Suttapitaka

Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene

65. Bhaddalisutta - Samtalen med Bhaddali


Startside Suttapitaka Majjhimanikaya Sutta 61-70


Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund i Savatthi. Der henvendte han seg til munkene, og sa:

"Munker!"

"Ja, Mester," svarte de.

Mesteren sa:

"Jeg spiser bare én gang om dagen, munker. Det gjør at jeg holder meg frisk, sunn, lett og sterk og har det bra. Spis bare én gang om dagen dere også, munker. Da vil dere holde dere friske, sunne, lette og sterke og ha det bra."

Da grep munken Bhaddali ordet og sa:

"Jeg klarer ikke å spise bare én gang om dagen, Mester. Hvis jeg prøver på det, blir jeg bare urolig og bekymret."

"Da kan du jo spise en del av maten der hvor du er invitert, Bhaddali, og ta med deg resten og spise den et annet sted. Da skulle du få tilstrekkelig med næring."

"Nei, jeg klarer ikke å spise på den måten, Mester. Hvis jeg prøver på det, blir jeg bare urolig og bekymret."

På den måten erklærte Bhaddali at han ikke klarte å påta seg den treningsregelen som Mesteren ga og som resten av munkefellesskapet påtok seg. Og de følgende tre månedene så han ikke Mesteren, siden han ikke fulgte alle treningsreglene.

På den tiden var mange munker opptatt med å lage en kappe til Mesteren, og de visste at når kappen var ferdig, ville Mesteren gi seg på vandring i tre måneder. Bhaddali gikk bort og hilste høflig på disse munkene og satte seg ned sammen med dem. Munkene sa:

"Vi holder på med å lage en kappe til Mesteren, og når den er ferdig, kommer han til å gi seg på vandring i tre måneder. Tenk nå godt over hva du gjør feil, så du ikke kommer til å angre på det siden."

"Ja, det er sant, mine venner," svarte Bhaddali.

Så gikk han bort til Mestere, hilste høflig på ham og satte seg ned hos ham. Deretter sa han:

"Jeg har handlet feil, Mester. Jeg var så dum og uvettig at jeg begikk en overtredelse som har vært til skade for meg. Tilgi meg, Mester, så skal jeg sørge for at det ikke gjentar seg."

"Ja, det er sant at du har handlet feil, Bhaddali. Du var sannelig så dum og uvettig at du begikk en overtredelse som har vært til skade for deg, da du sa at du ikke klarte å påta deg den treningsregelen jeg ga, og som resten av munkefellesskapet påtok seg. Det virket som om du ved den anledningen ikke helt var klar over at jeg holder til i Savatthi og vet at du ikke følger alle treningsreglene for munkefellesskapet. Dette forsto du ikke helt, Bhaddali. Du forsto heller ikke at mange munker og nonner var samlet i Savatthi under regntiden, og at disse også fikk vite at du ikke følger alle treningsreglene for munkefellesskapet. Dette forsto du ikke helt, Bhaddali. Du forsto heller ikke helt at det bor mange mannlige og kvinnelige legtilhengere i Savatthi, og at disse også fikk vite at du ikke følger alle treningsreglene for munkefellesskapet. Dette forsto du ikke helt, Bhaddali. Du forsto heller ikke helt at mange asketer og brahmaner som følger andre lærere, er samlet i Savatthi under regntiden, og at disse også fikk vite at en av Gotamas elever, munken Bhaddali, ikke følger alle treningsreglene for munkefellesskapet. Dette forsto du heller ikke helt, Bhaddali."

"Jeg har handlet feil, Mester. Jeg var så dum og uvettig at jeg begikk en overtredelse som har vært til skade for meg. Tilgi meg, Mester, så skal jeg sørge for at det ikke gjentar seg."

"Ja, det er sant at du har handlet feil, Bhaddali. Du var sannelig så dum og uvettig at du begikk en overtredelse som har vært til skade for deg, da du sa at du ikke klarte å påta deg den treningsregelen jeg ga, og som resten av munkefellesskapet påtok seg.

Hva mener du om dette, Bhaddali: Hvis jeg ba en munk som har funnet frigjøring på begge måter, om å være en bro for meg så jeg kunne komme over gjørmen, ville han da bare krysse gjørmen selv, vri seg unna eller svare nei?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Bhaddali: Hvis jeg ba en munk som har funnet frigjøring gjennom visdom, om å være en bro for meg så jeg kunne komme over gjørmen, ville han da bare krysse gjørmen selv, vri seg unna eller svare nei?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Bhaddali: Hvis jeg ba en munk som har observert kroppen, om å være en bro for meg så jeg kunne komme over gjørmen, ville han da bare krysse gjørmen selv, vri seg unna eller svare nei?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Bhaddali: Hvis jeg ba en munk som har nådd fram til rett syn, om å være en bro for meg så jeg kunne komme over gjørmen, ville han da bare krysse gjørmen selv, vri seg unna eller svare nei?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Bhaddali: Hvis jeg ba en munk som har funnet frigjøring gjennom tillit, om å være en bro for meg så jeg kunne komme over gjørmen, ville han da bare krysse gjørmen selv, vri seg unna eller svare nei?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Bhaddali: Hvis jeg ba en munk som følger læren, om å være en bro for meg så jeg kunne komme over gjørmen, ville han da bare krysse gjørmen selv, vri seg unna eller svare nei?"

"Nei, Mester."

"Hva mener du om dette, Bhaddali: Hvis jeg ba en munk som praktiserer ut fra tillit, om å være en bro for meg så jeg kunne komme over gjørmen, ville han da bare krysse gjørmen selv, vri seg unna eller svare nei?"

"Nei, Mester."

"Så hvordan er det, Bhaddali, var du ved den anledningen en som har funnet frigjøring på begge måter, en som har funnet frigjøring gjennom visdom, en som har observert kroppen, en som har nådd fram til rett syn, en som har funnet frigjøring gjennom tillit, en som følger læren eller en som praktiserer ut fra tillit?"

"Nei, Mester."

"Var du ikke da tom og innholdsløs overtreder, Bhaddali?"

"Jo, Mester, jeg har handlet feil. Jeg var så dum og uvettig at jeg begikk en overtredelse som har vært til skade for meg, da jeg sa at jeg ikke klarte å påta deg den treningsregelen jeg ga, og som resten av munkefellesskapet påtok seg. Tilgi meg, Mester, så skal jeg sørge for at det ikke gjentar seg."

"Ja, det er sant at du har handlet feil, Bhaddali. Du var sannelig så dum og uvettig at du begikk en overtredelse som har vært til skade for deg, da du sa at du ikke klarte å påta deg den treningsregelen jeg ga, og som resten av munkefellesskapet påtok seg. Men ettersom du ser feilen din som det den er, Bhaddali og bekjenner den som rett er, skal vi gi deg tilgivelse. For slik er det i den edles disiplin, at den som ser sin feil som det den er, og bekjenner den som rett er, han bedrer seg også for framtiden.

Sett at en munk ikke følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali. Han tenker som så: ‘Nå vil jeg finne et sted der jeg kan være for meg selv i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Det skal jeg oppnå en overmenneskelig tilstand med slik spesiell og kunnskap og innsikt som de edle oppnår.'

Så finner han seg et sted der han kan være for seg selv i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Men mens han lever slik, blir han kritisert av sin lærer. Forstandige medvandrere gransker ham og kritiserer ham, gudene kritiserer ham, og han kritiserer seg selv, slik at han ikke oppnår en overmenneskelig tilstand med slik spesiell og kunnskap og innsikt som de edle oppnår. Og hvorfor? Jo, fordi han ikke følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali.

Sett at en annen munk følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali. Han tenker som så: ‘Nå vil jeg finne et sted der jeg kan være for meg selv i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Det skal jeg oppnå en overmenneskelig tilstand med slik spesiell og kunnskap og innsikt som de edle oppnår.'

Så finner han seg et sted der han kan være for seg selv i skogen, under et tre, på en ås, i ei kløft, i ei hule, på en gravplass, i en lund, ute i det fri eller i ei enkel stråhytte. Men mens han lever slik, blir han ikke kritisert av sin lærer. Forstandige medvandrere gransker ham og kritiserer ham ikke, gudene kritiserer ham ikke, og han kritiserer ikke seg selv, og da oppnår han en overmenneskelig tilstand med slik spesiell og kunnskap og innsikt som de edle oppnår. Han isolerer seg fra både sansenytelser og usunne ideer og går inn i første meditasjonstilstand – den som fødes av ensomhet og inneholder både innledende og fastholdende tanker, glede og velvære – og blir der. Og hvorfor? Slik er det for den som følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali.

Deretter lar han innledende og fastholdende tanker falle til ro og går inn i andre meditasjonstilstand – en indre fred og konsentrasjon av sinnet, som fødes av fordypelse og inneholder glede og velvære, men ikke de innledende eller fastholdende tanker – og blir der. Og hvorfor? Slik er det for den som følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali.

Deretter søker han ikke lenger glede, men hviler i likevekt. Med oppmerksomhet og klar forståelse føler han legemlig velvære og går inn i tredje meditasjonstilstand – den som de edle omtaler slik: ‘Lykkelig lever den som er oppmerksom og som har likevekt i sinnet!‘ – og blir der. Og hvorfor? Slik er det for den som følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali.

Deretter gir han slipp på velvære og lidelse. Han legger tidligere gleder og sorger bak seg og går inn i fjerde meditasjonstilstand – den som kjennetegnes av den reneste oppmerksomhet og sinnslikevekt, uten verken behag eller ubehag – og blir der. Og hvorfor? Slik er det for den som følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, retter han sinnet mot tidligere oppholdssteder. Således husker han en fødsel, to fødsler og videre opp til flere hundre tusen fødsler, og han kan til og med huske at universet har utvidet seg og trukket seg sammen en gang, to ganger, ja, opp til ti slike verdenssykluser. Og han husker følgende:

‘Der het jeg det og det, jeg var av den og den ætt og klasse, nøt den og den mat, hadde de og de gleder og sorger og ble så og så gammel. Så falt jeg derifra og ble gjenfødt et annet sted. Og der het jeg det og det,' – og han husker like mange detaljer her – ‘Og så falt jeg derifra og ble gjenfødt her.'

Slik husker han mange tidligere oppholdssteder, både detaljert og i store trekk, og dette ser han slik det virkelig er. Og hvorfor? Slik er det for den som følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali.

Når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, betrakter han hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger: ‘Disse vesenene her oppførte seg dårlig, både i tanke, ord og handling. De talte nedsettende om de edle, de hadde feilaktige teorier og handlet etter disse teoriene. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er disse blitt gjenfødt i vonde kår, i elendighet, lidelse og pinefulle tilstander. Men disse andre vesenene oppførte seg godt, både i tanke, ord og handling. De talte vel om de edle, de hadde rett syn og handlet i samsvar med dette. Etter døden, når kroppen går i oppløsning, er de blitt gjenfødt i gode kår og lykkelige tilstander.' Slik ser han med rent, himmelsk og overmenneskelig syn hvordan alle vesener oppstår og går under. Han ser og forstår hvordan gode og onde, stygge og vakre, lykkelige og ulykkelige, alle tar konsekvensene av sine egne handlinger, og dette ser han slik det virkelig er. Og hvorfor? Slik er det for den som følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali.

Og når sinnet hans er blitt konsentrert, klart og lysende rent, plettfritt og uten noe som skjemmer, smidig og lett å arbeide med, fast og urokkelig, – så anvender han dette sinnet og retter det mot kunnskapen om hvordan sinnets forurensninger kan utslettes.

Han merker seg det som det er: Dette er lidelse. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphav. Han merker seg det som det er: Dette er lidelsens opphør. Han merker seg det som det er: Dette er veien til lidelsens opphør.

Han merker seg det som det er: Dette er sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er årsaken til sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er slutten på sinnets forurensninger. Han merker seg det som det er: Dette er veien til å gjøre slutt på sinnets forurensninger.

Når han vet og ser dette, blir sinnet hans befridd fra forurensninger i sinnet knyttet til sanselige nytelser, fra forurensninger i sinnet knyttet til forventningsmønstre og fra forurensninger i sinnet knyttet til uvitenhet.

Han er fri, og vet at han er fri. Og han vet at det ikke oppstår noe nytt, at treningsveien er vandret til ende, – gjort er det som skulle gjøres og det er ikke noe mer som gjenstår. Og hvorfor? Slik er det for den som følger alle treningsreglene for munkefellesskapet, Bhaddali."

Da Bhaddali hørte dette, sa han:

"Men hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det så raskt reises sak mot noen munker her, men ikke mot andre?"

"Du kan jo tenke deg en munk som ofte begår feil og overtredelser, Bhaddali. Når han blir tilsnakket om dette, vrir han seg unna og begynner å snakke om noe annet. Han blir sint og ergerlig, han oppfører seg ikke noe bedre, legger seg ikke flat og prøver ikke å forbedre seg, og han spør ikke om hva han kan gjøre for å blidgjøre munkefellesskapet. De andre munkene ser dette, og de blir enige om å granske ham, slik at saken ikke skal bli lagt død med det samme.

Men så kan du tenke deg en annen munk som ofte begår feil og overtredelser, Bhaddali. Når han blir tilsnakket om dette, vrir han seg ikke unna og begynner ikke å snakke om noe annet. Han blir verken sint eller ergerlig, han oppfører seg heller bedre, legger seg flat og prøver å forbedre seg, og han spør hva han kan gjøre for å blidgjøre munkefellesskapet. De andre munkene ser dette, og de blir enige om å granske ham, slik at saken kan bli lagt død så snart som mulig.

Tenk deg videre en munk som ikke pleier å begå overtredelser, men som kommer til å begå en feil uten at han ville det. Når han blir tilsnakket om dette, vrir han seg unna og begynner å snakke om noe annet. Han blir sint og ergerlig, han oppfører seg ikke noe bedre, legger seg ikke flat og prøver ikke å forbedre seg, og han spør ikke om hva han kan gjøre for å blidgjøre munkefellesskapet. De andre munkene ser dette, og de blir enige om å granske ham, slik at saken ikke skal bli lagt død med det samme.

Tenk deg så en annen munk som ikke pleier å begå overtredelser, men som kommer til å begå en feil uten at han ville det. Når han blir tilsnakket om dette, vrir han seg ikke unna og begynner ikke å snakke om noe annet. Han blir verken sint eller ergerlig, han oppfører seg heller bedre, legger seg flat og prøver å forbedre seg, og han spør hva han kan gjøre for å blidgjøre munkefellesskapet. De andre munkene ser dette, og de blir enige om å granske ham, slik at saken kan bli lagt død så snart som mulig.

Så kan du tenke deg en munk som praktiserer ut fra en smule tillit og fortrøstning. Da tenker de andre munkene som så at hvis de reiser sak mot ham, så kan han komme til å miste den smulen av tillit og fortrøstning som han har. Det er som når venner og slektninger har ekstra omsorg for en mann som bare har synet på ett øye, så han ikke skal miste det lille han har igjen av synsevne. Derfor vil ikke de andre munkene reise sak mot ham, for at han ikke skal komme til å miste den smulen av tillit og fortrøstning som han har.

Dette er grunnen, Bhaddali, dette er årsaken til at det så raskt reises sak mot noen munker her, men ikke mot andre."

"Men hva er grunnen, Mester, hva er årsaken til at det tidligere var færre treningsregler, men flere munker med dyp kunnskap? Og hva er grunnen, hva er årsaken til at det nå er flere treningsregler, men færre munker med dyp kunnskap?"

"Grunnen er at når det går tilbake med menneskene og den sanne lære forsvinner, da finnes det mange treningsregler og færre munker med dyp kunnskap. Læremesteren foreskriver ikke en treningsregel før det forekommer hendelser i munkefellesskapet som skyldes forurensninger i sinnet. Først når det forekommer hendelser som skyldes forurensninger i sinnet, foreskriver læremesteren en treningsregel for å avverge slike forurensninger i sinnet.

Det er visse forurensninger i sinnet som ikke opptrer før munkefellesskapet er blitt stort og mektig, Bhaddali. Først når munkefellesskapet er blitt stort og mektig, opptrer disse forurensningene i sinnet. Da foreskriver læremesteren en treningsregel for å avverge slike forurensninger i sinnet.

Det er visse forurensninger i sinnet som ikke opptrer før munkefellesskapet har fått store rikdommer, høy anseelse, stor lærdom og høy ansiennitet, Bhaddali. Først når munkefellesskapet har fått store rikdommer, høy anseelse, stor lærdom og høy ansiennitet, opptrer disse forurensningene i sinnet. Da foreskriver læremesteren en treningsregel for å avverge slike forurensninger i sinnet.

Dere var ikke så mange den gangen da jeg underviste dere med å fortelle lignelsen om fullblodshesten, Bhaddali. Kan du huske det?"

"Nei, Mester, det husker jeg ikke."

"Hva mener du grunnen til det kan være, Bhaddali?"

"Det er kanskje fordi jeg i lang tid ikke har fulgt alle treningsreglene for munkefellesskapet, Mester."

"Det er ikke den eneste grunnen, Bhaddali. Jeg har lenge forstått hvordan du tenker, og jeg har forstått at denne tåpelige personen ikke hører ordentlig etter når jeg gir undervisning. Han lytter ikke oppmerksomt, tenker ikke grundig over det jeg sier og følger ikke godt med. Men nå skal jeg gi deg undervisning i læren og fortelle deg lignelsen om fullblodshesten. Så hør godt etter, Bhaddali, og legg merke til det jeg sier!"

"Ja vel, Mester," svarte Bhaddali.

Mesteren sa:

"Tenk deg at en dyktig hestetemmer har fått en fullblods unghest. Det første den må lære, er å ha bittet i munnen. Mens den venner seg til dette, roer den seg ned og slutter å springe, sprette og bykse omkring slik den gjorde før. Når hestetemmeren ser at den faller til ro, legger han på seletøyet. Mens hesten venner seg til dette, roer den seg ned og slutter å springe, sprette og bykse omkring slik den gjorde før. Når hestetemmeren ser at den faller til ro, trener han den til å skritte, gå i sirkel, stå rolig, trave og galoppere, slik at den oppnår en slik hastighet og lydighet som kongen setter pris på. Alt dette er nytt for hesten, men den lærer og venner seg til det. Når hestetemmeren ser at den faller til ro, tørker og strigler han den. På den måten får hesten ti egenskaper som gjør den verdig å føres fram for en konge.

Og hvis en munk har ti gode egenskaper, fortjener han å få mat, fortjener han å bli invitert, og da fortjener han gaver og respekt. Da blir han den beste åkeren vanlige mennesker kan så sine gode gjerninger i. Og hvilke ti egenskaper er det? Det er når munken har rett syn som en fullært, rett hensikt som en fullært, rett tale som en fullært, rett handling som en fullært, rett levevei som en fullært, rett bestrebelse som en fullært, rett oppmerksomhet som en fullært og rett konsentrasjon som en fullært. En som har disse munk har ti gode egenskapene, fortjener å få mat, han fortjener å bli invitert, og han fortjener gaver og respekt. Da blir han den beste åkeren vanlige mennesker kan så sine gode gjerninger i."

Slik talte Mesteren, og glad til sinns tok Bhaddali imot Mesterens ord.