Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

55. Jivakasutta - Samtalen med Jivaka


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 51-60


Slik har jeg hørt det:

En gang bodde Mesteren i Jivaka Prinsfostres mangolund utenfor Rajagaha. Da kom Jivaka Prinsfostre bort til ham, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så sa han:

"Det er noen som sier at det blir drept levende vesener spesielt for filosofen Gotama, og at Gotama med vitende og vilje spiser kjøtt som er tilberedt spesielt for ham. Er dette sant, Mester? Sier de noe som du har sagt? Eller feilsiterer de deg, slik at de fortjener kritikk når de diskuterer dette med andre?"

"De som sier at det blir drept levende vesener spesielt for filosofen Gotama, og at Gotama med vitende og vilje spiser kjøtt som er tilberedt spesielt for ham, de snakker ikke sant, Jivaka. De feilsiterer meg, for dette er ikke noe jeg har sagt.

Det jeg sier, er at det er tre situasjoner der en munk ikke kan spise kjøtt. Det er hvis han har sett, hvis han har hørt eller hvis han har mistanke om at det er slaktet spesielt for hans skyld. Dette er de tre situasjonene der en munk ikke kan spise kjøtt. Tilsvarende er det tre situasjoner der en munk kan spise kjøtt. Det er hvis han ikke har sett, hvis han ikke har sett eller ikke har mistanke om at det er slaktet spesielt for hans skyld.

Sett at en munk holder til i nærheten av en landsby eller by. Han fyller først den ene himmelretningen med vennlige tanker, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst vennlige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Så kommer det en borger eller sønnen hans og inviterer ham til å komme og spise hos dem neste dag. Munken takker ja, hvis han har lyst. Neste morgen kler han på seg, tar kappe og bolle og går dit hvor han var invitert. Der setter han seg ned på den plassen som er gjort klar for ham, og husherren eller sønnen hans serverer ham mye god mat. Da sitter han ikke og er så fornøyd over å bli servert god mat at han ønsker seg slik servering også i framtiden. Han spiser den maten han har fått uten å være grådig, uten å være grisk og uten å være forsluken. Han spiser maten sin mens han er klar over farene ved den og vet hvordan han skal unnslippe dem. Synes du da at den munken tenker på å skade seg selv eller andre, eller at han tenker på å skade både seg selv og andre, Jivaka?"

"Nei, Mester."

"Synes du ikke da at han spiser mat som ikke kan kritiseres?"

"Jo, Mester. Jeg har hørt at vennlighet er en guddommelig egenskap. Det er jo du et levende eksempel på, Mester, siden du alltid er vennlig."

"Det som måtte finnes av lidenskap, hat og uvitenhet som bidrar til vold – denne lidenskapen, dette hatet og denne uvitenheten har den som har kommet fram til sannheten skåret over ved roten som man skjærer over et palmetre slik at det ikke kan vokse opp igjen. Hvis det var dette du tenkte på, så er jeg enig med deg, Jivaka."

"Ja, det var det jeg tenkte på, Mester."

Sett at en munk holder til i nærheten av en landsby eller by. Han fyller først den ene himmelretningen med medlidenhet, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst medlidende tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Så kommer det en borger eller sønnen hans og inviterer ham til å komme og spise hos dem neste dag. Munken takker ja, hvis han har lyst. Neste morgen kler han på seg, tar kappe og bolle og går dit hvor han var invitert. Der setter han seg ned på den plassen som er gjort klar for ham, og husherren eller sønnen hans serverer ham mye god mat. Da sitter han ikke og er så fornøyd over å bli servert god mat at han ønsker seg slik servering også i framtiden. Han spiser den maten han har fått uten å være grådig, uten å være grisk og uten å være forsluken. Han spiser maten sin mens han er klar over farene ved den og vet hvordan han skal unnslippe dem. Synes du da at den munken tenker på å skade seg selv eller andre, eller at han tenker på å skade både seg selv og andre, Jivaka?"

"Nei, Mester."

"Synes du ikke da at han spiser mat som ikke kan kritiseres?"

"Jo, Mester. Jeg har hørt at medlidenhet er en guddommelig egenskap. Det er jo du et levende eksempel på, Mester, siden du alltid viser medlidenhet."

"Det som måtte finnes av lidenskap, hat og uvitenhet som bidrar til vold – denne lidenskapen, dette hatet og denne uvitenheten har den som har kommet fram til sannheten skåret over ved roten som man skjærer over et palmetre slik at det ikke kan vokse opp igjen. Hvis det var dette du tenkte på, så er jeg enig med deg, Jivaka."

"Ja, det var det jeg tenkte på, Mester."

Sett at en munk holder til i nærheten av en landsby eller by. Han fyller først den ene himmelretningen med medglede, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløse tanker om medglede om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Så kommer det en borger eller sønnen hans og inviterer ham til å komme og spise hos dem neste dag. Munken takker ja, hvis han har lyst. Neste morgen kler han på seg, tar kappe og bolle og går dit hvor han var invitert. Der setter han seg ned på den plassen som er gjort klar for ham, og husherren eller sønnen hans serverer ham mye god mat. Da sitter han ikke og er så fornøyd over å bli servert god mat at han ønsker seg slik servering også i framtiden. Han spiser den maten han har fått uten å være grådig, uten å være grisk og uten å være forsluken. Han spiser maten sin mens han er klar over farene ved den og vet hvordan han skal unnslippe dem. Synes du da at den munken tenker på å skade seg selv eller andre, eller at han tenker på å skade både seg selv og andre, Jivaka?"

"Nei, Mester."

"Synes du ikke da at han spiser mat som ikke kan kritiseres?"

"Jo, Mester. Jeg har hørt at medglede er en guddommelig egenskap. Det er jo du et levende eksempel på, Mester, siden du alltid viser medglede."

"Det som måtte finnes av lidenskap, hat og uvitenhet som bidrar til vold – denne lidenskapen, dette hatet og denne uvitenheten har den som har kommet fram til sannheten skåret over ved roten som man skjærer over et palmetre slik at det ikke kan vokse opp igjen. Hvis det var dette du tenkte på, så er jeg enig med deg, Jivaka."

"Ja, det var det jeg tenkte på, Mester."

Sett at en munk holder til i nærheten av en landsby eller by. Han fyller først den ene himmelretningen med sinnslikevekt, så den andre, tredje og fjerde himmelretningen, oppover, nedover og på tvers. Han tenker store, opphøyde og grenseløst sinnslikevektige tanker om hele verden, tanker som er fri fra hat og motvilje. Så kommer det en borger eller sønnen hans og inviterer ham til å komme og spise hos dem neste dag. Munken takker ja, hvis han har lyst. Neste morgen kler han på seg, tar kappe og bolle og går dit hvor han var invitert. Der setter han seg ned på den plassen som er gjort klar for ham, og husherren eller sønnen hans serverer ham mye god mat. Da sitter han ikke og er så fornøyd over å bli servert god mat at han ønsker seg slik servering også i framtiden. Han spiser den maten han har fått uten å være grådig, uten å være grisk og uten å være forsluken. Han spiser maten sin mens han er klar over farene ved den og vet hvordan han skal unnslippe dem. Synes du da at den munken tenker på å skade seg selv eller andre, eller at han tenker på å skade både seg selv og andre, Jivaka?"

"Nei, Mester."

"Synes du ikke da at han spiser mat som ikke kan kritiseres?"

"Jo, Mester. Jeg har hørt at sinnslikevekt er en guddommelig egenskap. Det er jo du et levende eksempel på, Mester, siden du alltid viser sinnslikevekt."

"Det som måtte finnes av lidenskap, hat og uvitenhet som bidrar til vold – denne lidenskapen, dette hatet og denne uvitenheten har den som har kommet fram til sannheten skåret over ved roten som man skjærer over et palmetre slik at det ikke kan vokse opp igjen. Hvis det var dette du tenkte på, så er jeg enig med deg, Jivaka."

"Ja, det var det jeg tenkte på, Mester."

"Den som dreper et levende vesen spesielt for ham som har kommet fram til sannheten, eller for en av hans elever, pådrar seg uheldige resultater på fem måter, Jivaka. Den første måten han pådrar seg uheldige resultater på, er om han sier: ‘Gå og hent det eller det dyret!' Den andre måten er at dyret lider når det blir trukket av sted etter halsen. Den tredje måten er om han sier: ‘Gå og slakt det dyret!' Den fjerde måten er at dyret lider når det blir slaktet. Den femte måten han pådrar seg uheldige resultater på, er om han serverer ulovlig mat til ham som har kommet fram til sannheten, eller til en av hans elever. Dette er de fem måtene man pådrar seg uheldige resultater på om man dreper et levende vesen spesielt for ham som har kommet fram til sannheten, eller for en av hans elever."

Da Jivaka hørte dette, utbrøt han:

"Det er bra, Mester, det er virkelig bra! Munkene spiser mat som er tillatt, Mester. Munkene spiser mat som ikke kan kritiseres!

Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."