten, svare sant hvis han svarer slik: ‘Slike forurensede sinnstilstander som kan observeres med øyne eller ører, finnes ikke hos ham som er kommet fram til sannheten.'
‘Slike blandede sinnstilstander som kan observeres med øyne eller ører, finnes de hos ham som har kommet fram til sannheten?'
Da vil han som er kommet fram til sannheten, svare sant hvis han svarer slik: ‘Slike blandede sinnstilstander som kan observeres med øyne eller ører, finnes ikke hos ham som er kommet fram til sannheten.'
‘Slike rene sinnstilstander som kan observeres med øyne eller ører, finnes de hos ham som har kommet fram til sannheten?'
Da vil han som er kommet fram til sannheten, svare sant hvis han svarer slik: ‘Slike rene sinnstilstander som kan observeres med øyne eller ører, finnes hos ham som er kommet fram til sannheten. Dette er min vei, dette er min hjemmebane, men det er likevel ikke noe jeg identifiserer meg som.'
Når en lærer taler slik, bør elevene gå til ham for å lytte til læren. En slik lærer underviser i en lære som trinn for trinn fører dem til stadig nye høyder og forklarer både mørke lyse egenskaper og deres motsetninger. Etter hvert som munken blir undervist på denne måten og får innsikt i læren, får han tillit til læren og til læreren, slik at han sier: ‘Han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Mesteren har forklart læren tydelig, og fellesskapet av Mesterens elever praktiserer godt.'
Hvis da andre skulle spørre ham hvordan han kan si at han i sannhet er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, at Mesteren har forklart læren tydelig, og at fellesskapet av Mesterens elever praktiserer godt, da svarer han sant hvis han svarer slik: ‘Jeg gikk til ham for å lytte til læren. Mesteren underviste meg i en lære som trinn for trinn fører til stadig nye høyder og forklarte både mørke lyse egenskaper og deres motsetninger. Etter hvert som jeg ble undervist på denne måten og fikk innsikt i læren, fikk jeg tillit til læren og til læreren, slik at jeg kan si at han er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Mesteren har forklart læren tydelig, og fellesskapet av Mesterens elever praktiserer godt.'
Når noen har fått etablert en rotfestet tillit til ham som er kommet fram til sannheten ut fra disse begrunnelsene, ut fra disse ordene og ut fra disse metodene, da sier vi at han har en begrunnet og sterk tillit som er basert på at han har sett til roten av saken. Det er en tillit som ikke kan rokkes av noen filosof, brahman, gud, Mara eller Brahma eller noen andre i hele verden.
Slik skal man undersøke læren til ham som har kommet fram til sannheten, munker. På den måten blir han som har kommet fram til sannheten, grundig undersøkt."
Slik talte Mesteren, og glade til sinns tok munkene imot Mesterens ord.