Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

60. Apannakasutta - En trygg lære


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 51-60


Slik har jeg hørt det:

En gang da Mesteren var på vandring i landet Kosala sammen med en stor flokk munker, kom de til en brahmanlandsby ved navn Sala.

Brahmanene i Sala fikk høre om dette, og de sa til hverandre: "Det sies at Gotama er i sannhet en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og atferd, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet, med alle dens engler, djevler, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og alt som finnes for øvrig, – og det som han selv har realisert, meddeler han til andre. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold. Og han forklarer det rene, opphøyde liv. Det er sannelig godt å se slike ærverdige."

Dermed gikk brahmanene i landsbyen bort til Mesteren. Noen hilste høflig på ham og satte seg ned, noen pratet litt med ham før de satte seg, noen la håndflatene mot hverandre og løftet dem til hilsen, noen presenterte seg før de satte seg, og andre satte seg ned uten å si noe. Da alle hadde satt seg, sa Mesteren:

"Har dere en lærer dere føler dere tilfreds med, og som dere har en begrunnet tillit til, husherrer?"

"Nei, Mester. Vi har ikke noen lærer vi føler oss tilfreds med, og som vi har en begrunnet tillit til."

"Siden dere ikke har en slik lærer, kan dere ta til dere og praktisere en trygg lære som kan være dere til langvarig nytte og glede. Og hvordan er denne trygge læren, husherrer?

Det er noen filosofer og brahmaner som sier at gaver, ofringer og velgjørenhet ikke tjener til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte, og det er ingen som oppstår spontant. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.

Men så finnes det også noen filosofer og brahmaner som motsier dem direkte og sier at gaver, ofringer og velgjørenhet er bra, for gode og onde handlinger får sine frukter og virkninger. Både denne verden og en annen verden eksisterer. Omsorg for foreldrene er bra, og noen oppstår spontant. Det finnes filosofer og brahmaner her i verden som er fullkomne og har nådd fullkommenheten. Og disse har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.

Synes dere ikke at disse filosofene og brahmanene motsier hverandre?"

"Jo, Mester."

"Det er altså noen filosofer og brahmaner som sier at gaver, ofringer og velgjørenhet ikke tjener til noe, for gode og onde handlinger får ingen frukt og ingen virkning. Verken denne verden eller noen annen verden eksisterer. Omsorg for foreldrene er ikke til noen nytte, og det er ingen som oppstår spontant. Ingen filosof eller brahman her i verden er fullkommen og ingen av dem har nådd fullkommenheten. Og ingen av dem har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.
Vi kan regne med at de som hevder dette, ikke kommer til å oppføre seg godt, verken i handlinger, tale eller tanker, men at de kommer til å oppføre seg dårlig i både handlinger, tale og tanker. Og hvorfor?

Det er fordi disse filosofene og brahmanene ikke ser farene, fordervelsen og forurensningene i det som er usunt, og de ser heller ikke fordelene, renheten og forsakelsene i det som er sunt. Siden det finnes en annen verden, tar de feil de som hevder, mener og sier det motsatte. Siden det finnes en annen verden, motsier de de ærverdige som kjenner den andre verden, når de sier at den ikke finnes. Siden det finnes en annen verden, bedriver de vranglære når de underviser andre i at den ikke finnes. Og ved å undervise i en slik vranglære opphøyer de seg selv og fornedrer andre. På den måten raserer de den gode moralen de eventuelt hadde tidligere, og etablerer umoral. Dette er feilaktig syn, feilaktig tenkning og feilaktig tale. Det er å motsi de edle, bedrive vranglære, opphøye seg selv og fornedre andre. På den måten trekker det feilaktige synet andre dårlige egenskaper med seg.

En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Hvis det ikke finnes noen annen verden, så vil denne personen ikke risikere noe etter at han er død og kroppen har gått i oppløsning. Men hvis det finnes en annen verden, så kommer han til helvete etter døden. Men uansett om disse filosofene og brahmanene har rett eller ikke, og uansett om det finnes noen annen verden eller ikke, så kommer vedkommende til å bli kritisert av kloke mennesker her og nå. De kommer til å si at han er umoralsk og at han har et feilaktige og negativt syn. Men hvis det finnes en annen verden, så taper han i begge henseender, ettersom han både blir kritisert her og nå av kloke mennesker og kommer til helvete etter at han er død. Da har han grepet denne trygge læren an på en feilaktig og ensidig måte og vendt ryggen til sunne holdninger.

Men så finnes det altså også noen filosofer og brahmaner som sier at gaver, ofringer og velgjørenhet er bra, for gode og onde handlinger får sine frukter og virkninger. Både denne verden og en annen verden eksisterer. Omsorg for foreldrene er bra, og noen oppstår spontant. Det finnes filosofer og brahmaner her i verden som er fullkomne og har nådd fullkommenheten. Og disse har selv forstått og realisert denne og den andre verden, slik at de har noe å belære andre om.

Vi kan regne med at de som hevder dette, kommer til å oppføre seg godt, både i handlinger, tale eller tanker, og at de kommer til å avstå fra å oppføre seg dårlig i både handlinger, tale og tanker. Og hvorfor?

Det er fordi disse filosofene og brahmanene ser farene, fordervelsen og forurensningene i det som er usunt, og de ser også fordelene, renheten og forsakelsene i det som er sunt. Siden det finnes en annen verden, har de som hevder dette, rett syn. Siden det finnes en annen verden, har de som tenker dette, rett tanke. Siden det finnes en annen verden, har de som sier dette, rett tale. Siden det finnes en annen verden, motsier de ikke de ærverdige som kjenner den andre verden, når de sier at den finnes. Siden det finnes en annen verden, underviser de rett når de underviser andre i at den finnes. Og ved å undervise rett verken opphøyer de seg selv eller fornedrer andre. På den måten utsletter de den dårlige moralen de eventuelt hadde tidligere, og etablerer god moral. Dette er rett syn, rett tenkning og rett tale. Det er å ikke motsi de edle, gi rett undervisning og verken opphøye seg selv eller fornedre andre. På den måten trekker det rette synet andre gode egenskaper med seg.

En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Hvis det finnes en annen verden, så vil denne personen komme til himmelen etter at han er død og kroppen har gått i oppløsning. Men uansett om disse filosofene og brahmanene har rett eller ikke, og uansett om det finnes noen annen verden eller ikke, så kommer vedkommende til å bli rost av kloke mennesker her og nå. De kommer til å si at han har god moral og at han har et positivt og rett syn. Hvis det finnes en annen verden, så vinner han i begge henseender, ettersom han både blir rost her og nå av kloke mennesker og kommer til himmelen etter at han er død. Da har han grepet denne trygge læren an på en god og flersidig måte og vendt ryggen til usunne holdninger.

Det er noen filosofer og brahmaner som sier at den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger.

Men så finnes det også noen filosofer og brahmaner som motsier dem direkte og sier at den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette må ta de dårlige følgene av det. Hvis noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så gir det ham vonde følger og dårlige resultater. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så gir det ham vonde følger og dårlige resultater. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så gir det ham gode følger og gode resultater. Det kommer mye godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir mange gode følger.

Synes dere ikke at disse filosofene og brahmanene motsier hverandre?"

"Jo, Mester."

"Det er altså noen filosofer og brahmaner som sier at den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette pådrar seg intet ansvar. Selv om noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe vondt, det ville ikke føre til noen vonde følger for ham. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så ville han ikke av den grunn pådra seg noe godt, det ville ikke føre til noen gode følger for ham. Det kommer ikke noe godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir ingen gode følger.

Vi kan regne med at de som hevder dette, ikke kommer til å oppføre seg godt, verken i handlinger, tale eller tanker, men at de kommer til å oppføre seg dårlig i både handlinger, tale og tanker. Og hvorfor?

Det er fordi disse filosofene og brahmanene ikke ser farene, fordervelsen og forurensningene i det som er usunt, og de ser heller ikke fordelene, renheten og forsakelsene i det som er sunt. Siden handlinger har konsekvenser, tar de feil de som hevder, mener og sier det motsatte. Siden handlinger har konsekvenser, motsier de de ærverdige som kjenner handlinger, når de sier at de ikke har konsekvenser. Siden handlinger har konsekvenser, bedriver de vranglære når de underviser andre i at de ikke har det. Og ved å undervise i en slik vranglære opphøyer de seg selv og fornedrer andre. På den måten raserer de den gode moralen de eventuelt hadde tidligere, og etablerer umoral. Dette er feilaktig syn, feilaktig tenkning og feilaktig tale. Det er å motsi de edle, bedrive vranglære, opphøye seg selv og fornedre andre. På den måten trekker det feilaktige synet andre dårlige egenskaper med seg.

En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Hvis handlinger ikke har konsekvenser, så vil denne personen ikke risikere noe etter at han er død og kroppen har gått i oppløsning. Men hvis handlinger har konsekvenser, så kommer han til helvete etter døden. Men uansett om disse filosofene og brahmanene har rett eller ikke, og uansett om handlinger har konsekvenser eller ikke, så kommer vedkommende til å bli kritisert av kloke mennesker her og nå. De kommer til å si at han er umoralsk og at han har et feilaktige og negativt syn. Men hvis handlinger har konsekvenser, så taper han i begge henseender, ettersom han både blir kritisert her og nå av kloke mennesker og kommer til helvete etter at han er død. Da har han grepet denne trygge læren an på en feilaktig og ensidig måte og vendt ryggen til sunne holdninger.

Men så finnes det altså også noen filosofer og brahmaner som sier at den som selv utfører en handling eller får andre til å utføre den, som lemlester eller lar lemleste, som piner eller lar pine, som krenker, utbytter, skremmer eller lar skremme, som dreper, stjeler, ødelegger og raner, som begår innbrudd og landeveisrøveri, som går til en annens hustru og som lyver, – den som gjør dette må ta de dårlige følgene av det. Hvis noen skulle ta et hjul med kanter så skarpe som barberblad og gjøre alle levende vesener på denne jord om til en eneste kjøttdeig, en eneste kjøttmasse, så gir det ham vonde følger og dårlige resultater. Dersom noen skulle gå langsetter sørbredden av Ganges og drepe, lemleste og pine, og påvirke andre til å drepe, lemleste og pine, så gir det ham vonde følger og dårlige resultater. Dersom en annen skulle gå langsetter nordbredden av Ganges og gi og ofre, og påvirke andre til å gi og ofre, så gir det ham gode følger og gode resultater. Det kommer mye godt ut av gavmildhet, selvkontroll, selvbeherskelse og sannferdighet, – det gir mange gode følger.

Vi kan regne med at de som hevder dette, kommer til å oppføre seg godt, både i handlinger, tale eller tanker, og at de kommer til å avstå fra å oppføre seg dårlig i både handlinger, tale og tanker. Og hvorfor?

Det er fordi disse filosofene og brahmanene ser farene, fordervelsen og forurensningene i det som er usunt, og de ser også fordelene, renheten og forsakelsene i det som er sunt. Siden handlinger har konsekvenser, har de som hevder dette, rett syn. Siden handlinger har konsekvenser, har de som tenker dette, rett tanke. Siden handlinger har konsekvenser, har de som sier dette, rett tale. Siden handlinger har konsekvenser, motsier de ikke de ærverdige som kjenner handlinger, når de sier at de har konsekvenser. Siden handlinger har konsekvenser, underviser de rett når de underviser andre i at de finnes. Og ved å undervise rett verken opphøyer de seg selv eller fornedrer andre. På den måten utsletter de den dårlige moralen de eventuelt hadde tidligere, og etablerer god moral. Dette er rett syn, rett tenkning og rett tale. Det er å ikke motsi de edle, gi rett undervisning og verken opphøye seg selv eller fornedre andre. På den måten trekker det rette synet andre gode egenskaper med seg.

En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Hvis handlinger har konsekvenser, så vil denne personen komme til himmelen etter at han er død og kroppen har gått i oppløsning. Men uansett om disse filosofene og brahmanene har rett eller ikke, og uansett om handlinger har konsekvenser eller ikke, så kommer vedkommende til å bli rost av kloke mennesker her og nå. De kommer til å si at han har god moral og at han har et positivt og rett syn. Hvis handlinger har konsekvenser, så vinner han i begge henseender, ettersom han både blir rost her og nå av kloke mennesker og kommer til himmelen etter at han er død. Da har han grepet denne trygge læren an på en god og flersidig måte og vendt ryggen til usunne holdninger.

Det er noen filosofer og brahmaner som sier at det ikke finnes noen årsak eller betingelse for et vesens fornedrelse, – levende vesener fornedres uten årsak eller betingelse. Det finnes heller ingen årsak eller betingelse for et vesens foredling, – levende vesener foredles uten årsak eller betingelse. Det er ingen hjelp i egne eller andres handlinger, menneskets handlinger er nytteløse. Styrke og energi tjener ikke til noe, menneskets kraft og innsats er intet verdt. Alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse, og de kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. De opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.

Men det finnes også noen filosofer og brahmaner som motsier dem direkte og sier at det finnes årsaker og betingelser for et vesens fornedrelse, – levende vesener fornedres ut fra årsaker og betingelser. Det finnes også årsaker og betingelser for et vesens foredling, – levende vesener foredles ut fra årsaker og betingelser. Det nytter med egne og andres handlinger, menneskets handlinger har virkning. Styrke og energi gjør en forskjell, menneskets kraft og innsats betyr noe. Det er ikke slik at alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse og kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. Det er ikke slik at de opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.

Synes dere ikke at disse filosofene og brahmanene motsier hverandre?"

"Jo, Mester."

"Det er altså noen filosofer og brahmaner som sier at det ikke finnes noen årsak eller betingelse for et vesens fornedrelse, – levende vesener fornedres uten årsak eller betingelse. Det finnes heller ingen årsak eller betingelse for et vesens foredling, – levende vesener foredles uten årsak eller betingelse. Det er ingen hjelp i egne eller andres handlinger, menneskets handlinger er nytteløse. Styrke og energi tjener ikke til noe, menneskets kraft og innsats er intet verdt. Alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse, og de kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. De opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.

Vi kan regne med at de som hevder dette, ikke kommer til å oppføre seg godt, verken i handlinger, tale eller tanker, men at de kommer til å oppføre seg dårlig i både handlinger, tale og tanker. Og hvorfor?

Det er fordi disse filosofene og brahmanene ikke ser farene, fordervelsen og forurensningene i det som er usunt, og de ser heller ikke fordelene, renheten og forsakelsene i det som er sunt. Siden hendelser har årsaker, tar de feil de som hevder, mener og sier det motsatte. Siden hendelser har årsaker, motsier de de ærverdige som kjenner hendelser, når de sier at de ikke har årsaker. Siden hendelser har årsaker, bedriver de vranglære når de underviser andre i at de ikke har det. Og ved å undervise i en slik vranglære opphøyer de seg selv og fornedrer andre. På den måten raserer de den gode moralen de eventuelt hadde tidligere, og etablerer umoral. Dette er feilaktig syn, feilaktig tenkning og feilaktig tale. Det er å motsi de edle, bedrive vranglære, opphøye seg selv og fornedre andre. På den måten trekker det feilaktige synet andre dårlige egenskaper med seg.

En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Hvis hendelser ikke har årsaker, så vil denne personen ikke risikere noe etter at han er død og kroppen har gått i oppløsning. Men hvis hendelser har årsaker, så kommer han til helvete etter døden. Men uansett om disse filosofene og brahmanene har rett eller ikke, og uansett om hendelser har årsaker eller ikke, så kommer vedkommende til å bli kritisert av kloke mennesker her og nå. De kommer til å si at han er umoralsk og at han har et feilaktige og negativt syn. Men hvis hendelser har årsaker, så taper han i begge henseender, ettersom han både blir kritisert her og nå av kloke mennesker og kommer til helvete etter at han er død. Da har han grepet denne trygge læren an på en feilaktig og ensidig måte og vendt ryggen til sunne holdninger.

Men det finnes også noen filosofer og brahmaner som motsier dem direkte og sier at det finnes årsaker og betingelser for et vesens fornedrelse, – levende vesener fornedres ut fra årsaker og betingelser. Det finnes også årsaker og betingelser for et vesens foredling, – levende vesener foredles ut fra årsaker og betingelser. Det nytter med egne og andres handlinger, menneskets handlinger har virkning. Styrke og energi gjør en forskjell, menneskets kraft og innsats betyr noe. Det er ikke slik at alle levende vesener, både dyr og planter, er svake, hjelpeløse og kraftløse og kastes hit og dit av skjebnen, samfunnet og sin egen natur. Det er ikke slik at de opplever lykke eller lidelse alt etter sin klasse.

Vi kan regne med at de som hevder dette, kommer til å oppføre seg godt, både i handlinger, tale eller tanker, og at de kommer til å avstå fra å oppføre seg dårlig i både handlinger, tale og tanker. Og hvorfor?

Det er fordi disse filosofene og brahmanene ser farene, fordervelsen og forurensningene i det som er usunt, og de ser også fordelene, renheten og forsakelsene i det som er sunt. Siden hendelser har årsaker, har de som hevder dette, rett syn. Siden hendelser har årsaker, har de som tenker dette, rett tanke. Siden hendelser har årsaker, har de som sier dette, rett tale. Siden hendelser har årsaker, motsier de ikke de ærverdige som kjenner hendelser, når de sier at de har årsaler. Siden hendelser har årsaker, underviser de rett når de underviser andre i at de finnes. Og ved å undervise rett verken opphøyer de seg selv eller fornedrer andre. På den måten utsletter de den dårlige moralen de eventuelt hadde tidligere, og etablerer god moral. Dette er rett syn, rett tenkning og rett tale. Det er å ikke motsi de edle, gi rett undervisning og verken opphøye seg selv eller fornedre andre. På den måten trekker det rette synet andre gode egenskaper med seg.

En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Hvis hendelser har årsaker, så vil denne personen komme til himmelen etter at han er død og kroppen har gått i oppløsning. Men uansett om disse filosofene og brahmanene har rett eller ikke, og uansett om hendelser har årsaker eller ikke, så kommer vedkommende til å bli rost av kloke mennesker her og nå. De kommer til å si at han har god moral og at han har et positivt og rett syn. Hvis hendelser har årsaker, så vinner han i begge henseender, ettersom han både blir rost her og nå av kloke mennesker og kommer til himmelen etter at han er død. Da har han grepet denne trygge læren an på en god og flersidig måte og vendt ryggen til usunne holdninger.

Det er noen filosofer og brahmaner som mener og sier at det er helt sikkert at det ikke finnes noen formløse plan. Og så er det andre filosofer og brahmaner som motsier dem direkte og sier at det er helt sikkert at det finnes formløse plan.

Synes dere ikke at disse filosofene og brahmanene motsier hverandre?"

"Jo, Mester."

"En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Det er altså noen filosofer og brahmaner som mener og sier at det er helt sikkert at det ikke finnes noen formløse plan. Men jeg har ikke selv sett at de har rett. Og så er det andre filosofer og brahmaner som mener og sier at det er helt sikkert at det finnes formløse plan. Men jeg har ikke selv noen viten om at de har rett. Og siden jeg verken vet eller ser dette, ville det ikke være riktig av meg å ta parti for den ene parten og si at de har rett og at de andre tar feil. Hvis de har rett de som sier at det er helt sikkert at det ikke finnes noen formløse plan, kommer jeg kanskje til å bli gjenfødt blant de gudene som har form og består av tanker. Hvis de har rett de som sier at det er helt sikkert at det finnes formløse plan, kommer jeg kanskje til å bli gjenfødt blant de gudene som er formløse og består av persepsjoner. Og vi ser jo at i diskusjoner omkring form oppstår krangel, utskjelling, løgn, baktalelser og våpenbruk. Når han tenker over dette, mister han interessen for og lysten til å diskutere former.

Det er noen filosofer og brahmaner som mener og sier at det er helt sikkert at eksistensen ikke tar slutt. Og så er det andre filosofer og brahmaner som motsier dem direkte og sier at det er helt sikkert at eksistensen tar slutt.

Synes dere ikke at disse filosofene og brahmanene motsier hverandre?"

"Jo, Mester."

"En klok person vil tenke slik om dette, husherrer: Det er altså noen filosofer og brahmaner som mener og sier at det er helt sikkert at eksistensen ikke tar slutt. Men jeg har ikke selv sett at de har rett. Og så er det andre filosofer og brahmaner som mener og sier at det er helt sikkert eksistensen tar slutt. Men jeg har ikke selv noen viten om at de har rett. Og siden jeg verken vet eller ser dette, ville det ikke være riktig av meg å ta parti for den ene parten og si at de har rett og at de andre tar feil. Hvis de har rett de som sier at det er helt sikkert at eksistensen ikke tar slutt, kommer jeg kanskje til å bli gjenfødt blant de gudene som er formløse og består av persepsjoner. Hvis de har rett de som sier at det er helt sikkert at eksistensen tar slutt, kommer jeg kanskje til å oppnå det endelige nibbana her og nå. Teoriene til de filosofene og brahmanene som sier at det er helt sikkert at eksistensen ikke tar slutt, grenser til begjær, bindinger, nytelsessyke, fastholding og involvering. Men teoriene til de filosofene og brahmanene som sier at det er helt sikkert at eksistensen tar slutt, grenser til frihet fra begjær og bindinger, og frihet fra nytelsessyke, fastholding og involveringer. Når han tenker over dette, mister han interessen for og lysten til å diskutere eksistens.

Det finnes fire slags personer her i verden, husherrer. Hvilke fire? En person plager seg selv med vitende og vilje. En annen plager andre med vitende og vilje. En tredje plager både seg selv og andre med vitende og vilje. En fjerde plager verken seg selv eller andre med vitende og vilje. Han som verken plager seg selv eller andre, er tilfreds med situasjonen her og nå. Han er kjølig og rolig, lever lykkelig og har det like godt som Brahma.

Hvordan er den personen som med vitende og vilje plager seg selv, husherrer? Han går naken, han følger ikke vanlig skikk og bruk (han står oppreist mens han spiser, drikker og tømmer seg for urin og avføring, i stedet for å sette seg som skikkelige folk gjør). Han slikker hendene sine (etter å ha spist eller tørket seg bak, i stedet for å vaske seg). Han kommer ikke når andre ber ham (til et måltid) og han stopper ikke når andre ber ham om det. Han tar ikke imot mat som folk bringer ham eller som er laget spesielt for ham, og han tar ikke imot invitasjoner. Han tar ikke imot mat direkte fra gryter og kar, mat satt innenfor dørstokken, plassert innenfor gjerdet eller rett fra kjøkkenet. Han tar ikke imot mat der to sitter og spiser (hvis bare en av dem byr ham). Han tar ikke imot mat fra en gravid kvinne (av hensyn til det ufødte barnet), eller fra en ammende kvinne (av hensyn til barnet). Han tar ikke imot mat fra en kvinne som er hos en mann (så ikke paret skal bli forstyrret). Han tar ikke imot mat ved innsamling. Han tar ikke imot mat der en hund står (av hensyn til hunden) eller der fluesvermer surrer omkring (av hensyn til fluene). Han tar ikke imot kjøtt eller fisk, og drikker verken øl, andre rusdrikker eller velling. Han nøyer seg med ett hus (dvs. han vender om når han har fått noe mat i ett hus), eller med en håndfull mat, med to hus eller to håndfuller, med sju hus eller med sju håndfuller. Han nøyer seg med en almisse, med to almisser, med sju almisser. Han spiser en gang om dagen, en gang annen hver dag, en gang hver sjuende dag. På denne måten forplikter han seg til å spise bare til fastsatte tider, for perioder på opp til fjorten dager av gangen.

Han spiser bare grønnsaker, hirse, villris, daddula-ris, vannplanter, agnepulver, oppskum fra kokende ris, sesam-mel, gras, kumøkk, røtter og frukter fra skogen, og nedfallsfrukt. Dette nøyer han seg med.

Han kler seg i grov hamp, hamp vevd sammen med andre materialer, gamle liksvøp, filler fra avfallshaugen, barkeklær, hele antilopeskinn, klær laget av strimler av antilopeskinn, klær laget av kusagrasfibre, av barkfibre, av trebiter, hårkappe laget av menneskehår eller av hestehår, eller i en drakt av uglefjær. Han er ‘en hår– og skjeggnapper', som bruker å nappe ut hår og skjegg, han er en som står og takker nei til en sitteplass, han er ‘en hæl-huker' som sitter og hopper omkring på huk. Han sover på spikerseng eller han sitter og står på den. Han sover på planker, og han bader tre ganger om dagen.

Slik driver han og plager seg selv på mange forskjellige måter. Dette er en person som med vitende og vilje plager seg selv, husherrer

Hvordan er den personen som med vitende og vilje plager andre, husherrer?

Det er en som slakter storfe, sauer eller svin, en fuglefanger, jeger, fangstmann, fisker, tyv, bøddel, fangevokter eller driver med andre voldelige aktiviteter. Dette er en person som med vitende og vilje plager andre, husherrer.

Hvordan er den personen som med vitende og vilje plager både seg selv og andre, husherrer?

Det kan være en konge, en salvet adelsmann eller en rik brahman som lar bygge et nytt offertempel øst for byen, raker av seg hår og skjegg, kler seg i grove huder, smører seg inn med smør og olje, risper seg på ryggen med et dyrehorn og går så inn i det nye offertempelet sammen med sin hustru og en yppersteprest. Der legger han seg ned på marken, der det er strødd noe gras utover. Der inne drikker kongen melk fra en av spenene til ei ku som har en kalv av samme farge. Hans hustru drikker melk fra den andre spenen og ypperstepresten drikker melk fra den tredje spenen. De sprøyter melk fra den fjerde spenen på ilden, og kalven får det som blir til overs. Så gir han beskjed om at så og så mange okser, store og små oksekalver, geiter, værer og hester skal slaktes til offerseremonien. Så og så mange trær skal hogges til offerstolper, og så og så mange bunter av kusa-gras skal skjæres til offerseremonien. Slavene, sendebudene og arbeidsfolkene hans arbeider med tårevåte ansikter, fordi de er redde for straff. Dette er en person som med vitende og vilje plager både seg selv og andre, husherrer.

Hvordan er den personen som med vitende og vilje verken plager seg selv eller andre, som er kjølig og rolig, lever lykkelig og har det like godt som Brahma, husherrer?

Sett at en som er kommet fram til sannheten står fram her i verden. Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp. Han har fullkommen kunnskap og levemåte, han er lykkelig, han er en som kjenner verden, – en uforlignelig trener for folk som kan trenes, – guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere det opphøyde liv.

Så kommer en husherre eller sønnen hans eller noen som er gjenfødt i en eller annen familie og får høre denne læren. Når han hører læren, får han full tillit til han som er kommet fram til sannheten, og han tenker med seg selv: ‘Hjemmelivet er trangt og innestengt, og her virvles lidenskapene opp som støv. Men eneboerlivet er åpent og fritt! Det er sannelig ikke lett for den som bor hjemme å leve det opphøyde liv i fullkommen renhet, slik at det kan skinne som en blankpolert konkylie! Kanskje jeg skulle rake av meg hår og skjegg, iføre meg den gule kappen, forlate hjemmet og gå ut i hjemløsheten?'

En tid senere sier han fra seg alt han eier, enten det er mye eller lite. Han sier fra seg sin ætt og familie, hva enten den er stor eller liten. Så raker han av seg hår og skjegg, ifører seg gul kappe, forlater hjemmet og går ut i hjemløsheten. Og mens han lever som eneboermunk behersker han seg i samsvar med munkenes normsamling.

Han lar være å ta liv, og holder seg langt unna slike ting. Han har lagt fra seg sverd og pisk, han er vennlig og samvittighetsfull og lever med omtanke for alle levende veseners beste.

Han lar være å ta det som ikke blir gitt, og holder seg langt unna slike ting. Han tar imot hva han får og ønsker ikke noe annet, og lever i ærlighet med et rent hjerte.

Han avstår fra mindreverdig atferd og lever et rent liv. Han gir avkall på seksualitet og på vulgære fornøyelser.

Han lar være å lyve, og holder seg langt unna slike ting. Han er sannferdig, ærlig, redelig og pålitelig. Han er en som ikke bedrar verden.

Han lar være å baktale andre, og holder seg langt unna slike ting. Om han hører noe her, går han ikke og forteller det til andre bare for å skape splid. Og det han hører der, kommer han heller ikke tilbake hit og forteller, bare for å skape splid. Han er en som forener de splittede og oppmuntrer de enige. Han foretrekker harmoni, gleder og fryder seg ved harmoni, og sier slikt som bidrar til harmoni.

Han lar være å tale sårende ord, og holder seg langt unna slike ting. Hans ord er milde, vennlige og høflige, de går til hjertet og gjør godt å høre, og er til glede og behag for mange. Ja, slike ord er det han taler.

Han farer ikke med tomt snakk og pjatt, men holder seg langt unna slike ting. Han taler nyttige ord til rett tid og i samsvar med fakta, han snakker om læren og om treningsdisiplinen. Han er en som taler minneverdige, begrunnede, nyttige og meningsfylte ord til rett tid.

Han unngår å skade trær og andre planter. Han spiser bare en gang om dagen, og ikke om natten – han spiser ikke i utide. Han går ikke og ser på forestillinger med musikk, sang og dans. Han lar være å pynte seg, og bruker ikke kranser, parfyme eller kosmetikk. Han bruker ikke store og luksuriøse møbler.

Han tar ikke imot gull eller sølv. Han tar ikke imot utilberedt kjøtt eller korn. Heller ikke tar han imot kvinner, piker, slaver eller slavinner. Han tar ikke imot geiter, sauer, høns, griser, elefanter, kveg, hingster eller hopper. Åkrer eller jordstykker tar han heller ikke imot.

Han løper ikke andres ærend. Han avstår fra kjøp og salg. Han svindler ikke med vekt, mål eller kvalitet. Han holder seg unna korrupsjon, svindel, juks og bedrag. Og han begår ikke drap, tortur, fengsling, ran, innbrudd eller maktmisbruk.

En munk er fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det han eier kan han ta med seg hvor han går og står, akkurat som en fugl tar med seg vingene sine hvor den enn flyr. Slik er altså en munk fornøyd med så mye klær som er nødvendig for å beskytte kroppen, og med så mye mat som er nødvendig for at magen skal fungere skikkelig. Det han eier kan han ta med seg hvor han går og står. Når han har en slik edel moral, føler han en dyp lykke i sitt indre.

Når han ser en synlig form med øyet sitt, griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på synssansen sin, går han inn for å passe på den. Han vokter synssansen sin vel, og passer godt på. Og likedan når han hører en lyd med øret sitt, eller fornemmer en duft med nesa, eller kjenner en smak på tunga, eller føler en berøring mot kroppen, eller når han fornemmer en ide med sinnet, da griper han ikke etter helheten som objekt og heller ikke etter de enkelte detaljer. Ettersom dårlige og usunne tendenser som begjær og avsmak kan komme til å influere en som ikke vokter på sinnets sans, går han inn for å passe på den. Han vokter sinnets sans vel, og passer godt på. Og når han har oppnådd en slik sansekontroll, opplever han en indre ubesudlet lykke.

Når han går fram og tilbake, så gjør han dette med klar forståelse. Når han ser på noe eller ser seg omkring, gjør han dette med klar forståelse. Når han bøyer eller retter ut deler av kroppen, gjør han dette med klar forståelse. Når han er iført sine kapper og bærer matbollen sin, gjør han dette med klar forståelse. Når han spiser, drikker, tygger og smaker, gjør han dette med klar forståelse. Når han tømmer seg for avføring og urin, gjør han dette med klar forståelse. Uansett om han går, står, sitter, sovner, våkner, taler eller tier, så gjør han dette med klar forståelse.

Når han har oppnådd en slik edel moral, en slik edel sansekontroll og en slik edel oppmerksomhet og klar forståelse, finner han seg et sted der han kan være for seg selv. Det kan være i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Etter at han er kommet tilbake fra matrunden setter han seg ned med korslagte bein, holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor seg. Han kvitter seg med all grådighet overfor verden, lever uten grådighet i sinnet og renser sinnet for all grådighet. Han kvitter seg med hat og ondskap, lever med sinnet fylt av omsorg for alle levende veseners beste i stedet for ondskap, og renser sinnet for hat og ondskap. Han kvitter seg med sløvhet og treghet og streber mot lyset mens han lever med oppmerksomhet og klar forståelse og renser sinnet for sløvhet og treghet. Han kvitter seg med uro og bekymringer og lever med ro i sinnet, uten indre uro, og renser sinnet for uro og bekymringer. Han kvitter seg med uvisshet, idet han legger all uvisshet bak seg og ikke lenger er det minste usikker på hva som er sunt, og han renser sinnet for all usikkerhet.

Når han har kvittet seg med disse fem hindringene som forurenser sinnet og svekker forståelse, isolerer han seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der.

Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der.

Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der.

Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, retter han sinnet mot tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk, og dette ser han slik det virkelig er.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, betrakter han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger, og dette ser han slik det virkelig er.

Og når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunnskapen om hvordan sinnets forurensninger kan utslettes.

Han merker seg det som det er: Dette er lidelse. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphav. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphør. Han merker seg det som det er: Dette er veien til lidelsens opphør.

Han merker seg det som det er: Dette er sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er årsaken til sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er slutten på sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på sinnets forurensninger.

Når han vet og ser dette, blir sinnet hans befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.

Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår.

Slik er den personen som med vitende og vilje verken plager seg selv eller andre, som er kjølig og rolig, lever lykkelig og har det like godt som Brahma, husherrer."

Da brahmanene i Sala hørte dette, sa de:

"Utmerket, Gotama, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart læren på mange måter, Gotama. Nå tar vi tilflukt i deg, Gotama, i læren og i munkefellesskapet. Vær så snill å regne oss som en legvenner, Gotama, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge vi lever."