Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
52. Atthakanagarasutta - Samtalen med en mann fra Atthaka
Slik har jeg hørt det:
En gang da Ananda var i Vesali, holdt han til i landsbyen Beluva. Ved den anledningen hadde Dasama, en borger fra Atthaka, kommet til Pataliputta i forbindelse med et eller annet gjøremål. Han gikk til Kukkuta-parken, der han traff en munk. Dasama hilste høflig på munken og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Vet du hvor Ananda er for tiden? Jeg skulle gjerne treffe ham."
"Ja, Ananda er i landsbyen Beluva i Vesali."
Da Dasama var ferdig med det han skulle gjøre i Pataliputta, dro han til landsbyen Beluva i Vesali. Der gikk han bort til Ananda, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så spurte han:
"Har den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, nevnt en lære som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet?"
"Ja, den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt en slik lære."
"Men hvordan er den læren, Ananda?"
"En munk isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i den første dypmeditasjon – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd første dypmeditasjon slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i den andre dypmeditasjon – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd andre dypmeditasjon slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i den tredje dypmeditasjon – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd tredje dypmeditasjon slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i den fjerde dypmeditasjon – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd fjerde dypmeditasjon slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Videre fyller han først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd sinnets frigjøring gjennom vennlighet slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Videre fyller han først den ene himmelretningen med medlidende tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst medlidende tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd sinnets frigjøring gjennom medlidenhet slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Videre fyller han først den ene himmelretningen med tanker om medglede, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker om medglede for hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd sinnets frigjøring gjennom medglede slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Videre fyller han først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst likevektige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd sinnets frigjøring gjennom sinnslikevekt slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Videre hever munken seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd det uendelige roms plan slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Videre hever munken seg over det uendelige roms plan. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd den uendelige bevissthets plan slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet.
Videre hever munken seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Da tenker han:
‘Nå har jeg oppnådd intethetens plan slik jeg planla. Men det som jeg har oppnådd slik jeg planla, er uvarig og vil komme til å ta slutt.'
Mens han er i den tilstanden, kan han gjøre slutt på sinnets forurensninger. Hvis han ikke klarer å gjøre slutt på sinnets forurensninger, vil hans entusiasme og glede over læren gjøre slutt på de fem bindingene som binder ham til denne siden, slik at han blir spontant gjenfødt på et høyere plan og oppnår det endelige nibbana der, slik at han ikke kan falle tilbake. Dette er en lære som den fullkomment selvvåknede Mesteren, han som vet og ser, har nevnt, og som munken kan praktisere med iver og flid slik at et sinn som ikke er fritt, kan finne frihet, at det som finnes av forurensninger i sinnet blir utradert, og slik at en som ikke har oppnådd den uforlignelige frihet fra bindinger kan oppnå en slik frihet."
Da Ananda hadde sagt dette, utbrøt Dasama:
"Dette er som når en mann søker etter en inngang til en skjult skatt, og plutselig finner elleve innganger til skjulte skatter, Ananda! Slik har jeg lett etter en inngang til det som ikke dør, og så fant jeg elleve dører til det som ikke dør! Det er som om en mann skulle ha et hus med elleve dører. Hvis det skulle begynne å brenne i huset, kan han komme seg i sikkerhet gjennom hver og en av de elleve dørene. På samme måte kan vi komme oss i sikkerhet gjennom hver og en av disse elleve dørene til det som ikke dør. Lærere i andre sekter ville ha tatt seg betalt for denne undervisningen. Men hvorfor skal jeg ikke vise deg min takknemlighet, Ananda?"
Dermed inviterte Dasama munkene i Pataliputta og Vesali til et måltid, og han serverte dem egenhendig all slags god mat og ga hver av munkene to tøystykker til å lage kapper av. Til Ananda ga han tre kapper, og han lot bygge en bolig for Ananda til en verdi av fem hundre mynter.