Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

56. Upalisutta - Samtalen med Upali


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 51-60


Slik har jeg hørt det:

En gang holdt Mesteren til i Pavarikas mangolund ved Nalanda. På den tiden holdt Nigantha Nataputta til i Nalanda sammen med en stor forsamling av jainer.

En dag hadde en jain ved navn Digha-Tapassi gått sin matrunde, og etter at han hadde spist, kom han bort til Pavarikas mangolund og gikk bort til Mesteren. Der ble han stående og prate høflig med ham en stund. Så sa Mesteren:

"Det er nok av sitteplasser her, Tapassi. Du må gjerne sitte ned, hvis du vil."

Jainen Digha-Tapassi satte seg på et lavere sete, og da han hadde satt seg, sa Mesteren:

"Hva slags handlinger sier Nigantha Nataputta er dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger, Tapassi?"

"Nigantha Nataputta pleier ikke å snakke om ‘handlinger', Gotama. Han snakker heller om ‘svøper'."

"Hva slags svøper sier da Nigantha Nataputta er dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger?"

"Nigagantha Nataputta sier at det er tre svøper som er dårlige handlinger og som fører til videre dårlige handlinger, Gotama. Det er kroppens svøpe, talens svøpe og sinnets svøpe."

"Er disse tre svøpene forskjellige fra hverandre?"

"Ja, Gotama. Kroppens svøpe, talens svøpe og sinnets svøpe er forskjellige fra hverandre."

"Hvis vi da beholder en slik kategorisering av de tre svøpene, Tapassi, hvilken av dem sier da Nigantha Nataputta er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger? Er det kroppens svøpe, talens svøpe eller sinnets svøpe?"

"Den av disse tre svøpene som Nigantha Nataputta regner som mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger, er kroppens svøpe. Verken talens svøpe eller sinnets svøpe kommer opp mot den."

"Sier du kroppens svøpe, Tapassi?"

"Jeg sier kroppens svøpe, Gotama."

"Sier du kroppens svøpe, Tapassi?"

"Jeg sier kroppens svøpe, Gotama."

"Sier du kroppens svøpe, Tapassi?"

"Jeg sier kroppens svøpe, Gotama."

På denne måten fikk Mesteren Digha-Tapassi til å stadfeste sin påstand tre ganger. Men så spurte Tapassi:

"Men hva med deg, Gotama? Hva slags svøper vil du si er dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger?"

"Den som har kommet fram til sannheten, pleier ikke å snakke om ‘svøper', Tapassi. Han snakker heller om ‘handlinger'."

"Hva slags handlinger sier du da er dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger, Gotama?"

"Jeg sier at det er tre handlinger som er dårlige handlinger og som fører til videre dårlige handlinger, Gotama. Det er kroppens handlinger, talens handlinger og sinnets handlinger."

"Er disse tre handlingene forskjellige fra hverandre?"

"Ja, Tapassi. Kroppens handlinger, talens handlinger og sinnets handlinger er forskjellige fra hverandre."

"Hvis vi da beholder en slik kategorisering av de tre handlingene, Gotama, hvilken av dem sier du da er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger? Er det kroppens handlinger, talens handlinger eller sinnets handlinger?"

"Den av disse tre handlingene som er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger, er sinnets handlinger. Verken kroppens handlinger eller talens handlinger kommer opp mot dem."

"Sier du sinnets handlinger, Gotama?"

"Jeg sier sinnets handlinger, Tapassi."

"Sier du sinnets handlinger, Gotama?"

"Jeg sier sinnets handlinger, Tapassi."

"Sier du sinnets handlinger, Gotama?"

"Jeg sier sinnets handlinger, Tapassi."

Da Digha-Tapassi dermed hadde fått Mesteren til å stadfeste sin påstand tre ganger, reiste han seg og gikk til Nigantha Nataputta.

Nigantha Nataputta satt sammen med en stor forsamling legfolk fra byen Balaka, og den fremste av disse var Upali. Nigantha fikk se at Digha-Tapassi kom, og spurte:

"Hvor kommer du fra nå midt på dagen, Tapassi?"

"Jeg har vært og besøkt Gotama, Mester."

"Snakket du med ham, da?"

"Ja, vi snakket sammen."

"Og hvordan forløp samtalen mellom dere, Tapassi?"

Digha-Tapassi fortalte hvordan samtalen med Mesteren hadde gått, og Nigantha Nataputta sa:

"Det var bra, Tapassi! Du svarte Gotama som en lærd elev som virkelig kjenner sin lærers lære. For hvordan kan vel den ubetydelige sinnets svøpe overstråle den tydelige kroppens svøpe? Det er kroppens svøpe som er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger. Verken talens svøpe eller sinnets svøpe kommer opp mot den."

Da Upali hørte dette, sa han:

"Det var bra, Tapassi! Du svarte Gotama som en lærd elev som virkelig kjenner sin lærers lære. For hvordan kan vel den ubetydelige sinnets svøpe overstråle den tydelige kroppens svøpe? Det er kroppens svøpe som er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger. Verken talens svøpe eller sinnets svøpe kommer opp mot den.

La meg gå og gjendrive Gotama i denne saken, Mester! Hvis Gotama hevder det som Tapassi her har fortalt, skal jeg filleriste ham med argumentene mine akkurat som en sterk man skulle ta ei langhåret geit i ragget og fillerister den. Jeg skal slenge ham fram og tilbake med argumentene mine slik en ølbrygger som senker bryggekaret sitt ned i vann og holder det i begge hankene, slenger det fram og tilbake for å skylle det. Jeg skal vri og kryste ham med argumentene mine slik en kraftig ølbrygger vrir og kryster en filterklut. Jeg skal herje med ham med argumentene mine slik en seksti år gammel elefant herjer med et tøystykke i vannet. Så la meg gå og gjendrive Gotama i denne saken, Mester!"

"Ja, bare gå og gjendriv Gotama i denne saken, husherre. For dette er noe som enten jeg, du eller Digha-Tapassi kan gjendrive."

Men Digha-Tapassi sa:

"Jeg liker ikke at husherren Upali skal gå og gjendrive Gotama, Mester. For Gotama kan mange knep, og han kan knepet med å omvende slike som følger andre læremestre."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev! Så bare gå og gjendriv Gotama i denne saken, husherre. For dette er noe som enten jeg, du eller Digha-Tapassi kan gjendrive."

Men Digha-Tapassi gjentok:

"Jeg liker ikke at husherren Upali skal gå og gjendrive Gotama, Mester. For Gotama kan mange knep, og han kan knepet med å omvende slike som følger andre læremestre."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev! Så bare gå og gjendriv Gotama i denne saken, husherre. For dette er noe som enten jeg, du eller Digha-Tapassi kan gjendrive."

For tredje gang sa Digha-Tapassi:

"Jeg liker ikke at husherren Upali skal gå og gjendrive Gotama, Mester. For Gotama kan mange knep, og han kan knepet med å omvende slike som følger andre læremestre."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev! Så bare gå og gjendriv Gotama i denne saken, husherre. For dette er noe som enten jeg, du eller Digha-Tapassi kan gjendrive."

"Ja vel, Mester," svarte Upali. Så reiste han seg opp, tok høflig avskjed med Nigantha Nataputta ved å gå medsols rundt ham, og gikk så til Pavarikas mangolund. Der gikk han bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Så spurte han:

"Har jainen Digha-Tapassi vært her nylig, Mester?"

"Ja, han var her for ikke så lenge siden."

"Snakket dere sammen?"

"Ja, vi hadde en samtale."

"Kunne du fortelle meg hva dere snakket om?"

Mesteren gjenga den samtalen han og Digha-Tapassi hadde hatt. Da sa Upali:

"Det var godt sagt av Tapassi! Han svarte som en lærd elev som virkelig kjenner sin lærers lære. For hvordan kan vel den ubetydelige sinnets svøpe overstråle den tydelige kroppens svøpe? Det er kroppens svøpe som er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger. Verken talens svøpe eller sinnets svøpe kommer opp mot den."

"Dette kunne vi jo diskutere, hvis du vil være ærlig og oppriktig overfor meg, husherre."

"Jeg skal være ærlig og oppriktig, Mester, så la oss diskutere saken."

"Tenk deg at en jain er syk med store smerter. Han vil ikke drikke kaldt vann, men bare varmt vann. Siden han ikke drikker kaldt vann, dør han. Hva slags gjenfødelse får da denne jainen?"

"Han blir gjenfødt bland de gudene som kalles ‘bundet av sinnet', Mester."

"Hvorfor det?"

"Fordi han var bundet av sinnet da han døde, Mester."

"Men tenk deg bedre om før du svarer, husherre, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Og du sa jo at du skulle være ærlig og oppriktig når vi skulle diskutere dette!"

"Selv om du sier dette, Mester, så er det kroppens svøpe som er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger. Verken talens svøpe eller sinnets svøpe kommer opp mot den."

"En jain er behersket av en firfoldig selvbeherskelse, husherre. Han er forsiktig med alt vann, han er opptatt av å forhindre alt vondt, han rister av seg alt vondt og er stadig opptatt med å riste av seg det vonde. Sett at han kommer til å tråkke på og drepe mange små dyr mens han er ute og spaserer. Hvilket resultat mener du han kommer til å høste av dette?"

"Siden det ikke er noe han gjør med vilje, er det ikke noen særlig grunn til å kritisere ham for det, Mester."

"Hvis han gjør det med vilje, da?"

"Da er det meget kritikkverdig."

"Hvilken kategori regner Nigantha Nataputta viljen inn under?"

"Den hører inn under sinnets svøpe, Mester."

"Men tenk deg bedre om før du svarer, husherre, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Og du sa jo at du skulle være ærlig og oppriktig når vi skulle diskutere dette!"

"Selv om du sier dette, Mester, så er det kroppens svøpe som er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger. Verken talens svøpe eller sinnets svøpe kommer opp mot den."

"Hva synes du om Nalanda, husherre? Er det ikke en stor, rik og mektig by der det myldrer av mennesker?"

"Jo, Mester, det er den."

"Hvis det da kom en mann med et sverd og sa at han i løpet av et øyeblikk skulle gjøre alle levende vesener i byen om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, tror du da at han ville klare det?"

"Ikke engang ti, tjue eller femti menn ville klare å gjøre alle levende vesener i byen om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, Mester. Så hvordan skulle vel en enkelt person kunne klare det?"

"Men hvis det kom en asket eller brahman med store psykiske krefter og sa at han bare ved hjelp av en eneste ondsinnet tanke skulle legge Nalanda i aske, tror du at han ville klare det?"

"Om det så var ti, tjue eller femti byer som Nalanda, så ville en asket eller brahman med store psykiske krefter kunne legge dem alle i aske bare ved hjelp av en eneste ondsinnet tanke. Så hvordan skulle vel en enkelt by kunne stå imot ham?"

"Men tenk deg bedre om før du svarer, husherre, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Og du sa jo at du skulle være ærlig og oppriktig når vi skulle diskutere dette!"

"Selv om du sier dette, Mester, så er det kroppens svøpe som er mest kritikkverdig når det gjelder å utføre dårlige handlinger som fører til videre dårlige handlinger. Verken talens svøpe eller sinnets svøpe kommer opp mot den."

"Har du hørt hvordan Dandakiskogen, Kalingaskogen, Majjhaskogen og Matangaskogen ble til skoger, husherre?"

"Ja, Mester, det har jeg hørt."

"Men har du hørt hvordan dette skjedde?"

"Jeg har hørt at noen seere gjorde disse områdene til skog bare ved hjelp av en eneste ondsinnet tanke, Mester."

"Men tenk deg bedre om før du svarer, husherre, for det du sa sist, stemmer ikke med det du sa først, og det du sa først, stemmer ikke med det du sa sist. Og du sa jo at du skulle være ærlig og oppriktig når vi skulle diskutere dette!"

"Jeg ble overbevist allerede av den første lignelsen din, Mester. Men jeg hadde lyst til å høre hvor godt du kunne belyse forskjellige spørsmål, så derfor har jeg motsagt deg som om jeg skulle ha vært uenig.

Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Mester. Nå tar jeg tilflukt i deg, Mester, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne meg som en legvenn, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."

"Men undersøk saken grundig først, Upali. Det er best at en kjent mann som deg undersøker grundig først."

"Når du ber meg undersøke først, blir jeg bare enda mer fornøyd, Mester. Hadde jeg sluttet meg til en annen sekt, ville nok de ha båret faner omkring i hele Vesali og proklamert høylydt at husherren Upali hadde sluttet seg til dem. Men du ber meg om å undersøke saken først. Nå vil jeg gjenta at jeg tar tilflukt til deg, til din lære og til munkefellesskapet, at jeg er en legvenn som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."

"Men familien din har støttet jainene i lang tid, Upali. Jeg håper du vil fortsette å gi dem mat når de kommer til huset ditt."

"Jeg blir bare enda mer fornøyd når jeg hører deg si dette, Mester. Jeg har hørt dette, Mester, at Gotama er en som sier at man bare bør gi gaver til ham selv og til hans elever, ikke til andre, at det bare er gaver som blir gitt til ham selv og til hans elever som bærer gode frukter, ikke gaver gitt til andre. Men nå oppfordrer du meg altså til å fortsette å gi til jainene. Vel, det får vi nå se på, da. Nå vil jeg for tredje gang ta tilflukt til deg, til din lære og til munkefellesskapet, og erklære at jeg er en legvenn som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge jeg lever."

Deretter underviste Mesteren husherren Upali med metodisk progresjon. Han talte om å gi gaver, om moral og om himmelen. Han forklarte ulempene, elendigheten og de mentale forurensningene som kommer av sansenytelsebegjær, og fordelene ved å kunne gi avkall. Da Mesteren forsto at Upalis sinn var rede, smidig, fordomsfritt, oppløftet og lydhørt, da forklarte han ham den virkelighetslære som de våkne selv har funnet fram til: sannheten om lidelsen, dens opphav, dens opphør og veien som fører til lidelsen opphør. Liksom når et rent og flekkfritt stykke tøy lett kan ta imot fargestoffet, nettopp slik fikk husherren Upali, der han satt, øyet opp for sannheten, plettfritt og rent, og han innså at alt som har en begynnelse også har en slutt.

Nå som husherren Upali hadde sett sannheten, nådd fram til den, forstått den og trengt inn i den, overvant han enhver tvil og usikkerhet, og han ble fylt med selvtillit og ble uavhengig av andre når det gjaldt Mesterens lære. Deretter sa han:

"Men nå må jeg gå, Mester. Jeg har mye å gjøre."

"Gjør som du selv synes best, husherre."

Upali takket Mesteren for samtalen, reiste seg og tok høflig avskjed ved å gå medsols rundt Mesteren. Så gikk han hjem til seg selv. Der sa han til dørvakten sin:

"Fra i dag av er døren stengt for mannlige og kvinnelige jainer, men den er åpen for Mesterens munker og nonner, og hans mannlige og kvinnelige legdisipler. Hvis det kommer en jain, skal du si til ham: ‘Stopp, min herre, og ikke gå inn. Fra i dag av har husherren Upali gått over til å bli elev av filosofen Gotama. Døren er stengt for mannlige og kvinnelige jainer, men den er åpen for Mesterens munker og nonner, og hans mannlige og kvinnelige legdisipler. Men hvis du trenger mat, så vent her ute, så skal jeg hente noe til deg.'"

"Ja vel, herre,' svarte dørvakten.

Nå fikk Digha-Tapassi høre at husherren Upali skulle ha gått over til å bli elev av Gotama. Han gikk til Nigantha Nataputta og sa:

"Jeg har hørt at husherren Upali skal ha gått over til å bli elev av Gotama, Mester."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev!"

Digha-Tapassi gjentok hva han hadde hørt, og fikk samme svar. For tredje gang sa Digha-Tapassi:

"Jeg har hørt at husherren Upali skal ha gått over til å bli elev av Gotama, Mester."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev!"

"La meg gå og finne ut om det er sant eller ikke at Upali har gått over til å bli elev av Gotama, Mester."

"Ja, du får gå og finne ut om det er sant eller ikke at Upali har gått over til å bli elev av Gotama, Tapassi."

Dermed gikk Digha-Tapassi til Upalis hus. Da dørvokteren fikk se ham, sa han:

"Stopp, min herre, og ikke gå inn. Fra i dag av har husherren Upali gått over til å bli elev av filosofen Gotama. Døren er stengt for mannlige og kvinnelige jainer, men den er åpen for Mesterens munker og nonner, og hans mannlige og kvinnelige legdisipler. Men hvis du trenger mat, så vent her ute, så skal jeg hente noe til deg."

"Nei, jeg trenger ikke mat," svarte Digha-Tapassi.

Så vendte han tilbake til Nigantha Nataputta og sa:

"Det er sant at husherren Upali har gått over til å bli elev av Gotama, Mester. Jeg sa jo at jeg ikke likte at husherren han skulle gå og gjendrive Gotama, Mester. For Gotama kan mange knep, og han kan knepet med å omvende slike som følger andre læremestre."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev!"

Men Digha-Tapassi gjentok:

"Det er sant at husherren Upali har gått over til å bli elev av Gotama, Mester. Jeg sa jo at jeg ikke likte at husherren han skulle gå og gjendrive Gotama, Mester. For Gotama kan mange knep, og han kan knepet med å omvende slike som følger andre læremestre."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev!"

For tredje gang sa Digha-Tapassi:

"Det er sant at husherren Upali har gått over til å bli elev av Gotama, Mester. Jeg sa jo at jeg ikke likte at husherren han skulle gå og gjendrive Gotama, Mester. For Gotama kan mange knep, og han kan knepet med å omvende slike som følger andre læremestre."

"Det er helt utenkelig at Upali skal bli elev av Gotama, Tapassi. Da er det mer sannsynlig at Gotama blir Upalis elev! Jeg får vel gå og se selv om det er sant eller ikke at Upali har gått over til å bli elev av Gotama, Tapassi."

Dermed gikk Nigantha Nataputta til Upalis hus. Da dørvokteren fikk se ham, sa han:

"Stopp, min herre, og ikke gå inn. Fra i dag av har husherren Upali gått over til å bli elev av filosofen Gotama. Døren er stengt for mannlige og kvinnelige jainer, men den er åpen for Mesterens munker og nonner, og hans mannlige og kvinnelige legdisipler. Men hvis du trenger mat, så vent her ute, så skal jeg hente noe til deg."

"Gå inn til husherren Upali, dørvokter, og si til ham at Nigantha Nataputta og en stor flokk jainer står utenfor døren, og at jeg vil snakke med ham."

"Ja vel, min herre, svarte dørvokteren. Så gikk han inn til Upali og ga ham denne beskjeden.

"Da får du gå og gjøre klar sitteplasser i den mellomste inngangshallen, dørvokter."

"Ja vel, herre," svarte dørvokteren og gjorde som han fikk beskjed om. Deretter gikk han til Upali og sa at alt var klart.

Så gikk Upali inn i den mellomste inngangshallen og satte seg på det høyeste og beste setet. Deretter sa han til dørvokteren at han kunne gå ut og invitere Nigantha Nataputta inn. Dørvokteren gjorde dette, og Nigantha Nataputta gikk inn i den mellomste inngangshallen sammen med de andre jainene. Tidligere hadde Upali pleid å komme Nigantha Nataputtam i møte når han fikk se ham, føre ham bort til det høyeste og beste setet, børste av det med kappen sin og be ham sette seg. Men nå satt han selv på det høyeste og beste setet og sa:

"Her er det nok av sitteplasser, Mester. Du må gjerne sitte ned hvis du vil."

Men Nigantha Nataputta sa:

"Din idiot! Din dumskalle! Du sa du skulle gå og gjendrive Gotama, men du har bare blitt viklet inn i et kratt av argumenter. Du skulle liksom av sted og ta balla på'n? Det var du selv som kom tilbake uten baller! Du skulle liksom av sted og stikke ut øynene på'n? Det var du selv som kom tilbake uten øyne i skallen! Slik gikk det da du sa du skulle gå og gjendrive Gotama. Du har bare blitt viklet inn i et kratt av argumenter! Du har blitt lurt av omvendelsesknepet hans!"

"Det er et utmerket omvendelsesknep, det er et vakkert omvendelsesknep, Mester! Hvis min kjære slekt og familie ville omvende seg på samme måte, ville det bli dem til langvarig glede og lykke. Hvis alle adelige, brahmaner, borgere og arbeidere ville omvende seg på samme måte, ville det bli dem til langvarig glede og lykke. Hvis hele verden med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker ville omvende seg på samme måte, ville det bli dem til langvarig glede og lykke. La meg illustrere det med en lignelse, for det hender at forstandige folk forstår det bedre på den måten.

Det var en gang en gammel brahman som hadde en ung hustru. Hun var med barn, og da fødselen nærmet seg, sa hun til mannen sin:

‘Gå til markedet og kjøp en apeunge til meg. Den kan være lekekamerat for barnet vårt.'

Brahmanen svarte:

‘Vent til barnet er født, min kjære. Hvis det blir en gutt, kan vi kjøpe en liten hannape som han kan leke med. Men hvis det blir en pike, kan vi kjøpe en liten hunnape som hun kan leke med.'

Men hun maste én gang til, og enda en gang, og siden brahmanen var lidenskapelig forelsket i sin kone, gikk han til markedet og kjøpte en liten hannape. Så sa han:

‘Se her, min kjære! Nå har jeg kjøpt en liten hannape til deg, og den kan gutten vår leke med.'

Men da sa hun:

‘Ta med deg denne apen og gå til fargeren Rattapani med den. Si at han skal farge den gul over det hele og presse og stryke den på begge sider.'

Og brahmanen var så lidenskapelig forelsket i sin kone at han tok apen, gikk til fargeren Rattapani og ba ham farge apen gul over det hele og presse og stryke den på begge sider. Men fargeren Rattapani svarte:

‘Det går nok an å farge denne apen, men den tåler ikke å bli presset og strøket!'

Slik er det også med de tåpelige jainenes lære. Tosker kan nok farge den, men den tåler ikke å bli presset og strøket av vismenn.

Litt senere gikk brahmanen til fargeren Rattapani med noen nye klær og ba ham farge klærne gule over det hele og presse og stryke dem på begge sider. Og fargeren Rattapani svarte:

‘Det er greit. Jeg skal farge klærne gule over det hele og presse og stryke dem på begge sider.'

Slik er det med læren til den ærverdige og fullkomment selvoppvåknede Mesteren. Vismenn kan både farge den, presse den og stryke den på begge sider."

"Men både kongen og alt folket vet at husherren Upali er elev av Nigantha Nataputta. Så hvem skal vi nå regne deg som elev av?"

Da Upali fikk dette spørsmålet, reiste han seg fra plassen sin, la kappen over den ene skulderen, løftet hendene med håndflatene mot hverandre, bøyde seg i retning av Mesteren og sa:

"Nå skal du få høre hvem jeg er elev av, min herre:

Jeg er elev av Mesteren, den vise som har fjernet uvitenheten, som har brutt
sinnets stagnasjon og som har seiret i kampen, som ikke plages av problemer,
men har fullkommen sinnslikevekt, som har en moden moral
og sann visdom, den plettfrie som har lagt sinnets uro bak seg.

Jeg er elev av Mesteren, den tilfredse som er fri fra forvirring,
som har lagt bort verdslig streben og føler sympati med andre,
et menneske som har fullført munkelivet, en mann som bærer
sin siste kropp, som ikke har sin like og som er uten feil.

Jeg er elev av Mesteren, han som ikke er i tvil om hva som er sunt,
han som underviser i selvdisiplin, den beste av vognstyrere,
den uovertrufne, den herlige, den strålende som ikke har noen tvil,
helten som har skåret over all selvopptatthet.

Jeg er elev av Mesteren, den uforlignelige, den beste av mennesker,
som har nådd fram til den dypeste visdom, som har funnet kunnskap og fred,
som står trygt på sin lære og har full selvkontroll,
som har fridd seg fra alt som kan binde.

Jeg er elev av Mesteren, elefanten som ferdes alene,
som er fri og har brutt alle bånd, den vise veileder,
som har tatt ned krigsbanneret, som er uten lidenskaper,
som har selvdisiplin og er uten forvirrede forestillinger.

Jeg er elev av Mesteren, den edle seer som er uten svik,
med trefoldig kunnskap, på høyde med Brahma, som er lutret,
som gir god undervisning, som er rolig og som taler
ut fra egen erfaring, som står på høyde med borgbryteren Sakka.

Jeg er elev av Mesteren, den edle som har foredlet seg selv,
som har oppnådd det som kan oppnås og som forklarer det for andre,
som er oppmerksom og har innsikt, som verken gjør for mye eller for lite,
som har nådd fram til å mestre sine indre impulser.

Jeg er elev av Mesteren, han som har nådd langt i meditasjon,
som er ren og ubesudlet av sinnets forurensninger, som er uavhengig
og tenker på alles beste, som har trukket seg tilbake og nådd det høyeste mål
som selv har nådd fram og som hjelper andre til å nå fram.

Jeg er elev av Mesteren, den rolige med dyp visdom,
den vise som er helt uten grådighet, den lykkelige som har
kommet fram til sannheten, han som ikke har sin like,
som har selvtillit og som vet hva han gjør.

Jeg er elev av Mesteren, som har skåret over grådigheten,
den plettfrie som har nådd fram til oppvåkning og splittet tåken,
den guddommelige som fortjener gaver, den uforlignelige,
den beste av mennesker, som har vunnet det høyeste ry."

"Men når har du satt sammen dette hyllingsdiktet om Gotama, husherre?"

"Jeg har gjort som kransebinderen, min herre. Han plukker mange forskjellige blomster og binder en vakker krans av dem. På samme måten er det med Mesteren, for det kan sies mye til hans ros. Så hvem vil da ikke rose den som fortjener det?"

Men Nigantha Nataputta tålte ikke å høre Mesteren bli hyllet slik, så han spydde plutselig varmt blod.