Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
62. Maharahulovada - Den store veiledningen til Rahula
Slik har jeg hørt det:
En gang da Mesteren var i Savatthi, oppholdt han seg i Anathapindikas park, Jetalunden. Tidlig en morgen kledde han på seg, tok kappe og bolle og gikk til byen for å motta matgaver.
Rahula sto også opp og kledde på seg, tok kappe og bolle og gikk like bak Mesteren. Da sa Mesteren:
"Alle materielle former bør betraktes slik, Rahula: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Da ser man dem som de er, med fullkommen visdom."
"Gjelder det bare former, Mester?"
"Det gjelder både former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og den skjelnende bevissthet, Rahula."
Da tenkte Rahula:
"Hvem kan vel gå matrunden i landsbyen etter å ha mottatt en direkte veiledning fra Mesteren?"
Dermed snudde han, satte seg ned under et tre med korslagte bein og kroppen rak og festet oppmerksomheten framfor seg. Sariputta fikk se Rahula sitte der, og sa til ham:
"Øv oppmerksomhet på pusten, Rahula. Hvis du trener og utvikler oppmerksomhet på pusten, gir det rike frukter og gode resultater."
Utpå kvelden reiste Rahula seg fra sin meditasjon og gikk bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Så sa han:
"Hvordan skal jeg trene og utvikle oppmerksomhet på pusten slik at det gir rike frukter og gode resultater, Mester?"
"Det som oppleves som fast og hardt i kroppen, som hodehår, kroppshår, negler, tenner, hud, kjøtt, sener, knokler, beinmarg, nyrer, hjerte, lever, mellomgolv, milt, lunger, tarmer, spiserør, magesekk, ekskrementer, eller hva som ellers oppleves som fast og hardt i kroppen, kalles den innvendige jordegenskapen.
Og disse innvendige og utvendige jordegenskapene er bare jordegenskaper, Rahula. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ‘dette er ikke mitt, dette er ikke meg, dette er ikke mitt selv', uansett om de tilhører fortid, nåtid eller framtid, om de er indre eller ytre, grove eller fine, gode eller dårlige, nære eller fjerne. Når jordegenskapene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av jordegenskapene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av jordegenskapene.
Og hva er så vannegenskapen, Rahula? Vannegenskapen kan finnes innvendig eller utvendig.
Og hvor finnes vannegenskapen innvendig?
Det er det som oppleves som vått og fuktig i kroppen, som galle, slim, puss, blod, svette, fett, tårer, vevsvæske, spytt, snørr, leddvæske og urin, eller hva som ellers oppleves som vått og fuktig i kroppen. Dette kalles den innvendige vannegenskapen.
Og disse innvendige eller utvendige vannegenskapene er bare vannegenskaper, Rahula. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.' Når vannegenskapene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av vannegenskapene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av vannegenskapene.
Og hva er så ildegenskapen, Rahula? Ildegenskapen kan finnes innvendig eller utvendig.
Og hvor finnes ildegenskapen innvendig?
Det er det som finnes av indre ild eller forbrenning, som for eksempel det som gjør oss varme, det som gjør oss eldre, det som oppildner oss, det som fordøyer den maten vi spiser, eller hva som ellers oppleves som varmt og brennende i kroppen. Dette kalles den innvendige ildegenskapen.
Og disse innvendige eller utvendige ildegenskapene er bare ildegenskaper, Rahula. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.' Når ildegenskapene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av ildegenskapene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av ildegenskapene.
Og hva er så luftegenskapen, Rahula? Luftegenskapen kan finnes innvendig eller utvendig.
Og hvor finnes luftegenskapen innvendig?
Det er det som finnes av indre vinder eller bevegelser, som for eksempel vinder som går oppover, vinder som går nedover, vinder i buken eller i mellomgolvet, vinder som beveger seg i de forskjellige lemmene, innpust og utpust, eller hva som ellers oppleves som vinder eller bevegelser i kroppen. Dette kalles den innvendige luftegenskapen.
Og disse innvendige eller utvendige luftegenskapene er bare luftegenskaper, Rahula. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.' Når luftegenskapene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av luftegenskapene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av luftegenskapene.
Og hva er så romegenskapen, Rahula? Romegenskapen kan finnes innvendig eller utvendig.
Og hvor finnes romegenskapen innvendig?
Det er det som finnes av indre hulrom i kroppen, som for eksempel øregangene, neseborene, munnhulen der vi tar inn mat og drikke og de hulrom som mat og drikke går gjennom og kommer ut igjen lenger nede, eller hva som ellers oppleves som rom, hulrom eller åpninger i kroppen. Dette kalles den innvendige romegenskapen.
Og disse innvendige eller utvendige romegenskapene er bare romegenskaper, Rahula. De bør ses som det de er, med fullkommen visdom: ‘Dette er ikke mitt, dette er ikke jeg, dette er ikke mitt selv.' Når romegenskapene ses som det de er, med fullkommen visdom, blir man lei av romegenskapene. Sinnet lar seg ikke lenger beruse av romegenskapene.
Øv deg til å bli som jorden, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som jorden. Det er som om noen kaster noe rent på marken eller om noen kaster noe urent på marken. Om noen kaster møkk, urin, spytt, puss eller blod på marken, så bryr ikke marken seg om det. Jorden verken irriterer seg eller føler motvilje. Slik skal du øve deg til å bli som jorden, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som jorden.
Øv deg til å bli som vannet, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som vannet. Det er som om noen kaster noe rent i vannet eller om noen kaster noe urent i vannet. Om noen kaster møkk, urin, spytt, puss eller blod i vannet, så bryr ikke vannet seg om det. Vannet verken irriterer seg eller føler motvilje. Slik skal du øve deg til å bli som vannet, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som vannet.
Øv deg til å bli som ilden, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som ilden. Det er som om noen kaster noe rent på ilden eller om noen kaster noe urent på ilden. Om noen kaster møkk, urin, spytt, puss eller blod på ilden, så bryr ikke ilden seg om det. Ilden verken irriterer seg eller føler motvilje. Slik skal du øve deg til å bli som ilden, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som ilden.
Øv deg til å bli som luften, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som luften. Det er som om noen kaster noe rent i luften eller om noen kaster noe urent i luften. Om noen kaster møkk, urin, spytt, puss eller blod i luften, så bryr ikke luften seg om det. Luften verken irriterer seg eller føler motvilje. Slik skal du øve deg til å bli som luften, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som luften.
Øv deg til å bli som rommet, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som rommet. Rommet henger ikke fast i noe. Slik skal du øve deg til å bli som rommet, Rahula. For behagelige eller ubehagelige sanseinntrykk henger seg ikke fast i sinnet til den som har øvd seg til å bli som rommet.
Øv deg i vennlighet, Rahula. For hvis du øver deg i vennlighet, svekker du ondskapen.
Øv deg i medfølelse, Rahula. For hvis du øver deg i medfølelse, svekker du hatet.
Øv deg i å glede deg på andres vegne, Rahula. For hvis du øver deg i å glede deg på andres vegne, svekker du misunnelsen.
Øv deg i sinnslikevekt, Rahula. For hvis du øver deg i sinnslikevekt, svekker du motviljen.
Øv deg i å betrakte det som ikke er vakkert, Rahula. For hvis du øver deg i å betrakte det som ikke er vakkert, svekker du lidenskapen.
Øv deg i å se forgjengeligheten, Rahula. For hvis du øver deg i å se forgjengeligheten, svekker du egoismen.
Øv oppmerksomhet på pusten, Rahula. Hvis du trener og utvikler oppmerksomhet på pusten, gir det rike frukter og gode resultater. Og hvordan skal oppmerksomheten på pusten trenes og utvikles for å gi rike frukter og gode resultater, Rahula?
Du går ut i skogen, under et tre eller i enerom og setter deg ned med korslagte bein. Du holder kroppen rak og fester oppmerksomheten framfor deg. Så retter du oppmerksomheten mot innånding og utånding.
Hvis du foretar en lang innånding, merker du deg: Jeg foretar en lang innånding. Hvis du foretar en lang utånding, merker du deg: Jeg foretar en lang utånding.
Hvis du foretar en kort innånding, merker du deg: Jeg foretar en kort innånding. Hvis du foretar en kort utånding, merker du deg: Jeg foretar en kort utånding.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg hele pusteprosessen.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg kroppens enkeltfaktorer falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg lykke.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg følelser og sinnsstemninger.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg følelser og sinnsstemninger falle til ro.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, observerer jeg sinnet.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet oppleve glede.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli konsentrert.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, lar jeg sinnet bli fritt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt er i forandring.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg at ingenting er bryet verdt å holde fast på.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan alt tar slutt.
Du trener deg slik: Mens jeg puster ut og inn, ser jeg hvordan jeg kan slippe taket.
Slik skal oppmerksomheten på pusten trenes og utvikles for å gi rike frukter og gode resultater, Rahula. Hvis du trener og utvikler oppmerksomhet på pusten, vil selv de siste åndedrag bli avsluttet ved full bevissthet og ikke ubevisst, Rahula."
Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Rahula imot Mesterens ord.