Suttapitaka
Majjhimanikaya - De mellomlange tekstene
Sutta 71 - 80
71. Samtalen med Vacchagotta om de tre kunnskaper. Tevijjavacchagottasutta
Den omvandrende asketen Vacchagotta spør Buddha om han vet alt, og får et benektende svar. Buddha sier han har tre kunnskaper: kunnskapen om tidligere oppholdssteder, kunnskapen om hvordan alle vesener oppstår og går under, og kunnskap om sinnets frigjøring gjennom visdom.
72. Samtalen med Vacchagotta om ild. Aggivacchagottasutta
Vacchagotta stiller Buddha en rekke spørsmål om metafysiske teorier, men Buddha vil ikke gi sin tilslutning til noen av teoriene. Han avviser også et spørsmål om gjenfødelse.
73. Den store samtalen med Vacchagotta. Mahavacchagottasutta
Buddha underviser Vacchagotta i de tre sunne og de tre usunne røttene. Vacchagotta spør om noen andre enn Buddha har oppnådd noen resultater av treningen, og får til svar at det er mange flere enn fem hundre munker, nonner, legmenn og legkvinner som har oppnådd gode resultater.
74. Samtalen med Dighanakha. Dighanakhasutta
Da Dighanakha sier at han ikke liker noe, spør Buddha om han liker at han ikke liker noe. Dette fører til en drøfting av det å like og ikke like, og av hvordan følelser legger grunnlaget for disputter og teorier. Sariputta sto og viftet Buddha og hørte denne samtalen, og den førte til at han ble en arahant.
75. Samtalen med Magandiya. Magandiyasutta
Den omvandrende asketen Magandiya anklager Buddha for å ‘ødelegge all vekst', og med dette mener han at Buddha underviser i å slippe taket i sansenytelser. Buddha gir en utdypning av sitt syn på sansenytelser.
76. Samtalen med Sandaka. Sandakasutta
Den omvandrende asketen Sandaka ber Ananda fortelle om Buddhas lære. Ananda tar først en gjennomgang av forskjellige filosofiske holdninger som han mener er utilfredsstillende. Deretter legger han fram Buddhas lære.
77. Den store samtalen med Sakuludayi. Mahasakuludayisutta
Den omvandrende asketen Sakuludayi forteller at elevene til andre filosofer og asketer ikke har respekt for lærerne sine, men Buddha blir respektert av sine elever. Sakuludayi mener at elevene respekterer Buddha fordi han lever et nøysomt liv. Men Buddha sier at elevene hans i første rekke respekterer ham på grunn av den treningsveien han forklarer for dem. Og deretter gir han en presentasjon av denne treningsveien som omfatter en rekke av de viktigste begrepene i buddhismens lære, bl.a. de trettisju faktorene som bidrar til oppvåkning. Med sin nærmest encyklopediske framstilling av læren inntar derfor denne teksten en meget sentral posisjon.
78. Samtalen med Samanamundikaputta. Samanamundikasutta
En filosof mener at man har nådd fullkommen sunnhet i sinnet hvis man ikke gjør noe vondt mot noen. Buddha sier at så enkelt er det ikke, for i så fall har et nyfødt spedbarn nådd fullkommen sunnhet i sinnet, siden det gjør jo ikke noe vondt mot noen – for vi kan vel ikke legge det til last at det spreller eller gråter? Deretter legger Buddha fram ti egenskaper som han mener er nødvendig å inneha for at man skal kunne si man har fullkommen sunnhet i sinnet.
79. Den lille samtalen med Sakuludayi. Culasakuludayisutta
I denne samtalen er det først tale om jainlederen Nigantha Nataputta og hans krav på å være allvitende. Buddha presenterer deretter sin lære om betinget tilblivelse i kortform: ‘Når det ene finnes, da finnes det andre. Når det ene oppstår, oppstår det andre. Når det ene ikke finnes, finnes ikke det andre. Når det ene tar slutt, tar det andre slutt.' Udayi nevner deretter sin lærers tese om den største herlighet, men vet ikke riktig hva dette er. Buddha ironiserer over dette med lignelsen om landets vakreste pike. Deretter diskuterer de lykke, og Buddha forklarer hvordan man kan oppnå noe som er enda høyere og herligere enn dette.
80. Samtalen med Vekhanasa. Vekhanasasutta
I likhet med foregående tekst tar også denne teksten utgangspunkt i tesen om den største herlighet. Den omvandrende asketen Vekhanasa blir først irritert over Buddhas forklaringer angående sansenytelser, men slutter seg deretter til hans lære.