Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
64. Mahamalunkyasutta - Den store samtalen med Malunkyaputta
Slik har jeg hørt det:
En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene, og sa:
"Munker!"
"Ja, Mester," svarte de.
Mesteren sa:
"Husker dere det som jeg har sagt om de fem bindingene som binder oss til denne bredden, munker?"
Munken Malunkyaputta svarte:
"Ja, jeg husker det du har sagt om de fem bindingene som binder oss til denne bredden, Mester."
"Hva husker du jeg har sagt om dette, Malunkyaputta?"
"Jeg husker du har sagt at personlighetsteorier, ubesluttsomhet, avhengighet av regler og ritualer, sansebegjær og hat er de fem bindingene som binder oss til denne bredden."
"Men husker du hvem jeg har undervist om de fem bindingene som binder oss til denne bredden, Malunkyaputta? Kan det ikke tenkes at omvandrende asketer som tilhører andre skoler, vil prøve å gjendrive dette ved å bruke lignelsen om spedbarnet? For hvis et lite spedbarn som ligger på ryggen, ikke danner seg forestillinger om sin egen personlighet, hvor skulle da personlighetsteorier komme fra? Personlighetsteorier må altså ligge latent i oss. Og hvis et lite spedbarn som ligger på ryggen, ikke danner seg forestillinger om ting, hvor skulle så ubesluttsomhet om tingene komme fra? Ubesluttsomhet må altså ligge latent i oss. Hvis et lite spedbarn som ligger på ryggen, ikke danner seg forestillinger om regler, hvor skulle da avhengighet av regler og ritualer komme fra? Avhengighet av regler og ritualer må altså ligge latent i oss. Hvis et lite spedbarn som ligger på ryggen, ikke føler sansebegjær, hvor skulle da sansebegjæret komme fra? Sansebegjær må altså ligge latent i oss. Og hvis et lite spedbarn som ligger på ryggen, ikke føler hat, hvor skulle da hatet komme fra? Hat må altså ligge latent i oss. Kan det ikke tenkes at omvandrende asketer som tilhører andre skoler, vil prøve å gjendrive dette ved å bruke lignelsen om spedbarnet?"
Da Mesteren hadde sagt dette, sa Ananda:
"Dette er en bra anledning for å forklare de fem bindingene som binder oss til denne bredden, Mester. Munkene vil lytte og huske det du sier."
"Så hør godt etter, Ananda, og legg merke til det jeg sier!"
"Ja vel, Mester," svarte Ananda.
Mesteren sa:
"Et vanlig menneske, Ananda, en person som ikke har fått opplæring, som ikke har møtt en edel person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de edles lære, som ikke har møtt en opphøyd person, og som heller ikke kjenner eller har fått opplæring i de opphøydes lære, har et sinn som er besatt av personlighetsteorier og vet ikke hvordan han kan bli fri fra dem. Når personlighetsteoriene blir sterke og ikke blir fordrevet, binder de ham til denne bredden. Han lever med ubesluttsomhet i sinnet og vet ikke hvordan han kan bli fri fra den. Når ubesluttsomheten blir sterk og ikke blir fordrevet, binder den ham til denne bredden. Han har et sinn som er avhengig av regler og ritualer og vet ikke hvordan han kan bli fri fra dem. Når avhengigheten av regler og ritualer blir sterk og ikke blir fordrevet, binder den ham til denne bredden. Han har et sinn som er preget av sansebegjær og vet ikke hvordan han kan bli fri fra det. Når sansebegjæret blir sterkt og ikke blir fordrevet, binder det ham til denne bredden. Han har et sinn som er preget av hat og vet ikke hvordan han kan bli fri fra det. Når hatet blir sterkt og ikke blir fordrevet, binder det ham til denne bredden.
En som har fått opplæring, derimot, en som er elev av de edle, som har møtt edle personer, som har god kjennskap til de opphøyde personers lære, som er vel bevandret i de opphøyde personers lære, har et sinn som ikke er besatt av personlighetsteorier, og han vet hvordan han kan bli fri fra dem. Han kvitter seg med både personlighetsteoriene og de latente tendensene bak dem. Han har et sinn som ikke preges av ubesluttsomhet, og han vet hvordan han kan bli fri fra den. Han kvitter seg med både ubesluttsomheten og de latente tendensene bak den. Han har et sinn som ikke er avhengig av regler og ritualer, og han vet hvordan han kan bli fri fra dem. Han kvitter seg med både avhengigheten av regler og ritualer og de latente tendensene bak dem. Han har et sinn som ikke er preget av sansebegjær, og han vet hvordan han kan bli fri fra det. Han kvitter seg med både sansebegjæret og de latente tendensene bak det. Han har et sinn som ikke er preget av hat, og han vet hvordan han kan bli fri fra det. Han kvitter seg med både hatet og de latente tendensene bak det.
Det er umulig å erkjenne, se og fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden hvis man ikke praktiserer den metoden som er nødvendig for å gjøre dette, Ananda. Akkurat som det er umulig å komme til kjerneveden i et stort tre hvis man ikke først hogger bort barken og ytterveden, så er det umulig å erkjenne, se og fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden hvis man ikke praktiserer den metoden som er nødvendig for å gjøre dette.
Men det er fullt mulig å erkjenne, se og fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden hvis man praktiserer den metoden som er nødvendig for å gjøre dette, Ananda. Akkurat som det er fullt mulig å komme til kjerneveden i et stort tre hvis man først hogger bort barken og ytterveden, så er det fullt mulig å erkjenne, se og fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden hvis man praktiserer den metoden som er nødvendig for å gjøre dette.
Tenk deg at Ganges har stor vannføring, så kråka kunne stå rett på bredden og dyppe nebbet sitt, Ananda. Så kommer en svak mann ned til bredden og vil svømme over elven. Men han ville ikke klare å krysse strømmen med den styrken han har i armene sine og komme trygt over til den andre siden. Slik er det også med den som ikke blir begeistret og glad når han hører undervisning i hvordan personlighetsteoriene kan ta slutt, og som ikke praktiserer det han hører og når fram til frigjøring. Han er akkurat som denne svake mannen.
Men tenk deg så at Ganges har stor vannføring, så kråka kunne stå rett på bredden og dyppe nebbet sitt, Ananda. Så kommer en sterk mann ned til bredden og vil svømme over elven. Han kommer til å klare å krysse strømmen med den styrken han har i armene sine og komme trygt over til den andre siden. Slik er det også med den som blir begeistret og glad når han hører undervisning i hvordan personlighetsteoriene kan ta slutt, og som praktiserer det han hører og når fram til frigjøring. Han er akkurat som denne sterke mannen.
Hvordan er så denne metoden, Ananda? Hva er veien til å erkjenne, se og fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden? Det er når en munk slipper taket i involveringer, frir seg fra usunne sinnstilstander, legger kroppens lyster til ro, isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Alt som der måtte finnes av former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, betrakter han som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, og han betrakter det som noe fremmed som ikke tilhører ham, som tomhet og som noe som ikke er hans eget. Han vender sinnet bort fra slike ting og retter det heller mot det elementet som ikke dør, idet han betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Hvis han står fast på dette, klarer han å utslette sinnets forurensninger, og selv om han ikke oppnår å utslette sinnets forurensninger, så gir det ham inspirasjon og glede over læren, slik at han frir seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden. Han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er metoden, Ananda, dette er veien til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden.
Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der, Ananda. Alt som der måtte finnes av former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, betrakter han som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, og han betrakter det som noe fremmed som ikke tilhører ham, som tomhet og som noe som ikke er hans eget. Han vender sinnet bort fra slike ting og retter det heller mot det elementet som ikke dør, idet han betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Hvis han står fast på dette, klarer han å utslette sinnets forurensninger, og selv om han ikke oppnår å utslette sinnets forurensninger, så gir det ham inspirasjon og glede over læren, slik at han frir seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden. Han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er metoden, Ananda, dette er veien til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden.
Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der, Ananda. Alt som der måtte finnes av former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, betrakter han som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, og han betrakter det som noe fremmed som ikke tilhører ham, som tomhet og som noe som ikke er hans eget. Han vender sinnet bort fra slike ting og retter det heller mot det elementet som ikke dør, idet han betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Hvis han står fast på dette, klarer han å utslette sinnets forurensninger, og selv om han ikke oppnår å utslette sinnets forurensninger, så gir det ham inspirasjon og glede over læren, slik at han frir seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden. Han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er metoden, Ananda, dette er veien til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden.
Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der, Ananda. Alt som der måtte finnes av former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, betrakter han som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, og han betrakter det som noe fremmed som ikke tilhører ham, som tomhet og som noe som ikke er hans eget. Han vender sinnet bort fra slike ting og retter det heller mot det elementet som ikke dør, idet han betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Hvis han står fast på dette, klarer han å utslette sinnets forurensninger, og selv om han ikke oppnår å utslette sinnets forurensninger, så gir det ham inspirasjon og glede over læren, slik at han frir seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden. Han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er metoden, Ananda, dette er veien til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden.
Videre hever munken seg over enhver formbevissthet. Han føler ingen fysisk motstand, og reagerer ikke på sanseinntrykk. Han ser rommet som uendelig, og med dette går han inn på det uendelige roms plan og blir der. Alt som der måtte finnes av former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, betrakter han som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, og han betrakter det som noe fremmed som ikke tilhører ham, som tomhet og som noe som ikke er hans eget. Han vender sinnet bort fra slike ting og retter det heller mot det elementet som ikke dør, idet han betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Hvis han står fast på dette, klarer han å utslette sinnets forurensninger, og selv om han ikke oppnår å utslette sinnets forurensninger, så gir det ham inspirasjon og glede over læren, slik at han frir seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden. Han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er metoden, Ananda, dette er veien til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden.
Deretter hever han seg over det uendelige roms plan. Han ser bevisstheten som uendelig, og med dette går han inn på den uendelige bevissthets plan og blir der. Alt som der måtte finnes av former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, betrakter han som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, og han betrakter det som noe fremmed som ikke tilhører ham, som tomhet og som noe som ikke er hans eget. Han vender sinnet bort fra slike ting og retter det heller mot det elementet som ikke dør, idet han betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Hvis han står fast på dette, klarer han å utslette sinnets forurensninger, og selv om han ikke oppnår å utslette sinnets forurensninger, så gir det ham inspirasjon og glede over læren, slik at han frir seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden. Han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er metoden, Ananda, dette er veien til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden.
Deretter hever han seg over den uendelige bevissthets plan. Han ser at det ikke er noe som eksisterer, og med dette går han inn på intethetens plan og blir der. Deretter hever han seg over intethetens plan, og går inn på det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk. Deretter hever han seg over det planet der det verken finnes sanseinntrykk eller ingen sanseinntrykk, og bringer alle sanseinntrykk og begreper til opphør, slik at han med visdom ser at alle hans mentale forurensninger blir utslettet. Alt som der måtte finnes av former, følelser, identifikasjoner, reaksjoner og skjelnende bevissthet, betrakter han som forgjengelig, lidelse, sykdom, en byll, en pil, en pest og en plage, og han betrakter det som noe fremmed som ikke tilhører ham, som tomhet og som noe som ikke er hans eget. Han vender sinnet bort fra slike ting og retter det heller mot det elementet som ikke dør, idet han betrakter det som godt og herlig å la alle reaksjoner falle til ro, slippe taket i alle involveringer, å vende seg bort fra og avslutte alt begjær, og oppnå nibbana. Hvis han står fast på dette, klarer han å utslette sinnets forurensninger, og selv om han ikke oppnår å utslette sinnets forurensninger, så gir det ham inspirasjon og glede over læren, slik at han frir seg fra de fem bindingene som binder ham til denne bredden. Han blir gjenfødt spontant og oppnår nibbana der uten å vende tilbake fra den verdenen. Dette er metoden, Ananda, dette er veien til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden."
"Hvis dette er veien og metoden til å fri seg fra de fem bindingene som binder oss til denne bredden, Mester, hvordan kan det da ha seg at noen munker oppnår frigjøring gjennom meditasjon og andre oppnår frigjøring gjennom visdom?"
"Det er fordi folk har forskjellige evner, Ananda."
Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Ananda imot Mesterens ord.